Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel var du da du drakk alkohol første gangen?


ipadda

Dabutalder alkohol  

127 stemmer

  1. 1.

    • 13 eller yngre
      35
    • 14
      31
    • 15
      22
    • 16
      18
    • 17
      7
    • 18
      3
    • 18 eller eldre
      5
    • Aldri smakt alkohol (det er ikke så utenkelig alternativ at det ikke får være med vel?)
      6


Recommended Posts

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Rundt 14-15 tror jeg. Skikkelig møking var jeg den sommeren jeg akkurat hadde fylt 16, og drakk sprit for første gang.. Huff..

Heldigvis vokste jeg fort fra de greiene der ja. Nå så drikker jeg omtrent aldri og hater følelsen av å miste kontrollen over meg selv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Begynte tidlig jeg og.. rundt 13 år. Men det var bare å smake en eller to enheter (øl altså).

Etter det gikk det bare en vei, og det var oppover, eller nedover, alt ettersom.

Har roet meg litt nå da. Drikker nesten aldri i grunn.

Fyllasyk har jeg vært noen ganger, om jeg ikke bruker mitt hemmlige triks mot fyllasyke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Begynte tidlig jeg og.. rundt 13 år. Men det var bare å smake en eller to enheter (øl altså).

Etter det gikk det bare en vei, og det var oppover, eller nedover, alt ettersom.

Har roet meg litt nå da. Drikker nesten aldri i grunn.

Fyllasyk har jeg vært noen ganger, om jeg ikke bruker mitt hemmlige triks mot fyllasyke ;)

Hva er det? Å ikke drikke i det hele tatt? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg var rundt 13 år. Storesøsteren til ene venninnen min og kjæresten hennes hadde kjøpt rusbrus til oss, og jeg husker at vi var skikkelig redde for å bli oppdaget. Jeg har egentlig aldri drukket meg skikkelig drita, da, og jeg har heller aldri vært fyllesyk(bank i bordet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at å drikke alkohol og å smake en munnfull er det samme. Med den definisjonen har jeg aldri drukket alkohol, jeg har med et par anledninger smakt litt forskjellig uten at noe falt i smak. Jeg har overhode ikke behov for å drikke alkohol heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var fjorten første gangen jeg var full, var på hjemmealeine fest, drakk vodka blanda med champanjebrus, kan love at det ikke var en slager.

Hadde vel en periode fra jeg var 15 til jeg ble 18 at jeg drakk mye og ofte, jobba tilogmed på et utested når jeg var 17.

Nå er det en fest eller tre i halvåret bare. Men tar meg gjerne vin, øl eller no til mat når som helst.

Fyllesjuk blir jeg ca aldri, heldigvis, men det kan ha noe med at jeg drikker mye vann, beholder et snev av fornuft tydeligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Har ikke drukket alkohol enda, jeg.

Jeg er 12, snart 13 år.

Nei, vent noen år til - til du er gammel nok og gjør det fordi du har lyst, ikke fordi alle andre gjør det (jeg snakker av erfaring, altså positiv erfaring - jeg ventet til jeg selv hadde lyst til å drikke, og det gjorde at jeg (stort sett, høm) har drukket nokså ansvarlig). ;)

Forøvrig er jeg fullt klar over at jeg om noen år kommer til å slutte med å drikke på den måten jeg har gjort fram til nå, og derfor er jeg veldig glad for at mamma og pappa lærer meg gode drikkevaner nå når jeg har blitt 18, også. Gode drikkevaner som i å nyte rødvin til maten, øl til potetgull og hvit-, rød- og rosévin for seg selv. Jeg har ikke helt sansen for sterkere ting (portvin, whiskey, sprit og aquevit (eller hvordan **** man skriver det)), men jeg setter pris på å nyte alkohol fornuftig. Samtidig som jeg syns det er kjempegøy å drikke meg full. (Faktisk. Og jeg blir egentlig ikke så innmari sjuk, verken mens jeg drikker eller dagen etterpå. Vann er en fin ting ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Har ikke drukket alkohol enda, jeg.

