Gå til innhold
Hundesonen.no

Aaaw *smelt*- det søteste din hund gjør?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Vi har jo hatt en festlig tråd om hva som irriterer oss aller mest med hundene våre- men hva er aller søtest? Hva er det du ikke kan la være å smile av?

Skrevet

Tror det som er høyest på lista kan summeres opp i ett bilde:

DSC01738.jpg

Jentene mine ligger oppå hverandre, oppå meg, nesten i armkroken. Det finnes ikke bedre pelsterapi :whistle:

Skrevet

:whistle: Når jeg våkner om morgenen ,og han står ved siden av sengen min og sier "Heeeeeiiiiii". Det gjør han hver morgen :( Fin måte å starte dagen på! Jeg står opp ,tar opp minstemann som ligger i senga vår ,og bikkja hopper opp i senga for en morgenblund.

Eller om han er kjempeglad/lei seg/frustrert - da gjør Caro som de to menneskesønnene våre - han roper MAMMA!!

Så jeg har en snakkende hund :closedeyes:

(Jeg leste frustrasjonstråden ,men voffe har faktisk - merkelig nok - ingen irriterende uvaner!Han slikker ikke ,maser ikke ,stjeler ikke ,stresser ikke,rømmer ikke osv... Merkelig for ei som har vokst opp med strihårede vohrsterhunder.... )

Skrevet

Det aller meste er til å smile av. Er for søt til å kunne bli irritert på. Mest søtt er nok tiggingen. Later som han ikke ser på meg, hekter leppa på tennene og setter nesa i sky - og dytter i armen på meg med jevne mellomrom med en labb så jeg ikke skal glemme at han overhode ikke tigger. Nytter egentlig hver gang :whistle:

Skrevet

Det søteste Chessea gjør...

Topp 3;

1) Ser på meg med stooore, forventningsfulle øyne mens labben pirker borti kneet mitt - "kan du vææære så snill og kose litt med meg?"

2) Vrir seg over på ryggen når jeg kommer ned om morgenen - "god morgen! Jeg er trøtt og orker ikke reise meg, så da tror jeg nesten du er nødt til å kose magen litt, for det er så utrolig deilig"

3) Sitter bamse og ser ut som en liten, lodden kosebamse (hun sitter skjevt med frambeina, noe som gjør det ekstra sjarmerende)

Også er hun til å spise opp når hun "smiler". Du kan se av hele henne at hun er GLAD. :whistle:

Skrevet

Når Bridie føler seg oversett, og hu klasker hodet i pc'n og ser på meg med DE øynene. Det funker HVER gang det!!4Også ikke minst når hu ikke tror jeg ser henne i det hele tatt da.. Som istad da hu snek seg opp i sofaen og la seg godt til rette, og jeg sa navnet hennes! "Hva? har da vel ALLTID hatt lov til dette vel?"

Og generelt egentlig alt.. Smilet, bumpinga, at hu faktisk smiler og blir GLAD når jeg ler av henne! Herlige beistet mitt!

Skrevet

Chantana er klikketrent, og dermed vant til å bruke snuten på ulike target. Hun har også funnet ut det er en veldig smart måte å få kontakt med oss på. Så når hun vil noe, og hun ikke oppnår noe ved å bare stirre oss i senk, så dytter hun til det nærmeste hun finner, det kan være en stolrygg, en pyntegjenstand som står på gulvet eller et lite bord. For hvert dytt rygger hun litt og ser på oss med STORE øyne. Ofte skakker hun litt på hodet også. Som regel gjør hun dette utenfor døren inn til maten sin - et meget tydelig signal om at nå er dyret sulten! Og da er hun så søt! :P

Hun er også supersøt når hun står med halen høyt hevet og har en eller annen ulovlig gjenstand i munnen, og det bare lyser faenskap av øynene - og du tydelig ser at dyret tenker "ååå, se ka' eg har - kom å ta meg då!" :whistle:

Og når hun legger hodet på fanget for å få kos...

Og, og....

*smelt* :(

Skrevet

Dette blir vel ikke bare søtt, men også morsomt - fortsatt en motpol til irriterende.

Lillebror:

-Lille "plasstyv" - reiser du deg fra sofaen ligger det en liten pelsball på plassen din når du kommer tilbake. Skal man gå og legge seg, ligger det allerede en hund og draaar seg tvers over senga ved putene, så man må lage mølje for å få plass til alle sammen. Da lager han fornøyde gryntelyder. :whistle:

-Følger etter oss når vi er ute og er opptatt, maser om å leke og regelrett kjefter når vi ber ham gå bort - du kan nesten høre ham banne (han mumler i skjegget) over sine absurd teite eiere som har bedre ting å gjøre enn å ødelegge flasker med ham.

