Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørmessig usunne raser


C.J

Recommended Posts

I fare for å tråkke i salater,men hva med schâfer og dens " banan" hofter?

Forstår konstruksjons feil på div.småraser og andre med kort snute/inntrykt ansikt.Men schâfern var da flott for mange år siden med normale hofter..Hvor i alle dager starta dette bananoppdrettet og hvorfor? Jeg er ingen ekspert på hverken avel eller oppdrett ,jeg ser bare hva jeg liker/ikke liker.Schâfern var min favoritt rase før,men nå synes jeg de fleste ser helt for ****** ut med bananhofter. Hvor funksjonelt er det ?

Har liten erfaring med småraser,kun venner og bekjente.Deriblant cokerspaniel,boxer.Får da høre eiers side av problemene som kan følge disse rasene.Øre problemer,pusteproblemer osv. Er dette menneske valgt burde det da kunne teknisk mulig å avle på hunder som da blir teknisk sett mer sunne og uten puste/skjellett problemer.

Trur jeg må sette på kaffen..får ikke knota ned det jeg mener.. jau fredda'n

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Forstår konstruksjons feil på div.småraser og andre med kort snute/inntrykt ansikt.

Vet ikke om du sikter til småhundraser generelt eller bare enkelte raser, men det at en hund er liten er ingen hindring for at den kan ha en sunn konstruksjon. Det er hodefasong, beinbygning og proporsjoner som er avgjørende, ikke størrelsen på hunden :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

snakker om enkelt raser, hodefasong, beinbygning og proporsjoner japp. Har ikke hatt små raser og kan ikke uttale meg mye om dem,kun det jeg ser og har hørt om

.som sagt jeg hadde ikke fått morra kaffen før jeg knota ned første posten :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med grand danoisen da?? er en del slike med HD og AD osv og hjerteproblemer pga. størrelsen, for å ikke snakke om tarmslyng.

skal selv ha en slik, og har inntrykket av at de blir eldre og eldre=) det er bra for rasen;) ikke så mye HD og AD lenger tror jeg=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har IKKE lest alle innleggene her nå, men vil komme med mitt synspunkt på saken.

Jeg ville aldri kjøpt meg mange av de overnevnte rasene (f.eks Mops, Engelsk Bulldog, Shar Pei, Shih Tzu, Pekingneser, Dachs osv osv) rent fordi JEG mener det er dyreplageri å avle frem hunder som tydelig har medfødte fysiske defekter. Mange som sikkert er totalt uenige med det at disse dyrene lider eller at det ER defekter. Men en hund som ikke kan puste skikkelig fordi den har en så ekstremt inntrøkt nese, som ofte fører til grynting og eller pustevanskeligheter, nei takk, slik uvettig avl vil iallefall ikke JEG støtte. Dyreplageri å avle frem slike raser, det er iallefall meningen min.

Mange trekker inn at "den og den rasen kan jo få sånn og sånn" men alle hunder kan da få sykdommer, selv om rasen ikke er kjent for akuratt DEN sykdommen, men allikevel får det. Forskjellen er at f.eks Engelsk Bulldog blir FØDT med en slik nese, fordi det er ønskelig. Men klart, man bør jo ikke avle på noen som helst syke hunder, om dette så er HD eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fare for å tråkke i salater,men hva med schâfer og dens " banan" hofter?

Forstår konstruksjons feil på div.småraser og andre med kort snute/inntrykt ansikt.Men schâfern var da flott for mange år siden med normale hofter..Hvor i alle dager starta dette bananoppdrettet og hvorfor? Jeg er ingen ekspert på hverken avel eller oppdrett ,jeg ser bare hva jeg liker/ikke liker.Schâfern var min favoritt rase før,men nå synes jeg de fleste ser helt for ****** ut med bananhofter. Hvor funksjonelt er det ?

Har liten erfaring med småraser,kun venner og bekjente.Deriblant cokerspaniel,boxer.Får da høre eiers side av problemene som kan følge disse rasene.Øre problemer,pusteproblemer osv. Er dette menneske valgt burde det da kunne teknisk mulig å avle på hunder som da blir teknisk sett mer sunne og uten puste/skjellett problemer.

Trur jeg må sette på kaffen..får ikke knota ned det jeg mener.. jau fredda'n

Skal ikke si så mye,men schafer finnes så absolutt i sunne flotte utgaver.Mest der det avles på bruks utgavene kanskje,men de er der hvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeeida, finnes iiiiiingen problemer med de kortsnuta rasene...Jeg lurer på hvor lenge eiere av disse rasene har tenkt til å lure seg selv...

