Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Når man våkner om natten uvanlig klam på beina.. kjenner oppå dynen ved beina at hunden har ?gulpet? men slikket det i seg igjen.. Tar på seg en pysjbukse og tøfler og sover videre?

haha, dette skjedde da i natt og jeg tenkte faktisk ikke over hva som skjedde før jeg våknet i morges å tenkte.. æssj.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
... når man på den faste turplassen (der man treffer på de samme menneskene nesten

daglig) kun kan navnene på hundene som går der; hun med Enzo, han med Poncho osv..

Og man ikke har en eeeeeneste liten anelse om hva eierene heter, selv om navnene

sikkert har kommet opp ved flere anledninger. :)

... alle hunder/eiere det blir snakket om, blir alltid omtalt med hundens navn..

:D Det er sant.. Ei i hundeklubben skulle lagre nr mitt her om dagen, og lagret meg bare som "mammaen til Blondie" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man vet at man er hundenerd når......

...man har huset for seg selv på en fredagskveld - bikkja har gitt opp å få deg til å leke og lsneket seg opp i sofaen uten at du så det - du merker at du blir kald på beina fordi du har glemt å legge ved i ovnen - tv-en "plutselig" viser seg å være på "Grosvold" - fordi du begynte å surre rundt på "doggis" før dagsrevyen en gang - ....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... Når man kan konstatere at skikkelig godt tørkede (hjemmetørkede) leverbiter har en holdbarhet på minimum et år, fordi man finner dem i jakkelommen på jakken man sist brukte en gang i januar, og de er like fine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....når man vurderer å si nei til operasjon i foten fordi den brått innebærer tre døgn på sykehus og IKKE vil sette hundene på kennel...ikke hos venner,

Jeg kjenner en oppdretter som sto på venteliste til en kneoperasjon i mange måneder. Da hun endelig ble innkalt sa hun nei takk fordi det krasjet med en utstilling.

Ja eller bare hundenavn..og hva po... heter folka?

Nederst i veien her ligger huset der Enya bor, ingen av oss vet hva folkene som bor der heter ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nederst i veien her ligger huset der Enya bor, ingen av oss vet hva folkene som bor der heter ...

*flire* Møter Anton og Zara (med deres respektive eiere) flere ganger i uka jeg, men jeg aner ikke hva noen av dem heter - og gikk forbi han ene og dama hans i dag, og skjønte ikke hvorfor han gliste og omtrent kasta seg over Kahlo. :P "Oi, er det deg? Kjente deg ikke igjen uten hund jeg..." :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..Eller når man roper ut døra etter forbigående, fordi de hadde Basenjii, og en usedvanlig nuttelig bruksschæfervalp.. Man nettopp har stått opp, men raser alikevell ut i bare pysj, med hår til alle kanter, for å klappe på,og spørre og grave om kennler og linjer osvosv..

:P

Men: hundemennesker som de var så reagerte de ikke på det engang:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...eller at man ikke aaaner hva folk heter eller hvordan de ser ut, men man kjenner alle hunder i omegn ved navn, vet hvor de bor og hvor og når de pleier å gå tur... Der jeg bodde før skjedde det ofte (alt for ofte!) at det dukket opp løshunder som jeg alltid kunne plassere ved navn og gjerne hvor de bodde sånn at man kunne få dem hjem, men hvem som eide dem?? Tjæææ... er det viktig da?

Leverte forøvrig fra meg en stor flott schæferhann som slet seg da vi gikk forbi her for ikke lenge siden (måtte jo det! Kunne jo ikke la han gå løs...). Jeg kunne ikke kjent igjen dama som åpnet døra om jeg hadde fått betalt for det, men bikkja skulle jeg greid å plukke blant mange andre lignende hunder...... Men det er jo bare naturlig!!??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..Eller når man roper ut døra etter forbigående, fordi de hadde Basenjii, og en usedvanlig nuttelig bruksschæfervalp.. Man nettopp har stått opp, men raser alikevell ut i bare pysj, med hår til alle kanter, for å klappe på,og spørre og grave om kennler og linjer osvosv..

:P

Men: hundemennesker som de var så reagerte de ikke på det engang:D

*Mumle noe om at jeg braste ned i veien her hind dagen fordi jeg så en Mops.. I BARE håndkle.. å med veien mener jeg HOVEDVEIEN til stavanger fra Bergen.. Midt i rushtiden.. å det var snø ute..*

Jeg er glad jeg hadde fire dansende mopser rundt bena da ja.. :P

*vinke pent ti alle som tutet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... man i løpet av en natt ikke drømmer om bare én, men om fire Hundesonenhunder som man ikke engang har møtt...

OOhh.. Den har jeg ikke hatt enda *lol*

Hvilke hunder hadde den ære av å være dine "drømme-hunder" da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man drømmer om å bygge hus og det man har mest detaljert planlagt er hvordan hundenes fasiliteter skal være.

*ler* Jepp, og når man kjøper hus/tomt etter hvordan det vil bli med evt plass til hundegård og stort barnebasseng til hundetrening m.m...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OOhh.. Den har jeg ikke hatt enda *lol*

Hvilke hunder hadde den ære av å være dine "drømme-hunder" da??

En av "dine" faktisk. :lol: Amy, dobørsten, Bowie til Lotta og 2nes Gubbelille (Tommy). Det er skikkelig snålt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av "dine" faktisk. :lol: Amy, dobørsten, Bowie til Lotta og 2nes Gubbelille (Tommy). Det er skikkelig snålt.

Passe deg nå Mari - høres direkte usunt ut!! *håper at Amy i det minste oppførte seg i drømmen din*

Flir.. Amy og dobørsten (dobørsten må jeg innrømme jeg er ekstremt svak for.. bare tilnavnet dobørsten er jo nok til at man vet at den hunden liker man simpelthen!).. hvis de 2 møttes tror jeg det ville blitt et kjempemøte av type "Godzilla møter Alien", 2 bestemte tisper hvor ingen ville gitt seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...