Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg den eneste som syns at jul er oppskrytt?


ipadda

Recommended Posts

Jeg synes ikke jul er oppskrytt eller teit i seg selv, men det er forhåpningene om den perfekte jula jeg rister på hodet av. Kommer fra en vanlig dysfunkjonell familie der julaften alltid endte med at noen spiste på kjøkkenet, noen i stua og noen på soverom. Så den perfekte jula eksisterer ikke, men jeg synes det er gøy å shoppe gaver (men jeg begynner i januar og avslutter senest i september) liker å pynte med lys og engler, og elsker at man kan fråtse i god mat (og godis...) i en uke. Jeg kan jobbe, ha fri eller reise bort i jula med samme sinn, det er stemningen jeg lager for meg selv som er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi setter alle pris på noen dager med familien samlet og alt det der der, men det er hysteriet rundt som er slitsomt.. Selv nå, som det liksom er en finanskrise og det aldri har vært så mange nordmenn med inkasso-saker ever, så handler folk for helt sinnsyke summer - det er jo tross alt jul, liksom. Så i teorien så er jula kjempefin den, men i praksis så er det et handleshysteri som ikke ligner grisen, og ingen skal komme og fortelle meg at DET er poenget med jula? Å få eller gi flest og dyrest pakker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jula for meg er fri, slappe av og spise digg mat, og det sier jeg ikke nei takk til :). (særlig ikke friii)

Har ikke noe hellig forhold til jula, så for min del kan den vel ikke bli ødelagt heller. Shoppingsentere og julenisser unngår jeg så godt jeg kan ;)

Gidder ikke irritere meg over marsipan i butikkene i oktober, dæggern, drakk julebrus i starten av november jeg, det er jo så godt ;)

Er vel heller ikke så begeistra for kjøpekjøpementaliteten, men jeg synes nå jeg ser den overalt hele året, egentlig...

Julemusikk på full guffe i alle butikkene, derimot, kan jeg spare meg for, hehe.

Men jeg liker egentlig julen innmari godt. Er vel litt nostalgisk også, fordi det var liksom noe magisk da jeg var liten :)

...Også liker jeg pinnekjøtt, ribbe, pølser, pepperkaker, karamellpudding, riskrem, marsipan...mmmh! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi setter alle pris på noen dager med familien samlet og alt det der der, men det er hysteriet rundt som er slitsomt.. Selv nå, som det liksom er en finanskrise og det aldri har vært så mange nordmenn med inkasso-saker ever, så handler folk for helt sinnsyke summer - det er jo tross alt jul, liksom. Så i teorien så er jula kjempefin den, men i praksis så er det et handleshysteri som ikke ligner grisen, og ingen skal komme og fortelle meg at DET er poenget med jula? Å få eller gi flest og dyrest pakker?

Har aldri opplevd noe gave hysteri, har aldri vært tingen hos oss. Hva folk ønsker å gjøre tiden til, og man hopper på kjøpehysteriet og lar seg kjøpe av handelstanden - får jo være opp til en selv å velge syns nå jeg. Er jo ingen tvang liksom.

har aldri definert verdien av noe gjennom en prislapp, tror ikke jeg skal begynne med det heller.

Handelstanden taper på meg i juletida siden jeg unngår unødvendige butikker mellom når julepynten dukker opp og desember. Hvilket gjør jamt oktober og november til veldig rimelige måneder for meg :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. om ikke oppskrytt, så er den ikke like magisk som da jeg var lita. Husker godt den forventningsfulle følelsen jeg hadde hele desember, som ble forsterket av julepynten som gradvis kom frem, antallet pakker på kalenderen som minsket og tiltakende forberedelser. Nå er det først og fremst ferie og god mat som er gleden for meg. Jeg opplever overhode ikke noe pakkehysteri (bortsett fra enkelte slektninger som "MÅ" kjøpe noe for sånn og sånn sum), jeg koser meg stort sett med gavehandelen og synes det er kjekt å gi noe til de jeg er glad i. Eneste er at det kan bli kjedelig med de som "har alt". Ikke fordi det blir stress, men fordi jeg så gjerne vil gi noe de blir glad for de også.

I helga skal jeg bake, pynte og storkose meg. Mandag får vi julebesøket i hus, gleder meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter veldig pris på tiden jeg får med mine nærmeste, altså Mamma, stefaren min og mine to brødre, resten av slekten klarer jeg meg ****** fint uten!

Julen for meg handler om tid med familien, en tid hvor du setter pris på dem, og det de gjør å står for.

Julehysteriet rundt om i butikken irriterer meg ******, og det at de pynter til jul, selger juledritt rundt i butikkene i oktober irriterer fettet av meg! Jeg syns ikke julen skal handle om gaver, dyre ting og sånt´no, men kvalitets tid sammen med de du er glad i!

