Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Altså, det er jo fosterposen som har røket når vannet går, så nei, de fødes ikke I posene *ler*

Tror de gjør det en sjelden gang- fødes med posen intakt altså.

...ellers:

*Når sønnen din foretrekker å drikke vann stående på alle fire og slurpe fra vannskåla til hundene. (Veldig flaut når man har ikke-hundefolk på besøk :console: )

*Når sønnen din lærer å jodle omtrent før han kan snakke (sånn går det når du har jodlende hunder)

http://www.youtube.com/user/kingwanas#p/u/7/iZbZ2T6kPf8

* Når du lager en sang/musikkvideo til mannen din på bryllupsdagen (som vises alle gjestene) med tittelen "Sheltieboy" :P

http://www.youtube.com/user/kingwanas#p/u/8/VV3q8NZQhwY

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar

Også begynte jeg å tenke på om menneskebabyer fødes i fosterposer eller ei, og jeg ble faan ikke helt enig med meg selv heller... :console:

:P Som en kuriositet kan nevnes at hvis litt av fosterposen satt igjen som en lue på den nyfødte, så kalte man det "seierslue" i gamle dager. Det var tegn på en seierrik framtid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du er hundenerd når du ikke har sovet sammenhengende mer enn to timer på 4 døgn fordi du ikke vil miste flere valper.. Nei forresten det er ikke nerding, det tenderer mot galskap det. Det er det jeg bestandig har sagt, oppdrett er for spesielt intresserte :console::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to nyeste bevis på uhelbredelig hundenerd:

- Du vet du er hundenerd når du uten å tenke over det sier, "*insert jentenavn*, gå og legg deg!" i sånn passe streng stemme fordi hun kom borti deg mens dere satt i sofaen og leste.

- Når du GLADELIG får vondt i nakke og rygg fordi det er så innmari koselig å ha hunden helt inntil seg i en smaal liten seng om natten :console:

Synes forresten Silje moderator burde komme på banen her, hun har en hel flokk av kule bilder av miljøskadd hundebarn! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, blir nesten redd når jeg ser hvor mye jeg kjenner igjen meg i :console:

Har et par selv også:

- Når du snakker om ditt eget barn (4 åring i trassalder)sammen med din hunds oppdretter og begge er hjertens enig om at barnet ikke er noe nybegynner-barn

- Når man kl 07 om morgenen er på vei til runderingskurs i desember og møter en jogger som man i tankene idiotforklarer innen man kommer på at man selv skal ut og ligge i skogen en hel dag i snøvær

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er jo fosterposen som har røket når vannet går, så nei, de fødes ikke I posene *ler*

Jeg har aldri vært helt god på sånn menneskelig fødselsprosess, men jeg var ikke gamle jenta da jeg på barneskolen føk rundt og forklarte mine medelever om parring, løpetid, frossen sæd, inseminering og valpefødsler... :console:

Du vet du er sosialisert når...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de gjør det en sjelden gang- fødes med posen intakt altså.

Det høres skrekkelig ubehagelig ut, trodde fostervannet var gugga som gjorde at den (babyen altså) "sklei lettere" gjennom fødselskanalen, jeg ;)

:D Som en kuriositet kan nevnes at hvis litt av fosterposen satt igjen som en lue på den nyfødte, så kalte man det "seierslue" i gamle dager. Det var tegn på en seierrik framtid!

Herlig. Tegnet på en seiersrik fremtid er at du har gugg på huet, liksom..

Herregud, blir nesten redd når jeg ser hvor mye jeg kjenner igjen meg i :blink:

Har et par selv også:

- Når du snakker om ditt eget barn (4 åring i trassalder)sammen med din hunds oppdretter og begge er hjertens enig om at barnet ikke er noe nybegynner-barn

- Når man kl 07 om morgenen er på vei til runderingskurs i desember og møter en jogger som man i tankene idiotforklarer innen man kommer på at man selv skal ut og ligge i skogen en hel dag i snøvær

*ler* Og når du skreiv det, så tenkte jeg at min første hund og mitt første barn var snille førstegangsobjekter. Ikke det at barn nr 2 er så vanskelig, hun er bare litt dårlig mentalt, hun er både lydberørt og er usikker hun :D Det er forøvrig verre å være idiot uten hund enn idiot med hund, i mitt hode :P

Jeg har aldri vært helt god på sånn menneskelig fødselsprosess, men jeg var ikke gamle jenta da jeg på barneskolen føk rundt og forklarte mine medelever om parring, løpetid, frossen sæd, inseminering og valpefødsler... :lol:

Du vet du er sosialisert når...

