Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
En av "dine" faktisk. :lol: Amy, dobørsten, Bowie til Lotta og 2nes Gubbelille (Tommy). Det er skikkelig snålt.

Passe deg nå Mari - høres direkte usunt ut! *håper at Amy i det minste oppførte seg i drømmen din*

Flir.. Amy og dobørsten (dobørsten må jeg innrømme jeg er ekstremt svak for.. bare tilnavnet dobørsten er jo nok til at man vet at den hunden liker man simpelthen!).. hvis de 2 møttes tror jeg det ville blitt et kjempemøte av type "Godzilla møter Alien", 2 bestemte tisper hvor ingen ville gitt seg..

Stakkars Gubbelille, han syns små sinna hunder var kjempe-ekkelt han, og ville neppe hatt sansen for hverken lille Basenji eller dobørsten. Han var dog så høflig og snill at jeg er forholdsvis sikker på at lille Basenji hadde tålt trynet på han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg er hundenerd fordi:

Jeg inviterer to venninner og deres seks italienske mynder og ene glatthårssaluki på helgeovernatting, selv om jeg VET at alle hundene pluss de to menneskelige gjestene ender opp i møblene, mens jeg sitter på en pute på gulvet. Og om morgenen får alle hundene deilig frokost, mens menneskegjestene må fikse sin egen mat på egenhånd.

Hundene mine spiser sunnere enn jeg gjør.

Jeg har fire frysere uti uthuset. Alle er fylt med hundemat (V&H og annet rått og godt). Jeg oppbevarer hundemat for mine venner. Jeg har nesten aldri nok plass til egen mat.

Absolutt alle lommer i alle klær er fylt med hjemmelagede godbiter.

Jeg bor i et iskaldt, trekkfullt, nedslitt, leid hus langt fra folk, i enden av en humpede, elendig vedlikeholdt grusvei. Om vinteren må jeg stadig legge kjetting på bilen for å komme noen vei. Det er utrolig upraktisk for meg, men storartet for hundene (småbruk med 60 mål eiendom, nemlig).

ALLE mine venner er hundefolk.

Jeg bruker store deler av fritida mi på frivillig arbeid og verv for Myndeklubben, og passer hundene til vennene mine når de drar på ferie.

Selv har jeg aldri ferie - har ikke råd, nemlig. Kjøper alltid billigmat til meg selv. Men jeg har råd til de mest utrolige ting når det gjelder hunder.

Jeg sier opp abonnementet på Pondus for å spare penger, og bestiller deretter spesialsydde dekken fra USA til alle tre hundene mine.

Jeg sitter på en puff på gulvet og ser på TV, fordi bikkjene ligger og opptar all plass i sofaen og lenestolen.

Jeg er stort sett alltid ikledt praktiske "hundeklær", og disse er stort sett alltid fulle av hår og poteavtrykk.

Jeg har hobbyhøns for at hundene skal få ferske egg fra frittgående høner. Jeg fôrer hønsene med frukt og grønnsaker for at eggene skal bli mest mulig næringsrike. Jeg selger egg til venner, og påpeker hvor sunt det er for hundene (glemmer totalt å si at det samme gjelder for folk!)

Jeg har rømte tamkaniner, og hundene mine (jaktmynder) klarer en sjelden gang å fange og drepe en og annen kanin. Når de så kommer til døra og leverer fangsten, er det fordi de forventer at jeg skal flå byttet, fjerne mage og tarm, stykke opp skrotten i passelige munnfuller, og stappe disse i gapene til de ventende hundene. Og ja, jeg gjør det.

Mellomstegutten, Bahij, gjemmer til stadighet mat i møblene. Det er ekkelt å gå og legge seg, og kjenne en halvtint, rå griselabb mot tærne når man stikker beina under dyna. Ekkelt, men likevel heeeelt normalt.

Jeg kjører en Citroën Jumpy varebil. Ikke mye positivt å si om kjøreegenskapene, men den har selvfølgelig masse plass til hundene. Og nå har jeg nettopp investert i motorvarmer med kupévarmer. Sistnevnte skal naturligvis flyttes fra kupéen til baki varerommet ved hjelp av en skjøteledning. Det er hundene som trenger oppvarming, ikke meg selv.

.... og kanskje det aller mest hundenerdete jeg har gjort så langt:

Var i Sverige i på en lure coursing-prøve nå i høst. Hadde med mine to voksne sloughis, og delte rom på et vandrerhjem med en venninne og hennes whippet og saluki. Rommet hadde to 75 cm brede senger. Mine hunder er vant til å dele senga med meg, men dette ble rett og slett for trangt. Å få dem til å ligge på gulvet ville rett og slett ikke fungert - da ville Azaar, som skulle konkurrere dagen etterpå, ikke få den rolige, uforstyrrede søvnen han trengte.