Hva med å bare være ærlig og si; JA, min rase sliter med problem x og problem y?? Hvorfor skal man late som om problemene ikke finnes?

Mjamja, renate har funnet info hun, skal vi se her, på alle de problemene kortsnuta raser jo absolutt ikke har;

Elongated soft palate

"English Bulldogs are Brachycephalic - which means short skulled. This is often associated with some soft tissue features, pinched nostrils, elongated soft palate, and extra folds in the throat. These things combined are called the "Brachycephalic Syndrome" and they tend to obstruct their airway and interfere with his breathing. especially when hot, stressed or exercised. This is also what makes the bulldog snore."

"A soft palate that is elongated will either hang in front of the airway or will fall into the throat during inhalation."

"English Bulldogs with a elongated soft palate tend to breathe rather noisily when excited. This heavy breathing will become even more pronounced when a bulldog is hot or during periods of exercise, or when the dog is excited or agitated. A bulldog may frequently gag in an attempt to clear their airway and occasionally bring up foam and saliva while eating or drinking. The harder he breathes, the greater the swelling and elongation of the soft palate you will see their tongue turn blue as a result and their breathing may be what you describe as a hassling noise."

"It does not matter if your dog runs and pants with no noise. They will die in extreme temps. So if you are not prepared for your bully to live indoors with you. Don't get a bulldog. Over the years I have gotten many phone calls from people. They purchased their bulldog the year before and now it is dead. The breeder they purchased from did not tell them a bulldog cannot take the heat. I am often ask why did the puppy make it through the first summer? I don't really know the correct answer but puppies are not full grown and tend to be more heat tolerate. But if you live in a hot climate your bulldog will not live through the second summer. Here in the south May - Sept, we can be as hot as 90-100+. Think of it this way if it is 100 degrees outside a bulldog does not have a snout to help cool the air down before going into his lungs. Dogs do not sweat, so when he is breathing in this hot air he is getting hot all over and will over heat quickly."

Hentet herfra

Og ja, dette er om eng. bulldog, men jeg går utifra at det er ganske så likt for resten av de kortsnutede...

Mja, og dette er altså ikke et problem overhodet? Hunden lider ikke under noen omstendigheter av å ikke få puste ordentlig?

Det er ikke et problem for hunden at kroppsdeler blokkerer halsen delvis? Neeeeida... Den klarer jo og overleve tross alt, den faller ikke om død selvom den peser til den kaster opp og tunga blir blå... Den er jo tross alt fortsatt i livet, og er glad..

Jeg kan jo ta et eksempel med min egen hund, han skadet foten hardt som valp, ble han liggende deprimert i et hjørne fordeom? Neeeida, han virket som verdens lykkeligste han, hoppet og spratt, løp og lekte, men steike vondt i den foten, ja det hadde han, ikke engang smertestillende kunne døyve smertene totalt...

Hvor mange her hadde latt han leve om denne skaden var permanent? Selv så mye han lekte og løp, så vet man at smertene faktisk var der, og de var ikke små..

Det er samme med pusteproblemer hos de kortsnutede, selvom de virker glade så kan de fortsatt ha store problemer..

Og det finnes info på nett om div. sykdommer på de forskjellige rasene som er direkte knyttet til eksteriøret, så å komme å si at det ikke finnes problemer er rett og slett direkte løgn..

Jeg skjønner ikke at det skal være noe å tenke over, avl frem litt lengre snuter osv også er problemene løst liksom, hvorfor skal man absolutt holde med nebb og klør på disse innovernesene som om det var det viktigste med hele bikkja?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fare for å tråkke i salater,men hva med schâfer og dens " banan" hofter?

Hva er bananhofter?

Forstår konstruksjons feil på div.småraser og andre med kort snute/inntrykt ansikt.Men schâfern var da flott for mange år siden med normale hofter..Hvor i alle dager starta dette bananoppdrettet og hvorfor? Jeg er ingen ekspert på hverken avel eller oppdrett ,jeg ser bare hva jeg liker/ikke liker.Schâfern var min favoritt rase før,men nå synes jeg de fleste ser helt for ****** ut med bananhofter. Hvor funksjonelt er det ?

Igjen hva er galt med schäferhundens hofter i seg selv, sånn eksteriørt? At det er alt for mye hofteleddsdysplasi på rasen er det ingen tvil om, men det har lite å gjøre med at ryggen dens er såpass krum og bena fullstendig overvinklet (hos eksteriørhundene). Vel, jeg er ikke uenig i at rasen er blitt en krøpling hva gjelder hunder som avles i all hovedsak for utstilling, men det er lov til å holde orden på begrepene likevel.

