Jump to content
Hundesonen.no

Er jeg den eneste som syns at jul er oppskrytt?


ipadda

Recommended Posts

Posted

Er jeg den eneste som syns at jul er oppskrytt, teit å himla irriterende?????

Eller finnes det andre som også syns at julen er teit... å ikke handler om det det skal lenger?

Posted

Hva er det skal handle om da?

For min del så handler julen om akkruat det samme den alltid har gjort. Familie, trivelig høytid, kvalitetstid med venner og familie, spillekvelder og god mat :)

Syns ikke den har tapt seg med årene.

Posted

Jeg synes ikke jul er oppskrytt eller teit i seg selv, men det er forhåpningene om den perfekte jula jeg rister på hodet av. Kommer fra en vanlig dysfunkjonell familie der julaften alltid endte med at noen spiste på kjøkkenet, noen i stua og noen på soverom. Så den perfekte jula eksisterer ikke, men jeg synes det er gøy å shoppe gaver (men jeg begynner i januar og avslutter senest i september) liker å pynte med lys og engler, og elsker at man kan fråtse i god mat (og godis...) i en uke. Jeg kan jobbe, ha fri eller reise bort i jula med samme sinn, det er stemningen jeg lager for meg selv som er viktig.

Posted

Selvom det er kjøpshysteri og marsipan fra oktober, så klarer hvertfall JEG å sette pris på de rolige dagene sammen med familien i en høytid :) Man trenger ikke være fanatiker for å komme seg gjennom jula og trives med det.

Posted

Vi setter alle pris på noen dager med familien samlet og alt det der der, men det er hysteriet rundt som er slitsomt.. Selv nå, som det liksom er en finanskrise og det aldri har vært så mange nordmenn med inkasso-saker ever, så handler folk for helt sinnsyke summer - det er jo tross alt jul, liksom. Så i teorien så er jula kjempefin den, men i praksis så er det et handleshysteri som ikke ligner grisen, og ingen skal komme og fortelle meg at DET er poenget med jula? Å få eller gi flest og dyrest pakker?

Posted

Jula for meg er fri, slappe av og spise digg mat, og det sier jeg ikke nei takk til :). (særlig ikke friii)

Har ikke noe hellig forhold til jula, så for min del kan den vel ikke bli ødelagt heller. Shoppingsentere og julenisser unngår jeg så godt jeg kan ;)

Gidder ikke irritere meg over marsipan i butikkene i oktober, dæggern, drakk julebrus i starten av november jeg, det er jo så godt ;)

Er vel heller ikke så begeistra for kjøpekjøpementaliteten, men jeg synes nå jeg ser den overalt hele året, egentlig...

Julemusikk på full guffe i alle butikkene, derimot, kan jeg spare meg for, hehe.

Men jeg liker egentlig julen innmari godt. Er vel litt nostalgisk også, fordi det var liksom noe magisk da jeg var liten :)

...Også liker jeg pinnekjøtt, ribbe, pølser, pepperkaker, karamellpudding, riskrem, marsipan...mmmh! ;)

Posted
Vi setter alle pris på noen dager med familien samlet og alt det der der, men det er hysteriet rundt som er slitsomt.. Selv nå, som det liksom er en finanskrise og det aldri har vært så mange nordmenn med inkasso-saker ever, så handler folk for helt sinnsyke summer - det er jo tross alt jul, liksom. Så i teorien så er jula kjempefin den, men i praksis så er det et handleshysteri som ikke ligner grisen, og ingen skal komme og fortelle meg at DET er poenget med jula? Å få eller gi flest og dyrest pakker?

Har aldri opplevd noe gave hysteri, har aldri vært tingen hos oss. Hva folk ønsker å gjøre tiden til, og man hopper på kjøpehysteriet og lar seg kjøpe av handelstanden - får jo være opp til en selv å velge syns nå jeg. Er jo ingen tvang liksom.

har aldri definert verdien av noe gjennom en prislapp, tror ikke jeg skal begynne med det heller.

