Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
En av "dine" faktisk. :lol: Amy, dobørsten, Bowie til Lotta og 2nes Gubbelille (Tommy). Det er skikkelig snålt.

Passe deg nå Mari - høres direkte usunt ut! *håper at Amy i det minste oppførte seg i drømmen din*

Flir.. Amy og dobørsten (dobørsten må jeg innrømme jeg er ekstremt svak for.. bare tilnavnet dobørsten er jo nok til at man vet at den hunden liker man simpelthen!).. hvis de 2 møttes tror jeg det ville blitt et kjempemøte av type "Godzilla møter Alien", 2 bestemte tisper hvor ingen ville gitt seg..

Stakkars Gubbelille, han syns små sinna hunder var kjempe-ekkelt han, og ville neppe hatt sansen for hverken lille Basenji eller dobørsten. Han var dog så høflig og snill at jeg er forholdsvis sikker på at lille Basenji hadde tålt trynet på han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg er hundenerd fordi:

Jeg inviterer to venninner og deres seks italienske mynder og ene glatthårssaluki på helgeovernatting, selv om jeg VET at alle hundene pluss de to menneskelige gjestene ender opp i møblene, mens jeg sitter på en pute på gulvet. Og om morgenen får alle hundene deilig frokost, mens menneskegjestene må fikse sin egen mat på egenhånd.

Hundene mine spiser sunnere enn jeg gjør.

Jeg har fire frysere uti uthuset. Alle er fylt med hundemat (V&H og annet rått og godt). Jeg oppbevarer hundemat for mine venner. Jeg har nesten aldri nok plass til egen mat.

Absolutt alle lommer i alle klær er fylt med hjemmelagede godbiter.

Jeg bor i et iskaldt, trekkfullt, nedslitt, leid hus langt fra folk, i enden av en humpede, elendig vedlikeholdt grusvei. Om vinteren må jeg stadig legge kjetting på bilen for å komme noen vei. Det er utrolig upraktisk for meg, men storartet for hundene (småbruk med 60 mål eiendom, nemlig).

ALLE mine venner er hundefolk.

Jeg bruker store deler av fritida mi på frivillig arbeid og verv for Myndeklubben, og passer hundene til vennene mine når de drar på ferie.

Selv har jeg aldri ferie - har ikke råd, nemlig. Kjøper alltid billigmat til meg selv. Men jeg har råd til de mest utrolige ting når det gjelder hunder.

Jeg sier opp abonnementet på Pondus for å spare penger, og bestiller deretter spesialsydde dekken fra USA til alle tre hundene mine.

Jeg sitter på en puff på gulvet og ser på TV, fordi bikkjene ligger og opptar all plass i sofaen og lenestolen.

Jeg er stort sett alltid ikledt praktiske "hundeklær", og disse er stort sett alltid fulle av hår og poteavtrykk.

Jeg har hobbyhøns for at hundene skal få ferske egg fra frittgående høner. Jeg fôrer hønsene med frukt og grønnsaker for at eggene skal bli mest mulig næringsrike. Jeg selger egg til venner, og påpeker hvor sunt det er for hundene (glemmer totalt å si at det samme gjelder for folk!)

Jeg har rømte tamkaniner, og hundene mine (jaktmynder) klarer en sjelden gang å fange og drepe en og annen kanin. Når de så kommer til døra og leverer fangsten, er det fordi de forventer at jeg skal flå byttet, fjerne mage og tarm, stykke opp skrotten i passelige munnfuller, og stappe disse i gapene til de ventende hundene. Og ja, jeg gjør det.

Mellomstegutten, Bahij, gjemmer til stadighet mat i møblene. Det er ekkelt å gå og legge seg, og kjenne en halvtint, rå griselabb mot tærne når man stikker beina under dyna. Ekkelt, men likevel heeeelt normalt.

Jeg kjører en Citroën Jumpy varebil. Ikke mye positivt å si om kjøreegenskapene, men den har selvfølgelig masse plass til hundene. Og nå har jeg nettopp investert i motorvarmer med kupévarmer. Sistnevnte skal naturligvis flyttes fra kupéen til baki varerommet ved hjelp av en skjøteledning. Det er hundene som trenger oppvarming, ikke meg selv.

.... og kanskje det aller mest hundenerdete jeg har gjort så langt:

Var i Sverige i på en lure coursing-prøve nå i høst. Hadde med mine to voksne sloughis, og delte rom på et vandrerhjem med en venninne og hennes whippet og saluki. Rommet hadde to 75 cm brede senger. Mine hunder er vant til å dele senga med meg, men dette ble rett og slett for trangt. Å få dem til å ligge på gulvet ville rett og slett ikke fungert - da ville Azaar, som skulle konkurrere dagen etterpå, ikke få den rolige, uforstyrrede søvnen han trengte.