Denne julen kommer til å bli ****** kjenner jeg... hele ***** slekten skal være hos oss, dyre gaver har blitt kjøpt inn...

Jeg og Mamma har mye av det samme synet på jul, og vi har en fast sum vi gir.. ikke mer en det.

Slekten rundt oss er mer sånn "åååh, gi dyrest mulig gave, blabla"... javell, så sitter jeg der å ser de dyre gavene blir pakket opp å tenker fint for meg selv at... fy ****, er det mulig?? Er gaver, dyre ting og god mat alt? Seriøst...

Det kjekkeste med julen er når mine brødre lyser opp av den billige, men nyttige gaven de får, det er jul det!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jula er vel hva man gjør den til egentlig.

Var selv julelei i noen år og skjønte ikke helt hvor den berømmelige julefølesen folk snakket om blei av, men så fikk man barn å da blei man i julestemning igjen, for jula er uten tvil for barna syns jeg.

Nå er vi sånn veldig julemennesker jeg å samboern, og ja det er nok mulig vi kanskje tar av litt i jula med pakker osv, men det er pakker til oss her i huset som koster noe, til resten av slekta og venner holder man seg til en fast grei sum år etter år, så slenger man heller inn litt ektsra penger i kassa på gaver til 8 åringen liksom.

Jeg syns ikke det er kjøpehysteri jeg da, jeg elsker jula pgr av det er koselig å stå opp til nisser og den stemningen advensttaker og julestjerner i vinduet gir når man tomler opp trøtt i trynet om morra`n. Det er gøy med forventingene til 8 åringen, og det kos når familien samler seg foran Blåfjell hver kveld fram til julaften. Pepperkakebaking. Barn`s nyfikenhet om nissen faktisk kommer i år osv osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, er det noe å gå rundt og være så SINT pga julen da, den er jo det en gjør det til selv? :) Hva så om tanter og onkler gir dyre gaver, og spesielt om du VET din gave er en bra gave..

Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være JÆVLIG irritert i 2 av 12 mnd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, er det noe å gå rundt og være så SINT pga julen da, den er jo det en gjør det til selv? :) Hva så om tanter og onkler gir dyre gaver, og spesielt om du VET din gave er en bra gave..

Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være ****** irritert i 2 av 12 mnd!

Hehe, helt enig, ser ikke den jeg heller. Om det er så ille at julemarsipanen kommer i oktober (noe den forresten gjør fordi den selger allerede fra da av), så er det ikke så vanskelig å la være å kjøpe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være ****** irritert i 2 av 12 mnd!

Pynten er grei, nye nisser må man ha hver jul, det som er til å irritere seg over er de gamle damene som har symøte rundt kjøttdiskene mitt i julestria... de kunne jeg spart meg for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jula er vel hva man gjør den til egentlig.

Var selv julelei i noen år og skjønte ikke helt hvor den berømmelige julefølesen folk snakket om blei av, men så fikk man barn å da blei man i julestemning igjen, for jula er uten tvil for barna syns jeg.

Nå er vi sånn veldig julemennesker jeg å samboern, og ja det er nok mulig vi kanskje tar av litt i jula med pakker osv, men det er pakker til oss her i huset som koster noe, til resten av slekta og venner holder man seg til en fast grei sum år etter år, så slenger man heller inn litt ektsra penger i kassa på gaver til 8 åringen liksom.

Jeg syns ikke det er kjøpehysteri jeg da, jeg elsker jula pgr av det er koselig å stå opp til nisser og den stemningen advensttaker og julestjerner i vinduet gir når man tomler opp trøtt i trynet om morra`n. Det er gøy med forventingene til 8 åringen, og det kos når familien samler seg foran Blåfjell hver kveld fram til julaften. Pepperkakebaking. Barn`s nyfikenhet om nissen faktisk kommer i år osv osv...

Nå fikk jeg nesten lyst på barn.. :shocked::);)

Her har jula vært en kristen høytid med familien. Vi har ikke fokusert på gaver og sånt, så der føler jeg egentlig ikke noe stress. Men jeg skjønner ikke "greia" med jul likevel jeg.. Man ordner og styrer, rydder og vasker og lager mat og kaker i lange baner, slekta kommer og gaver deles ut - hva ER det for noe da?? :) Det er jo litt sært?

Nå sitter jeg jo fint i det på et pensjonat i skogen, så julestria får jeg ikke med meg. Julegavene har jeg heller ikke handlet, det har typen gjort på nettbutikker, så jeg har en gave å kjøpe den 23.; nemlig typen sin. :rolleyes: Ja, og så bikkjene da.. ;) Men sånt er koselig, og jeg synes det er kjempekoselig å pakke inn gaver - DA kommer jeg i noe som ligner julestemning, og det er gøy.

