Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg helt på en snurr? Raser og eiers kjønn


thomas84

Recommended Posts

Merker at jeg har ganske klare oppfatninger av hva som er jente-raser og hva som er mer unisex-raser. F.eks. små søte/fluffy raser som chihuahua, pomeranian osv. Og chinese crested som jeg så en gutt med. Er det unormalt å reagere på at gutter/menn er eier av slike raser?

Kan være familiehunder og ei jente/kvinne som har valgt rasen og har hovedansvaret, men tror ikke det alltid er tilfelle. Er også mange flere raser som jeg reagerer på.

Sjeldent tilsvarende tankegang på større og "tøffere" raser, kanskje med unntak av Rottweiler (av de "vanlige" rasene) som blir litt maskulint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok mange som har slike "fordommer"

Jeg er jente og har fuglehund. Standar spørmål er selvsagt om jeg bruker hunden og noen folk blir ganske overrasket når jeg sier at selvsagt jakter jeg ( masse til og med ). Det tror de ikke vi jentene kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vet du, hvis jeg ser et svært mannfolk med en liten tibetansk spaniel med rosa bånd og et babyrosa dekken det står 'Princess' på med glitrende bokstaver, da forbeholder jeg meg retten til å fnise litt. Og det er forøvrig en sann historie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vet du, hvis jeg ser et svært mannfolk med en liten tibetansk spaniel med rosa bånd og et babyrosa dekken det står 'Princess' på med glitrende bokstaver, da forbeholder jeg meg retten til å fnise litt. Og det er forøvrig en sann historie.

Min mann ville ikke ha klær på italieneren vi hadde når han skulle på luftetur alene med henne, iallefall ikke den røde helbobledressen hun hadde :rolleyes: han sa rett ut han følte det hele litt pinlig... syntes dem var ganske så søte jeg da :D bredskuldra høye mannen min og det lille knøtten på 2.5 kg på fyrstikkbein.. hihi

Må sies han var en del år yngre den gang vi hadde henne, nå derimot bryr han seg ikke mye om hva hundene skulle hatt på seg på tur..

Men tror gjerne det er slik med alle ting, er jo noe vi selv skaper ved og fokusere mye på hva som er femenint og hva som er maskulint.. Og media har jo altid brukt små fluffye raser og puddler feks i sammensetning med damer på høye hæler, så er jo det bilde de fleste sitter i med ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo er litt lett å tenke slik må jeg innrømme. På samme måte som at folk kanskje tenker at jeg lufter bikkja for typen min. :D

Jeg legger egentlig mer merke til menn med chihuaua enn en jente med rottweiler feks. Jeg har hørt mange ganger at menn sier at jenter ikke takler rasen jeg har, og at de må ha en mann som bestemmer over seg. ja masse rart egentlig. Så det er endel fordommer ute å går ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vet du, hvis jeg ser et svært mannfolk med en liten tibetansk spaniel med rosa bånd og et babyrosa dekken det står 'Princess' på med glitrende bokstaver, da forbeholder jeg meg retten til å fnise litt. Og det er forøvrig en sann historie.

Var ikke slik jeg mente som damehunder. .. :D Bare selve rasen uten ett lass med pynt og klær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier "man har ikke en skikkelig mann i hus, før man har en som med hevet hode tusler på tur med en hårball på 3kg" "Alle menn kan gå tur med en rottis og føle seg stor, ikke alle takler en selskapshund"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier "man har ikke en skikkelig mann i hus, før man har en som med hevet hode tusler på tur med en hårball på 3kg" "Alle menn kan gå tur med en rottis og føle seg stor, ikke alle takler en selskapshund"

Er en selskapshund noe som ikke fungerer til annet enn sofakosing? Trodde det meste utenom utehunder var selskapshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en selskapshund noe som ikke fungerer til annet enn sofakosing? Trodde det meste utenom utehunder var selskapshunder.

Tenkte mer på gruppe 9 :selskashunder, som innunder denne tråden ofte kanskje ses på som såkalt "jente-raser"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mange søte fordommer ute og går ja.. Har selv ved flere anledninger sett en gutt gå og rope på "princess" i parken hvorpå en liten papillion kommer løpende.. Har fnist litt noen ganger, og man ser tydelig at han føler seg ubekvem, er sikkert kjærestens hund vil jeg tro.

Selv har jeg opptil flere ganger fått høre at folk er overrasket når jeg sier at Bea er min hund.. og mange tror at det er samboeren min som er sjefen men faktisk så hører hun mer på meg, siden det er jeg som har hovedansvaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke så mye til hunder her jeg bor, men hvis jeg hadde sett en mann med en liten "damehund", så hadde jeg trodd at han luftet den for dama. Men jeg må innrømme at jeg synes det hadde vært litt rart hvis en mann på egenhånd hadde skaffet seg en chihuahua eller en liten rase med masse hår. Hadde kanskje tenkt at han hadde gjort det for å få oppmerksomhet av jenter når han gikk på tur.