Det var bare én løsning, selvfølgelig: Jeg gikk og la meg i bilen. Lå og hutret og frøs gjennom den lange, kalde, fuktige høstnatta, med bare hundenes bilpledd over meg (de har minst 5-6 pledd, dyner og tepper baki varebilen, men jeg måtte bruke de fleste som underlag), og etpar dekken som pute. Jeg hadde ikke plass nok til å strekke meg ut, så jeg lå omtrent som ei reke. Neste morgen var jeg så kald, stiv og støl at jeg knapt klarte å reise meg.

Men Azaar vant i sin klasse, og fikk Cert og Cacil. Og da var det jo verd selvoppofrelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i Sverige i på en lure coursing-prøve nå i høst. Hadde med mine to voksne sloughis, og delte rom på et vandrerhjem med en venninne og hennes whippet og saluki. Rommet hadde to 75 cm brede senger. Mine hunder er vant til å dele senga med meg, men dette ble rett og slett for trangt. Å få dem til å ligge på gulvet ville rett og slett ikke fungert - da ville Azaar, som skulle konkurrere dagen etterpå, ikke få den rolige, uforstyrrede søvnen han trengte.

Det var bare én løsning, selvfølgelig: Jeg gikk og la meg i bilen. Lå og hutret og frøs gjennom den lange, kalde, fuktige høstnatta, med bare hundenes bilpledd over meg (de har minst 5-6 pledd, dyner og tepper baki varebilen, men jeg måtte bruke de fleste som underlag), og etpar dekken som pute. Jeg hadde ikke plass nok til å strekke meg ut, så jeg lå omtrent som ei reke. Neste morgen var jeg så kald, stiv og støl at jeg knapt klarte å reise meg.

Men Azaar vant i sin klasse, og fikk Cert og Cacil. Og da var det jo verd selvoppofrelsen...

:lol:

Det der MÅ være det ultimate beviset! Jeg begeynner å skjønne hvorfor folk mener at vi hundefolk er gærne... Kan være noe i det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man savner hunden mer enn man savner familien når man er borte.

...når man synes det er mye tristere når hunder dør i bøker eller filmer enn når mennesker dør.

ja! skjenner meg igjen i begge! gråt i engelsktimen idag <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man har lest gjennom hele denne tråden og man kjenner seg igjen på 90 % .

,,,,når man kjøper seg camping vogn pga man ikke vil reise fra hunden i ferien .

.... når man ringer sjefen å sier at et av barna er syke pga hunden er syk.

....når mannen må ligge på gjeste rommet pga hunden er nyoperert og må ligge i dobbeltsenga.

....når man ikke kan dra bort til noen på nyttårs aften pga hunden trenger å være i vante miljø.

Har sikkert flere men det var det jeg kom på nå :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du er hundenerd når du ikke tenkt over det at hundehår i maten er noe som egentligt ikke er vanligt,før du har lest igjennom denne tråden her,får det er jo noe som er heeeelt normalt :rolleyes:

min uvane er det og plystre på mine venner,og snakke (som alle andre hundefolk også gjer) om hundens avføring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også gjort! :whistle:

Læreren er nesten helt lik, så måtte jo fortelle det til hun som satt ved siden av meg. :)

Hehe. Men jeg kom ikke på hva hunderasen het, den som min lærer lignet på :P Fant nå ut at det måtte vært Malteser eller Lhasa Apso (er ikke sikker på om det er skrevet rett :P ). Hun lignet sånn på håret i dag ;)

Du vet du er hundenerd når du heller sitter hele natten på doggis i stedet for å legge deg. Og du vet at du ikke kommer til å klare å stå opp til skolen dagen etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du kjenner vanvittig mange folk, men når du treffer noen av dem på byen kjenner du dem ikke igjen før de sier hvilken rase de har

- eller når du ikke kan navn på personer du kjenner, men kaller dem bare "h*n med Kiro vet du?!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man blir fornærmet over at jobben gir barselsgave til kollegaers menneskebarn, men ikke til mine valper.

*men det hjalp å uttrykke sin misnøye, svupp fikk jeg en pen innpakket gave inneholdende griseører og en gul kong, samt en ærlig beklagelse på "forskjellsbehandlingen" Hihi*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du leser hele denne tråden, og ikke skjønner hva folk mener i det hele tatt, dette er jo ikke hundenerdete, det er jo helt naturlig?

(jeg er ikke sånn, det må være den ultimate hundenerden som tenker sånn. Men de ser heller ikke på seg selv som hundenerder, kanskje?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når du spør en kamerat om ha skal ha leverbiter, han ser rart på deg og en selv ikke legger merke til at for oss mennesker er det vel egentlig godteri det heter.

.....når du planlegger sønnen sin dåpsdato utifra utstillings-terminlista......

:drool: Samme gjorde jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...