Jeg er 12, snart 13 år.

Ikke jeg heller, og jeg er snart 15 ;)

Men så tror jeg det hadde blitt veldig vanskelig for både meg eller noen av vennene mine å få tak i noe, i en bygd der alle vet hvor gamle folk er og hva de heter (og hvem foreldrene dine er). Dessuten er det foreldrene mine som eier butikken her inne, det eneste stedet det er mulig å få tak i alkohol.

Men det er vel like greit egentlig. Er jo ikke mer en 1 og 1/2 år til jeg flytter ut uansett (Tror ikke mamma liker den tanken. Hun hater tanken på meg på fest ...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang... Slutten av førsteklasse på videregående (selv om jeg t.o.m. den dagen sa at jeg skulle i hvertfall ALDRI drikke før jeg ble 18!). Da var jeg vel 16 år tenker jeg. Og siden den gang har jeg tatt det rimelig gradvis - nå er jeg litt for ofte ute ;) Det tar på å være student! Hehe. Sitter her med hodepine etter gårsdagens storfest.

En ting er jeg stolt av - jeg kan drikke meg rimelig dritings, men jeg har aldri gjort noe jeg angrer på i fylla (annet enn tullsnakk), og har aldri spydd. For min egen del er det kanskje en dum ting de gangene å spy kunne hjulpet litt på formen, men jeg har ikke lagt noe bry for andre liksom. Fyllesyk er jeg heller aldri, bare hodepine til tider. En gang var det bare ******, og det skal aldri skje igjen. Styrtet 3 dl. vodka blandet (i munnen) med fanta.. fy fader så j****g det var. Tyskland er ikke bra hva gjelder alkohol, det må jeg si.

Huff.. husker forresten andre gangen jeg drakk. Første gangen drakk jeg èn cider, så det kjente jeg ikke. Andre gangen startet jeg med to cider, og skulle så tøft presisere og overdrive for de andre at "jeg ser dobbelt, jo.. jeg er såå drita assa".. ;) Fikk selvsagt slengt tilbake "ta en tredje cider, så ser du trippelt!". ;) Åh, så tøff jeg følte meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel første gangen jeg drakk sånn ordentlig var jeg 14 år tenker jeg. Men jeg var ikke full den dagen. Drakk gin og cola som vi hadde rappa av foreldra til noen. (IKKE å anbefale, det smaker granbar)

Etter det venta jeg nesten halvannet år før jeg drakk igjen. Så første gangen jeg var full var jeg 15 år og det var nyttårsaften (skal nevnes at jeg ble 16 under en mnd senere) Tror det var Smirnoff Ice det gikk i den kvelden og det var en typisk fjortisfyll kveld med mye grining og snubling fra min side.. :rolleyes: I dag er jeg 20 år så det er faktisk over 4 år siden ;) Tida flyr gitt.. Skulle tro det var i går.

2 ganger i løpet av påfølgende år drakk jeg meg ned i grøfta for å si det sånn og begge gangene så måtte venninnene mine ringe å få mamma til å hente meg.. Herlig.. ;)

Nå drikker jeg veldig sjeldent.. men jentetur til sommeren blir det og da blir det nok 14 dager med intens festing ja ;) Mer festing enn hva jeg har gjort de siste 2 åra tilsammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var vel 13 - 14 når jeg begynte med alt som var galt :rolleyes: Inkludert drikke, røyke, kjøre bil... Ikke drikke og kjøre samtidig da, det lot jeg være (helt til jeg var 16 og hadde moped) Uff, man gjorde mye teit. Nå drikker jeg nesten aldri... føler ikke jeg har tid, har hund jo... og har vi barnefri er det andre ting enn alkohol vi har lyst til å drive med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg smakte var jeg 5 år. ;) Når jeg tok min onkels rødvinsglas i den tro at det var saften han skulle lage til meg.

