Student med hund

[Maria]

Jeg vet det er en del studenter her inne på doggis, i det minste mange som har vært studenter en eller annen gang. Derfor spør jeg om deres erfaringer og tanker rundt følgende:

Jeg har lenge hatt lyst på hund nummer to, av flere årsaker. Jeg går med planer om å starte oppdrett av portugisisk vannhund med tiden, forutsatt at jeg har individer å avle på som jeg synes stiller kravene mine til avlsdyr. Jeg har derfor lyst på en hund til både som selskap til Chessea, utstillingspotensiale og så videre.

Jeg studerer og tar bachelorgrad på UMB, er i gang med første året. Men hvordan skal det gå å ha valp og å studere samtidig? Jeg er veldig opptatt av at det å få seg valp ikke skal virke frihetsberøvende - altså, jeg ønsker å fortsatt kunne ha sosial omgang med andre. Så uansett hvor mye jeg har lyst på valp, vet jeg at jeg må legge tilside en del friheter jeg har i dag (siden Chessea bor hos mamma, og siden mamma alltid passer henne om jeg ikke er hjemme). Hvis det blir ny valp blir den kun min, dvs. den må bo hos meg. Jeg tror ikke mamma er spesielt gira på å ha en hund til, så pass blir sikkert vanskelig å få til i samarbeid med henne.

Også er det det kullet som kommer til sommeren, da. Som jeg har så utrolig lyst på valp fra. Et kull med 0% innavelsgrad, nye linjer og god helse. Bror til tispa har sinnsyke titler, hannhunden er av amerikanske gener med rot i de originale, portugisiske linjene. Akkurat det jeg vil ha. Men jeg har helt ærlig vansker med å venne meg til tanken på å ha en hund som er bare min. Det er jo en del ansvar man påtar seg og jeg kommer ikke til å få meg en hun til før jeg er 100% sikker på at det skal gå bra og at jeg har tid/råd til det.

Spørsmålet (omsider) er; hvordan synes dere det er å ha hund og samtidig være student? Har dere liten tid til hunden, eller går det greit? Føler dere at dere får brukt tiden på det dere vil utenom hund?

[Meg]

synes det gikk greit jeg:) Man er jo nokså "fri" som student, sjelden man har timer 8-16, og har man valp kan man jo bare ta alle "fritimer" hjemme- og lese hjemme. Satt mye hjemme selv. Da kan man (når hunden er vant til å være mer alene) finne på saker og ting etter skoletid, ettersom hunden ikke har vært hjemme alene hele dagen.

de har et eget studentlag for hundeeiere på UMB har jeg hørt. studenthunden eller noe sånt, men det har du sikkert hørt om.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg er student og henta valp helga før studiene begynte igjen etter sommern. Kanskje ikke en veldig ideell tid, men det har gått veldig bra. Jeg har vært på alle forelesninger og har fortsatt et sosialt liv utenom hund. Men det sosiale utelivet med debutuke osv måtte jeg ofre siden jeg hadde en valp som ikke kunne være så lenge alene enda. Men det var det helt ærlig verdt. Jeg hadde den med i bilen på skolen og har greie venner som lot meg ta den med inn hvis jeg skulle på film/pizzakveld e.l. som ikke var voldsom fest. Som student har man ofte stor mulighet til å disponere tida ganke fritt så det ikke blir for mange timer alene for valpen i starten. Syns det er en flott tid å få valp på jeg!

[Helene]

Jeg er student med hund. Synes det går helt fint, men en må selvsagt prioritere. Det hender jeg må velge bort ting jeg gjerne skulle vært med på fordi det blir for lenge alene for bikkja, men det er verdt det.

Du har jo også en fordel ved UMB at de har passordninger for hundene på dagtid. Det gjør det hele veldig mye lettere. I tillegg er det mange som studerer der som har hund, og det er kanskje lettere å få noen til å passe henne om det skulle være behov.

Som andre har sagt her - du har stor frihet som student til å disponere tiden din selv, så jeg anser det som en ypperlig tid å ha hund på. Jeg håper å få hund nr to i hus mens jeg fortsatt har et år igjen å studere.

[Guest lijenta]

Har kjent student med hund hvor det ble en katastrofe å skaffe seg hund og en som kjøpte seg hund nr to under studiene og der går alt strålende. Så det er forskjellig hvordan folk får det til. Denne som fikk seg hund nr to under studiene må ha rukket noe sosialt også for hun skaffet seg også kjærest under studiene.Der det ble en katastrofe ble hunden kjøpt som første hund og liten erfaring fra før. Så lykke til med valget. Har du virkelig lyst så tror jeg du klarer studier og hund og på Ås har jeg da hørt det er mange med hund som studerer så da blir det vel lettere å komme inn i et miljø

[borderen]

Det er kanskje ikke det å skaffe seg hund/valp og ha en valp mens man går på skole som er noe problem.