Vel, hvorfor schäferhunden er blitt sånn? Tja, vi lever i en syk, syk verden :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fare for å tråkke i salater,men hva med schâfer og dens " banan" hofter?

Forstår konstruksjons feil på div.småraser og andre med kort snute/inntrykt ansikt.Men schâfern var da flott for mange år siden med normale hofter..Hvor i alle dager starta dette bananoppdrettet og hvorfor? Jeg er ingen ekspert på hverken avel eller oppdrett ,jeg ser bare hva jeg liker/ikke liker.Schâfern var min favoritt rase før,men nå synes jeg de fleste ser helt for ****** ut med bananhofter. Hvor funksjonelt er det ?

Har liten erfaring med småraser,kun venner og bekjente.Deriblant cokerspaniel,boxer.Får da høre eiers side av problemene som kan følge disse rasene.Øre problemer,pusteproblemer osv. Er dette menneske valgt burde det da kunne teknisk mulig å avle på hunder som da blir teknisk sett mer sunne og uten puste/skjellett problemer.

Trur jeg må sette på kaffen..får ikke knota ned det jeg mener.. jau fredda'n

Det heter ikke bananhofter, men bananrygg, og det er langt fra alle avlsdyr innen rasen som har denne ryggen, selv blandt dei som avler eksteriørhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
:) Så feirer jeg nå med at mopsen sin popularitet er påvei ned igjen slik at de sunne individene kommer frem og ikke de overavlede ødelagte.

Også kan vi i samma slengen sprette shampisen over at andre defekte småhunder er "hotte" nå,

og glede oss til vidreutviklinga av defekte øyenstikkere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.

Ja jeg har nå ikke hatt Bossi i mere enn 1 år, men aldri har det vra noen som helst ting med han.

Han er med på skogsturer, løper i fjellet, på stranden koser seg med andre hunder og mennesker og har det ganske så fint tror jeg.

Eneste gangen han har vært syk(til nå vel å merke) var da mamma ga han fårikål, og da blir nok de fleste hunder litt dårlige i magen. Men jeg skjønner ikke hvordan det går ann å si at de har det dårliger enn andre hunder altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alle her kan vel være enige om at vi faktisk ikke vet hva hunder tenker? Vi må bare trekke konklusjoner utifra hva vi kan se (og høre), men selv da kan vi heller aldri være sikker.

Så la oss sette ting litt i perspektiv;

hva om man hadde begynt å avle på lengre snutepartier hos f.eks mopsen? Hva er i så fall worst case scenario?

Hvis det skulle vise seg at mopsen egentlig ikke fikk redusert livskvalitet av de korte snutene sine, hva er tapet? Hvorfor er dere så opptatt av å beholde de korte, nesten ikke-eksisterende snutene? Jeg kommer ikke på noen andre grunner enn utseendet.

Og hvis det er utseendet det står på, er det virkelig verdt å risikere livskvaliteten pga det? Er det ikke bedre å være på den sikre siden når det er snakk om våre aller kjæreste? ser ikke helt greien

Vi kan hverken påstå at hunder lider eller ikke lider av de korte snutene, men synes det blir feil å ta utgangspunkt i sistnevnte, når alt vi vet er at vi faktisk ikke vet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birte - hvorfor er det å "utgå fra at de lider" er riktigere utgangspunkt å ta for deg med toller -når de med de aktuelle rasene selv sier at hundene ikke gjør det?"

Worst case scenario" er at man får cowboyoppdrettere inn i rasen som skal gjøre de så sunne ved å få en cm lengre snute at de glemmer hjertefeil, ryggprolaps, epilepsi, osv..

Eller at rasen faktisk ikke lenger ser ut som seg selv - og var hensikten egentlig å bare avle "en hvilken-som-helst-hund" i 3-4 forskjellige størrelser har man kanskje også misforstått endel av hensikten omkring de forskjellige rasene.

Men ja, absolutt kan mange raser klart tjene på at oppdrettere og eiere tenker mer sunnhet. Men det er ikke alltid det "visuelle" usunne som er værst for hundens livskvalitet (eller livslengde).. Så det blir bare så alt for "enkelt" å sutre om EN eneste fysisk detalj som om det skal være saliggjørende for hele hunderasen.

Hva med de krokete bena til endel kortbente hunder, da - som ofte fører til smerte og halthet deler av oppveksten? For lange rygger, for steile vinkler, osv, osv.

Men joda - enklere å henge seg opp i snutelengden, selvsat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birte - hvorfor er det å "utgå fra at de lider" er riktigere utgangspunkt å ta for deg med toller -når de med de aktuelle rasene selv sier at hundene ikke gjør det?"

