Gå til innhold
Hundesonen.no

Aaaw *smelt*- det søteste din hund gjør?


Aya

Recommended Posts

:whistle: Når jeg våkner om morgenen ,og han står ved siden av sengen min og sier "Heeeeeiiiiii". Det gjør han hver morgen :( Fin måte å starte dagen på! Jeg står opp ,tar opp minstemann som ligger i senga vår ,og bikkja hopper opp i senga for en morgenblund.

Eller om han er kjempeglad/lei seg/frustrert - da gjør Caro som de to menneskesønnene våre - han roper MAMMA!!

Så jeg har en snakkende hund :closedeyes:

(Jeg leste frustrasjonstråden ,men voffe har faktisk - merkelig nok - ingen irriterende uvaner!Han slikker ikke ,maser ikke ,stjeler ikke ,stresser ikke,rømmer ikke osv... Merkelig for ei som har vokst opp med strihårede vohrsterhunder.... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller meste er til å smile av. Er for søt til å kunne bli irritert på. Mest søtt er nok tiggingen. Later som han ikke ser på meg, hekter leppa på tennene og setter nesa i sky - og dytter i armen på meg med jevne mellomrom med en labb så jeg ikke skal glemme at han overhode ikke tigger. Nytter egentlig hver gang :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det søteste Chessea gjør...

Topp 3;

1) Ser på meg med stooore, forventningsfulle øyne mens labben pirker borti kneet mitt - "kan du vææære så snill og kose litt med meg?"

2) Vrir seg over på ryggen når jeg kommer ned om morgenen - "god morgen! Jeg er trøtt og orker ikke reise meg, så da tror jeg nesten du er nødt til å kose magen litt, for det er så utrolig deilig"

3) Sitter bamse og ser ut som en liten, lodden kosebamse (hun sitter skjevt med frambeina, noe som gjør det ekstra sjarmerende)

Også er hun til å spise opp når hun "smiler". Du kan se av hele henne at hun er GLAD. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Bridie føler seg oversett, og hu klasker hodet i pc'n og ser på meg med DE øynene. Det funker HVER gang det!!4Også ikke minst når hu ikke tror jeg ser henne i det hele tatt da.. Som istad da hu snek seg opp i sofaen og la seg godt til rette, og jeg sa navnet hennes! "Hva? har da vel ALLTID hatt lov til dette vel?"

Og generelt egentlig alt.. Smilet, bumpinga, at hu faktisk smiler og blir GLAD når jeg ler av henne! Herlige beistet mitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chantana er klikketrent, og dermed vant til å bruke snuten på ulike target. Hun har også funnet ut det er en veldig smart måte å få kontakt med oss på. Så når hun vil noe, og hun ikke oppnår noe ved å bare stirre oss i senk, så dytter hun til det nærmeste hun finner, det kan være en stolrygg, en pyntegjenstand som står på gulvet eller et lite bord. For hvert dytt rygger hun litt og ser på oss med STORE øyne. Ofte skakker hun litt på hodet også. Som regel gjør hun dette utenfor døren inn til maten sin - et meget tydelig signal om at nå er dyret sulten! Og da er hun så søt! :P

Hun er også supersøt når hun står med halen høyt hevet og har en eller annen ulovlig gjenstand i munnen, og det bare lyser faenskap av øynene - og du tydelig ser at dyret tenker "ååå, se ka' eg har - kom å ta meg då!" :whistle:

Og når hun legger hodet på fanget for å få kos...

Og, og....

*smelt* :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir vel ikke bare søtt, men også morsomt - fortsatt en motpol til irriterende.

Lillebror:

-Lille "plasstyv" - reiser du deg fra sofaen ligger det en liten pelsball på plassen din når du kommer tilbake. Skal man gå og legge seg, ligger det allerede en hund og draaar seg tvers over senga ved putene, så man må lage mølje for å få plass til alle sammen. Da lager han fornøyde gryntelyder. :whistle:

-Følger etter oss når vi er ute og er opptatt, maser om å leke og regelrett kjefter når vi ber ham gå bort - du kan nesten høre ham banne (han mumler i skjegget) over sine absurd teite eiere som har bedre ting å gjøre enn å ødelegge flasker med ham.

-Skakke på hodet (det ER evig søtt!)

-Kommer løpende hver gang noen spiser frukt, for da vet han at han får en bit - og uansett hvor ille det smaker, så skal det ned, for det man får av mennesker er gjeve saker.