Jeg skal helt ærlig si at det er STOR forskjell på å ha 1 hund i forhold til 2. Ikke minst er det mye vanskeligere hvis man skal reise (med klassen?)... Jeg opplever at jeg stort sett får lov til å ta med meg Amira på skoleturer o.l., men å skulle få med seg 2 hunder er mye verre. 1 snill og lydig hund er ofte bare kos hvis ingen er allergiske, men med en gang det er snakk om 2 hunder, blir det liksom hunder og mennesker på tur, ikke bare en flokk elever og en hund på slep (noe ikke-hundemennsker synes er lettere å forholde seg til). Veldig dårlig forklart, men det er dette jeg har fått høre av en del lærere...

Veldig mange av de jeg kjenner som driver aktivt med f.eks lydighet angrer på at de skaffet seg hund nr 2 flere år før den gamle er blitt pensjonert. det tar så sinnsykt mye mer tid å trene 2 hunder enn en.

Når det kommer til det å sette vekk hunden til noen kjente, sier det seg selv at "hundevenner" med egen hund som oftes syntes det er greiere å passe 1 hund, fremfor å ta inn 2 ekstra.

Akkurat det med tid i forhold til skole opplever ikke jeg som noe problem, så sant du ikke skal trene begge hundene mange timer i lp/ag hver dag og har som mål å bli verdensmester...

Men for all del - det er helt fint å ha to hunder, men når begge hundene er voksene og krever sitt skal du tenke litt på forhånd over hvor mye mer jobb det er.

[SiriEveline]

Jeg er vel ikke i så ulik situasjon som deg. Jeg har en familiehund hjemme som jeg passer iblant, men nå har jeg gått å skaffet meg en valp som skal være bare min. Hun kommer dagen etter min siste eksamen så jeg har hele juleferien foran meg til valpen. Også vil jo mine foreldrene kunne passe henne iblant, men de har gjort det klart at dette er mitt ansvar noe jeg selvfølgelig forstår.

Så jeg kan ikke si noe om hvordan det er å ha hund i studietiden, bare at jeg har bestemt meg for å gjøre det. Jeg vet at det er tidskrevende, men det har jeg tenkt å ofre. Men det kan jo nevnes at jeg ikke er en av de som drar på fest torsdag, fredag og lørdag hver eneste helg. Heller max en dag annenhver måned eller noe sånt. Dessuten bor mine foreldrene ca. 5-10min gangavstand fra meg så det er jo bare å tusle bort med valpen om jeg skulle dra ut på noe spesielt.

Det jeg dermed prøver å si er, vil du så kan du. Men du må virkelig bestemme deg for det. Siden du har en hund fra før av så vet du jo hvor mye ansvar det er å ha en hund, og du har jo også erfaring og vet hvordan man behandler, trener osv.

Og som folk nevner er jo Ås tydeligvis preget av studenter med hunder.

Men jeg kan komme med mer tilbakemelding når jeg har fått valpen og sett hvordan det går.

[Maria]

Takk for realistiske svar, det er mye å tenke på dette her.

Oppdretteren min er litt sånn "åh... sukk... Maria har sagt hun vil ha valp såå lenge nå, men det blir vel aldri noe av"... Grunnen er jo akkurat dette med at jeg ikke er av typen som kjøper hund på impuls. Det er tross alt et dyr du ska ha i mange år.

Jeg vet at det å ha hund på UMB i seg selv ikke er så problematisk. Det er dagkennel der og masse sosiale aktiviteter med hund, så den biten er jeg ikke bekymret for. Verre er det å få noen til å passe hunden OG at jeg ikke er helt klar til å flytte hjemmefra ennå. Hehe. Kanskje det er akkurat den biten der usikkerheten egentlig bunner ut i?

Jeg må vel nesten ta tiden til hjelp og tenke meg nøye om, snakke med familien osv. før jeg bestemmer meg. Det er ennå seks måneder igjen til tispa skal pares (jøie meg, så lenge! )

Hadde satt pris på litt referater når du får valpen, bjørni.