Så kommer julaften; mor stresser på kjøkkenet, far roper inne fra spisebordet, søsken er utålmodige på middag og gaver.. Lang historie kort: jula var annerledes før. Den er ikke slik den en gang var. Jeg vet ikke om jeg syns det er bra eller ikke, men kjenner at jeg gidder ærlig talt ikke bry meg så hardt. Jeg kjøper de gavene jeg må, pakker opp de jeg får, spiser litt annen mat og er på besøk, og har noenlunde fri. Sånn går nu dagan liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri opplevd noe gave hysteri, har aldri vært tingen hos oss. Hva folk ønsker å gjøre tiden til, og man hopper på kjøpehysteriet og lar seg kjøpe av handelstanden - får jo være opp til en selv å velge syns nå jeg. Er jo ingen tvang liksom.

har aldri definert verdien av noe gjennom en prislapp, tror ikke jeg skal begynne med det heller.

Handelstanden taper på meg i juletida siden jeg unngår unødvendige butikker mellom når julepynten dukker opp og desember. Hvilket gjør jamt oktober og november til veldig rimelige måneder for meg :) :)

Du har tydeligvis ikke barn selv, og det er og noen år siden du var barn selv?

Jeg syns ikke det er greit at mine barn skal få gjennomgå fordi mor prøver å stå på prinsippene sine og si at det er tanken som teller jeg, særlig ikke når det er nok av voksne folk og som syns at det ikke er gaven i seg selv som er det viktige.. Det gjelder forøvrig ikke bare julegaver, det gjelder bursdagsgaver og. Er det ikke dyrt nok og hått nok, så er det ikke bra nok, rett og slett. Det er om å gjøre å ha Ipod og Iphone og egen bærbar pc og merkeklær og you name it.. Så jo, det er kjøpepress, verdien blir bestemt av prislappen og nei, det er helt klart ikke noe jeg har valgt selv - sånn utover det at jeg valgte å få barn, ihvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det fult kjør med et par-tre turer til Oslo og Lillehammer for å handle julegaver :) Mens mamma er på tur i Oslo elns. så ringer hun meg også forteller jeg henne hva jeg ønsker meg osv. (PS: Vi bor på Toten xD) Men jeg vet jo ikke om jeg får det jeg ønsker meg da.

Jula er ikke oppskryt overhodet! Jula er ei koslig tid med snø og kaldt vær ute mens vi sitter inne i varmen og deler ut gaver fra under juletreet og pakker opp. Mange glade fjes å se da ja ;) Vi spiser også god mat (ribbe, også har vi grøt litt tidligere) Julenissen kommer til og med, selv om onkel alltid er på do når nissen kommer så får i allefall vi pakkene våre og opplevelsen av å hilse på nissen ;) (Jeg tror ikke på julenissen selvsagt, onkelen min er det som kommer med gaver), men de minste tror på han, og troen på nissen må vi ikke ødelegge. Jeg kan ikke skjønne hva nissen har med at Jesus ble født å gjøre (han bor jo på Nordpolen!), men han er jo en del av jula.

Det vises tydelig når vi feirer jul at det er noe vi feirer, for vi har pyntet oss med den fineste "finstasen" og samler familien for å feire og ha det koslig sammen :)

Jula er ikke noe oppskryt, det er en tid man bringer sammen med familie, nære og kjære. Dessuten så er alt stresset før jul verdt det! (Kom nettopp på at jeg ikke har fått levert noen gaver til venninnene mine, ops!) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jula var noe helt annet før, når jeg var mindre, men det skal sis at jula ikke er oppskrytt selvom. Dette er en trivelig høytid hvor man som oftest er med slekt og gode venner, og dessuten så har man mange dager hvor man kan holde på med hundene heele dagen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

hehe - Mine barn er fornøyde med det de får de, problemet oppstår på skolen, når man forteller hva man har fått i gave, og skolekameratene dine ser sånn halvnedlatende på deg og lurer på hva mer du fikk.

Nå er heldigvis fjortisen en grei gutt som gir blanke i hva andre mener om han (igjen - han ønsket seg kilt.. Som i skjørt til gutter), men pikebarnet som både syns det er viktig hva andre syns om henne, OG at ingen snakker stygt om de hun er glade i, kan finne på å bli lei seg - ikke fordi hun er misfornøyd med gaven, men fordi at skoleungene er nedlatende..

Slike holdninger skapes hjemmenifra, du liksom.. Det er ikke foreldre som har pusha dustemerker som Miss Sixty og Killah og hva nå alt heter, eller? :) Da jeg var ung, var det Levis 501 som var greia.. Og selv da så ble man ledd av om man gikk i noe annet - som "Color" som var kjøpt på den lokale barneklesbutikken.. Det var ikke spesielt kult å være liten flis av en fjortis som ikke fikk brukt "voksenklær" uten å se ut som om man hadde vært og knabba mamma sitt tøy, liksom.. Og det er langt mer av sånt i dag enn "da jeg var ung".

