Rasespesifikt for

[Blondiemamma]

Hvor rasespesifikke er de forskjellige forene? Er det slik at man ikke bør bruke en type rasefor på en annen rase? I mitt tilfelle har Royal Canine eget spesial for for dvergschnauzere, men de har også et eget for for West highland white terrier som visstnok skal fremheve det hvite i hundene og forhindre røde barter og skjegg.. Vil det ha noen betydning for Blondie om hun går over på Westie foret? Begge rasene er jo små hunder.. I utgangspungtet så burde jo et for bare være et for, bare med litt ulike igredienser, men jeg spør for å være på sikre siden..

[Debbie]

De sier selv at det er best å gå på foret som er til den rasen..

Jeg har bare opplevd dårlige ting med foret.. En vennines hund fikk alvorlige utslett av sitt rasefor- da de kom til veterinæren og fortalte det- sa han at mange av de sekkene blir liggende for lenge.. Og dermed blir de dårligere- folk kjøper ikke nok til at det er godt gjennomtrekk..En annen hadde retriver, der ble hunden kjempetynn da foret ikke passet i det hele tatt- da hun ville klage og returnere til butikken.. Ble de sure,og sa at det var pga at hun hadde gitt hunden for lite for..

Og så hørt at hunder blir rare i magen, dårligere pels osv- så jeg er skeptisk..

[xxx12345]

Jeg bruker dvergschnauzerforet til RC. Dette av den enkle grunn at eldstemor her er veldig kresen. Har prøvd henne på RC miniatyr, Eukanuba og Hills tidligere, hvor ingen av disse har vært noe hun har spist over tid. Begge to ser ut til å fungere bra på foret med tanke på pels og avføring, og det er jo dette man bør tenke på. Hvis westieforet er det hun fungerer best på så gi henne det.

Det som er "spesielt" med dvergschnauzerforet er at det skal være spesielt laget med tanke på nyreproblemene til DS'en. Dette skal jo visstnok være et "stort" problem med rasen - selv om jeg bare har hørt om en hund med nyreproblemer..

[Maria]

Jeg er veldig positiv til raseforene, og har fått mye "inside information" via jobben. Speislelt viktig er det til katter og hunder med veldig spesielle kroppeformer. En perserkatt har underbitt, og sliter med å tygge samme maten som katter med vanlig saksebitt. Derfor er kroketten til perserkattene formet slik at de en enklere å tygge. Hvor hard selve kula er avhenger også av hvilken rase foret er ment for.

Men det er viktig å huske på at det er forskjeller på forene og rasene det skal brukes til. Har du en veldig aktiv jaktlabbe skal du ikke bruke labradorforet, da det er hunder med svært ulik kropp og ofte ulike aktivitetsnivå. Har du en overvektig chihuahua velger du lightfor, ikke rasefor. Så det er greit å tenke gjennom hvorfor det enkelte foret nødvendig vis er best for akkurat din hund eller katt.

Jeg er f.eks. veldig positiv til det nye setterforet til RC. Det er beregnet på settere som ofte sliter med å legge på seg eller/og har dårlig matlyst og svært høyt aktivitetsnivå (blant annet). Men at det er en absolutt nødvendighet med rasefor - det tror jeg ikke. F.eks. råforing er noe enhver hund kunne fungert med, selv om råforing ikke er rasespesiefikt i samme grad. Og skal dyra først få tørrfor ser jeg ikke ulempen med å tilpasse det så spesifikt og presist som mulig

[Baby]

Jeg er veldig positiv til raseforene, og har fått mye "inside information" via jobben.

Samme her.

[Nowisclee]

Men hva når man ikke har en ren rase da? Jeg har en Rottmann, skal jeg da bruke fôr til Rottweiler, eller til Dobermann? Hun har jo litt fra begge raser, er en jevn mix..

[Baby]

RC har ikke dobermannfor, men om de hadde hatt det så ville jeg sett det ann litt hvilken rase hunden ligner mest.

[Nowisclee]

RC har ikke dobermannfor, men om de hadde hatt det så ville jeg sett det ann litt hvilken rase hunden ligner mest.

Ok, da er det jo greit. Men tror jeg holder på ProPlanen en stund til, hun er så fin i avføringen med det.

Er ikke så lett å bestemme hvilken rase hun ligner mest da, hun er liksom ingen overvekt av noen av delene, er en perfekt mix. Er enten en fryktelig spinkel, litt langsnutet rottweiler med altfor tynn og glatt pels på sider, mage og ansikt, eller en meeeget kraftig dobermann med mye nakkeskinn og kraftig rottispels på ryggen og halen, finere pels på resten, og litt kort snute. Hehe!