Storebror:

-Kose på snø/is - jeg må alltid flire av hans gledesutbrudd over kalde ting, han er virkelig glad i det. Gnir seg mot det, ligger dypt konsentrert og slikker på det, dytter det rundt med snuten...

-Stikker hodet innunder armen for å få kos når man er opptatt, og ser på meg med dådyrøyne.

-Når han koser seg skikkelig (dvs får litt røff kos), så "smelter" han. 60 kilo hund inntar flytende form og siiiiger sammen, gjerne oppå vedkommende som koser (for ja, han kommer og setter seg i sofaen for kos).

-Snorker i våken tilstand (igjen, når kosen er god nok)

-Han har en lang rekke morsomme ansiktsuttrykk som jeg ofte brister i latter av (type heve det ene øyenbrynet og kikke på deg med dyp skepsis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Han har en lang rekke morsomme ansiktsuttrykk som jeg ofte brister i latter av (type heve det ene øyenbrynet og kikke på deg med dyp skepsis)
Hahaha! Det du prøve å få tatt bilde av! :whistle: Er storebror en schäfer?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Det du prøve å få tatt bilde av! :( Er storebror en schäfer?

Det minte meg på noe jeg glemte - han synes kameraer er djevelens verk, og liker IKKE når de pekes mot ham. Derfor kan det blir vanskelig å få bilde av - derimot bør det være relativt greit å dra frem et bilde av "få den skumle saken bort fra meg", hvis du heller vil ha det. :P

Hvis vi ler av Pippin ser han fra den ene til den andre med et utrolig mistenksomt blikk. Det ser urkomisk ut! :whistle:

Største her gjør også det - liker ikke å bli ledd av, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kommer krypende opp og legger hodet i armkroken min om morgenen. Han ligger ellers i fotenden. Det er en fin måte å våkne på, ikke noe voldsomt i det hele tatt. Så ligger han der og logrer litt, mens han får kos.

Han gjør egentlig bare søte ting han hi hi :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun gjør mange søte småting stadig vekk..

Feks om morgenen når det er tid for å stå opp og hun ikke er heeeelt klar for å våkne enda.. Da ruller hun seg over på ryggen og krever litt magekos først. Grynting og godlyder hører selvsagt med.

Når jeg kommer hjem etter en lang dag på skolen og hun står med ørene på skakke, tydelig søvnig og titter på meg rundt hjørnet.. Smatter litt, strekker seg før hun småløper logrende til meg og er glad for at jeg er hjemme.

Når vi går tur og hun vet at matmor har de beste godbitene i lommen.. Det begynner å bli en stund siden sist hun fikk så hun tilbyr fot og kontakt og ser på meg med sine mest bedende øyne <3

Nå som det er snø er hun fantastisk søt og morsom når hun snuser og snøfter om hverandre i snøen fordi hun får snø i nesa.. Også er det jo mye hopp og sprett og glede i denne snøen da.. Er ikke vandt til sånt her omkring.

Hun er egentlig søt i alt hun gjør.. Nå har hun sovnet og det skal jeg også gjøre nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det søteste og koseligste Zeppelin gjør, er å komme å legge labbene på skuldrene våres og hodet inntil hodet våres om vi sitter på knærne. Han koser, akkurat sånn som vi mennesker gjør. Sånn kan han stå en evighet og gi en laaaang klem. Spesielt om morgenen eller om det er "lenge siden" han har sett en av oss. Hvordan han har lært det aner jeg ikke, for vi har ikke vist han det. Men han er smart, så kanskje han har sett vi gjør det? Hehe.

Også snakker han! Maaasse! Spesielt når han vil ha kos. Da står han nedenfor sofakanten og nistirrer på oss og snakker.

Når han vil ut løper han bort til jakka til samboeren, hopper opp på to bein og skraper på den! :whistle: Søte nuffen.

Og når han promper så det hyler der bak, og han hopper opp nistirrer på rumpa og skjønner ingen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hjelpes, nå satt jeg nesten med tårer i øynene, de finner virkelig på mye rart:) Nå har jo mitt dyr tuslet videre til de evige jaktmarker, men heldigvis er det jo alltid gode minner og her er mine topp 3:

1. På morgenen, når vi enten skulle på jobb eller skole, og han hørte vi var ferdige med frokosten, puttet tallerken og kopp i oppvaskmaskinen spurtet han nærmest bort til sengen sin (som vi måtte forbi når vi skulle ut fra kjøkkenet) for å ligge klar og kreve "inngangspenger" (godbiter) av oss. For å få godbiten var det også flere av oss som først krevde et "kyss" først og innimellom ble han så ivrig at han da endte opp med å dunke oss hardt i nesa. Og når vi kom med et "au" og holdt oss for nesa ble jo han enda mer ivrig!