Foreldra har stor påvirkning? Jeg brukte IKKE klær mamma syns var fine når jeg var ung - hun liker blonder og glitter og stæsj, og det passer ikke inn i en løpegård full av bikkjer, liksom. Hvor mye har moren din sin smak hatt å si for deg?

EDITet noen skriveleifer.. More to come :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om så mange klager over jula (det trenger ikke å gjelde noen i denne tråden, men det er jo en genrell trend å være lei / ikke like / ha en negativ stemning rundt jula) pga. en urealistisk forhåpning om jul. Har man sett for mange urealistiske filmer og fått et inntrykk av en jul man aldri kan få?

Jeg skjønner ikke hvorfor folk blir så forferdelig upset, jeg har heller ikke hatt noen koselige juler etter jeg ble "voksen" (og ja jeg har mer voksen å vokse på :) ) - som jo i seg selv er en grunn til at jula blir mer kjip. Besteforeldre har dævva midt i julestria, jeg har hatt sykdom og juletradisjonene har fått en brå ende.

Men jeg synes ikke jul på noen måte er noe negativt, noe kjedelig eller noe annet. Bare fordi uheldige ting har skjedd før, at jeg ikke får noe helt sinnsykt fantastisk i julegave hvert år, at vi ikke har juletre engang.... For meg er det nok å bare gå en rolig kveld i byen å se julelysene og tenke at nå er det mørketid, snøen ligger lunt rundt meg og jeg ser smilende fjes rundt om kring meg. DET er nok jul for meg. Hvorfor forvente seg noe, når man kan fjerne alle forventninger og sette pris på alt som skjer? Kanskje det bare er noe rart jeg får til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

Disse inntrykkene av hva som er bra og ikke er formet av kamerater på skolen osv. Det er der det betyr noe alt det som koster penger. Merker stor forskjell på min sønn før og etter skolealder. Når han ble skolebarn ble det viktig at ting skal være sånn og slik. Ikke det at jeg gir etter, jeg er den sære mamma'n på det området. Min sønn er ikke "alle andre". Men alikevell om han ikke har noe som er "in", "kult" el.l så blir han kjedelig for kameratene og da ikke så spennende å leke med, så at det er press ja... og noe må man faktisk kjøpe til dem for at de ikke skal skille seg helt ut. Men iPod, Mp3-spiller, telefon, egen pc osv, osv... det får vente til han blir eldre. Nå er han 9 og det blir værre for vært år... gleder meg ikke til minsten også begynner på skolen.

Edit: Min sønn var fornøyd med alt han fikk han, men nå er det heller litt "så der". Alt etter kulhetsfaktoren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvertfall i min familie har foreldre stor påvirkning. Nei, jeg sier ikke at jeg går i klærne til moren min, men ja - jeg syns hun kler seg bra og kan godt dele hennes smak på mange områder. Hun er også 100% grunnen til at jeg aldri har prøvd å røyke, har de fleste av holdningene jeg har og også mange meninger (påpeker at ja, vi har jo hatt våre krangler osv, men påvirkning: ja absolutt!).

Har ikke alltid hatt det fineste/kuleste/siste og ikke vært den kuleste ungen på skolen. Og det har jeg visst, uten at jeg har latt meg selv dø psykisk eller furte på julaften!

Det jeg mente, som kanskje kom dårlig frem, er at holdningene i bunnen i mange tilfeller kommer hjemmefra. Så selv om holdningen om hva som er kult og bra og nytt kommer fra vennene - så kommer kanskje holdningen om at det er ok å ikke alltid HA det kule, gode og nye gjerne hjemmefra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente, som kanskje kom dårlig frem, er at holdningene i bunnen i mange tilfeller kommer hjemmefra. Så selv om holdningen om hva som er kult og bra og nytt kommer fra vennene - så kommer kanskje holdningen om at det er ok å ikke alltid HA det kule, gode og nye gjerne hjemmefra?

Du misser poenget.. Selv om ungene gjerne forstår hvorfor de ikke kan få alt - ihvertfall gjør mine unger det - så får JEG dårlig samvittighet fordi de stadig får mindre enn "alle andre". Det er ikke deres feil at jeg er kronisk blakk, men det er dem det går utover - ser du forskjellen? Hadde det vært bare meg, så hadde det vært ett fett.. Men det er ikke ett fett, og da blir det kjøpepress, samme hvor mye man snakker om holdninger og at det blir som man gjør det til.. Man ønsker seg det beste for barna sine, også det at de ikke blir dissa på skolen fordi de "bare" har playstation 2 og Nintendo Gameboy istedetfor Xbox/playstation3/Wii og Nintendo DS..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...