[Meg]

hehe. bare som kommentar til foreldre som ikke vil passe hund nr 2. Jeg hadde også hund hjemme hos mine foreldre, den likte seg ikke andre steder (=dårlig jobb fra vår side da hunden var liten). Fikk hund nr 2 (husky), til tross for foreldres "du får ikke ta med det udyret hjem i ferier altså". Greit tenkte jeg, enten setter jeg hunden på kennel, eller så passer noen den for meg, eller så blir det ikke så lange turer hjem (dagsturer, hund i bil/ute i bånd). Vel, gjett hvem som smelta og som nå er overlykkelig når hunden kommer på besøk? Og gleden er gjensidig:)

Nå passer de hunden(e, har jo pådratt meg en husky nr 2) rett som det er.

[Shilamon]

Det jeg synes har vært vanskeligst med hund og livet som student er å finne seg ett bra sted å bo. Første året mitt bodde jeg itt i skogen med 70 andre hunder på skolen, så det fungerte jo veldig fint. Men når jeg skulle flyttet til mer sentrale strøk ble det straks vasnkeligere.

Når det kommer til hverdagen hender det at jeg ikke har så god tid til hunden som jeg skulle ønsket, men det handler vel i grunn om prioriteringer og valg. To ting jeg er elendig på. Jeg ønsker å få med meg alt og er engasjert i det meste, da blir det ikke alltid like lett å disponere tiden. Å ha noen som du stoler på og som du vet kan passe bikkja når du evt skal bort eller lignende er alfaomega tenker jeg. Man må ha ett nettverk som kan backe-up når ting plutselig skjer, som det gjerne gjør i en studentilværelse.

Har ikke prøvd med valp da, men det handler vel igrunn om prioriteringer der også. Er man villig til å velge bort litt studentaktiviteter så tror jeg det skal gå bra:)

[Lola Pagola]

Jeg er student med hund og det er virkelig 0 problemer med det. Har jo faktisk mer tid med ham nå, enn om jeg skulle jobbet.

Frihetsberøvende er det heller ikke, nå er ikke jeg den personen som er ute til langt på natt hver uke osv, så det er ikke noe tema. Men føler meg absolutt ikke hemmet sosialt, tar ham med der jeg kan, og ellers er han jo bare hjemme.

Han var 5 måneder da jeg begynte å studere, midt i valpetiden, og det gikk kjempefint.

Så for all del, det å ha hund mens man er student går mer enn bra!

Edit: ja, problemet var jo å finne seg et sted å bo, men det ordnet seg det og etterhvert

[Poter]

Jeg synes det har gått veldig bra å ha hund og valp som student! Jeg har ikke noe obligatorisk undervisning, så i de periodene det har trengtes, har jeg kunnet vært hjemme med valpen. Synes jeg har hatt veldig god tid til hunden, mye mer enn de som jobber. Problemet er å få plass å bo, det krever litt ekstra innsats. Nå har jeg vært veldig motiver for hund også da, noe jeg tror er viktig -uansett livsfase. Du går glipp av noe når du har hund, noe er du nødt å ofre. Du kan ikke være hele dagen på universitetet, innom for litt mat for så å fare ut med venner og på fest, f.eks.

[SiriEveline]

Sted å bo ja!

Jeg måtte selv flytte ut før jeg kunne skaffe meg hund. Så har hatt litt over et år å tenke på (mens jeg har passet familiehunden en del). Så endelig dukket luksus leiligheten opp (5-10 min fra mamma og pappa) og i et supert tur område og med en hundeklubb som har treninger en gang i uken også gangavstand unna.

Det beste er at luksus valpen også dukket opp idet alt med leiligheten ordnet seg, så nå kommer hun om ikke så lenge.

Men å ha den hjemme hadde aldri vært aktuelt (kanskje fordi familiehunden er en litt gal hannhund av type Kleiner Munsterlander, altså fuglehund). Men jeg har både tante, mor og besteforeldre som kan passe hunden. Pluss at hun jeg bor med er hundevant (hun har en Chihuahua hjemme hos foreldrene). Men uten folk i ryggen på en, og masse viljestyrke og god prioritering, kan det nok bli litt vanskelig.

Men dere som er studenter og har hund allerede. Hva gjør dere med hunden hver dag? Hvor lange turer, hvor mye trening, leking osv? Med andre ord, kan dere beskrive en typisk dag med hunden deres? Gjerne en god dag, og en litt vanskelig dag (som når studiene må komme først osv.)

[Tonje]

Kan jeg spørre hvordan dere gjør det med penger? Altså, lever dere kun på studielån,eller må dere jobbe litt utenom?

