Gå til innhold
Hundesonen.no

Polarhundene


Klementin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er så fascinert av de flotte polarhundene... En vakker dag så vil jeg ha en! Men jeg vet egentlig ikke om de passer til meg... Jeg har jo en portugisisk vannhund, og setter så utrolig pris på det at hun er så førerorientert, lærevillig, samarbeidsvillig. Hun gjør det bra i LP, og det er en fryd å jobbe med henne. En annen ting som er deilig er at jeg kan ha henne løs når vi går i skogen eller på fjellet. Hun holder seg alltid i nærheten, og kommer kjapt på innkalling.

Så hvordan ville jeg da fått det med en malamute eller husky f.eks?

Noen "eksperter" som vil sammenligne polarrasene for meg? For jeg er utrolig betatt av både samojed, alaska malamute og husky jeg. Hvem kunne passet meg best tro?

Vi er jo veldig glade i å gå turer i skog og mark da, og på ski om vinteren.

Skrevet
Jeg er så fascinert av de flotte polarhundene... En vakker dag så vil jeg ha en! Men jeg vet egentlig ikke om de passer til meg... Jeg har jo en portugisisk vannhund, og setter så utrolig pris på det at hun er så førerorientert, lærevillig, samarbeidsvillig. Hun gjør det bra i LP, og det er en fryd å jobbe med henne. En annen ting som er deilig er at jeg kan ha henne løs når vi går i skogen eller på fjellet. Hun holder seg alltid i nærheten, og kommer kjapt på innkalling.

Så hvordan ville jeg da fått det med en malamute eller husky f.eks?

Noen "eksperter" som vil sammenligne polarrasene for meg? For jeg er utrolig betatt av både samojed, alaska malamute og husky jeg. Hvem kunne passet meg best tro?

Vi er jo veldig glade i å gå turer i skog og mark da, og på ski om vinteren.

hei. jeg har hatt husky i nesten 17 år.. mine har jeg løse. dette gjorde jeg bevisst fra de var unge. det er voldsomt jaktinnstinkt i dem, men jeg har ikke problemer med dette. min favoritt er al.huskyen, og siberian husky. det finnes oppdrettere som selekterer på nettopp det å kunne gå løs med dem over alt. ei jeg kjenner har hund fra en slik oppdr, og den er pålitelig ovenfor alt den møter ute. god trekkhund er hun og. lykke til :)

Skrevet
hei. jeg har hatt husky i nesten 17 år.. mine har jeg løse. dette gjorde jeg bevisst fra de var unge. det er voldsomt jaktinnstinkt i dem, men jeg har ikke problemer med dette. min favoritt er al.huskyen, og siberian husky. det finnes oppdrettere som selekterer på nettopp det å kunne gå løs med dem over alt. ei jeg kjenner har hund fra en slik oppdr, og den er pålitelig ovenfor alt den møter ute. god trekkhund er hun og. lykke til :)

Det er spesielt en oppdretter av SH i Norge som selekterer på at hundene skal kunne gå løse. Jeg ville likevel ALDRI stolt på en husky i områder med vilt eller bufe. Ei heller alaska husky. Dette uansett hvor lydige de er. en dag kan jaktinstinktet ta overhånd, og det er passe dumt å komme med "men hunden min er jo så lydig" når man vet hvor sterkt instinkt disse hundene har.

