Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg helt på en snurr? Raser og eiers kjønn


thomas84

Recommended Posts

Skrevet
Jeg sier "man har ikke en skikkelig mann i hus, før man har en som med hevet hode tusler på tur med en hårball på 3kg" "Alle menn kan gå tur med en rottis og føle seg stor, ikke alle takler en selskapshund"

Bra!

Ja... jeg fniser litt eller prøver å holde øya for meg selv. Husker en gang på Hamar ved hotellet, som kommer til å sitte i hodet mitt til evig tid. I en kul sort diger bil kommer det en diger mann, skallet og muskuløs. Åpner bakluken og alle vi lp folket forventet vel noe digre greier ut av den bilen. Neeeeeeeeeei da, ut velter det MOPS! Vi slet noe alvorlig med å holde på masken da altså. "Søte" mannen tok to på armen resten var i bånd og han gikk inn med langt matcho skritt. Da datt vi litt sammen altså, det var så feil i våre hoder det der!

Du vet du er hundenerd når "på Hamar, ved hotellet" selvfølgelig handler om en utstillingssetting :)

Skrevet
Nei vet du, hvis jeg ser et svært mannfolk med en liten tibetansk spaniel med rosa bånd og et babyrosa dekken det står 'Princess' på med glitrende bokstaver, da forbeholder jeg meg retten til å fnise litt. Og det er forøvrig en sann historie.

hihi^^ da ler jeg og! har ikke set så mange av de, men noen lignende :)

Skrevet

vil tippe GD er en jentehund, siden det er en veldig "myk" rase :closedeyes: må si jeg stussa litt på Hamar når jeg så menn med små spisshunde osv :) :)

Skrevet

Mamma møtte en skikkelig mannemann med en Chihuahua på armen på dyrebutikken i går.. Mamma syns det var dritkult. men hør da! hunden het KJELL-BJARNE! :)

Skrevet
Skal ha staff, slik som Camo over her...hanhund jeg også...veit ikke om det er en typisk guttehund egentlig, mer unisex kanskje...men den ser jo litt tøff ut, så er mange som blir overrasket når jeg som jente sier at jeg vil ha staff...får den forresten til våren jeg da...

Jeg synes det er en litt typisk guttehund. Selv om flesteparten her på øya som har Staff er damer. Men det er vel vanligst blandt jenter å velge tisper, føler jeg.

Jeg har alltid foretrukket hannhunder. Vet ikke hvorfor, egentlig.

Edit: Så kjekt at du får staff da! :) Lykke til med lille krokkodillen når den kommer da!

Skrevet

Japp, jeg er full av fordommer! *innrømme*

Ei venninne av meg møtte en fyr på nettet for en god stund siden. Fyren var søt (type veeeeldig søt!) og hyggelig og de snakket om at de skulle møtes, men at det var litt vanskelig da ingen av dem hadde bil og de bodde et par timer fra hverandre. Så hun ringte for å fortelle om fyren, sendte bilder osv.

En av tingene hun fortalte var at han har pomme.

Ja, mora si da, sikkert?

Nei...

Så jeg spurte henne om hun var sikker på at han var heterofil....... :)

De har nå vært kjærster i et par år, kjøpt en pomme til sammen - og han ER heterofil!

....eller muligens bifil?? *fremdeles litt skeptisk* :rolleyes:

Skrevet

Jeg har ingen fordommer egentlig..

Mine raser har jeg inntrykk at alle er eid mest av jenter faktisk..Det er mest jenter som oppdretter dem også...

Jeg flirer godt når jeg ser menn som går med små italienske mynder el.men synes det er topp at folk velger det de vil ha!

Jeg er enig i at GD er en jentehund i forhold til at jeg alltid har truffet jenter med rasen,og synes de dominerer i ringen også.

Skrevet
Jeg har ingen fordommer egentlig..

Mine raser har jeg inntrykk at alle er eid mest av jenter faktisk..Det er mest jenter som oppdretter dem også...