[Moghrebi]

Pussig at hundene har eksistert i titusenvis av år UTEN spesifikke rasefôr! Ja, jeg kan forstå behovet for spesialfôr for individuelle hunder som har fått påvist en lidelse som krever spesialbehandling, men at en labrador skal trenge noe annet enn en schæfer er bare vås. Individuelle schæfere og labradorer har vidt forskjellige aktivitetsnivå, så det blir helt feil å påstå at det er større behov for "rasefôr" enn det er for fôr tilpasset ulike aktivitetsnivåer eller aldre. Å utvikle "rasefôr" blir som å skjære alle individer innen rasen over én kam og si at alle sammen har de samme ernæringsmessige behovene. Det tar ikke hensyn til at én labrador er veldig aktiv og er ute hele dagen, mens en annen for det meste ligger på sofaen i et godt oppvarmet hus, og at en tredje har diabetes, mens den fjerde er drektig. Osv osv.

Nei, takke meg til Vom & Hundemat. Der kan man bare øke eller redusere matmengden, eller supplementere med ekstra fett eller ekstra protein etter behov. Jeg har selv tre sloughis, og de har svært ulike behov.

* Lillegutt på 12 uker skal vokse mye, og trenger masse protein for å bygge cellene i kroppen - han får V&H pluss ekstra kjøtt og egg (begge deler er høyverdige proteinkilder). Siden han er i vekstfasen og opptar kalsium i mye større grad enn voksne hunder, får han ikke for mye bein. For mye kalsium vil skade skjelettet.

* Mellomstegutt på 2 år er et matvrak av dimensjoner, og får V&H pluss kjøttbein med mye kjøtt og lite fett. Voksne hunder skiller ut overskuddskalsium i avføringen, og kan derfor spise mer bein enn valper og voksende unghunder. Bein tar lang tid å spise, og hunden føler seg derfor mer mett enn om han bare skulle jafset i seg oppmalt kjøttfôr.

* Eldstemann på 3,5 år er småspist, men løper mye og trenger en god del ekstra energi. Han får V&H pluss ekstra fett og ister. Han er så kresen at han helst ikke spiser rent, rått fett i tilstrekkelige mengder, så han får i stedet lettkokt kjøttsuppe bestående av innmat og talg. Han får også fårikålkjøtt, svineribbe, fett hestekjøtt, osv. Han foretrekker selv å være ganske tynn, og det er greit for meg. Energiinntaket hans er likevel høyt nok til at han holder seg på riktig nivå.

Ett eneste "rasefôr" for min rase ville algså rett og slett ikke fungert på mine tre hunder!

[Maria]

Men selv om det finnes rasefor betyr det ikke at det er noe som passer for alle - som jeg nevner tidligere i tråden. Leser man hvilken type hund, hvilket aktivitetsnivå osv. hvert enkelt rasefor er tilpasset til, ser man fort at det ikke kan brukes til alle individer av en og samme rase. I første omgang er det jo også rasefor kun til hunder med spesielle kropper, funksjoner og så videre (f.eks. mops med kort snute, cavalier som ofte har hjertelidelser osv).

Hvis man først skal bruke tørrfor ser jeg ikke problemet med å benytte seg av et for som i utgangspunktet er utviklet med tanke på forskning gjort på en spesifikk rase. Det jeg heller ville diskutert er tørrfor generelt. Hunder er i utgangspunktet carnivore dyr (kjøttetere), mens tørrforet inneholder mye vegetabilske proteiner og næringsmidler fra planter. Bruker man tørrfor til bikkja forer man den jo som om den skulle være et omnivort dyr (altetende). Og det gjelder jo alle typer tørrfor. Skal man først gi tørrfor er forskningsbasert for greit og trygt å ha å "støtte seg på" (som et utgangspunkt), hvis dere skjønner hva jeg mener.

[MonicaT]

Jeg har liten/ingen tro på rase spesifik for.

Hva er det som skiller RC Setter fra vanlig aktiv for ??????

Og hva med oss som ikke har de populære rasene, vi vil jo aldri få eget for. Det er jo ikke uten grunn at det er det mest populære/størst antall hunderasene som har fått sitt eget for......

Når det gjelder VH så synes jeg dette er bra, men det funker dårlig for min hund som lett legger på seg.

Skulle gjerne ha foret mer rått, men det er så lite hun skal ha av VH at hun maser om mat hele tiden om jeg bruker dette. Så mitt inntrykk av VH er at det passer best for hunder som har stor forbrenning/er tynne. Min hund får masse trening, men likevel legger hun fort på seg om jeg ikke passer på. Så derfor blir det ikke så mye VH på oss.

