Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
En av "dine" faktisk. :lol: Amy, dobørsten, Bowie til Lotta og 2nes Gubbelille (Tommy). Det er skikkelig snålt.

Passe deg nå Mari - høres direkte usunt ut! *håper at Amy i det minste oppførte seg i drømmen din*

Flir.. Amy og dobørsten (dobørsten må jeg innrømme jeg er ekstremt svak for.. bare tilnavnet dobørsten er jo nok til at man vet at den hunden liker man simpelthen!).. hvis de 2 møttes tror jeg det ville blitt et kjempemøte av type "Godzilla møter Alien", 2 bestemte tisper hvor ingen ville gitt seg..

Stakkars Gubbelille, han syns små sinna hunder var kjempe-ekkelt han, og ville neppe hatt sansen for hverken lille Basenji eller dobørsten. Han var dog så høflig og snill at jeg er forholdsvis sikker på at lille Basenji hadde tålt trynet på han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg er hundenerd fordi:

Jeg inviterer to venninner og deres seks italienske mynder og ene glatthårssaluki på helgeovernatting, selv om jeg VET at alle hundene pluss de to menneskelige gjestene ender opp i møblene, mens jeg sitter på en pute på gulvet. Og om morgenen får alle hundene deilig frokost, mens menneskegjestene må fikse sin egen mat på egenhånd.

Hundene mine spiser sunnere enn jeg gjør.

Jeg har fire frysere uti uthuset. Alle er fylt med hundemat (V&H og annet rått og godt). Jeg oppbevarer hundemat for mine venner. Jeg har nesten aldri nok plass til egen mat.

Absolutt alle lommer i alle klær er fylt med hjemmelagede godbiter.

Jeg bor i et iskaldt, trekkfullt, nedslitt, leid hus langt fra folk, i enden av en humpede, elendig vedlikeholdt grusvei. Om vinteren må jeg stadig legge kjetting på bilen for å komme noen vei. Det er utrolig upraktisk for meg, men storartet for hundene (småbruk med 60 mål eiendom, nemlig).

ALLE mine venner er hundefolk.

Jeg bruker store deler av fritida mi på frivillig arbeid og verv for Myndeklubben, og passer hundene til vennene mine når de drar på ferie.

Selv har jeg aldri ferie - har ikke råd, nemlig. Kjøper alltid billigmat til meg selv. Men jeg har råd til de mest utrolige ting når det gjelder hunder.

Jeg sier opp abonnementet på Pondus for å spare penger, og bestiller deretter spesialsydde dekken fra USA til alle tre hundene mine.

Jeg sitter på en puff på gulvet og ser på TV, fordi bikkjene ligger og opptar all plass i sofaen og lenestolen.

Jeg er stort sett alltid ikledt praktiske "hundeklær", og disse er stort sett alltid fulle av hår og poteavtrykk.

Jeg har hobbyhøns for at hundene skal få ferske egg fra frittgående høner. Jeg fôrer hønsene med frukt og grønnsaker for at eggene skal bli mest mulig næringsrike. Jeg selger egg til venner, og påpeker hvor sunt det er for hundene (glemmer totalt å si at det samme gjelder for folk!)

Jeg har rømte tamkaniner, og hundene mine (jaktmynder) klarer en sjelden gang å fange og drepe en og annen kanin. Når de så kommer til døra og leverer fangsten, er det fordi de forventer at jeg skal flå byttet, fjerne mage og tarm, stykke opp skrotten i passelige munnfuller, og stappe disse i gapene til de ventende hundene. Og ja, jeg gjør det.

Mellomstegutten, Bahij, gjemmer til stadighet mat i møblene. Det er ekkelt å gå og legge seg, og kjenne en halvtint, rå griselabb mot tærne når man stikker beina under dyna. Ekkelt, men likevel heeeelt normalt.

Jeg kjører en Citroën Jumpy varebil. Ikke mye positivt å si om kjøreegenskapene, men den har selvfølgelig masse plass til hundene. Og nå har jeg nettopp investert i motorvarmer med kupévarmer. Sistnevnte skal naturligvis flyttes fra kupéen til baki varerommet ved hjelp av en skjøteledning. Det er hundene som trenger oppvarming, ikke meg selv.

.... og kanskje det aller mest hundenerdete jeg har gjort så langt:

Var i Sverige i på en lure coursing-prøve nå i høst. Hadde med mine to voksne sloughis, og delte rom på et vandrerhjem med en venninne og hennes whippet og saluki. Rommet hadde to 75 cm brede senger. Mine hunder er vant til å dele senga med meg, men dette ble rett og slett for trangt. Å få dem til å ligge på gulvet ville rett og slett ikke fungert - da ville Azaar, som skulle konkurrere dagen etterpå, ikke få den rolige, uforstyrrede søvnen han trengte.