Jeg flirer godt når jeg ser menn som går med små italienske mynder el.men synes det er topp at folk velger det de vil ha!

Jeg er enig i at GD er en jentehund i forhold til at jeg alltid har truffet jenter med rasen,og synes de dominerer i ringen også.

GD er nok jente- ev familiehund. Det er uhyre få single gutter med GD, dessverre...

Skrevet

En av mine tidligere forelesere ville garantert sagt at humoren folk her inne (og ellers) opplever ved menn med små selskapshunder er en indikasjon på at menn fortsatt oppleves som det sterke kjønn, og at småhunder oppleves som assosiert med det feminine og dermed svakelige. Bare tenk på hvor mye humor som dreier seg om å latterliggjøre sterke personer og fremstille dem som svake: Politikere, kjendiser, kongehus osv. Tenk også på hvordan menn i kvinneklær ofte vekker latter - kvinner i herreklær blir liksom aldri like morsomt.

Skrevet

Vi har jo sett etter ny hund i over ett år nå, og det skal jo bli samboer sin litt mer(om dere skjønner) og da blir det ofte spøkt med at vi vil vekke latter på tur. Først kommer jeg med min Simba som er ca 60 kg og ganske muskuløs, og så kommer samboer med en kineser eller pomme eller annen liten selskapshund ;) Det er jo litt på spøk og tror ikke det vil bli så ''drastisk'' forskjell på hunden han ønsker seg, men han vil ha en liten...

Husker jeg så en skikkelig svær mann i byen(120 kg størrelsen), han gikk i dongeribukse og hadde skjegg og så ganske så macho ut, men så hadde han en chiuahua(stave?) på armen, klarte ikke la vær å stirre litt :)

Skrevet

Jeg synes egentlig det er litt tøft når menn har en anderledes type hund enn hva som forventes av han! Kjenner en 50 år gammel mann som har en Pomme på 8 år, de er aller bestevenner og du ser de aldri uten hverandre. Det er mer koselig enn rart for meg.

Ellers så reagerer jeg nok mer når jeg ser en mann med en chihuahua, enn en dverg pincher foreks. Men jeg synes det er tøft at de tørr og være anderledes og innrømme at de ikke trenger, nødvendigvis, en rottweiler bare for å ligge på sofaen og gå små turer.

Da jeg møtte kjæresten min hadde han golden retriever hannen vår fra før av. Han er vokst opp med rottweiler og golden og liker mye bedre goldenen. Kjæresten min er da 2 meter høy og veier glatt hunde kg, type trenings idiot.

Han elsker lille cavalieren vår, og vil gjerne leie henne på tur! Når hun skal stilles for første gang i februar, er det han som skal gå med henne, fordi han vil så gjerne ha kull på henne etterhvert.... he he.

Det var meg som ønsket en liten hund siden vi flyttet i leilighet, han levde under inntrykket av små hunder ikke er ordentlige hunder, men det er godt motbevist!

Vi har ikke noe rosa, lilla, o.l halsbånd eller dekken, så han har ikke noe slikt å bli flau for :)

Men jeg ser ingenting uvanlig i å treffe en dame med en rottweiler, staffe eller lignende, det er noen av de her.

Treffer færre kvinner med mastiffer og skikkelig svære hunder og tror jeg hadde sett lengre etter det.

Skrevet

Loke er jo en i overkant stor belger og med holdningen og gangelaget hans ser han enda større ut. Når han i tillegg er litt voldsom av seg og ikke har den samme lange pelsen som andre belgerhannhunder ser han ut som en i overkant stor svart og smågal schäfer for folk som ikke kjenner rasen. Har fått noen komentarer på jobb om jeg ikke kunne finne en enda større og skumlere hund liksom og om at bikkja sikkert er større enn meg står han går på 2 bein.. Blir litt irritert for han er ikke så stor føler jeg, og jeg vet jeg ikke ville fått de spørmålene hvis jeg var gutt. Men samtidig har jeg selv lett for å flire når jeg ser menn med små selskapshunder så jeg er like fordomsfull selv desverre hehe

Skrevet
Men jeg ser ingenting uvanlig i å treffe en dame med en rottweiler, staffe eller lignende, det er noen av de her.