[Moghrebi]

Men selv om det finnes rasefor betyr det ikke at det er noe som passer for alle - som jeg nevner tidligere i tråden. Leser man hvilken type hund, hvilket aktivitetsnivå osv. hvert enkelt rasefor er tilpasset til, ser man fort at det ikke kan brukes til alle individer av en og samme rase. I første omgang er det jo også rasefor kun til hunder med spesielle kropper, funksjoner og så videre (f.eks. mops med kort snute, cavalier som ofte har hjertelidelser osv).

Jeg tror at hovedgrunnen til at jeg reagerer på "rasefôr" er at det gis inntrykk av at det er så store forskjeller på hva de ulike rasene trenger. Ja, mops har kort snute, men hvorfor ikke heller lage et fôr som er tilpasset alle raser med tilsvarende snute? Det er da slettes ikke bare mops som er liten og har inntrykt snuteparti. Og ja, cavalier har kanskje ofte hjertelidelser, men fôret skal da sannelig ikke være medisin? I så fall er det faktisk ikke lov å selge det i Norge uten resept, og det skal da kun selges til hunder (uansett rase) som har fått påvist hjertelidelse - ikke til alle cavalierer, enten de har hjertelidelser eller ei. Det blir det samme med "allergifôr" eller "diabetesfôr" osv - det er slettes ikke nødvendig å gi dette til hunder som ikke har allergi eller er diabetikere. For det er vel ikke sånn at "vanlige" fôr forårsaker allergi eller diabetes? Hvis ikke, så trenger man jo ikke å gi spesialfôr for å "forebygge" lidelsene.

Hvis man først skal bruke tørrfor ser jeg ikke problemet med å benytte seg av et for som i utgangspunktet er utviklet med tanke på forskning gjort på en spesifikk rase. Det jeg heller ville diskutert er tørrfor generelt. Hunder er i utgangspunktet carnivore dyr (kjøttetere), mens tørrforet inneholder mye vegetabilske proteiner og næringsmidler fra planter. Bruker man tørrfor til bikkja forer man den jo som om den skulle være et omnivort dyr (altetende). Og det gjelder jo alle typer tørrfor. Skal man først gi tørrfor er forskningsbasert for greit og trygt å ha å "støtte seg på" (som et utgangspunkt), hvis dere skjønner hva jeg mener.

Enig med deg at det ikke bør være noe problem i å bruke rasespesifikt fôr, hvis det er utviklet for å ta hånd om helt spesifikke problemer som forskning har avdekket. Men jeg nekter å tro at fôrprodusentene har hatt omfattende forskning på gang for å avdekke alle behovene til hver og en rase de har laget rasefôr for. For å trekke fram mops igjen: jeg tror neppe at en mops har så utrolig ulikt tyggemønster i forhold til en pekingneser, affenpincher, king charles spaniel, fransk bulldog, osv. Og javisst, enkelte hunder har oljete, vannavstøtende pels, men jeg tror neppe at en labrador har så aldeles anderledes behov enn en golden retriever eller andre vannapporterende raser.

Nei, nå fikk jeg lyst til å sjekke hva fôrprodusentene påstår er så ulikt mellom de ulike rasene, og hvorfor de dermed må ha spesialfôr tilpasset sine "behov". Det kan jo bli interessant, når man bare leser med et kritisk blikk og leter etter det som står mellom linjene.

----------------

Edit: her er hva jeg fant om fôret Pug 25, som er spesialfôr for voksne mopser:

"Spesiell kortskallet hodeform (morfologi)

Med det brede hodet og den svært korte snuten, kalles mopsen “brakykefalisk” (kortskallet). Størrelsen, formen og teksturen til kroketten PUG 25 gjør den enklere for hunden å ta tak i og oppmuntrer hunden til å tygge. Og kalsiumchelatorer hjelper til med å bremse dannelsen av belegg på tennene, og sikrer optimal munn- og tannhygiene."

Spørsmål:

* Mopsen er langt ifra den eneste rasen med kort skalle. Hvorfor ikke lage ett fôr for alle små, kortskallede raser?

* Hvis kalsiumchelatorer (oi, så fancy ord, da!) bremser dannelsen av tannbelegg, hvorfor ikke ha det som ingrediens i alle hundefôr?

"Sunn hud

Hjelper til med å begrense risikoen for irritasjon i huden og styrker hudens barriereegenskaper."

Spørsmål:

* Hvordan begrenser fôret risikoen for hudirritasjoner, og hvordan styrker det hudens "barriereegenskaper"? Har mopsen annen risiko for hudirritasjon enn andre raser, eller hud med andre "barriereegenskaper"? Hvilke ingredienser er det som gjør dette? Hvorfor ikke ha disse ingrediensene i alle hundefôr - det er da langt flere raser som opplever hudirritasjoner?

