Gå til innhold
Hundesonen.no

Steriliserte tisper


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Hannhunder som er kastrerte har ofte problemer med andre hunder fordi de får en spesiell lukt som er ubestemmelig for andre hunder. De blir ofte på en måte mobbeoffer i flokker med flere hunder. Det jeg lurer på er muligens et fryktelig dumt spørsmål, men får tisper som er steriliserte det samme problemet med andre hunder? Forandrer de lukt slik at det blir vanskelig for andre hunder å identifisere kjønn?

Skrevet

Nei, men jeg må svare at jeg ikke vet. Solo (moren til Fibi) er kastrert, men jeg tror ikke andre hunder bryr sg.

Skrevet

Jeg kan kun uttale meg om min erfaring på området og de kastrerte hanner og tisper jeg har vært borti har ikke hatt noe problemr, de har ikke vært noe mobbe ofre eller annet. Har hatt en del med førerhunder å gjøre og de er jo alle steriliserte/kastrerte og dem har det ikke vært noe problem med når det gjelder andre hunders reaksjoner på dem. Men nå har jeg aldri latt hunder få hilse på usikre eller want to be dominante hunder heller. Kun trygge hunder, og det kan ha en del å si.

Skrevet

Der fôrhesten min står, er det en jente med hest som har en kastrert hannhund. Den går gått overens med andre hunder, men er ikke så glad i andre hanner. Men sånn kan det jo være uansett, da... Er snill mot tispa vår :D

Skrevet

Okei heheh :D Jeg tror ikke kastrerte hannhunder er agressive mot andre hunder, men at de selv ofte blir litt utsatt fordi andre hunder ikke helt klarer å kjenne igjen lukta i forhold til om hvilket kjønn de er. Det er kanskje ikke så ofte men jeg har hørt at endel som har kastrerte hannhunder har dette problemet til tider. Er det på en måte en annen prosess når en tispe steriliseres slik at den fortsatt har den lukta den ville hatt om den ikke var sterilisert? Er det kun løpetid og mulighet til å bli drektig som blir fratatt en sterilisert tispe, eller er det hormoner også som gjør at andre hunder kan gjenkjenne kjønnet til denne hunden?

Har faktisk hørt om kastrerte hannhunder som i hovedsak har problemer med tisper også... Hmm... kanskje jeg må spørre veterinæren om dette.

Skrevet

Jeg kjenner flere kastrerte tisper og hannhunder. Har ikke følelsen av at noen av disse er 'mobbeoffer' tror nok dette er noe som 'noen' har funnet på/opplevd selv, og blitt en 'sannhet' etterhvert som det har blitt spredd.

Når du kastrerer en tispe vil den forbli lik som den er mellom to løpetider. Ita ble kastrert som unghund, og har i allefall aldri hatt problemer med andre hunder av den grunn! Jeg har også kastrert en hannhund jeg hadde, men dette gjorde ingen forskjell fra eller til andre hunder, han var lik både før og etter. Eneste forskjellen er løpske tisper.. Der ble det forskjell gitt!

Skrevet

jeg hadde en sterilisert tispe en gang, og synes hun etter steriliseringen gikk svært godt over ens med både tisper og hanner. Ikke ble hun kjeftete på valper lenger heller.

De andre tispene som vanligvis ikke likte andre tisper hadde ingen problemer med henne.

Skrevet

Jeg merket ingen problemer på hverken Buffy eller Bridie som er steriliserte.... Men hilste på en hannhund på fredag som virkelig ble sett rart på av de andre hundene. Bridie tilogmed ville ri på han. Og de ga seg liksom ikke med å snuse på han, for å sjekke han ut og teste han. (nei, de fikk ikke lov av oss å holde på sånn, men de prøvde seg)

Skrevet

For meg høres dette ut som noe noen har funnet opp for å forklare at hunden deres fortsatt krangler med andre hunder selv etter den er kastrert, jeg. Og samtidig skylde på de andre hundene. Men selvfølgelig, jeg kan ta feil, jeg aner jo ingenting om det her. Men har iallefall aldri opplevd større problemer mellom kastrerte og ukastrerte hunder, enn mellom ukastrerte hunder.