Det samme her.

I dag har jeg faktisk møtt 2 damer med tilsammen 3 staffer, med mindre jeg skal regne med jentungen som gikk tur med staff og far da.

Skrevet

For ett par år siden når jeg fikk york nummer to satt jeg ute på benken på øvrevoll i solskinn. Så kommer det en skikelig manne mann bort til meg stor var han skjeg og litt sånn motorsykkel inpirert. Han nærmest løp bort til bikjenne mine løftet opp hun ene (den mest sosiale) og begynnte å GRÅTE! Ja da tenkte jeg dette blir morsomt men han fortalte meg etterpå at den 17 år gamle yorken han hadde hatt ble avlivet for to dager siden da skjønte jeg. Og han sa at yorken var rasen for han og at det ikke fantes en bedre rase en yorkshire terrier så det så.

Jeg solgte den fineste hann valpen jeg hadde fra siste kullet til en alene pappa og datter på ti år som begge skulle gå agility med lille og pappaen skulle bruke han som gårdshund mens han jobbet på gården.

I etterkant ble jeg mer og mer oppmersom på menn i vårt rase miljø og spesielt i utlandet finnes det maange mannlige oppdrettere. Og mannnen min er deffinitivt ikke flau av å gå i ringen eller ut på tur med alle sammen. :D

Så det jeg har lært er at det ikke finnes stereotyper og at man skall slutte å dømme folk og la dem ta de valgene de selv vil her i livet uten at de trenger å bli mobbet for det!

Guest Dratini
Skrevet

En velkjent "skikkelse" i "testemiljøet" i midt-norge har "selvsakt" en macho-hund. Men i sommer hold jeg på å "gjøre på meg", var på en utstilling og der står den kraftige mannen... med en Wippet. Jeg visste jo at de hadde wippeter også, men der sto han, utenfor Rottweiler-ringen, med den ene hånden (som båndet til hunden var i) løftet opp til brystet og med lillefingeren stående rett ut *ler*

Og noen sekunder senere ser jeg på min sambo, str ca 2m og 110+ kg, med ett knallrosa bånd. I enden av båndet var valpen som han holdt for vår fôrvert :D Han var "litt" flau *rotflmao*

Noe som jeg synes er "moro" er når man er på div hundetilstelninger, er ikke hvilke hunder menn/kvinner har, men størrelsen på hundene i forhold til eierne. Virker nesten som om jo større hund desto mindre eier. Har enda tilgode å se en mann på ca 2m gå i ringen med f.eks. en pyreneerhund (tror det er overvekt av damer str. 1,7 m og mindre i de ringene). Og jo større og kraftigere eierne er, desto mindre er hunden(e). Ikke uvanlig å se store kraftige menn med dverg/toy puddel osv :D

Skrevet

Jeg har også inntrykk av at det er flest damer som har GD. Schæfer, f.eks, er liksom mer sånn familiehund i mine øyne. Mens jaktbikkjer er det mest menn som har(her hos oss), også er en del av dem familiehunder da.(fuglehunder, harehunder, elghunder osv)

Samojed, pyreneer og springer ser jeg flest jenter med, faktisk. Huskyer også. Og engelsk bullmastiff. :D

Men må jo innrømme at jeg kikker litt ekstra etter en mann med bichon frisé med rosa leiebånd. :D Det er det som er fint med å ha Roya, om jeg putter på henne noe tøft, naglebåndgreier, så er det akseptert pga utseendet hennes, om jeg putter på henne noe søtt, så er det akseptert fordi hun er tispe og jeg er jente. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...