"Muskeltonus og idealvekt

Vedlikeholder Mopsens muskeltonus og hjelper til med å holde idealvekten."

Spørsmål: Hvordan vedlikeholder fôret mopsens muskeltonus? En hund som ikke er i tilstrekkelig aktivitet vil ikke vedlikeholde musklene, uansett hvor fancy fôr den spiser. Og det er da slettes ikke alle mopser som trenger hjelp til å holde idealvekten - en aktiv mops trenger langt mer mat enn en sofamops.

"Program for høy alder

Hjelper til med å beholde vitaliteten for eldre Mopser takket være en kombinasjon av polyfenoler fra druer og grønn te samt vitaminene E og C."

Spørsmål: "Program" for høy alder? Hva slags "program"? Man snakker ikke om "program" når det dreier seg om daglig matinntak, men heller når det dreier seg om en tidsbegrenset periode hvor man forsøker noe utenom det daglige. Vil "polyfenoler (??) fra druer og grønn te samt vitaminene E og C" gjøre eldre mopser mer vitale? På hvilken måte? Det vil ikke gi dem mer energi, for energi kommer fra fett og sukker, ikke fra polyfenoler, som i likhet med vitaminene E og C antas å ha forebyggende virkning på enkelte lidelser som ikke nødvendigvis har med alder å gjøre. Dette er forøvrig ingredienser som man i så fall burde gi til alle hunderaser og aldersgrupper, for de virker ikke kun på mopsrelaterte lidelser.

OK, jeg er kanskje stygg nå, men tilgi meg. Jeg blir bare litt satt ut av at fôrprodusentene gir inntrykk av at det dreier seg om rasespesifikke behov, når det de beskriver faktisk er generelt for de fleste raser. Det eneste fordelaktige jeg kan se med dette mopse-fôret er at de har laget pellets med en form som visstnok skal hjelpe hunder med inntrykte snuteparti å tygge maten. Men har dette egentlig vært noe stort problem? Jeg vet ikke, for jeg har ikke mops eller lignende "snuteløse" raser.

Hva synes dere andre? Har dere funnet noen gode og begrunnede forklaringer på hvorfor rasefôrene skal være så mye bedre enn hundefôr generelt?

[Maria]

Jeg tror at hovedgrunnen til at jeg reagerer på "rasefôr" er at det gis inntrykk av at det er så store forskjeller på hva de ulike rasene trenger. Ja, mops har kort snute, men hvorfor ikke heller lage et fôr som er tilpasset alle raser med tilsvarende snute? Det er da slettes ikke bare mops som er liten og har inntrykt snuteparti. Og ja, cavalier har kanskje ofte hjertelidelser, men fôret skal da sannelig ikke være medisin? I så fall er det faktisk ikke lov å selge det i Norge uten resept, og det skal da kun selges til hunder (uansett rase) som har fått påvist hjertelidelse - ikke til alle cavalierer, enten de har hjertelidelser eller ei. Det blir det samme med "allergifôr" eller "diabetesfôr" osv - det er slettes ikke nødvendig å gi dette til hunder som ikke har allergi eller er diabetikere. For det er vel ikke sånn at "vanlige" fôr forårsaker allergi eller diabetes? Hvis ikke, så trenger man jo ikke å gi spesialfôr for å "forebygge" lidelsene.

Enig med deg at det ikke bør være noe problem i å bruke rasespesifikt fôr, hvis det er utviklet for å ta hånd om helt spesifikke problemer som forskning har avdekket. Men jeg nekter å tro at fôrprodusentene har hatt omfattende forskning på gang for å avdekke alle behovene til hver og en rase de har laget rasefôr for. For å trekke fram mops igjen: jeg tror neppe at en mops har så utrolig ulikt tyggemønster i forhold til en pekingneser, affenpincher, king charles spaniel, fransk bulldog, osv. Og javisst, enkelte hunder har oljete, vannavstøtende pels, men jeg tror neppe at en labrador har så aldeles anderledes behov enn en golden retriever eller andre vannapporterende raser.

Nei, nå fikk jeg lyst til å sjekke hva fôrprodusentene påstår er så ulikt mellom de ulike rasene, og hvorfor de dermed må ha spesialfôr tilpasset sine "behov". Det kan jo bli interessant, når man bare leser med et kritisk blikk og leter etter det som står mellom linjene.