Det var bare én løsning, selvfølgelig: Jeg gikk og la meg i bilen. Lå og hutret og frøs gjennom den lange, kalde, fuktige høstnatta, med bare hundenes bilpledd over meg (de har minst 5-6 pledd, dyner og tepper baki varebilen, men jeg måtte bruke de fleste som underlag), og etpar dekken som pute. Jeg hadde ikke plass nok til å strekke meg ut, så jeg lå omtrent som ei reke. Neste morgen var jeg så kald, stiv og støl at jeg knapt klarte å reise meg.

Men Azaar vant i sin klasse, og fikk Cert og Cacil. Og da var det jo verd selvoppofrelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i Sverige i på en lure coursing-prøve nå i høst. Hadde med mine to voksne sloughis, og delte rom på et vandrerhjem med en venninne og hennes whippet og saluki. Rommet hadde to 75 cm brede senger. Mine hunder er vant til å dele senga med meg, men dette ble rett og slett for trangt. Å få dem til å ligge på gulvet ville rett og slett ikke fungert - da ville Azaar, som skulle konkurrere dagen etterpå, ikke få den rolige, uforstyrrede søvnen han trengte.

Det var bare én løsning, selvfølgelig: Jeg gikk og la meg i bilen. Lå og hutret og frøs gjennom den lange, kalde, fuktige høstnatta, med bare hundenes bilpledd over meg (de har minst 5-6 pledd, dyner og tepper baki varebilen, men jeg måtte bruke de fleste som underlag), og etpar dekken som pute. Jeg hadde ikke plass nok til å strekke meg ut, så jeg lå omtrent som ei reke. Neste morgen var jeg så kald, stiv og støl at jeg knapt klarte å reise meg.

Men Azaar vant i sin klasse, og fikk Cert og Cacil. Og da var det jo verd selvoppofrelsen...

:lol:

Det der MÅ være det ultimate beviset! Jeg begeynner å skjønne hvorfor folk mener at vi hundefolk er gærne... Kan være noe i det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man savner hunden mer enn man savner familien når man er borte.

...når man synes det er mye tristere når hunder dør i bøker eller filmer enn når mennesker dør.

ja! skjenner meg igjen i begge! gråt i engelsktimen idag <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man har lest gjennom hele denne tråden og man kjenner seg igjen på 90 % .

,,,,når man kjøper seg camping vogn pga man ikke vil reise fra hunden i ferien .

.... når man ringer sjefen å sier at et av barna er syke pga hunden er syk.

....når mannen må ligge på gjeste rommet pga hunden er nyoperert og må ligge i dobbeltsenga.

....når man ikke kan dra bort til noen på nyttårs aften pga hunden trenger å være i vante miljø.

Har sikkert flere men det var det jeg kom på nå :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du er hundenerd når du ikke tenkt over det at hundehår i maten er noe som egentligt ikke er vanligt,før du har lest igjennom denne tråden her,får det er jo noe som er heeeelt normalt :rolleyes:

min uvane er det og plystre på mine venner,og snakke (som alle andre hundefolk også gjer) om hundens avføring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også gjort! :whistle:

Læreren er nesten helt lik, så måtte jo fortelle det til hun som satt ved siden av meg. :)

Hehe. Men jeg kom ikke på hva hunderasen het, den som min lærer lignet på :P Fant nå ut at det måtte vært Malteser eller Lhasa Apso (er ikke sikker på om det er skrevet rett :P ). Hun lignet sånn på håret i dag ;)

Du vet du er hundenerd når du heller sitter hele natten på doggis i stedet for å legge deg. Og du vet at du ikke kommer til å klare å stå opp til skolen dagen etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du kjenner vanvittig mange folk, men når du treffer noen av dem på byen kjenner du dem ikke igjen før de sier hvilken rase de har

- eller når du ikke kan navn på personer du kjenner, men kaller dem bare "h*n med Kiro vet du?!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man blir fornærmet over at jobben gir barselsgave til kollegaers menneskebarn, men ikke til mine valper.

*men det hjalp å uttrykke sin misnøye, svupp fikk jeg en pen innpakket gave inneholdende griseører og en gul kong, samt en ærlig beklagelse på "forskjellsbehandlingen" Hihi*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du leser hele denne tråden, og ikke skjønner hva folk mener i det hele tatt, dette er jo ikke hundenerdete, det er jo helt naturlig?

(jeg er ikke sånn, det må være den ultimate hundenerden som tenker sånn. Men de ser heller ikke på seg selv som hundenerder, kanskje?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når du spør en kamerat om ha skal ha leverbiter, han ser rart på deg og en selv ikke legger merke til at for oss mennesker er det vel egentlig godteri det heter.

.....når du planlegger sønnen sin dåpsdato utifra utstillings-terminlista......

:drool: Samme gjorde jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...