Fordi hverken jeg, eller de som har de aktuelle rasene kan være 100% sikre, og da synes jeg det er bedre å være på den sikre siden når det er snakk om livskvalitet - Livet til dyr som ikke har muligheten til å uttrykke seg på samme måte som oss mennesker. Og nei, jeg sier ikke at hverken mopsen eller boxeren lider, men som det er sagt flere ganger i denne tråden, så er den en mulighet for at de kunne hatt enda bedre livskvalitet dersom ikke utseendet (les: lengden på snute/rygg, pels og alt annet som kan 'hemme' hunden) hadde hatt så stor betydning som det tydeligvis har.

Worst case scenario" er at man får cowboyoppdrettere inn i rasen som skal gjøre de så sunne ved å få en cm lengre snute at de glemmer hjertefeil, ryggprolaps, epilepsi, osv..

Denne diskusjonen handler om eksteriørmessig usunne raser, men det betyr ikke at det veier opp for sykdommer som hjertefeil, epilepsi osv. Skal man først forandre en rase av helsemessige årsaker, skal man selvfølgelig ta alt i betraktning, og ikke avle på hunder med hverken HD eller ryggprolaps for å få en cm lengre snute. Det sier jo seg selv? Seriøse oppdrettere er egentlig alt som trengs..

Eller at rasen faktisk ikke lenger ser ut som seg selv - og var hensikten egentlig å bare avle "en hvilken-som-helst-hund" i 3-4 forskjellige størrelser har man kanskje også misforstått endel av hensikten omkring de forskjellige rasene

Problemet er vel at rasene, slik de er i dag, ikke ser ut slik de en gang så ut. Snutepartiene har blitt kortere og kortere, mens sjangsen(!) for dårligere livskvalitet blir større og større.

Men ja, absolutt kan mange raser klart tjene på at oppdrettere og eiere tenker mer sunnhet. Men det er ikke alltid det "visuelle" usunne som er værst for hundens livskvalitet (eller livslengde).. Så det blir bare så alt for "enkelt" å sutre om EN eneste fysisk detalj som om det skal være saliggjørende for hele hunderasen.

Hva med de krokete bena til endel kortbente hunder, da - som ofte fører til smerte og halthet deler av oppveksten? For lange rygger, for steile vinkler, osv, osv.

Men joda - enklere å henge seg opp i snutelengden, selvsat.

Jeg tok snutelengden som eksempel fordi det er det som har blitt diskutert i akkurat denne tråden. Lange rygger, for steile vinker osv er akkurat like relevant for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør i den tråden her. Er norsk elghund grå en usunn rase med tanke på luftveiene? Vi var to som gikk tur med en slik en, og begge syntes den grynta fælt og virket sliten fra første stund.

Mulig den var syk, og at det ikke er noe som er typisk for rasen. Vi ble i hvert fall ganske bekymret for hvordan det stod til. Har vært borti en gryntende labrador også, men den virker frisk og rask i hvert fall, og labrador er vel ikke noen usunn rase sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør i den tråden her. Er norsk elghund grå en usunn rase med tanke på luftveiene? Vi var to som gikk tur med en slik en, og begge syntes den grynta fælt og virket sliten fra første stund.

Mulig den var syk, og at det ikke er noe som er typisk for rasen. Vi ble i hvert fall ganske bekymret for hvordan det stod til. Har vært borti en gryntende labrador også, men den virker frisk og rask i hvert fall, og labrador er vel ikke noen usunn rase sånn sett.

Dro den i båndet? I så fall kan den ha fått et press på luftrøret som førte til grynting. Eller den kan ha vært syk og hatt et virus eller kennelhoste eller nesemidd, men jeg tipper på det første. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes veldig mange labradorer og golden som brukes til utstilling er for ekstreme jeg, ved at de avles for kraftig i kroppen. Veldig mange oppdrettere avler dem slik med vilje og har slike overvektige hunder over hele linja i oppdrettet. Det er usunt, upraktisk og uetisk i mine øyne. Hvilken livskvalitet har en slik hund som er bygd for tungt da? Og ja, jeg vet at det er forskjell på å avle dem kraftige og å fôre dem feite, men det henger ofte litt "i hopes".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil man jo kunne fete opp en greyhound (eller 10) også - uten at rasen blir noe mere usunn av den grunn, da - selv om de skulle ha vunnet på utstillinger. (Nå ville de neppe det, det var for poenget...)

Så det at utst.hunder holdes feitere enn jakthunder har selvsagt IKKE noe med avelen å gjøre.