2. Når han lå i sofahjørnet og halvsov og en i familien nærmet seg begynte han smått å vifte med haletippen. Jo nærmere og nærmere vi så kom jo mer av halen tok han i bruk.

3. Jeg fikk en helt annen hund da jeg begynte med klikker, husker jeg. Han var så glad og ivrig og visste ikke helt hvor han skulle gjøre av seg. I sommer begynte vi å trene på trikset hvor han skulle legge labben over huet og det skjedde da flere ganger at han ble liggende med hodet limt i gulvet med labbene på hver side, med blikket på meg, mens kroppen ellers logret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest "aaaawww" ete noen av mine gjør er vel når Milla (eneste tispen som bor her), går bort til Moses (yngste hanne) og regelrett vipper han ned på gulvet for å vaske laaaaangt inn i ørene, rundt øynene og munnen, samt selvsagt tissen hans.. Han ligger bare rett ut som en skinnfell og synes det er helt strålende (selvsagt).

Hvis han allerede ligger ned, kan hun gå bort til han, legge seg helt inntil han og slenge en labb over halsen hans for å holde hodet stille mellom sine framben så hun kommer riktig godt til med tungen over hele ansiktet hans..

Morsommere når han var liten - da så han ut som et "lykketroll" når hun hadde slikket han med- og mothårs en stund.

Hun har nok hele tiden oppfatten han som SIN valp (selv om hun ikke er moren). Hun har til og med begynt å skikkelig sloss med en annen voksen tispe som bare "sa ifra" til Moses en gang..

Men veldig søtt, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når bittelille valpen kommer hoppende halveis opp i fanget og gjemmer hodet i fanget mitt eller legger nakken under halsen min og hodet under armen min og vil ha koooooooooooooos. Da er jeg solgt. Eller når hun skal ligge i senga mi, man kan nemlig ikke ligge oppå dyna da, neida, skal man først ligge i senga sammen med meg - så skal hun ligge klin intill magen min, under dyna. :whistle: Hun holder ikke ut varmen så lenge da, men det er fryktelig koselig med bittelille søte valpen som krøller seg godt sammen intil meg, grynter fornøyd og legger hodet på armen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min har en lei forkjærlighet for vesken min, og hele dens innhold. Han er blitt en liten ekspert i å dytte hele hodet sitt ned i den, og fiske opp spennende ting viktige papirer fra lommeboken, eller mobilen. Men han har merket at moroa er slutt når jeg kommer inn og oppdager at jeg har vært dum nok til å sette vesken ned på alt annet enn 1,5 meters høyde, da blir den fristende vesken kontant fjernet. Så når jeg kom inn i stuen i sted og han så meg, retter han seg opp, logret nesten med den stakkars lille ikke-eksisterende stumphalen, og mumlet et eller annet uskyldig om: "Jeg? Nei for all del. Stod her bare og tenkte over livet. Du vet." Dessverre for ham hadde han ikke fått tatt ut hodet riktig i forhold til forvirrende veskerem, så nå stod han og spilte uskyldig med en brannrød veske hengende rundt halsen. Da var han litt søt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sitter med laptopen på fanget så pleier Aica å snike seg opp i sofaen og sette seg ved siden av meg. Så legger hun kinnet sitt mot mitt kinn og presser ansiktet mitt vekk fra skjermen, og hun får min fulle oppmerksomhet.

Det er ganske søtt synes jeg da. :rolleyes:

Og når jeg spiser noe godt så ligger hun foran meg og tigger. Men så snart jeg ser på henne, så ser hun en annen vei og later som ingenting.. :whistle:

Hun er også fæl til å dytte til armen med snuta for å få kos. (Så her er det bare å passe på kaffekoppen!)

Når vi har spist middag så kommer hun med beina sine, for å gjøre en byttehandel med middagsrestene.

Og hun har skjønt at å sitte som en bamse bedårer de fleste, så nå gjør hun det stort sett i enhver situasjon.

Dette er en rottweiler det er snakk om altså. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...