Du trenger jo ikke det, på film så er det jo alltid krise når vannet går, da må de skyndte seg til sykehuset og ungen blir nesten født i bilen på vei dit til tross for at de bryter alle trafikkregler og de skrenser inn foran akuttmottaket. Det ble jeg veldig skuffa over når jeg fødte førstemann, det tok jo en hel time fra de brøyt fosterposen (det ligger forøvrig på linjene her, at fosterposen ikke ryker og vannet ikke går av seg selv, tanta mi var visst sånn på begge sine barn også ;) ) til press-veene kom. Det er fint lite dramatikk, og slettes ingen hast i det hele tatt.

Jeg ble litt usikker på om jeg har fortalt det før i tråden (den er jo gammel :P ), men når jeg fikk eldstemann på sykehuset, så skulle det være med en barnepleier når jeg stelte han selv første gangen, for det er jo noen førstegangsfødende som ikke er helt komfortable med å stelle sine små nurk, ikke sant? Barnepleieren kommenterer at hun syns jeg hadde et naturlig og avslappet håndlag med min nyfødte ihvertfall, hvorpå jeg svarte at jeg hadde jo tatt i mot valper, kattunger, grisunger og kalver før, så jeg visste at de tålte litt mer enn de ser ut til.. Tipper hun ikke var så imponert over sammenligninga? Men så har sikkert ikke hun sett en nyfødt valp heller, så hun visste sikkert ikke hvor mye mindre de er i forhold til babyer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... man ser på bilder fra tsunamien i Japan, og det første man legger merke til er en agilitybane. Ikke monsterbølgen.

... snakker forsatt om inseminasjon på mennesker, selv om man blir rettet til at det visstnok heter "kunstig befruktet" da (men det glemmer jeg bestandig om vi kommer inn på temaet :blink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man i stedenfor å tilby gjestene en godiebag når de drar, tar frem klesrullen/hårrullen slik at de får tatt av seg noe pels :hmm:

...eller finner frem klesbørsten før man får besøk, som en av forberedelsene på linje med å rydde stua og pusse tenna :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Når man tenker på at sitt eget barn må være med til mange steder for å sosialiseres

- Melder på hundeutstillinger og kurs 3 uker etter man har født

- Eneste gangen i barselsperioden man har selv grått var når helsesøsteren utrykket at hun ikke likte hunder og nevnte at det var uhygenisk å ha hunder i sofaen etter å ha spurt om hundene fikk lov til å være i sofaen. (Jeg ble forøvrig DØDSfornærmet)

Jeg kommenterte under fødselen min at jeg var glad jeg ikke var hund, siden de fikk så mange fler enn en :(

(Seriøst, detteer sånt man ikke kan vise til vanlig dødelige. Jeg er sikker på at folk tror at barn dør av litt hundespytt, og sånn gnagebein bærer sikkert litt rabies sammen med alle de andre bakteriene. Hihi!)

Notert :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg presterte for et par uker siden å brøle til en 17 år gammel elev. Han var urolig, pratet, vandret rundt omkring osv. Til slutt sprakk jeg og brølte: "gå å legg deg"! Gjett om det ble stille i klassen. Alle så på meg med store runde øyne. Selv kjente jeg rødmen komme stigende.

Kun hundenerder kan finne på noe slikt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden blir presentert som barnebarnet av foreldrene mine

Når du ikke trenger betenkningstid på spørsmålet "bikkja eller gubben"

Når du sover på sofaen fordi hunden ikke får sove på soverommet....

Når du kjører 160 mil en vei for å dra på hundekurs..

Utrolig morsom tråd btw :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man begynner å kalle sin egen mor bestemor, når hun enda ikke er bestemor til noen menneskebarn.

Når man passer på å pakke inn hundene etter alle kunstens regler når det snør og blåser ute, men går ut i joggesko og tskjorte selv. (vått og kaldt!)

Når man ikke klarer å slappe av før begge hundene ligger komfortabelt under teppet i sofaen, eller dyna i sengen. :hmm:

Når alt du snakker om med sjefen din, er hund, hund og atter hund.

Når du jobber på hundepensjonat og aldri husker navnet på eierne av hundene. De som presenterer seg med hundens navn og rase vet du instantly hvem er, mens de som presenterer seg med eget navn blir møtt med et "Jaha? Hvem hund er det du har da?" (da kan hunden gjerne ha vært her for en helg siden..) :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg presterte for et par uker siden å brøle til en 17 år gammel elev. Han var urolig, pratet, vandret rundt omkring osv. Til slutt sprakk jeg og brølte: "gå å legg deg"! Gjett om det ble stille i klassen. Alle så på meg med store runde øyne. Selv kjente jeg rødmen komme stigende.

Kun hundenerder kan finne på noe slikt!

:o:P

Men man er ikke gæærn fordi om man bekymrer seg for alle hundene i Japan akkurat nå? :hmm:

Nei.... huff. Tenker på hestene også. Vel, alle dyrene. Og menneskene. Familiene. Barna. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...