Handelstanden taper på meg i juletida siden jeg unngår unødvendige butikker mellom når julepynten dukker opp og desember. Hvilket gjør jamt oktober og november til veldig rimelige måneder for meg :) :)

Posted

Tja.. om ikke oppskrytt, så er den ikke like magisk som da jeg var lita. Husker godt den forventningsfulle følelsen jeg hadde hele desember, som ble forsterket av julepynten som gradvis kom frem, antallet pakker på kalenderen som minsket og tiltakende forberedelser. Nå er det først og fremst ferie og god mat som er gleden for meg. Jeg opplever overhode ikke noe pakkehysteri (bortsett fra enkelte slektninger som "MÅ" kjøpe noe for sånn og sånn sum), jeg koser meg stort sett med gavehandelen og synes det er kjekt å gi noe til de jeg er glad i. Eneste er at det kan bli kjedelig med de som "har alt". Ikke fordi det blir stress, men fordi jeg så gjerne vil gi noe de blir glad for de også.

I helga skal jeg bake, pynte og storkose meg. Mandag får vi julebesøket i hus, gleder meg :)

Posted

Jeg setter veldig pris på tiden jeg får med mine nærmeste, altså Mamma, stefaren min og mine to brødre, resten av slekten klarer jeg meg ****** fint uten!

Julen for meg handler om tid med familien, en tid hvor du setter pris på dem, og det de gjør å står for.

Julehysteriet rundt om i butikken irriterer meg ******, og det at de pynter til jul, selger juledritt rundt i butikkene i oktober irriterer fettet av meg! Jeg syns ikke julen skal handle om gaver, dyre ting og sånt´no, men kvalitets tid sammen med de du er glad i!

Denne julen kommer til å bli ****** kjenner jeg... hele ***** slekten skal være hos oss, dyre gaver har blitt kjøpt inn...

Jeg og Mamma har mye av det samme synet på jul, og vi har en fast sum vi gir.. ikke mer en det.

Slekten rundt oss er mer sånn "åååh, gi dyrest mulig gave, blabla"... javell, så sitter jeg der å ser de dyre gavene blir pakket opp å tenker fint for meg selv at... fy ****, er det mulig?? Er gaver, dyre ting og god mat alt? Seriøst...

Det kjekkeste med julen er når mine brødre lyser opp av den billige, men nyttige gaven de får, det er jul det!!

Posted

Jula er vel hva man gjør den til egentlig.

Var selv julelei i noen år og skjønte ikke helt hvor den berømmelige julefølesen folk snakket om blei av, men så fikk man barn å da blei man i julestemning igjen, for jula er uten tvil for barna syns jeg.

Nå er vi sånn veldig julemennesker jeg å samboern, og ja det er nok mulig vi kanskje tar av litt i jula med pakker osv, men det er pakker til oss her i huset som koster noe, til resten av slekta og venner holder man seg til en fast grei sum år etter år, så slenger man heller inn litt ektsra penger i kassa på gaver til 8 åringen liksom.

Jeg syns ikke det er kjøpehysteri jeg da, jeg elsker jula pgr av det er koselig å stå opp til nisser og den stemningen advensttaker og julestjerner i vinduet gir når man tomler opp trøtt i trynet om morra`n. Det er gøy med forventingene til 8 åringen, og det kos når familien samler seg foran Blåfjell hver kveld fram til julaften. Pepperkakebaking. Barn`s nyfikenhet om nissen faktisk kommer i år osv osv...

Posted

Men altså, er det noe å gå rundt og være så SINT pga julen da, den er jo det en gjør det til selv? :) Hva så om tanter og onkler gir dyre gaver, og spesielt om du VET din gave er en bra gave..

Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være JÆVLIG irritert i 2 av 12 mnd!

Posted
Men altså, er det noe å gå rundt og være så SINT pga julen da, den er jo det en gjør det til selv? :) Hva så om tanter og onkler gir dyre gaver, og spesielt om du VET din gave er en bra gave..

Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være ****** irritert i 2 av 12 mnd!

Hehe, helt enig, ser ikke den jeg heller. Om det er så ille at julemarsipanen kommer i oktober (noe den forresten gjør fordi den selger allerede fra da av), så er det ikke så vanskelig å la være å kjøpe :)

Posted
Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være ****** irritert i 2 av 12 mnd!