[Helene]

Jeg jobbet og sparte meg opp en del på hundekonto før jeg kjøpte bikkja, så jeg har ikke vært avhengig av å jobbe. Det hender jeg jobber nå også (vikarjobbing) men det går rundt på bare studielånet uten problemer. Nå skal det sies jeg har relativt lav husleie, spiser ikke all verdens og det gjør ikke bikkja heller, da. :rolleyes2:

Bikkja var forøvrig 4,5mnd da jeg startet opp studiene, men det har gått strålende.

[Guest Snusmumrikk]

Som student er det ikke nødvendigvis så lett å ta store veterinærregninger eller andre uventa utgifter på strak arm, så jeg hadde også spart opp en hundekonto før jeg fikk hund. Sånn i tilfelle og hvis det er noe dyrt utstyr jeg trenger (som bilbur, kløv når han blir gammel nok osv). Ellers klarer jeg meg akkurat ikke på studielån (har ikke veldig billig husleie og har bil), men har så langt i år levd på det jeg tjente opp i sommer og studielånet. Når det blir slutt på sommerjobbpengene må jeg nok få meg en jobb, men nå er valpen gammel nok til å kunne være alene en del timer. Så med litt bevisthet går det fint økonomisk også med hund som student. Men veldig god råd har man selvfølgelig ikke. Men det å finne et sted å bo kan ta litt tid, så det kan være lurt å få ordna i god tid.

[MetteOgBeatrix]

Jeg syns heller ikke det er noe problem å være student og ha hund. Jeg fikk henne i sommerferien og hadde ekstra mye tid til henne da (tok meg mer fri og jobbet mindre enn jeg vanligvis gjør om sommeren). Da skolen begynte var hun 5 måneder gammel og jeg hadde lært henne å være hjemme alene lenge nok til at jeg kunne gå på forelesninger og sitte litt på lesesalen.

Når det gjelder det sosiale er jeg heldig som har en samboer som tar seg av henne om jeg vil ut på noe med venninner om kvelden.. Ellers tar jeg henne med meg når jeg kan.

Har jo hendt at jeg har måttet avlyse ting pga henne men alt i alt så har jeg mer tid til henne nå enn jeg ville hatt om jeg jobbet (og det vet jeg jo for i sommer jobbet jeg og da ble det mindre tid enn vanlig).

Når det gjelder det økonomiske så jobber jeg ikke utenom studiene, men jeg tar meg sommerjobb og jobber da som en helt og sparer opp alle pengene.. Fordeler de utover høsten i alle fall.. Så jobber samboeren min da, og vi deler utgiftene som går på vofs.

[Gjest]

Works like a charm! Er så glad så glad jeg skaffet meg bikkje akkurat når jeg begynte på universitetet. Nesten 100% frihet (du har jo noen seminarer som krever 75% oppmøte før eksamen) og du har jo uansett ansvar selv for din egen læring.

Dog hadde jeg ikke klart det hadde jeg ikke bodd hjemme og muttern betaler alt, for hadde jeg skulle bodd hjemmefra hadde jeg ikke hatt tid til både studier, hund OG jobb. Iallefall ikke om du går helttidsstudie med f.eks realfagsretning (siden matte og fysikk ikke kommer til deg ved å lese ei bok, men ved å gjøre 100 utregninger om og om igjen). Hvordan jeg i så fall skulle fått råd til både bikkje, mat til meg selv, bøker, og ikke minst husleie aner jeg ikke, studielån strekker ikke så alt for langt. Iallefall i følge mine preliminary utregninger...

[bea]

Om du er i tvil.. prøv å ha den hunden du har hjemme hos mor å far i 2-3mnd hos deg nå. Uten at den må på "avlastning" hos dem.

Kjenner du at dette går bra.. og du ikke føler deg "sosialt" kastrert.. er du på god vei.

[Angilja]

Har ikke opplevd det å ha valp som student som noe problem/hindring i heletatt, og er på valp nr 3, hund nr 5, som student nå... Lever ikke noe typisk student liv, og bor på landet rundt 5 mil unna skolen, og har hus og sammboer, er usosial, og det lille sosiale livet jeg har dreier seg stort sett om hund. men har bodd i byen med hund som student og det var ikke noe sak det heller. Jobba ved siden av studiene, i en kiosk der hunden var med om hun ble alene for mye.

Sitter akkurat nå å (burde) lese til eksamen, valpen (på 5,5 mnd) ligger ved beina mine og han på 2 år ligger strak ut i sofaen. Det er delig å være student med hund! Kan gå tur midt på dagen når ingen andre er i skogen, og kan ta fri om hunden blir syk. Måtte ta meg fri i 3 uker med syk valp for snart 3 år siden, vet ikke om jeg kunne gjort det i full jobb... Økonomisk har det ikke vært noe problem med hund for meg, hundene er forsikra, og når det har vært kriser har jeg fått låne av foreldrene mine fram til forsikringspengene var på plass.