Første gang jeg drakk var jeg nesten 14, men etter det tok det to år og da drakk jeg vel forholdsvis ofte også. :rolleyes:

Når jeg begynte med drikkingen ble jeg ganske ofte fyllesyk, men de siste 5-7 årene har jeg ikke vært det en eneste gang, frem til sist gang jeg drakk.. Som var i sommer på avsluttningsfest i barnehagen (forforeldrene selvfølgelig.. )!

Drakk LITT mer enn jeg hadde tenkt, og ble litt fullere enn det som var meningen, og dermed fyllesyk også..

Hadde planlagt å opp tidlig neste dag for da skulle jeg på NKK Trondheim. ;)

Det ble ikke fullt så tidlig for å si det sånn.. Begynte vel å kjøre kl 6 og var ikke ferdig med å sette opp telt osv før kl 2 på natta. En smule trøtt neste morgen da ja. ;)

Meeen, det var utrolig moro da. Moro å kjøre 3-hjulssykkel ned låvebrua. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier jeg det, er det jo ikke hemmelig lengre! ;)

Hive innpå en allergitablett?

Jeg begynte vel å drikke da jeg var 14-15 og sluttet det året jeg fylte 19. Da var alt det der ferdig og utprøvd og jeg så ikke lenger vitsen. ;) Klarer meg utmerket godt uten alkohol, og er aldeles ingen festløve eller en som går på byen i helgene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel på fylla første gangen da jeg var 15 og et halvt ;)

EDIT: Det var alene-hjemme-fest og alle sovnet spredt utover gulv og/eller møbler i huset.. hehe.. Heldigvis ikke mitt hus...

Hadde kun et fåtall antall fjortisfester (spritfylla, jømmi!) fram til jeg var 18 og kunne begynne å gå ut på byen! Så kom det nye venner og bekjentskaper inn i livet mitt og det var en periode da jeg var rundt 18-20 år at det tok seg opp. Etter at jeg fikk samboer har det dabba av ;)

Jeg er ikke helt anti-alkohol, men jeg drikker sjeldent rett og slett fordi jeg ikke har tid til festing eller råd. Kan godt ta et glass vin til maten, men den helt store fylla blir det mindre av (èn gang nå i januar, men jeg vet ikke hvor full jeg egentlig var... ble ikke fyllesyk iallefall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første slurk var da jeg skulle hente en øl til far på hytta, da var jeg vel 10 eller noe slikt.

Første gang jeg drakk meg snydens var jeg vel 12, og da jeg var 13 var jeg godt i gang med grøftefyll hver helg. Ordentlig sjarmerende med hjemmebrent på kanne, spy overalt og diverse utrivelige hendelser man aldri vil glemme.

Så, da jeg var 15, kom min fars alkoholisme ordentlig opp i dagen, sammen med min tantes (hun drakk seg ihjel), og foreldrene deres (i en sofa fra ikea, liksom - der har du familien min ;)). Da fant jeg ut at livet mitt skal ta en annen vending enn deres gjorde, og at avhengighet av nikotin og sjokolade sikkert var mer enn nok, så nå drikker jeg et par ganger i året i lystig lag, og prøver å begrense mengdene.

Det hjelper å se hvor motbydelige folk blir i fylla også, og hvor fort man faktisk kan ødelegge veldig mye fordi man mister hemningene og gjør det man har mest lyst til der og da.

Dette er ikke ment moraliserende overfor dere som drikker og fester, men jeg vil gjerne be dere om en ting:

[preken]

Skal dere være fulle, vær det med folk dere virkelig stoler på. Man kan det like moro med alkohol innabords med tre venninner som man har i et lokale fullt av mer eller mindre fremmede, og det er langt tryggere både for de feilene andre gjør, og de feilene en selv gjør.

[/preken]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...