Pynten er grei, nye nisser må man ha hver jul, det som er til å irritere seg over er de gamle damene som har symøte rundt kjøttdiskene mitt i julestria... de kunne jeg spart meg for!

Posted
Jula er vel hva man gjør den til egentlig.

Var selv julelei i noen år og skjønte ikke helt hvor den berømmelige julefølesen folk snakket om blei av, men så fikk man barn å da blei man i julestemning igjen, for jula er uten tvil for barna syns jeg.

Nå er vi sånn veldig julemennesker jeg å samboern, og ja det er nok mulig vi kanskje tar av litt i jula med pakker osv, men det er pakker til oss her i huset som koster noe, til resten av slekta og venner holder man seg til en fast grei sum år etter år, så slenger man heller inn litt ektsra penger i kassa på gaver til 8 åringen liksom.

Jeg syns ikke det er kjøpehysteri jeg da, jeg elsker jula pgr av det er koselig å stå opp til nisser og den stemningen advensttaker og julestjerner i vinduet gir når man tomler opp trøtt i trynet om morra`n. Det er gøy med forventingene til 8 åringen, og det kos når familien samler seg foran Blåfjell hver kveld fram til julaften. Pepperkakebaking. Barn`s nyfikenhet om nissen faktisk kommer i år osv osv...

Nå fikk jeg nesten lyst på barn.. :shocked::);)

Her har jula vært en kristen høytid med familien. Vi har ikke fokusert på gaver og sånt, så der føler jeg egentlig ikke noe stress. Men jeg skjønner ikke "greia" med jul likevel jeg.. Man ordner og styrer, rydder og vasker og lager mat og kaker i lange baner, slekta kommer og gaver deles ut - hva ER det for noe da?? :) Det er jo litt sært?

Nå sitter jeg jo fint i det på et pensjonat i skogen, så julestria får jeg ikke med meg. Julegavene har jeg heller ikke handlet, det har typen gjort på nettbutikker, så jeg har en gave å kjøpe den 23.; nemlig typen sin. :rolleyes: Ja, og så bikkjene da.. ;) Men sånt er koselig, og jeg synes det er kjempekoselig å pakke inn gaver - DA kommer jeg i noe som ligner julestemning, og det er gøy.

Så kommer julaften; mor stresser på kjøkkenet, far roper inne fra spisebordet, søsken er utålmodige på middag og gaver.. Lang historie kort: jula var annerledes før. Den er ikke slik den en gang var. Jeg vet ikke om jeg syns det er bra eller ikke, men kjenner at jeg gidder ærlig talt ikke bry meg så hardt. Jeg kjøper de gavene jeg må, pakker opp de jeg får, spiser litt annen mat og er på besøk, og har noenlunde fri. Sånn går nu dagan liksom..

Posted
Har aldri opplevd noe gave hysteri, har aldri vært tingen hos oss. Hva folk ønsker å gjøre tiden til, og man hopper på kjøpehysteriet og lar seg kjøpe av handelstanden - får jo være opp til en selv å velge syns nå jeg. Er jo ingen tvang liksom.

har aldri definert verdien av noe gjennom en prislapp, tror ikke jeg skal begynne med det heller.

Handelstanden taper på meg i juletida siden jeg unngår unødvendige butikker mellom når julepynten dukker opp og desember. Hvilket gjør jamt oktober og november til veldig rimelige måneder for meg :) :)

Du har tydeligvis ikke barn selv, og det er og noen år siden du var barn selv?

Jeg syns ikke det er greit at mine barn skal få gjennomgå fordi mor prøver å stå på prinsippene sine og si at det er tanken som teller jeg, særlig ikke når det er nok av voksne folk og som syns at det ikke er gaven i seg selv som er det viktige.. Det gjelder forøvrig ikke bare julegaver, det gjelder bursdagsgaver og. Er det ikke dyrt nok og hått nok, så er det ikke bra nok, rett og slett. Det er om å gjøre å ha Ipod og Iphone og egen bærbar pc og merkeklær og you name it.. Så jo, det er kjøpepress, verdien blir bestemt av prislappen og nei, det er helt klart ikke noe jeg har valgt selv - sånn utover det at jeg valgte å få barn, ihvertfall..