Alt jeg kan si er at jeg er helt enig med deg i de kritiske vurderingene du legger fram. Selv om jeg har positivt syn på rasefor, ser jeg absolutt argumenter som svekker ideen min om at rasefor er så veldig nødvendig (det er vel litt selgeren i meg som brenner for slikt for, hehe). Det er viktig å se objektivt på slikt synes jeg. Å se fordeler og ulemper. Hadde man funnet vidunderforet, som passer ALLE hunder, hadde jo mye vært gjort, men det kommer nok aldri til å skje.

[Moghrebi]

Hadde man funnet vidunderforet, som passer ALLE hunder, hadde jo mye vært gjort, men det kommer nok aldri til å skje.

Veldig godt sagt. Men vidunderfôret blir neppe noensinne funnet, for det ville i så fall kreve at alle hunder har nøyaktig samme behov, på tvers av rase, alder, helse, allmenntilstand, aktivitetsnivå, drektighet/amming, osv osv. Det er nettopp det som er problemet med fôr som er ment å gis dag ut og dag inn, uten variasjon.

Det fôrprodusentene egentlig innrømmer ved å lage alle disse "spesialfôrene", er jo at det er så mange ulike behov ute og går at ett eneste, generisk "hundefôr" ikke er godt nok.

Men dessverre prøver de å løse problemet ved å lage en haug med ulike fôrvarianter som likevel er ment å gis dag ut og dag inn, basert på en idé om at det innenfor én og én rase finnes større likheter enn ulikheter når det gjelder næringsbehov. Altså at en voksen mops liksom trenger/er avhengig av et annet fôr enn en voksen fransk bulldog.

Jeg for min del tror mer på at sofasløvende mopser og franske bulldogger har mer felles behov seg imellom, enn de har med aktive mopser og franske bulldogger. Og da treffer rasespesifikke fôr litt utenfor målskiva, i min ærlige mening.

[MetteOgBeatrix]

Jeg bruker Eukanuba sitt Rottweilerfor til min, og er veldig fornøyd med det. Hun er sunn og fin og det er lettere å regulere vekten hennes med dette foret enn med proplan som jeg brukte tidligere. Hun har også reagert negativt på et par fortyper (diaré, oppkast, veldig mye avføring), men med dette raseforet er hun fin i magen hele tiden og har akkurat passe med avføring.

Ville foret med VH om jeg hadde hatt plass i fryseren, men med liten kjøleskapsfryser og langt til nærmeste levrandør så finner jeg det temmelig slitsomt å fore min rottis på det. Kanskje når vi flytter og får ordentlig fryser så vil jeg vurdere det..

Inntil videre funker hun utmerket på Rottisforet.

[Guest Gråtass]

Mohgrebi:

Kan du ikke sende en mail til de forprodusentene som har rasespesifikke for og stille de spørsmålene du stiller her, vær så snill og legg ut svaret du får også, slik at flere av oss kan bli opplyste. Jeg har foret med rasespesifikt for, men gått over til sensible varianten og er mer fornøyd med det.

[SFX]

Det som er "spesielt" med dvergschnauzerforet er at det skal være spesielt laget med tanke på nyreproblemene til DS'en. Dette skal jo visstnok være et "stort" problem med rasen - selv om jeg bare har hørt om en hund med nyreproblemer..

Ok, da er det jo greit. Men tror jeg holder på ProPlanen en stund til, hun er så fin i avføringen med det.

Er ikke så lett å bestemme hvilken rase hun ligner mest da, hun er liksom ingen overvekt av noen av delene, er en perfekt mix. Er enten en fryktelig spinkel, litt langsnutet rottweiler med altfor tynn og glatt pels på sider, mage og ansikt, eller en meeeget kraftig dobermann med mye nakkeskinn og kraftig rottispels på ryggen og halen, finere pels på resten, og litt kort snute. Hehe!

Hvis det LinKr sier stemmer for flere rasespesifikke fôr - så spiller det jo ingen rolle hvordan hunden din ser ut på utsiden, da er fôret tilrettelagt for indre problem/utfordringer. Mine bernere har forskjellige høyde og kroppsfasong, men de kan spise samme fôr for det.

[Moghrebi]

Mohgrebi:

Kan du ikke sende en mail til de forprodusentene som har rasespesifikke for og stille de spørsmålene du stiller her, vær så snill og legg ut svaret du får også, slik at flere av oss kan bli opplyste. Jeg har foret med rasespesifikt for, men gått over til sensible varianten og er mer fornøyd med det.

Gråtass, jeg ville nok gjort det hvis det var aktuelt for meg å vurdere bruk av slike fôr, eller tørrfôr i det hele tatt. Men jeg er altså blant dem som driver med 100% råfôring, så strengt talt betyr det lite for meg hva tørrfôrprodusentene påstår om alle fôrtypene sine. Jeg kjenner bare at jeg blir litt matt av alle de fancy-schmancy ingrediensene de lister opp, og påstandene om at de skal utgjøre en så himla stor forandring i forhold til andre fôr.