-Skakke på hodet (det ER evig søtt!)

-Kommer løpende hver gang noen spiser frukt, for da vet han at han får en bit - og uansett hvor ille det smaker, så skal det ned, for det man får av mennesker er gjeve saker.

Storebror:

-Kose på snø/is - jeg må alltid flire av hans gledesutbrudd over kalde ting, han er virkelig glad i det. Gnir seg mot det, ligger dypt konsentrert og slikker på det, dytter det rundt med snuten...

-Stikker hodet innunder armen for å få kos når man er opptatt, og ser på meg med dådyrøyne.

-Når han koser seg skikkelig (dvs får litt røff kos), så "smelter" han. 60 kilo hund inntar flytende form og siiiiger sammen, gjerne oppå vedkommende som koser (for ja, han kommer og setter seg i sofaen for kos).

-Snorker i våken tilstand (igjen, når kosen er god nok)

-Han har en lang rekke morsomme ansiktsuttrykk som jeg ofte brister i latter av (type heve det ene øyenbrynet og kikke på deg med dyp skepsis)

Skrevet
-Han har en lang rekke morsomme ansiktsuttrykk som jeg ofte brister i latter av (type heve det ene øyenbrynet og kikke på deg med dyp skepsis)
Hahaha! Det du prøve å få tatt bilde av! :whistle: Er storebror en schäfer?
Skrevet
Hahaha! Det du prøve å få tatt bilde av! :( Er storebror en schäfer?

Det minte meg på noe jeg glemte - han synes kameraer er djevelens verk, og liker IKKE når de pekes mot ham. Derfor kan det blir vanskelig å få bilde av - derimot bør det være relativt greit å dra frem et bilde av "få den skumle saken bort fra meg", hvis du heller vil ha det. :P

Hvis vi ler av Pippin ser han fra den ene til den andre med et utrolig mistenksomt blikk. Det ser urkomisk ut! :whistle:

Største her gjør også det - liker ikke å bli ledd av, nei.

Skrevet

Han kommer krypende opp og legger hodet i armkroken min om morgenen. Han ligger ellers i fotenden. Det er en fin måte å våkne på, ikke noe voldsomt i det hele tatt. Så ligger han der og logrer litt, mens han får kos.

Han gjør egentlig bare søte ting han hi hi :whistle:

Skrevet

Hun gjør mange søte småting stadig vekk..

Feks om morgenen når det er tid for å stå opp og hun ikke er heeeelt klar for å våkne enda.. Da ruller hun seg over på ryggen og krever litt magekos først. Grynting og godlyder hører selvsagt med.

Når jeg kommer hjem etter en lang dag på skolen og hun står med ørene på skakke, tydelig søvnig og titter på meg rundt hjørnet.. Smatter litt, strekker seg før hun småløper logrende til meg og er glad for at jeg er hjemme.

Når vi går tur og hun vet at matmor har de beste godbitene i lommen.. Det begynner å bli en stund siden sist hun fikk så hun tilbyr fot og kontakt og ser på meg med sine mest bedende øyne <3

Nå som det er snø er hun fantastisk søt og morsom når hun snuser og snøfter om hverandre i snøen fordi hun får snø i nesa.. Også er det jo mye hopp og sprett og glede i denne snøen da.. Er ikke vandt til sånt her omkring.

Hun er egentlig søt i alt hun gjør.. Nå har hun sovnet og det skal jeg også gjøre nå!

Skrevet

Det søteste og koseligste Zeppelin gjør, er å komme å legge labbene på skuldrene våres og hodet inntil hodet våres om vi sitter på knærne. Han koser, akkurat sånn som vi mennesker gjør. Sånn kan han stå en evighet og gi en laaaang klem. Spesielt om morgenen eller om det er "lenge siden" han har sett en av oss. Hvordan han har lært det aner jeg ikke, for vi har ikke vist han det. Men han er smart, så kanskje han har sett vi gjør det? Hehe.

Også snakker han! Maaasse! Spesielt når han vil ha kos. Da står han nedenfor sofakanten og nistirrer på oss og snakker.

Når han vil ut løper han bort til jakka til samboeren, hopper opp på to bein og skraper på den! :whistle: Søte nuffen.

Og når han promper så det hyler der bak, og han hopper opp nistirrer på rumpa og skjønner ingen ting.

Skrevet

- når han "legger" seg i lekestiling med rumpa i været og ser på deg med ett lurt blikk

- Når dådyr øynene kommer fram.

- Når han ligger på ryggen og storkoser seg foran peisen på hytta.