Posted

Her er det fult kjør med et par-tre turer til Oslo og Lillehammer for å handle julegaver :) Mens mamma er på tur i Oslo elns. så ringer hun meg også forteller jeg henne hva jeg ønsker meg osv. (PS: Vi bor på Toten xD) Men jeg vet jo ikke om jeg får det jeg ønsker meg da.

Jula er ikke oppskryt overhodet! Jula er ei koslig tid med snø og kaldt vær ute mens vi sitter inne i varmen og deler ut gaver fra under juletreet og pakker opp. Mange glade fjes å se da ja ;) Vi spiser også god mat (ribbe, også har vi grøt litt tidligere) Julenissen kommer til og med, selv om onkel alltid er på do når nissen kommer så får i allefall vi pakkene våre og opplevelsen av å hilse på nissen ;) (Jeg tror ikke på julenissen selvsagt, onkelen min er det som kommer med gaver), men de minste tror på han, og troen på nissen må vi ikke ødelegge. Jeg kan ikke skjønne hva nissen har med at Jesus ble født å gjøre (han bor jo på Nordpolen!), men han er jo en del av jula.

Det vises tydelig når vi feirer jul at det er noe vi feirer, for vi har pyntet oss med den fineste "finstasen" og samler familien for å feire og ha det koslig sammen :)

Jula er ikke noe oppskryt, det er en tid man bringer sammen med familie, nære og kjære. Dessuten så er alt stresset før jul verdt det! (Kom nettopp på at jeg ikke har fått levert noen gaver til venninnene mine, ops!) ;)

Posted

Oppskrytt?

Jula er da akkurat det du gjør den selv, drit i hva andre mener og gjør?

Posted

Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

Guest Christine
Posted

Jula var noe helt annet før, når jeg var mindre, men det skal sis at jula ikke er oppskrytt selvom. Dette er en trivelig høytid hvor man som oftest er med slekt og gode venner, og dessuten så har man mange dager hvor man kan holde på med hundene heele dagen! :)

Posted
Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

hehe - Mine barn er fornøyde med det de får de, problemet oppstår på skolen, når man forteller hva man har fått i gave, og skolekameratene dine ser sånn halvnedlatende på deg og lurer på hva mer du fikk.

Nå er heldigvis fjortisen en grei gutt som gir blanke i hva andre mener om han (igjen - han ønsket seg kilt.. Som i skjørt til gutter), men pikebarnet som både syns det er viktig hva andre syns om henne, OG at ingen snakker stygt om de hun er glade i, kan finne på å bli lei seg - ikke fordi hun er misfornøyd med gaven, men fordi at skoleungene er nedlatende..

Slike holdninger skapes hjemmenifra, du liksom.. Det er ikke foreldre som har pusha dustemerker som Miss Sixty og Killah og hva nå alt heter, eller? :) Da jeg var ung, var det Levis 501 som var greia.. Og selv da så ble man ledd av om man gikk i noe annet - som "Color" som var kjøpt på den lokale barneklesbutikken.. Det var ikke spesielt kult å være liten flis av en fjortis som ikke fikk brukt "voksenklær" uten å se ut som om man hadde vært og knabba mamma sitt tøy, liksom.. Og det er langt mer av sånt i dag enn "da jeg var ung".

Foreldra har stor påvirkning? Jeg brukte IKKE klær mamma syns var fine når jeg var ung - hun liker blonder og glitter og stæsj, og det passer ikke inn i en løpegård full av bikkjer, liksom. Hvor mye har moren din sin smak hatt å si for deg?

EDITet noen skriveleifer.. More to come :)

Posted

Jeg lurer på om så mange klager over jula (det trenger ikke å gjelde noen i denne tråden, men det er jo en genrell trend å være lei / ikke like / ha en negativ stemning rundt jula) pga. en urealistisk forhåpning om jul. Har man sett for mange urealistiske filmer og fått et inntrykk av en jul man aldri kan få?