Om det at utst.varianten er kraftigere, tyngre, kanskje lavere på bena, bredere i brystet, kortere i lenden, lengre rygg, etc enn bruksvarianter kan selvsagt ha uheldige konsekvenser. Men VET man at de er mer usunne enn jakt-varianten? Finnes det tilstrekkelig dokumentasjon på at jakt-varianten?

Bare fordi man avler fram et annerledes (evt. dårligere) eksteriør og kaller det "bruksmodell" behøver man ikke derved også miste genene for arvelige sykdommer.. Vet om folk på min rase som kaller det "gammeldags type" når de fikk frem ekstra spede og "skrante" idivider uten skikkelig pels. Men de hadde jo likefult de samme arveanleggene som de andre, liksom..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det at utst.hunder holdes feitere enn jakthunder har selvsagt IKKE noe med avelen å gjøre.

Det er mer eksteriøret som de avler som plager meg, ikke at dem i tillegg holder hundene feite for utstilling - selv om det også er ille.

Om det at utst.varianten er kraftigere, tyngre, kanskje lavere på bena, bredere i brystet, kortere i lenden, lengre rygg, etc enn bruksvarianter kan selvsagt ha uheldige konsekvenser. Men VET man at de er mer usunne enn jakt-varianten? Finnes det tilstrekkelig dokumentasjon på at jakt-varianten?

Bare fordi man avler fram et annerledes (evt. dårligere) eksteriør og kaller det "bruksmodell" behøver man ikke derved også miste genene for arvelige sykdommer.. Vet om folk på min rase som kaller det "gammeldags type" når de fikk frem ekstra spede og "skrante" idivider uten skikkelig pels. Men de hadde jo likefult de samme arveanleggene som de andre, liksom..

Susanne

Avler frem et annerledes eksteriør og kaller det bruksmodell? Mulig du snakker generelt over her nå, men labradorene som avles i jaktmiljøet er ikke hunder som man for 3 år siden plutselig fant ut at vi trang tilbake. Vi har ikke begynt nå plutselig, å avle frem de gamle linjene - de har vært der hele tiden. Hundene vi bruker er ikke fra kull hvor en og annen hund tilfeldigvis var slank og sped og dermed ok til å bruke i jakt, de er målrettet avlet slik dem er helt fra den dagen man fant ut at de var supre til å rydde opp på jaktmarken. Det er jo utstillings eksteriøret som er "nytt" sånn sett, labradoren har lengst historie som slank, snipete og langbeint. Dermed burde vi jo egentlig kunne sammenligne de to variante for å fastslå hva som er sunt for rasen og også dokumentere dette.

Jeg sier ikke at jaktvarianten ikke kan få HD, bare at å være veldig kraftig gir dårlig livskvalitet, og det er synd rasestandarden tillater dette og at den gir rom for å tolke "kraftig" som "så feit som mulig". Endring i rasestandarden er forøvrig noe vi jobber med å få inn i raserådet som en prioritert sak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært klar over at noe har hett f.eks. jaktlabrador før nå i det siste jeg. Var i Spania å så andejakt med labrador i 2005 og de så da helt normalt kraftige ut.... Er den "slanke" utgaven noe nytt eller? Bare lurer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært klar over at noe har hett f.eks. jaktlabrador før nå i det siste jeg. Var i Spania å så andejakt med labrador i 2005 og de så da helt normalt kraftige ut.... Er den "slanke" utgaven noe nytt eller? Bare lurer.

Nej, jaktlabradorer är inget nytt, det är snarare den ursprungliga typen av labrador. Däremot är inte alla jaktlabradorer extremslanka. I Norge har aldrig jaktlabradoren varit speciellt populär, förmodligen på grund av att det inte behövs så mycket rena apportörer här. Här är några jaktlabbar vi har haft på kurs, jag tycker inte att de är så väldigt tunna:

071202-6.jpg

071202-7.jpg

imre2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nej, jaktlabradorer är inget nytt, det är snarare den ursprungliga typen av labrador. Däremot är inte alla jaktlabradorer extremslanka. I Norge har aldrig jaktlabradoren varit speciellt populär, förmodligen på grund av att det inte behövs så mycket rena apportörer här. Här är några jaktlabbar vi har haft på kurs, jag tycker inte att de är så väldigt tunna:

071202-6.jpg

071202-7.jpg

imre2.jpg

Nei akkurat,for meg så ser de helt normale/vanlige ut.Sånn skal de se ut trodde jeg,med litt variasjon såklart men ikke noe som lager dem til to "raser" i mine øyne.Takker for bildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...