Ellers så kunne jeg selv ikke tenkt meg noen annen hundetype enn polarhunder, og siberian husky er nok favoritten:)Det finnes SH som konkurrerer i LP, AG og også ettersøk (kjenner til eksempler), men man skal ikke stikke under en stol at de er litt "sære" å trene. Jeg liker utfordringen, det gjelder å finne riktig motivasjon og trene i korte økter. Hvor førerorienterte de er varierer, men de kan nok aldri slå en gjeterhund.

les mer om siberian her : www.siberian-husky.net

Les mer om samojed (og grønlandshund) her: www.polarhund.no

Les mer om alaskan malamute her: www.namk.no

En av grunnenen til at jeg foretrekker SH foran AM er størrelsen, en annen er gemyttet (AM er ofte noe skarpe mot hunder av samme kjønn). I tillegg har AM vært noe mer plaget av arvelige lidelser enn SH. Samojeden har variende trekkvilje, og har for mye pels for min smak. i tillegg er noen av dem litt løsmunnet. Men absolutt flotte hunder det også. Alaska husky er jo ingen rase, men en hundetype, og dermed stor variasjon i både gemytt, aktivitetsnivå og utseende. En del av dem kan vel med rette kalles ADHD bikkjer og mest preget av fuglehundblod og evt myndeblod:) Mens en del andre er mer polarhundtype

Skrevet

Jeg har forresten ikke portisen min løs der det er sau og kuer heller. Hun ville jo aldri skada de da, så faren om hun hadde vært løs er heller liten. Eller fare for at HUN er den som blir skada :)

Skrevet

Søsteren til samboeren min har to alaska huskyer. De er kjempeflotte! Snille og gode. Men hun har de ikke løse i fjellet, og så drar de endel i båndet. Jeg er stor fan av polarhundene, spesielt utseendet.

Skrevet

Dette er favorittrasene mine også.. Jeg vurderer og skaffe meg en siberian etter jul.. Men får se hvordan det går.. Bor jo i leilighet nå.. Den er ikke kjempestor, men vi ha mye turterreng rundt omkring her.. Hvordan tror dere det ville gått? Alle hunder kan jo læres opp fra de er valp.. Og så lenge de blir vant til å være familie/tur hund så skal det vel ikke være noe problem å ha en her? Bor i Steinkjer.. En by i ingenmannsland omtrent.. :P Kjempefint terreng ihvertfall :)

Det eneste jeg ikke syns er så bra er jo det med bånd.. Det tryggeste er jo å ha de i bånd hele tiden.. Det har ikke jeg noe imot.. Men synes liksom hunden ikke får løpt fra seg med feks. andre hunder.. Lekt litt og slikt.. :)

Men får se hva som skjer etter jul.. :)

Skrevet

jeg bodde en periode i oslo (vel, drabantby i oslo) med en husky, i en leilighet uten utemuligheter. Det gikk fint. Cluet er å gi hunden nok mosjon og aktivisering. Men det er helt klart en fordel med utemuligheter.

Det at man ikke kan slippe dem løs, gjør at man må gi dem nok mosjon på andre måter: sykle med dem, jogge med dem, la dem gå med kløv, snørekjøre på ski osv. herje med andre hunder kan man gjøre på inngjerdede områder.

Etter å ha hatt en hund med kjønnsrelatert aggressjon i fjorten år, var det utrolig herlig å gå over til husky. Snill mot alt og alle, så lenge du ikke er en katt/kanin/sau e.l. Og så lite kompliserte de er- ærlige og med godt språk. Det er en av tingene som facinerer meg med dem- det gode språket.

Skrevet

Ja det har jeg også blitt fascinert av.. kroppsspråket dems.. De er veldig tydelige.. Og det at de er så vennlige :)

nei det blir nok Siberian på oss iløpet av de neste åra... :)

Skrevet
Og så er det den av de Polare rasen som jeg foretrekker :) Grønlandshunden.

Her er link til mer stoff om denne herlige polarhunden http://www.klubbinfo.no/ringen/index.html

En allsidig herlig turkompis!

Uansett polar rase som er aktuell, så vil jeg fraråde å ha dem løse. Uavhengig av hvor gode de er på innkalling.

Hvordan er grønnlandshunden i forhold til andre hunder? Ryktene sier jo at de er glade i å sloss og spesielt hanhundene kan være rimelig harde med andre hanner. Stemmer dette på dagens grønnlandshunder eller hvordan står det til?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...