Gå til innhold
Hundesonen.no

Spør for en venn..


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet
Raser hn har tenkt på er staff, toller, aussie, boxer, labrador, golden, rottweiler, dalmatiner. Boxer, rottweiler, labrador og golden ble litt for store. Staffen ble for 'sur'(står flere steder at de lett kan bli aggressiv, at den kan ha 2 personligheter osv).

Her skal man jaggu lese mye rart.

Jada, det er en del som sier at staffen lett blir aggressiv, og at den kan ha to personligheter.

Med all respekt å melde.. De som skriver sånt farer med rent pisspreik.

Staffen krever naturligvis at du vet hva du driver med, men den er langt mildere enn mange andre terriere..

Det er forøvrig diskvalifiserende feil med aggresjon i følge rasestandarden for Staffordshire Bull Terrier.

En mentalt frisk staff er en hund som ikke lar seg kødde med av andre hunder, og det er jo helt kurant.

I dag var vi forøvrig på tur med 11 andre staffer, både voksne og valper.. Null tilløp til krangel i løpet av turen, de fleste hundene gikk løse hele tiden :ahappy:

Er det mellomstore raser? :ahappy: Trodde mellomstore hunder lå på rundt noen og 40 i mankehøyde jeg.. Toller og staff er vel kanskje ikke så høye, men de er jo store hunder alikevel i mine øyne men :lol:

Staffen er 35,5 til 40,5cm høye, absolutt å regne som en mellomstor rase rent fysisk.

I hodet derimot er de større enn en hvilken som helst elefant :ahappy:

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Dalmisen er jo som en schäfer i størrelse. En Labrador er jo mini i forhold. Luna når meg framdeles ikke over knærne... Goldenen er større enn Labrador igjen.

Skrevet

Riesen høres befriende enkel ut i forhold til aussien som blir beskrevet her. De aussiene jeg har møtt har heldigvis ikke vært så ille. Er forøvrig verdens skjønneste aussie på landslaget i ag. Gode fine Teddy. :ahappy:

Men tilbake til topic, er mange fine mellomstore raser å velge mellom, men er vel ikke så fryktelig mange av dem som er nevnt her.

Skrevet

dette begynner og bli ganske OT, kan dere ikke ta det i aussie-tråden i stedet?

Du sa Engelsk setter, vanligvis ville jeg ikke annbefalt setter til folk som ikke jakter, men høres ut som hun skal være aktiv på tur og i marka, så vis hun er flink med aktivisering og tur, ville nok ES passe :ahappy:

Skrevet

Har skilt ut nærmere 80 innlegg som handler om aussie fra tråden. Den diskusjonen kan fortsette i den nye tråden.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Skrevet

Ut i fra det man leser her: alt og ingen ting. Kommer ****** an på oppdretter og linjer.

Skrevet
Dalmatineren er vel ikke mindre enn golden og labrador? Ikke er den mindre krevende enn dem heller, har jeg intrykk av. Min erfaring er at dalmisene er MYE hund.

Dalmatinerhannen min er akkurat blitt et par cm høyrere enn golden tispen vi bor med, så vil vel tro at han er nogenlunde på samme størrelse som en golden hann.

Mye hund ja, absolutt. Mye deeeeeilig hund :)

Dalmatinerhannen på 10 mnd som jeg har her, er i alle fall mye større enn den voksne goldentispa. Og han er dessuten MYE mer hund enn henne, selv om hun er en sprek og livlig golden! Ikke bare pga unghundfakter, men generelt foregår det liksom litt mer i topplokket; han vil ting, han gjør ting, han skal ting, han må ting, osv. Selv om golden kan være noen sta j**** de altså, så er det liksom ikke heeelt det samme.. :rolleyes: Egentlig minner han meg mest om en boxer, sånn som han hopper og spretter (han har nok misforstått noe). :)

He he artig, jeg har jo en dalmis på nesten 10 mnd, og bor sammen med en voksen golden tispe. Hun er utrolig leken, hadde visst ikke møtt noen som var mer utholdende og leken enn henne. Før Casper.

Det er hopp og sprett, klumsing og ramperier. Glimt i øyet, og jeg kan banne på at den hunden min har humor altså.

Så merker stor forskjell, to lekne hunder, men på hver sin måte. Er virkelig når man lever med to forskjellige raser man virkelig ser forskjellenne, og hunden man trodde var vill er kanskje ikke så vill likevel.

Nå har jeg aldri hatt en voksen dalmis, men slik det er nå er det mye hund, mye å passe på, for oppfinnsomheten er det ingen grenser for nesten. Herlig rase som jeg ikke angrer ett sekund på. Men man må nok ha en god posjon vilje og tålmodighet altså, skal man komme igjennom unghundtiden uten å bli smågal *flir*

Dalmisen er jo som en schäfer i størrelse. En Labrador er jo mini i forhold. Luna når meg framdeles ikke over knærne... Goldenen er større enn Labrador igjen.