Damer med maskuline eller generelt store hunder som f.eks. rottweiler, tenker jeg ikke spesielt over engang. Synes ikke det er uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først ble sammen syntes kjæresten min (type svær og langhåret biker) at det var smått pinlig å lufte dvergpinscheren for meg. Nå liker han den femkilos kruttønna såpass godt at dp'en er med han på vaktrunder på jobb innimellom, og typen skryter av han til alle som vil høre på - for selv om bikkja er liten er han kjempetøff nemlig! *flire*

Vi har nylig fått en presa i hus også, etter at jeg har ønsket meg en i flere år. Og man skulle jo tro at mannen i huset heller ville gå med han ute enn å leie på dvergpinscheren. Men nei, det er jeg som tar meg av "machobikkja" - gubben går gladelig med lille gale dp, han. Og det ser kanskje litt snodig ut for folk, ihvertfall etterhvert som presalille vokser til :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først ble sammen syntes kjæresten min (type svær og langhåret biker) at det var smått pinlig å lufte dvergpinscheren for meg. Nå liker han den femkilos kruttønna såpass godt at dp'en er med han på vaktrunder på jobb innimellom, og typen skryter av han til alle som vil høre på - for selv om bikkja er liten er han kjempetøff nemlig! *flire*

Vi har nylig fått en presa i hus også, etter at jeg har ønsket meg en i flere år. Og man skulle jo tro at mannen i huset heller ville gå med han ute enn å leie på dvergpinscheren. Men nei, det er jeg som tar meg av "machobikkja" - gubben går gladelig med lille gale dp, han. Og det ser kanskje litt snodig ut for folk, ihvertfall etterhvert som presalille vokser til :rolleyes:

Eddie og Gubben din er utrolig herlige sammen da. :)

Men ja, merker at jeg har en "gutterase" - så bare når jeg var på tur med en kompis i helga - gikk en ganske populær tursti, og selv om det var jeg som gikk med Galskapen, så var det konsekvent kompis folk snakka til om de ville prate med oss, og spurte om rasen og greier. Han kan knapt opp og ned på hunder og syns i grunnen de er litt skumle, så han stod der som et stort spørsmålstegn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eddie og Gubben din er utrolig herlige sammen da. :D

Men ja, merker at jeg har en "gutterase" - så bare når jeg var på tur med en kompis i helga - gikk en ganske populær tursti, og selv om det var jeg som gikk med Galskapen, så var det konsekvent kompis folk snakka til om de ville prate med oss, og spurte om rasen og greier. Han kan knapt opp og ned på hunder og syns i grunnen de er litt skumle, så han stod der som et stort spørsmålstegn. :P

Ja, de er liksom gutta boys de to der :)

Det tenkte jeg ikke på å nevne, men det skjer jamen her og! Selv om det er jeg som går med presalille så er det gubben folk henvender seg til om de lurer på noe om hunden. Folk er rare :)

Stakkars kompisen din da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier "man har ikke en skikkelig mann i hus, før man har en som med hevet hode tusler på tur med en hårball på 3kg" "Alle menn kan gå tur med en rottis og føle seg stor, ikke alle takler en selskapshund"

Veldig bra sagt det. :-)

Jeg tenker lite over hva slags kjønn eieren av ulike raser er, men jeg merker jeg er kasnkje litt "skeptisk" til menn som går tur med Golden Retriever. Men, det er jo bare tullete fra min side, basert på "merksnodige" opplevelser med menn som går rundt med en Golden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har da opplevd at flaten var for tynn, vorsteh å jøss jakter du. og ja men det skal da være min sønn den hørte best på(noe som ikke stemmer) og at jeg drev med dyremisshandlig så ja det finnes da fordommer men vi får i grunnen flire av det hele for den flaten var da aldri for tynn, og jeg kjøpte meg da vorsteh for å bruke henne.

Jeg er da så glad i hunder at hvis jeg ser en spesiel sammensetning så har jeg en tendens til å bare måtte prate med dem hihi. Og da blir dem gjerne ikke så spesielle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... jeg fniser litt eller prøver å holde øya for meg selv. Husker en gang på Hamar ved hotellet, som kommer til å sitte i hodet mitt til evig tid. I en kul sort diger bil kommer det en diger mann, skallet og muskuløs. Åpner bakluken og alle vi lp folket forventet vel noe digre greier ut av den bilen. Neeeeeeeeeei da, ut velter det MOPS! Vi slet noe alvorlig med å holde på masken da altså. "Søte" mannen tok to på armen resten var i bånd og han gikk inn med langt matcho skritt. Da datt vi litt sammen altså, det var så feil i våre hoder det der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si jeg har sånn typisk gutte/mannfolk bikkje, egentlig, i tillegg til at det ikke er en tispe... og at han heter Tyson :)

Men han har en søt genser med leopard-mønster på og sort strikke-krage på. Den liker ikke manne-mannen min så godt, nei :) Men jeg har fått mange koselige kommenarer på den når jeg lufter lille "minigrisen" min

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Luckystaff

Skal ha staff, slik som Camo over her...hanhund jeg også...veit ikke om det er en typisk guttehund egentlig, mer unisex kanskje...men den ser jo litt tøff ut, så er mange som blir overrasket når jeg som jente sier at jeg vil ha staff...får den forresten til våren jeg da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...