Nå var jeg forøvrig inne på infoen om rasefôret til Cavalier King Charles Spaniel. Dette er også en kortsnutet rase som tydeligvis trenger spesielle pellets for å klare å tygge dem - men her er pelletformen helt anderledes enn i mopsefôret. De oppgir også at CKCS er utsatt for hjerteproblemer, og at fôret visstnok skal *styrke hjertefunksjonen* (noe som er en påstand om medisinsk virkning, og som kun er lov å skrive hvis det er et reseptbelagt produkt).

De spesifiserer dette ved å skrive:

"Hjelper til med å opprettholde et sunt hjerte pga. et tilpasset innhold av magnesium, natrium, kalium, arginin, EPA & DHA, taurin, L-karnitin og antioksydanter (vitamin E og C, og polyfenoler fra grønn te og druer)." Og jeg tenker som så, at hvis disse ingrediensene virkelig opprettholder et sunt hjerte, så bør da gudhjelpemeg alle hundefôr tilsettes det! Og legg merke til at også dette fôret inneholder de berømte polyfenolene fra grønn te og druer, akkurat som mopsefôret...

Jeg finner forøvrig ingen innholdsfortegnelse på mopsefôret, men her er innholdet i voksenfôret til...

Cavalier King Charles Spaniel

ris, tørket fjørfekjøtt, vegetabilsk proteinisolat*, mais, animalsk fett, hydrolysert animalsk protein, vegetabilsk fiber, betefiber, mineraler, fiskeolje, vegetabilske oljer (soja og borago), tomat (kilde til lykopen), frukto-oligo-sakkarider, L-arginin, L-lysin, taurin, DL-metionin, gjærekstrakt (kilde til manno-oligo-sakkarider), natriumpolyfosfat, kaliumcitrat, eggpulver, ekstrakt fra grønn te og drue (kilde til polyfenoler), hydrolyserte skalldyr (kilde til glukosamin), marigullekstrakt (kilde til lutein), L-karnitin, hydrolysert brusk (kilde til kondroitin).

*L.I.P.: protein utvalgt på grunn av svært høy fordøyelighet.

Dachs

Ris, tørket fjørfekjøtt, vegetabilsk proteinisolat*, animalsk fett, hydrolysert animalsk protein, vegetabilsk fiber, betefiber, mineraler, vegetabilske oljer (soja og agurkurt), fiskeoljer, frukto-oligosakkarider, natriumpolyfosfat, taurin, hydrolyserte skalldyr (kilde til glukosamin), ekstrakt fra grønn te og druer (kilde til polyfenoler), marigullekstrakt (kilde til lutein), L-karnitin, hydrolysert brusk (kilde til kondroitin).

*L.I.P.: protein utvalgt på grunn av svært høy fordøyelighet.

Chihuahua

Ris, tørket kjøtt av fjørfe, vegetabilsk protein-isolat*, animalsk fett, hydrolysert animalsk protein, betefiber, vegetabilsk fiber, mineraler, vegetabilske oljer (soja og agurkurt), fiskeolje, frukto-oligo-sakkarider, natriumpolyfosfat, taurin, DL-metionin, L-tyrosin, hydrolyserteskall (kilde til glukosamin), ekstrakt fra grønn te og druer (kilde til polyfenoler, L-karnitin, marigullekstrakt (kilde til lutein) hydrolysert brusk (kilde til kondroitin).

*L.I.P.: protein utvalgt på grunn av svært høy fordøyelighet.

Det ser i mine øyne ut som om de løser disse tre rasenes "unike behov" med stort sett den samme ingredienslista...

Legg forøvrig merke til dette: de oppgir ris (vegetabilsk, stivelsesrik, proteinfattig) som første ingrediens. Det betyr at ris er hovedbestanddelen i fôrene. Det neste er kjøtt av uspesifiserte fjørfe, som altså kan være kylling den ene produksjonsdagen og kalkun den neste, osv. Så følger "vegetabilsk proteinisolat, som nok en gang er totalt uspesifisert - det kan altså være proteiner utvunnet fra hvilke som helst vegetabilske kilder, og forskjellig fra en produksjonsdag til den neste. Så følger animalsk fett, og nok en gang er det helt uspesifisert hvilke dyr fettet kommer fra. De oppgir også agurkurt-olje som ingrediens; dette er en olje som taper seg veldig raskt, og som bør oppbevares mørkt og kjølig, og brukes innen én måned - med andre ord nokså uegnet i tørrfôr, som oppbevares i papirsekk ved romtemperatur. Frukto-oligo-sakkarider er rett og slett noe så prosaisk som vegetabilsk fiber, noe de allerede har oppgitt som ingrediens. Osv osv osv. Sukk!