Tja, kommer nok veldig ann på det da, men ei lita labradortispe rekker vel ikke helt opp til en voksen dalmis gutt. Men de voksne labradorhannene jeg møter på min vei er omtrent på samme størrelse som Casper, noen virker faktisk litt større. Men det har jo også med kroppsbygningen å gjøre da. :D

Skrevet

De tollerne jeg har møtt har iværtfal ikke vært reserverte. Tvert imot! Virker som glade hunder som liker å jobbe :) Onkelen min sin toller er (var....) veldig skuddredd, men tror ikke det er så mange tollere som er det egentlig?

Skrevet
De tollerne jeg har møtt har iværtfal ikke vært reserverte. Tvert imot! Virker som glade hunder som liker å jobbe :) Onkelen min sin toller er (var....) veldig skuddredd, men tror ikke det er så mange tollere som er det egentlig?

Tror ikke så mange tollere er skuddredde, hvertfall så lenge det enda er litt jaktlinjer i dem. Men ved valg av toller må man være nøye med oppdretter. En dame som drev hundepensjonat hadde aldri vært borti en tollerhannhund som gikk ilag med andre hannhunder. Selv har jeg opplevd at mange tollere er usikre og skvetten.

Skrevet

Fattern har toller fra sunlit i hof. Stødig gemytt, og går fint med så og si alt av hunder. Visse individer han ikke liker, men sånn er det med alle hunder. Har hørt mye bra om den kennelen, anbefales!

Han kan stresse endel når min tispe har løpetid og når det kommer folk, men det vil jeg tro kommer av at han er understimulert. Det er en hund som krever mer enn gjennomsnittet, men vil tro den vil ha det som plommen i egget hos vennene dine :) Bare pass på å være forsiktig med mosjon før den er fult utvokst. Vår har fått forkalkninger i rygg og hofte pga det (sykling på asfalt/lange joggeturer lang veien i ung alder).

Skrevet
Ingen som har toller selv eller mye erfaring med rasen som kan fortelle litt?

Jeg bor med en og har vært borti flere. Hva vil du vite egentlig? Jeg har ikke veldig god peiling, men jeg har erfaring med noen og erfaringen er ofte den samme. Rasen skiller seg ganske mye fra de andre retrieverne og kan være mer reservert ovenfor fremmede, ikke overlykkelig som retrieveren er kjent for å være.

Men som sagt, skal man ha toller bør man være veldig nøye med valg av oppdretter og linjer. Altfor mange tollere jeg har møtt er nervøse og skvetten, og det har jeg også hørt fra andre toller-eiere.

Skrevet
Jeg bor med en og har vært borti flere. Hva vil du vite egentlig? Jeg har ikke veldig god peiling, men jeg har erfaring med noen og erfaringen er ofte den samme. Rasen skiller seg ganske mye fra de andre retrieverne og kan være mer reservert ovenfor fremmede, ikke overlykkelig som retrieveren er kjent for å være.

Men som sagt, skal man ha toller bør man være veldig nøye med valg av oppdretter og linjer. Altfor mange tollere jeg har møtt er nervøse og skvetten, og det har jeg også hørt fra andre toller-eiere.

Samme erfaring som deg, men jeg har litt delt erfaring med dem også.. Halvparten av de jeg har sett rundt om her oppe har virket usikre og utagerende, de har kastet seg i båndet og frest, knurret og virket nokså... Sære.

Mens den andre halvparten har vært kjempe hyggelige med godt språk, og evig nok av arbeidslyst og glede. Den ene er brukschampion blant annet.

Fra de som er har rasen har jeg hørt at det er mye dårlig avl på rasen for tiden og at det har kommet mange nye oppdrettere på kort tid - og ikke alle er like nøye med arbeidet de gjør for rasen kan man si.. I tillegg er det en del sykdom å finne på tolleren, men det skal vel også gå ann å unngå hvis man gjør grundig research. Tollersyken er det vel noe som heter, det har vel noe med immunforsvaret å gjøre eller noe? Jeg husker ikke helt og er for trøtt til å søke opp noe nå.. Men man finner nok mye med et enkelt søk på google. Er visst alt for mange som har måttet avlive hundene sine mens de enda er alt for unge pga sykdom :)

Selv syns jeg rasen er veldig interessant, og når jeg skulle velge rase sto det til slutt imellom toller og aussie.

Skrevet
Samme erfaring som deg, men jeg har litt delt erfaring med dem også.. Halvparten av de jeg har sett rundt om her oppe har virket usikre og utagerende, de har kastet seg i båndet og frest, knurret og virket nokså... Sære.

Mens den andre halvparten har vært kjempe hyggelige med godt språk, og evig nok av arbeidslyst og glede. Den ene er brukschampion blant annet.

