Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Altså, det er jo fosterposen som har røket når vannet går, så nei, de fødes ikke I posene *ler*

Tror de gjør det en sjelden gang- fødes med posen intakt altså.

...ellers:

*Når sønnen din foretrekker å drikke vann stående på alle fire og slurpe fra vannskåla til hundene. (Veldig flaut når man har ikke-hundefolk på besøk :console: )

*Når sønnen din lærer å jodle omtrent før han kan snakke (sånn går det når du har jodlende hunder)

http://www.youtube.com/user/kingwanas#p/u/7/iZbZ2T6kPf8

* Når du lager en sang/musikkvideo til mannen din på bryllupsdagen (som vises alle gjestene) med tittelen "Sheltieboy" :P

http://www.youtube.com/user/kingwanas#p/u/8/VV3q8NZQhwY

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar

Også begynte jeg å tenke på om menneskebabyer fødes i fosterposer eller ei, og jeg ble faan ikke helt enig med meg selv heller... :console:

:P Som en kuriositet kan nevnes at hvis litt av fosterposen satt igjen som en lue på den nyfødte, så kalte man det "seierslue" i gamle dager. Det var tegn på en seierrik framtid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du er hundenerd når du ikke har sovet sammenhengende mer enn to timer på 4 døgn fordi du ikke vil miste flere valper.. Nei forresten det er ikke nerding, det tenderer mot galskap det. Det er det jeg bestandig har sagt, oppdrett er for spesielt intresserte :console::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to nyeste bevis på uhelbredelig hundenerd:

- Du vet du er hundenerd når du uten å tenke over det sier, "*insert jentenavn*, gå og legg deg!" i sånn passe streng stemme fordi hun kom borti deg mens dere satt i sofaen og leste.

- Når du GLADELIG får vondt i nakke og rygg fordi det er så innmari koselig å ha hunden helt inntil seg i en smaal liten seng om natten :console:

Synes forresten Silje moderator burde komme på banen her, hun har en hel flokk av kule bilder av miljøskadd hundebarn! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, blir nesten redd når jeg ser hvor mye jeg kjenner igjen meg i :console:

Har et par selv også:

- Når du snakker om ditt eget barn (4 åring i trassalder)sammen med din hunds oppdretter og begge er hjertens enig om at barnet ikke er noe nybegynner-barn

- Når man kl 07 om morgenen er på vei til runderingskurs i desember og møter en jogger som man i tankene idiotforklarer innen man kommer på at man selv skal ut og ligge i skogen en hel dag i snøvær

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er jo fosterposen som har røket når vannet går, så nei, de fødes ikke I posene *ler*

Jeg har aldri vært helt god på sånn menneskelig fødselsprosess, men jeg var ikke gamle jenta da jeg på barneskolen føk rundt og forklarte mine medelever om parring, løpetid, frossen sæd, inseminering og valpefødsler... :console:

Du vet du er sosialisert når...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de gjør det en sjelden gang- fødes med posen intakt altså.

Det høres skrekkelig ubehagelig ut, trodde fostervannet var gugga som gjorde at den (babyen altså) "sklei lettere" gjennom fødselskanalen, jeg ;)

:D Som en kuriositet kan nevnes at hvis litt av fosterposen satt igjen som en lue på den nyfødte, så kalte man det "seierslue" i gamle dager. Det var tegn på en seierrik framtid!

Herlig. Tegnet på en seiersrik fremtid er at du har gugg på huet, liksom..

Herregud, blir nesten redd når jeg ser hvor mye jeg kjenner igjen meg i :blink:

Har et par selv også:

- Når du snakker om ditt eget barn (4 åring i trassalder)sammen med din hunds oppdretter og begge er hjertens enig om at barnet ikke er noe nybegynner-barn

- Når man kl 07 om morgenen er på vei til runderingskurs i desember og møter en jogger som man i tankene idiotforklarer innen man kommer på at man selv skal ut og ligge i skogen en hel dag i snøvær

*ler* Og når du skreiv det, så tenkte jeg at min første hund og mitt første barn var snille førstegangsobjekter. Ikke det at barn nr 2 er så vanskelig, hun er bare litt dårlig mentalt, hun er både lydberørt og er usikker hun :D Det er forøvrig verre å være idiot uten hund enn idiot med hund, i mitt hode :P

Jeg har aldri vært helt god på sånn menneskelig fødselsprosess, men jeg var ikke gamle jenta da jeg på barneskolen føk rundt og forklarte mine medelever om parring, løpetid, frossen sæd, inseminering og valpefødsler... :lol:

Du vet du er sosialisert når...