Skrevet

Å hjelpes, nå satt jeg nesten med tårer i øynene, de finner virkelig på mye rart:) Nå har jo mitt dyr tuslet videre til de evige jaktmarker, men heldigvis er det jo alltid gode minner og her er mine topp 3:

1. På morgenen, når vi enten skulle på jobb eller skole, og han hørte vi var ferdige med frokosten, puttet tallerken og kopp i oppvaskmaskinen spurtet han nærmest bort til sengen sin (som vi måtte forbi når vi skulle ut fra kjøkkenet) for å ligge klar og kreve "inngangspenger" (godbiter) av oss. For å få godbiten var det også flere av oss som først krevde et "kyss" først og innimellom ble han så ivrig at han da endte opp med å dunke oss hardt i nesa. Og når vi kom med et "au" og holdt oss for nesa ble jo han enda mer ivrig!

2. Når han lå i sofahjørnet og halvsov og en i familien nærmet seg begynte han smått å vifte med haletippen. Jo nærmere og nærmere vi så kom jo mer av halen tok han i bruk.

3. Jeg fikk en helt annen hund da jeg begynte med klikker, husker jeg. Han var så glad og ivrig og visste ikke helt hvor han skulle gjøre av seg. I sommer begynte vi å trene på trikset hvor han skulle legge labben over huet og det skjedde da flere ganger at han ble liggende med hodet limt i gulvet med labbene på hver side, med blikket på meg, mens kroppen ellers logret.

Skrevet

Det mest "aaaawww" ete noen av mine gjør er vel når Milla (eneste tispen som bor her), går bort til Moses (yngste hanne) og regelrett vipper han ned på gulvet for å vaske laaaaangt inn i ørene, rundt øynene og munnen, samt selvsagt tissen hans.. Han ligger bare rett ut som en skinnfell og synes det er helt strålende (selvsagt).

Hvis han allerede ligger ned, kan hun gå bort til han, legge seg helt inntil han og slenge en labb over halsen hans for å holde hodet stille mellom sine framben så hun kommer riktig godt til med tungen over hele ansiktet hans..

Morsommere når han var liten - da så han ut som et "lykketroll" når hun hadde slikket han med- og mothårs en stund.

Hun har nok hele tiden oppfatten han som SIN valp (selv om hun ikke er moren). Hun har til og med begynt å skikkelig sloss med en annen voksen tispe som bare "sa ifra" til Moses en gang..

Men veldig søtt, da...

Susanne

Skrevet

Når bittelille valpen kommer hoppende halveis opp i fanget og gjemmer hodet i fanget mitt eller legger nakken under halsen min og hodet under armen min og vil ha koooooooooooooos. Da er jeg solgt. Eller når hun skal ligge i senga mi, man kan nemlig ikke ligge oppå dyna da, neida, skal man først ligge i senga sammen med meg - så skal hun ligge klin intill magen min, under dyna. :whistle: Hun holder ikke ut varmen så lenge da, men det er fryktelig koselig med bittelille søte valpen som krøller seg godt sammen intil meg, grynter fornøyd og legger hodet på armen min.

Skrevet

Valpen min har en lei forkjærlighet for vesken min, og hele dens innhold. Han er blitt en liten ekspert i å dytte hele hodet sitt ned i den, og fiske opp spennende ting viktige papirer fra lommeboken, eller mobilen. Men han har merket at moroa er slutt når jeg kommer inn og oppdager at jeg har vært dum nok til å sette vesken ned på alt annet enn 1,5 meters høyde, da blir den fristende vesken kontant fjernet. Så når jeg kom inn i stuen i sted og han så meg, retter han seg opp, logret nesten med den stakkars lille ikke-eksisterende stumphalen, og mumlet et eller annet uskyldig om: "Jeg? Nei for all del. Stod her bare og tenkte over livet. Du vet." Dessverre for ham hadde han ikke fått tatt ut hodet riktig i forhold til forvirrende veskerem, så nå stod han og spilte uskyldig med en brannrød veske hengende rundt halsen. Da var han litt søt.

Skrevet

Når jeg sitter med laptopen på fanget så pleier Aica å snike seg opp i sofaen og sette seg ved siden av meg. Så legger hun kinnet sitt mot mitt kinn og presser ansiktet mitt vekk fra skjermen, og hun får min fulle oppmerksomhet.

Det er ganske søtt synes jeg da. :rolleyes:

Og når jeg spiser noe godt så ligger hun foran meg og tigger. Men så snart jeg ser på henne, så ser hun en annen vei og later som ingenting.. :whistle:

Hun er også fæl til å dytte til armen med snuta for å få kos. (Så her er det bare å passe på kaffekoppen!)

Når vi har spist middag så kommer hun med beina sine, for å gjøre en byttehandel med middagsrestene.

Og hun har skjønt at å sitte som en bamse bedårer de fleste, så nå gjør hun det stort sett i enhver situasjon.

Dette er en rottweiler det er snakk om altså. :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...