Det var bare én løsning, selvfølgelig: Jeg gikk og la meg i bilen. Lå og hutret og frøs gjennom den lange, kalde, fuktige høstnatta, med bare hundenes bilpledd over meg (de har minst 5-6 pledd, dyner og tepper baki varebilen, men jeg måtte bruke de fleste som underlag), og etpar dekken som pute. Jeg hadde ikke plass nok til å strekke meg ut, så jeg lå omtrent som ei reke. Neste morgen var jeg så kald, stiv og støl at jeg knapt klarte å reise meg.

Men Azaar vant i sin klasse, og fikk Cert og Cacil. Og da var det jo verd selvoppofrelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i Sverige i på en lure coursing-prøve nå i høst. Hadde med mine to voksne sloughis, og delte rom på et vandrerhjem med en venninne og hennes whippet og saluki. Rommet hadde to 75 cm brede senger. Mine hunder er vant til å dele senga med meg, men dette ble rett og slett for trangt. Å få dem til å ligge på gulvet ville rett og slett ikke fungert - da ville Azaar, som skulle konkurrere dagen etterpå, ikke få den rolige, uforstyrrede søvnen han trengte.

Det var bare én løsning, selvfølgelig: Jeg gikk og la meg i bilen. Lå og hutret og frøs gjennom den lange, kalde, fuktige høstnatta, med bare hundenes bilpledd over meg (de har minst 5-6 pledd, dyner og tepper baki varebilen, men jeg måtte bruke de fleste som underlag), og etpar dekken som pute. Jeg hadde ikke plass nok til å strekke meg ut, så jeg lå omtrent som ei reke. Neste morgen var jeg så kald, stiv og støl at jeg knapt klarte å reise meg.

Men Azaar vant i sin klasse, og fikk Cert og Cacil. Og da var det jo verd selvoppofrelsen...

:lol:

Det der MÅ være det ultimate beviset! Jeg begeynner å skjønne hvorfor folk mener at vi hundefolk er gærne... Kan være noe i det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man savner hunden mer enn man savner familien når man er borte.

...når man synes det er mye tristere når hunder dør i bøker eller filmer enn når mennesker dør.

ja! skjenner meg igjen i begge! gråt i engelsktimen idag <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man har lest gjennom hele denne tråden og man kjenner seg igjen på 90 % .

,,,,når man kjøper seg camping vogn pga man ikke vil reise fra hunden i ferien .

.... når man ringer sjefen å sier at et av barna er syke pga hunden er syk.

....når mannen må ligge på gjeste rommet pga hunden er nyoperert og må ligge i dobbeltsenga.

....når man ikke kan dra bort til noen på nyttårs aften pga hunden trenger å være i vante miljø.

Har sikkert flere men det var det jeg kom på nå :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du er hundenerd når du ikke tenkt over det at hundehår i maten er noe som egentligt ikke er vanligt,før du har lest igjennom denne tråden her,får det er jo noe som er heeeelt normalt :rolleyes:

min uvane er det og plystre på mine venner,og snakke (som alle andre hundefolk også gjer) om hundens avføring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også gjort! :whistle:

Læreren er nesten helt lik, så måtte jo fortelle det til hun som satt ved siden av meg. :)

Hehe. Men jeg kom ikke på hva hunderasen het, den som min lærer lignet på :P Fant nå ut at det måtte vært Malteser eller Lhasa Apso (er ikke sikker på om det er skrevet rett :P ). Hun lignet sånn på håret i dag ;)

Du vet du er hundenerd når du heller sitter hele natten på doggis i stedet for å legge deg. Og du vet at du ikke kommer til å klare å stå opp til skolen dagen etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du kjenner vanvittig mange folk, men når du treffer noen av dem på byen kjenner du dem ikke igjen før de sier hvilken rase de har

- eller når du ikke kan navn på personer du kjenner, men kaller dem bare "h*n med Kiro vet du?!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man blir fornærmet over at jobben gir barselsgave til kollegaers menneskebarn, men ikke til mine valper.

*men det hjalp å uttrykke sin misnøye, svupp fikk jeg en pen innpakket gave inneholdende griseører og en gul kong, samt en ærlig beklagelse på "forskjellsbehandlingen" Hihi*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du leser hele denne tråden, og ikke skjønner hva folk mener i det hele tatt, dette er jo ikke hundenerdete, det er jo helt naturlig?

(jeg er ikke sånn, det må være den ultimate hundenerden som tenker sånn. Men de ser heller ikke på seg selv som hundenerder, kanskje?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når du spør en kamerat om ha skal ha leverbiter, han ser rart på deg og en selv ikke legger merke til at for oss mennesker er det vel egentlig godteri det heter.

.....når du planlegger sønnen sin dåpsdato utifra utstillings-terminlista......

:drool: Samme gjorde jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...