[MayB]

Det som er "spesielt" med dvergschnauzerforet er at det skal være spesielt laget med tanke på nyreproblemene til DS'en. Dette skal jo visstnok være et "stort" problem med rasen - selv om jeg bare har hørt om en hund med nyreproblemer..

Ser at RC skriver på sin hjemmeside at deres spesialfor forebygger nyreproblemer, men jeg har aldri hørt eller lest noe om nyreproblemer hos DS.

Rasen kan være utsatt for urinstein, men de dannes jo i blæra og kan vel ikke kalles nyreproblem. Står litt om det her Urinstein

[C.J]

Virkelig en interessant diskusjon. Jeg tenker veldig likt som Maria. Jobber selv i dyrebutikk og har vært veldig positiv til rasefòrene. Det er viktig å se både fordeler og ulemper, og det synes jeg Moghrebi har gjort i sine "analyser" Jeg er glad du orket å bla opp så mye fakta, interessant lesing. Og jeg må si jeg er blitt litt mer skeptisk til rasespesifikk ernæring. Skal så absolutt nevne dette for "RC-mannen" som gjevnlig besøker butikken vår, og forhøre meg litt mer om disse rasefòrene.

MEN - hvis ikke jeg husker feil, så har faktisk den gjennomsnittlige levealderen til våre hunder økt med 2-3 år i løpet av de siste tre tiårene. Og mye av grunnen til dette kan vel være økt forskning på fòr?

EDIT: Mye av årsaken til økt levealder har vel også sammenheng med at flere går til veterinæren enn de de gjorde for 30 år siden - og avlivning er ikke lenger første alternativ hvis hunden er syk...

[Moghrebi]

Virkelig en interessant diskusjon. Jeg tenker veldig likt som Maria. Jobber selv i dyrebutikk og har vært veldig positiv til rasefòrene. Det er viktig å se både fordeler og ulemper, og det synes jeg Moghrebi har gjort i sine "analyser" Jeg er glad du orket å bla opp så mye fakta, interessant lesing. Og jeg må si jeg er blitt litt mer skeptisk til rasespesifikk ernæring. Skal så absolutt nevne dette for "RC-mannen" som gjevnlig besøker butikken vår, og forhøre meg litt mer om disse rasefòrene.

MEN - hvis ikke jeg husker feil, så har faktisk den gjennomsnittlige levealderen til våre hunder økt med 2-3 år i løpet av de siste tre tiårene. Og mye av grunnen til dette kan vel være økt forskning på fòr?

EDIT: Mye av årsaken til økt levealder har vel også sammenheng med at flere går til veterinæren enn de de gjorde for 30 år siden - og avlivning er ikke lenger første alternativ hvis hunden er syk...

Jeg skulle ønske jeg gadd å sette meg ned og gjøre en systematisk sammenligning av disse rasefôrene, for jeg må innrømme at jeg selv ble overrasket da jeg så hvor lite forskjell det var på de fôrene jeg sammenlignet lenger oppe i tråden.

Det hadde forresten vært utrolig interessant å spørre RC om hvilket belegg de har for å påstå at rasefôrene har de medisinske virkningene de hevder at de har.

Nøyaktig hva slags ernæringsforsøk legger de til grunn når de f.eks. påstår at fôret styrker hjertefunksjonen til Cavalier King Charles Spaniel? Hvor mye reduseres forekomsten av hjerteproblemer hvis man fôrer med RCs CKCS-fôr i forhold til f.eks. RCs ordinære, rase-uspesifikke fôr?

Og hvordan har de testet hvorvidt fôret virkelig "fremhever pelsens naturlige farge og gir den optimal næring"? Hvor mange forsøks-CKCS har de eventuelt benyttet i testene, og hvor lenge har hundene deltatt i forsøkene?

Nei, det sier de ingenting om...

Når det gjelder levealder, så er det ikke rart at hunder lever lenger i dag enn for 30 år siden. Det som egentlig forbauser meg, er hvor få hunder det er som lever lenger, med tanke på all utviklingen innen ernæring og medisin, oppdretternes tilgang på helseinfo om sine raser, pluss hundeeieres mye sterkere vilje til å behandle hundenes sykdommer og skader. Dagens hunder burde jo ha betydelig lengre forventet levealder, og diabetes og allergier og kreft og hjertesykdommer osv osv burde være langt mindre utbredt.