Jeg skjønner ikke hvorfor folk blir så forferdelig upset, jeg har heller ikke hatt noen koselige juler etter jeg ble "voksen" (og ja jeg har mer voksen å vokse på :) ) - som jo i seg selv er en grunn til at jula blir mer kjip. Besteforeldre har dævva midt i julestria, jeg har hatt sykdom og juletradisjonene har fått en brå ende.

Men jeg synes ikke jul på noen måte er noe negativt, noe kjedelig eller noe annet. Bare fordi uheldige ting har skjedd før, at jeg ikke får noe helt sinnsykt fantastisk i julegave hvert år, at vi ikke har juletre engang.... For meg er det nok å bare gå en rolig kveld i byen å se julelysene og tenke at nå er det mørketid, snøen ligger lunt rundt meg og jeg ser smilende fjes rundt om kring meg. DET er nok jul for meg. Hvorfor forvente seg noe, når man kan fjerne alle forventninger og sette pris på alt som skjer? Kanskje det bare er noe rart jeg får til?

Posted
Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

Disse inntrykkene av hva som er bra og ikke er formet av kamerater på skolen osv. Det er der det betyr noe alt det som koster penger. Merker stor forskjell på min sønn før og etter skolealder. Når han ble skolebarn ble det viktig at ting skal være sånn og slik. Ikke det at jeg gir etter, jeg er den sære mamma'n på det området. Min sønn er ikke "alle andre". Men alikevell om han ikke har noe som er "in", "kult" el.l så blir han kjedelig for kameratene og da ikke så spennende å leke med, så at det er press ja... og noe må man faktisk kjøpe til dem for at de ikke skal skille seg helt ut. Men iPod, Mp3-spiller, telefon, egen pc osv, osv... det får vente til han blir eldre. Nå er han 9 og det blir værre for vært år... gleder meg ikke til minsten også begynner på skolen.

Edit: Min sønn var fornøyd med alt han fikk han, men nå er det heller litt "så der". Alt etter kulhetsfaktoren...

Posted

Ja, hvertfall i min familie har foreldre stor påvirkning. Nei, jeg sier ikke at jeg går i klærne til moren min, men ja - jeg syns hun kler seg bra og kan godt dele hennes smak på mange områder. Hun er også 100% grunnen til at jeg aldri har prøvd å røyke, har de fleste av holdningene jeg har og også mange meninger (påpeker at ja, vi har jo hatt våre krangler osv, men påvirkning: ja absolutt!).

Har ikke alltid hatt det fineste/kuleste/siste og ikke vært den kuleste ungen på skolen. Og det har jeg visst, uten at jeg har latt meg selv dø psykisk eller furte på julaften!

Det jeg mente, som kanskje kom dårlig frem, er at holdningene i bunnen i mange tilfeller kommer hjemmefra. Så selv om holdningen om hva som er kult og bra og nytt kommer fra vennene - så kommer kanskje holdningen om at det er ok å ikke alltid HA det kule, gode og nye gjerne hjemmefra?

Posted
Det jeg mente, som kanskje kom dårlig frem, er at holdningene i bunnen i mange tilfeller kommer hjemmefra. Så selv om holdningen om hva som er kult og bra og nytt kommer fra vennene - så kommer kanskje holdningen om at det er ok å ikke alltid HA det kule, gode og nye gjerne hjemmefra?

Du misser poenget.. Selv om ungene gjerne forstår hvorfor de ikke kan få alt - ihvertfall gjør mine unger det - så får JEG dårlig samvittighet fordi de stadig får mindre enn "alle andre". Det er ikke deres feil at jeg er kronisk blakk, men det er dem det går utover - ser du forskjellen? Hadde det vært bare meg, så hadde det vært ett fett.. Men det er ikke ett fett, og da blir det kjøpepress, samme hvor mye man snakker om holdninger og at det blir som man gjør det til.. Man ønsker seg det beste for barna sine, også det at de ikke blir dissa på skolen fordi de "bare" har playstation 2 og Nintendo Gameboy istedetfor Xbox/playstation3/Wii og Nintendo DS..

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...