Synes det er helt topp å være student med hund jeg:) selv om jeg gleder meg stort til studietiden er over om 3 uker...

[Shilamon]

Jeg jobber ved siden av siden studielånet blir litt i minste laget. Men jobb er jo greit å ha uansett:)

[Huldra]

Spørsmålet (omsider) er; hvordan synes dere det er å ha hund og samtidig være student? Har dere liten tid til hunden, eller går det greit? Føler dere at dere får brukt tiden på det dere vil utenom hund?

Tid og penger har aldri vært et problem. Jeg har jobbet ved siden av, og både jeg og typen har fått studielån (han har også jobbet). Nå er han ferdig å studere, og jobber fulltid. Det ville nok vært vanskeligere hadde jeg vært alene, ikke hatt hus å bo i (men vi fant leilighet kjapt vi altså), og skulle ha valp. Men UMB, har ikke de tilrettelagt litt for hundehold? Med egne kollektiv hvor det er lov å ha hund? Da kan man jo kanskje også hjelpe hverandre litt med pass av hverandres (unge) hunder osv? Innbiller meg jeg har lest om noen som har gått der, og det virket som et supert sted å ha hund når man studerte, og samtidig kunne være sosial. Noe helt annet enn å sitte i sin egen lille hybel med en hund eller to, og prøve å få folk til å komme på besøk fordi du ikke kan gå på byn med liten valp, eller fordi valpen ikke kan være alene hjemme. På den andre siden, så har man masse tid til å trene valpen når man er student, i forhold til når man jobber, og fri kan man ta seg når man føler for det mest.

Men sosial? Nei, det er jeg ikke. Jeg har også blitt mindre sosial etter at hundene kom i hus, og jeg må si jeg savner det oppsiktsvekkende lite. Jeg foretrekker heller en tur i skogen og kos med hundene i sofaen foran en god film på TV, fremfor en studentfest - anytime!! Jeg holder meg heller til andre hundefolk, har flere gode venner med hund, og uansett har jeg lite behov for å gjøre noe eller snakke om noe, som ikke omhandler hund. Jeg er gærn. Jeg er ensformig. Jeg er sær. Og jeg er lidenskapelig opptatt av hund. Og jeg har alltid vært typen som heller hadde en eller to gode venner, enn en hel haug forskjellige vennegjenger. Hundene opptar praktisk talt all min fritid (og den tiden er uhorvelig mye større enn om jeg hadde jobbet, eller bare studert litt mer, jobbet mer med skolen).

[Ross]

Jeg hadde selv veldig lyst på hund mens jeg studerte, men pga økonimien og at jeg var ganske usikker på hva fremtiden ville bringe valgte jeg å vente til jeg hadde et mer stabilt liv.

Derfor var jeg litt frekk og spurte naboen til studentleilghetene om jeg kunne låne hunden deres innimellom og gå tur med. Det var et eldre ektepar som hadde en BC og de var super fornøyde med at jeg ville ta han med på tur. Etterhvert når vi ble bedre kjent passert jeg han mens de var i syden og slikt, vi fikk et kjempe bra forhold og jeg angrer ikke på at jeg ikke skaffet meg hund, fikk jo ha en hund så mye jeg ville samtidig som jeg fikk være med på alle student aktiviteter.

[Gjest]

Men sosial? Nei, det er jeg ikke. Jeg har også blitt mindre sosial etter at hundene kom i hus, og jeg må si jeg savner det oppsiktsvekkende lite. Jeg foretrekker heller en tur i skogen og kos med hundene i sofaen foran en god film på TV, fremfor en studentfest - anytime! Jeg holder meg heller til andre hundefolk, har flere gode venner med hund, og uansett har jeg lite behov for å gjøre noe eller snakke om noe, som ikke omhandler hund. Jeg er gærn. Jeg er ensformig. Jeg er sær. Og jeg er lidenskapelig opptatt av hund. Og jeg har alltid vært typen som heller hadde en eller to gode venner, enn en hel haug forskjellige vennegjenger. Hundene opptar praktisk talt all min fritid (og den tiden er uhorvelig mye større enn om jeg hadde jobbet, eller bare studert litt mer, jobbet mer med skolen).

AMEN!

[Huldra]

AMEN!

Å, steike, godt å høre. Trodde jeg var alene..