Du trenger jo ikke det, på film så er det jo alltid krise når vannet går, da må de skyndte seg til sykehuset og ungen blir nesten født i bilen på vei dit til tross for at de bryter alle trafikkregler og de skrenser inn foran akuttmottaket. Det ble jeg veldig skuffa over når jeg fødte førstemann, det tok jo en hel time fra de brøyt fosterposen (det ligger forøvrig på linjene her, at fosterposen ikke ryker og vannet ikke går av seg selv, tanta mi var visst sånn på begge sine barn også ;) ) til press-veene kom. Det er fint lite dramatikk, og slettes ingen hast i det hele tatt.

Jeg ble litt usikker på om jeg har fortalt det før i tråden (den er jo gammel :P ), men når jeg fikk eldstemann på sykehuset, så skulle det være med en barnepleier når jeg stelte han selv første gangen, for det er jo noen førstegangsfødende som ikke er helt komfortable med å stelle sine små nurk, ikke sant? Barnepleieren kommenterer at hun syns jeg hadde et naturlig og avslappet håndlag med min nyfødte ihvertfall, hvorpå jeg svarte at jeg hadde jo tatt i mot valper, kattunger, grisunger og kalver før, så jeg visste at de tålte litt mer enn de ser ut til.. Tipper hun ikke var så imponert over sammenligninga? Men så har sikkert ikke hun sett en nyfødt valp heller, så hun visste sikkert ikke hvor mye mindre de er i forhold til babyer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... man ser på bilder fra tsunamien i Japan, og det første man legger merke til er en agilitybane. Ikke monsterbølgen.

... snakker forsatt om inseminasjon på mennesker, selv om man blir rettet til at det visstnok heter "kunstig befruktet" da (men det glemmer jeg bestandig om vi kommer inn på temaet :blink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man i stedenfor å tilby gjestene en godiebag når de drar, tar frem klesrullen/hårrullen slik at de får tatt av seg noe pels :hmm:

...eller finner frem klesbørsten før man får besøk, som en av forberedelsene på linje med å rydde stua og pusse tenna :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Når man tenker på at sitt eget barn må være med til mange steder for å sosialiseres

- Melder på hundeutstillinger og kurs 3 uker etter man har født

- Eneste gangen i barselsperioden man har selv grått var når helsesøsteren utrykket at hun ikke likte hunder og nevnte at det var uhygenisk å ha hunder i sofaen etter å ha spurt om hundene fikk lov til å være i sofaen. (Jeg ble forøvrig DØDSfornærmet)

Jeg kommenterte under fødselen min at jeg var glad jeg ikke var hund, siden de fikk så mange fler enn en :(

(Seriøst, detteer sånt man ikke kan vise til vanlig dødelige. Jeg er sikker på at folk tror at barn dør av litt hundespytt, og sånn gnagebein bærer sikkert litt rabies sammen med alle de andre bakteriene. Hihi!)

Notert :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg presterte for et par uker siden å brøle til en 17 år gammel elev. Han var urolig, pratet, vandret rundt omkring osv. Til slutt sprakk jeg og brølte: "gå å legg deg"! Gjett om det ble stille i klassen. Alle så på meg med store runde øyne. Selv kjente jeg rødmen komme stigende.

Kun hundenerder kan finne på noe slikt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden blir presentert som barnebarnet av foreldrene mine

Når du ikke trenger betenkningstid på spørsmålet "bikkja eller gubben"

Når du sover på sofaen fordi hunden ikke får sove på soverommet....

Når du kjører 160 mil en vei for å dra på hundekurs..

Utrolig morsom tråd btw :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man begynner å kalle sin egen mor bestemor, når hun enda ikke er bestemor til noen menneskebarn.

Når man passer på å pakke inn hundene etter alle kunstens regler når det snør og blåser ute, men går ut i joggesko og tskjorte selv. (vått og kaldt!)

Når man ikke klarer å slappe av før begge hundene ligger komfortabelt under teppet i sofaen, eller dyna i sengen. :hmm:

Når alt du snakker om med sjefen din, er hund, hund og atter hund.

Når du jobber på hundepensjonat og aldri husker navnet på eierne av hundene. De som presenterer seg med hundens navn og rase vet du instantly hvem er, mens de som presenterer seg med eget navn blir møtt med et "Jaha? Hvem hund er det du har da?" (da kan hunden gjerne ha vært her for en helg siden..) :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg presterte for et par uker siden å brøle til en 17 år gammel elev. Han var urolig, pratet, vandret rundt omkring osv. Til slutt sprakk jeg og brølte: "gå å legg deg"! Gjett om det ble stille i klassen. Alle så på meg med store runde øyne. Selv kjente jeg rødmen komme stigende.

Kun hundenerder kan finne på noe slikt!

:o:P

Men man er ikke gæærn fordi om man bekymrer seg for alle hundene i Japan akkurat nå? :hmm:

Nei.... huff. Tenker på hestene også. Vel, alle dyrene. Og menneskene. Familiene. Barna. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...