Skrevet

Selv om de kastreres/steriliseres har de jo kjønnshormoner i kroppen, de sitter også i hjernen (hypofysen eller var det hypotalamus? *rusten*), så kjønnspreget deres forsvinner ikke. Har hatt to kastrerte hanhunder og ingen av dem hadde noen ekstra problemer i møte med andre hunder. Noen pubertale hanhunder ville gjerne ri på den ene av dem, men jeg tror disse pubertale hanhundene gjerne tar det de kan få...

Skrevet
Selv om de kastreres/steriliseres har de jo kjønnshormoner i kroppen, de sitter også i hjernen (hypofysen eller var det hypotalamus? *rusten*), så kjønnspreget deres forsvinner ikke. Har hatt to kastrerte hanhunder og ingen av dem hadde noen ekstra problemer i møte med andre hunder. Noen pubertale hanhunder ville gjerne ri på den ene av dem, men jeg tror disse pubertale hanhundene gjerne tar det de kan få...

Hypofysen :D

Skrevet
Selv om de kastreres/steriliseres har de jo kjønnshormoner i kroppen, de sitter også i hjernen (hypofysen eller var det hypotalamus? *rusten*), så kjønnspreget deres forsvinner ikke. Har hatt to kastrerte hanhunder og ingen av dem hadde noen ekstra problemer i møte med andre hunder. Noen pubertale hanhunder ville gjerne ri på den ene av dem, men jeg tror disse pubertale hanhundene gjerne tar det de kan få...

Pubertale eller uoppdragne... er enig med deg her. Når andre hunder (tisper eller hann) forsøker seg med å jokke på Sofus så kommer alltid eierne med den geniale grunn at dette skjer ene og alene pga at han er kastrert. De "mobber" han. Slik jeg ser det, så er det enten pubertale idioter (som tidligere nevnt) som ville hoppet på en pute dersom sjansen bydde seg eller hunder som blir så stressa over å ikke kunne plassere lukten hans, at de utagerer ved å jokke. At dette er å mobbe Sofus- nei, jeg sørger for (hvis ikke eierne gjør det) at de fort kommer av ham (nå har det ikke skjedd så fryktelig mange ganger heller da...) hvis ikke han setter dem på plass. Sånn ellers når han er med hunder, så kan jeg ikke peke på at de behandler ham anderledes enn de andre. Så jeg tror dette med "mobbing" er en ganske så god myte igrunnen. At det kan forekomme blandt hunder- meget mulig, men at det henger sammen med kastrater- neppe!

Skrevet
Hypofysen :D

Hypofysen i pasienthåndboka. Der står det også at binyrene produserer hormoner, så det er fortsatt flere steder i kroppen som produserer hormoner, selv om hunden kastrerers eller steriliseres.

Skrevet
Hannhunder som er kastrerte har ofte problemer med andre hunder fordi de får en spesiell lukt som er ubestemmelig for andre hunder. De blir ofte på en måte mobbeoffer i flokker med flere hunder. Det jeg lurer på er muligens et fryktelig dumt spørsmål, men får tisper som er steriliserte det samme problemet med andre hunder? Forandrer de lukt slik at det blir vanskelig for andre hunder å identifisere kjønn?

Når det kommer til hannhunder som får dette problemet som jeg tror du prøver å forklare så ser en ofte at det forekommer hos hannhunder som blir kastrert før de er 2år (vært gjennom den psykiske kjønnsmodningen). Altså de har ikke blitt ordentlige hannhunder i hodet før de da blir kastrert.

Hos tisper har det vist seg at en ikke kan se denne type ending ovenfor andre tisper, uansett når de blir kastrert.

Skrevet
Hypofysen i pasienthåndboka. Der står det også at binyrene produserer hormoner, så det er fortsatt flere steder i kroppen som produserer hormoner, selv om hunden kastrerers eller steriliseres.

Trodde du mente hva hjernen var, og det syntes jeg å huske ar hypofysen? :D

Edit: Åja, det var en del av hjernen ja :D

Skrevet
jeg hadde en sterilisert tispe en gang, og synes hun etter steriliseringen gikk svært godt over ens med både tisper og hanner. Ikke ble hun kjeftete på valper lenger heller.

De andre tispene som vanligvis ikke likte andre tisper hadde ingen problemer med henne.

Så hun endret seg av en sterilisering? Altså gikk hun ikke så godt overens med andre hunder før?