[ToNo]

Mange interesante spørsmål som Moghrebi stiller her, og som det hadde vært interesant å få svar på! Jeg var inne på RC hjemmeside på nettet og leste litt om de forskjellige rasespesifikke forene og ble absolutt ikke overbevist om at dette er så bra! Jeg forer selv med 50/50 RC mini adult/vom og hundemat, og er veldig fornøyd med det. Men hadde det dukket opp et "spesialfor" for foxterriere hadde jeg nok ikke tatt det i bruk før RC kan dokumentere fordelene med dette på en bedre måte enn de gjør nå.

[patricia]

Mulig jeg er helt sløv og uansvarlig, men mine labbiser og mopser spiser faktisk det samme foret, bare i forskjellig mengde...Jeg har absolutt ingen tro på dette rasespesifikke påfunnet, det virker bare som en businessjippo. Takk til Mohgrebi for tankevekkende og opplysende innlegg!

[Nowisclee]

Når det gjelder levealder, så er det ikke rart at hunder lever lenger i dag enn for 30 år siden. Det som egentlig forbauser meg, er hvor få hunder det er som lever lenger, med tanke på all utviklingen innen ernæring og medisin, oppdretternes tilgang på helseinfo om sine raser, pluss hundeeieres mye sterkere vilje til å behandle hundenes sykdommer og skader. Dagens hunder burde jo ha betydelig lengre forventet levealder, og diabetes og allergier og kreft og hjertesykdommer osv osv burde være langt mindre utbredt.

Har sikkert noe med det samme å gjøre som at tahestene våre lever mye kortere i snitt enn det mustangene(som er etterkommere etter tamhester) gjør. Vi vet vel stort sett ikke hva en vill hund ville spist i naturen, da vi ikke har tamhunder som villdyr.

Villhester spiser jo rundt 200 forskjellige urter, mens våre hester får noen få arter med høyt nærings- og sukkerinnhold, som jo ikke er naturlig i det hele tatt.

Kanskje noe av det samme på hunder, ifht for lite kunnskap om fôring?

Vi vet jo tross alt mindre om hva en hest ville spist naturlig, enn om hva en elg eller krokodille gjør. Så tenker meg det samme med hunder, muligens. I tillegg til en ofte helt annen aktivisering og bruk av valpen/unghunden/hunden enn hva den ville hatt i det fri. Jeg gjetter mest nå, men tror det kan ha noe for seg?

[C.J]

Jeg hadde besøk av en som jobber for Eukanuba i dag - vet ikke nøyaktig hva som er hennes jobb, men mye kunnskap om ernæring har hun i allefall! Vi kom i snakk om rasespesifikt fòr, og jeg kom til å tenke på denne tråden da hun sa at en labrador like gjerne kunne gått på fòret tilpasset rottweiler. Jeg spør naturligvis hvorfor, og får til svar at begge er store hunder som bla. er utsatt for HD. Jeg spør hvorfor ikke bare begge hundene kunne gå på Euk. Large Breed, - mao. hva er vitsen med rasefòr?

F.eks er boxeren utsatt for hjertesykdommer og boxerfòret er derfor tilsatt ekstra taurin. Rottweileren trenger å bygge opp muskelmassen (hvis jeg ikke husker helt feil) og rottweilerfòret er derfor tilsatt ekstra l-karnitin. Engelsk cocker spaniel ligger svært høyt oppe på HD-statistikken, og kan i tillegg få lett problemer med korsbåndene. Ettersom HD vanligvis ikke er noe å bekymre seg over når det gjelder små raser, pleier ikke fòr beregnet på små hunder å ta hensyn til dette. Derfor er det utviklet et eget fòr for cockeren - som er en liten rase, men hvor HD er vanlig. Akkurat hva som er tilsatt her, husker jeg ikke. Var så mye informasjon på èn gang at jeg til slutt så ut som et spørsmålstegn.

Og bare for å ha nevnt det - INGENTING er tatt bort fra "standard-fòret" (f.eks den originale Large Breed) i rasefòrene. Det er kun tilsatt noe ekstra.

MEN: Så langt har vi jo kommet i denne diskusjonen. Spørsmålet er vel heller: Hvorfor er det ikke tilsatt ekstra taurin, l-karnitin osv. i alle fòr? Fordi det ikke er nødvendig i like stor grad til alle raser, og fordi det da hadde blitt mye dyrere.

Så enkelt.

Men overbevist er jeg enda ikke. Fordi jeg ikke har nok kunnskaper om ernæring til å kunne forstå alt som eukanuba-damen fortalte meg. For det var mye mer enn dette! Jeg klarte bare ikke å fordøye alt Jeg tipset henne om denne tråden, og håper hun legger inn et informativt svar.