Fra de som er har rasen har jeg hørt at det er mye dårlig avl på rasen for tiden og at det har kommet mange nye oppdrettere på kort tid - og ikke alle er like nøye med arbeidet de gjør for rasen kan man si.. I tillegg er det en del sykdom å finne på tolleren, men det skal vel også gå ann å unngå hvis man gjør grundig research. Tollersyken er det vel noe som heter, det har vel noe med immunforsvaret å gjøre eller noe? Jeg husker ikke helt og er for trøtt til å søke opp noe nå.. Men man finner nok mye med et enkelt søk på google. Er visst alt for mange som har måttet avlive hundene sine mens de enda er alt for unge pga sykdom :)

Selv syns jeg rasen er veldig interessant, og når jeg skulle velge rase sto det til slutt imellom toller og aussie.

Hentet fra http://www.toller.net/rasenframe.htm :

En annen sykdomsgruppe en ikke kan komme bort fra er de autoimmune sykdommene. Tolleren har vist seg å være plaget av disse sykdommene, som ofte kalles "tollersyken" som en fellesbetegnelse. Tollersyken opptrer tilsynelatende tilfeldig, men skyldes i de aller fleste tilfellene arvelige årsaker. Om lag 3% av tollerne på verdensbasis rammes av denne sykdommen. De tre vanligste formene for autoimmune sykdommer hos toller er meningit, lymfeødem og SLE. Felles for disse sykdommene er at hunden fødes med et svakt immunforsvar som etterhvert begynner å ødelegge seg selv.

Skrevet

Når man velger toller må man være nøye med oppdretter og linjer. (som noen har skrevet før)

Har selv en toller som er lett skremt.

(men merkelig nok er hun ikke skudd-redd eller redd raketter. Dette kan ha noe med at det ligger en leirdueskytebane bare et lite stykke unna hundeklubbens treningsområde.)

Hun er ikke redd fremmede, men hun hopper ikke av glede heller. Hun lukter kanskje men pleier egentlig å overse fremmede. (med mindre de spiser noe eller lukter hund. :))

Skrevet
Når man velger toller må man være nøye med oppdretter og linjer. (som noen har skrevet før)

Har selv en toller som er lett skremt.

(men merkelig nok er hun ikke skudd-redd eller redd raketter. Dette kan ha noe med at det ligger en leirdueskytebane bare et lite stykke unna hundeklubbens treningsområde.)

Hun er ikke redd fremmede, men hun hopper ikke av glede heller. Hun lukter kanskje men pleier egentlig å overse fremmede. (med mindre de spiser noe eller lukter hund. :P )

Jeg kjenner igjen det :) Muligens fordi tolleren opprinnelig er jakthund, og man skal ikke langt tilbake i de fleste norske tollere sin stamtavle for å finne jakthunder. Og disse jakthundene må da ha vært skuddfast såklart. Men mye dårlig avl de siste årene har fått fram nervøse hunder med dårlig avreaksjonsevne. Hvordan "linje-fordelingen" av tollere i Norge er vet jeg ikke. Godt mulig at noen linjer er kjent for det mine dårlige erfaringer med rasen tilsier, mens andre linjer avler stabile, trygge hunder (mer jakt-rettet muligens?)

Skrevet

En av Chesseas "bestevenner" er en fantastisk nydelig tollerhannhund uten aggressjon. Han er 3,5 år gammel og en særdeles fin hund å ha i hus, veldig trygg og tillittsfull, leken, god av/på knapp, aktiv ute, lett å forsterke etc. Noe stresset sammen med andre hannhunder, dog. Han er en vimsepetter sammen med andre, men aldri verre enn at han holder seg i nærheten og roer seg etter hvert. Han er absolutt et individ av rasen som har klart å endre mitt syn veldig. Jeg kjenner også den rake motsetningen av samme rase.

Skrevet

Høres jo ut som alle tollere dere møter er hunder fra helvette jo... ;)

Har begynt å møtt en god del tollere, kan man vel trygt si, å det er utrolig sjelden å aldri at det er noe problemer...

(har toller selv, x antall treff med trøndertollerne, x antall utstillinger inkl. Verdensutstillingen 2008, Tollerlagkampen 2008 osv)

Men ja, det har kommet mange oppdrettere å det finnes en go del useriøs avl, så kal man ha seg toller,

ta kontakt med raserådet for toller.! Så får man informasjon og hjelp til å finne en oppdretter som passer dine krav til hunden...

En måte å beskrive tolleren er at den er veldig aktiv i sitt eget hode...

Å derfor oppfattes som stresset å vimsete... ;)

Før Buster har bestemt seg for å sette seg etter kommando,

så er Decoy ferdig med å sitte å har reist seg å invitert til lek, gitt opp å gått vekk.... ;)

Men skal man ha Toller så må man være sikker på at at det er denne hunden man vil ha...

Ikke kjøp en så aktiv og "krevende" i den måte en hund er om man ikke er helt sikker...

Vertfall ikke kjøp en toller fordi den er passelig størrelse å søt i trynet,

finn ut litt mer om rasen først, man får ikke en retriever alla Labrador...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...