For meg høres dette ut som noe noen har funnet opp for å forklare at hunden deres fortsatt krangler med andre hunder selv etter den er kastrert, jeg. Og samtidig skylde på de andre hundene. Men selvfølgelig, jeg kan ta feil, jeg aner jo ingenting om det her. Men har iallefall aldri opplevd større problemer mellom kastrerte og ukastrerte hunder, enn mellom ukastrerte hunder.

Jeg tror ikke eiere av kastrerte hannhunder bruker dette som et argument for hvorfor hannhundene fremdeles er kranglete, men heller at de opplever at hannhunden deres IKKE er kranglete, og lar seg "pelle på nesen". Jeg har sett dette noen få ganger, og tror det kommer veldig an på hunden, eller i alle fall ett eller annet man ikke kan sette fingeren på. Noen kastrater blir mobbet, andre blir oppfattet som normale. Hva som gjør dette vet jeg ikke, og jeg har kun sett dette med hannhunder. Min forrige hannhund ble kastrert, og han ble ikke mobbet. Noen hunder prøvde jo å dominere han og være ekkel, men de prøvde dette med flere hunder, også intakte, og der tror jeg det kom mer an på oppdragelse av den andre hunden, ikke hvordan min hund luktet.

Skrevet

Jeg kjenner tisper og hanner som er kastrerte, og ikke hatt noe problem fordi hunden er kastrert, men de bøllehundene jeg vet om, det var også bøllete FØR kastrering!

Hatt flere kastrater, og de gikk sammen med hanner som normalt ikke likte hanner, men nå var de ikke noe trussel, så de gikk bra sammen.

Det å advare mot å kastrere hunder er normalt i usa, england, og sikkert flere steder, men i norge er det hysteri.

Men jeg har ikke forstått hvorfor.

Hva er annerledes med en hund uten baller enn katter, hester, okser, griser, sauer, geiter osv...

Skrevet

Jeg opplevde også at noen hanhunder skulle ri på kastraten min, han ble kastrert etter fylte to år. Men, jeg møtte jo aldri disse hundene med den hunden før han ble kastrert da - så det er godt mulig de bare var slik. Men er litt teit å måtte "krangle" på at bikkja er hanhund, når den andre hundeiern er overbevist om at det er tispe med løpetid. <_<

Skrevet

Jeg merker ikke noe forskjell på min steriliserte tispe

Hverken før eller etterpå. Steriliserte når hun var 7 år. Hunder vi omgås oppfører seg likt ovenfor henne som tidligere.

Altså ingen forskjell.

Min gamle hannhund var en skikkelig bølle og eneste hunden han aldri sloss/utagerte mot var en kastert hannhund i nabolaget. Disse to gikk fint sammen og eier av denne hunden fortalte at hun ofte opplevde at andre hunder var ekle mot denne. Nå vet jeg om det er sant eller ei, men jeg vil tro at noen hannhunder ikke føler seg "truet" av en kastrat.

Skrevet

Det er samme regler for sterlisering som kastrering, sant? At man "ikke får gjort det" med mindre det er en god grunn?

Syntes det er litt rart at det skal være så strenge regler på sånt.

Jeg har lyst på en hund til senere, og da en tispe fordi jeg ikke tar kjangsen på at det skal kræskje med Grim når joplingen blir kjønnsmoden. ER det virkelig så forferdelig og egoistisk og ondt å ønske å få tispa sterlisert så man slipper stressa dyr og konstant øyne i nakken i visse perioder?

Skrevet

Jeg har ikke opplevd at det er så strenge grenser for kastrering? Bestemor kastrerte sin papillon hann, fordi han var litt overivrig og ble ganske tynn av sitt eget stress. De fleste hanner bærer jo preg av at det er tisper med løpetid i nærheten. Er det strengt å få sterilisert tisper? Jeg synes ikke det er så forferdelig egoistisk jeg. Jeg har ei venninne som har ei JRT tispe som får inbilt svangerskap og strever etter hver eneste løpetid. Det er mange mange tisper som har det sånn. Hvis man ikke skal avle på de synes jeg det er bedre for de å bli sterilisert enn å være så hormonell...

Skrevet

Reglen er vel bare streng på papiret. :sint_01: Når jeg hadde med Grim til vet'en første gang etter at jeg fikk han, var det første pleiær'n spurte om jeg ville ha han kastrert. :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...