Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå har vi vært på adfredskunsultasjon


Zoey

Recommended Posts

Jeg har lært at min hund har alle tre ting som gjør at en hund er eksponert for separasjonsangst, så at hun har fått det er ikke så rart..

Det skulle jo være morro å ha hund.. akkurat nå er det bare masse ekstra jobb.. Men er jo uansett så usaklig glad i det lille stankelbeinet, så klarer jo ikke tanken på å gi henne bort..

*sukk*

Sorry.. dette var et litt sutreinlegg ser jeg.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så trist å lese. Men pust med magen, Zoey. Med hjelpen fra Gry Løberg får du hvertfall det beste ut av situasjonen som du kan. Jeg kjenner veldig godt til situasjonen din. Er det sånn at Zoey ikke klarer å være hjemme alene generelt, eller bare hos fremmede mennesker?

Hvaslags medisinering ville Løberg gi?

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så trist å lese. Men pust med magen, Zoey. Med hjelpen fra Gry Løberg får du hvertfall det beste ut av situasjonen som du kan. Jeg kjenner veldig godt til situasjonen din. Er det sånn at Zoey ikke klarer å være hjemme alene generelt, eller bare hos fremmede mennesker?

Hvaslags medisinering ville Løberg gi?

:lol:

*puste puste med magen* :)

Hun har fint klart å være alene hos mamma og pappa (vi har bodd der fra hun var liten, og etter en del trening gikk det bra)

Men nå har vi flytta, og der takler hun ikke å være alene.. Har ikke hatt henne så mye alene nettopp pga dette (har heldigvis klart å vri å vende på hverdagen så det har ordnet seg) Har ikke hatt henne så mye alene hos mamma og pappa heller i det siste, men tror hun fremdeles ville taklet det greit..

Husker ikke helt hva medisinene het.. Noe med Calm på slutten.. Hun sa det fungerte som "lykkepiller" og roet hundene i angstsituasjonen slik at de var mer motagelige for læringen! Og hun sa at de vil være medisinert max 6 mnd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*puste puste med magen* :lol:

Hun har fint klart å være alene hos mamma og pappa (vi har bodd der fra hun var liten, og etter en del trening gikk det bra)

Men nå har vi flytta, og der takler hun ikke å være alene.. Har ikke hatt henne så mye alene nettopp pga dette (har heldigvis klart å vri å vende på hverdagen så det har ordnet seg) Har ikke hatt henne så mye alene hos mamma og pappa heller i det siste, men tror hun fremdeles ville taklet det greit..

Husker ikke helt hva medisinene het.. Noe med Calm på slutten.. Hun sa det fungerte som "lykkepiller" og roet hundene i angstsituasjonen slik at de var mer motagelige for læringen! Og hun sa at de vil være medisinert max 6 mnd..

Kjenner til situasjonen. Jeg har bodd her jeg bor nå siden 1.juni, og enda har jeg ikke fått trent Ace opp til å være alene hjemme her mer enn 2,5 time. Sommeren har gått med hundepass og hjelp fra flere hold slik at jeg kan beholde jobben. Nå er hun med i bilen. En veldig stresset situasjon, og jeg føler fullt med deg. Hold oss oppdatert da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig når man havner i en sånn situasjon, men det er jo i hvert fall positivt at du har fått hjelp fra kyndig hold :) Lykke til, håper det ordner seg for dere!

Takk :lol:

Er litt mer positiv nå.. håper det ordner seg! Er i hvertfall villig til å ofre både snørr tårer og blod for det! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle jo være morro å ha hund.. akkurat nå er det bare masse ekstra jobb.. Men er jo uansett så usaklig glad i det lille stankelbeinet, så klarer jo ikke tanken på å gi henne bort..

*sukk*

Sorry.. dette var et litt sutreinlegg ser jeg.. :lol:

Det er lov å sutre når man står midt oppi noe sånt.

Man blir så fortvilet når det er såpass alvorlig at det kan ende med å måtte gi vekk hunden.

Håper treningsopplegget og medisinene fungerer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff.. Det er slitsomt med hund som har seperasjonsangst:( Får håpe ting bedrer seg nå da..

Jeg har lært at min hund har alle tre ting som gjør at en hund er eksponert for separasjonsangst, så at hun har fått det er ikke så rart..

Jeg blei bare litt nysgjerrig på hva disse tre tingene er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sa at hunder som er levert til ny eier senere enn 8 uker (min var 12) er mer utsatt..

Hunder som har vært en del/mye i hundegård/låve/bås ol, og er sosialisert mest på et sted (feks gård) er mer utsatt (min har det også har jeg funnet ut i ettertid)

Og så sa hun a hun ser det oftere på enkelte raser, deriblant mynder, boxer og jakt/fuglehunder/trekkhund

Så.. jeg har jo liksom tråkka litt i salaten da.. Men det virker foreløpig som om treningen går bra, så vi ser et lite lys i tunellen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sa at hunder som er levert til ny eier senere enn 8 uker (min var 12) er mer utsatt..

Hunder som har vært en del/mye i hundegård/låve/bås ol, og er sosialisert mest på et sted (feks gård) er mer utsatt (min har det også har jeg funnet ut i ettertid)

Og så sa hun a hun ser det oftere på enkelte raser, deriblant mynder, boxer og jakt/fuglehunder/trekkhund

Så.. jeg har jo liksom tråkka litt i salaten da.. Men det virker foreløpig som om treningen går bra, så vi ser et lite lys i tunellen :)

Den er grei:) Er myndene spesielt utsatt for dette altså? Også jeg som hadde planer om en whippet neste gang..

Det er jo "deilig" å få høre at hunden var spesielt utsatt fra før og da, så vet du at det ikke bare er din skyld.

Lykke til med treningen! Håper det ordner seg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sa at hunder som er levert til ny eier senere enn 8 uker (min var 12) er mer utsatt..

Hunder som har vært en del/mye i hundegård/låve/bås ol, og er sosialisert mest på et sted (feks gård) er mer utsatt (min har det også har jeg funnet ut i ettertid)

Og så sa hun a hun ser det oftere på enkelte raser, deriblant mynder, boxer og jakt/fuglehunder/trekkhund

Så.. jeg har jo liksom tråkka litt i salaten da.. Men det virker foreløpig som om treningen går bra, så vi ser et lite lys i tunellen :D

Må bare kommentere litt her, dette har ikke noe med ditt tilfelle men eller kommentaren til Gry Løberg om at valper som er levert senere enn 8 uker er mer disponert ble jeg litt "arg" på :)

Igjen, så snakker jeg for meg selv og den erfaringen som jeg har på whippet. Jeg har hatt 3 kull på 5 år ( det siste er født nå i år) de fleste valpene er levert etter fylte 12 uker og alle er solgt til førstegangs eiere, som ikke har hund før. ( Det er sjelden at whippet valper blir solgt alle ved 8 ukers alder)

INGEN av de valpene som er flytter herifra hverken v 8 uker eller ved senere alder. ( den siste flyttet faktisk herifra nå når den var 6 mnd gml, og den var da ikke vant til små barn men ny familie har små barn og valpen elsker de barna.)har hatt seperasjons angst eller noe slike problemer.

Jeg har sågar bestemt meg for at neste kull så skal INGEN valp flytte herifra før de er min 10 uker gml.. da de får med seg så utrolig mye mer fra mor og resten av flokken mellom 8 og 10 uker, de er da mer rustet til å møte verden. OG det vet jeg med sikkerhet at flere og flere oppdretter velger å gjøre..

Sier ikke at det finnes mange som ikke skulle ha vært oppdretter, men å si at hunder som er levert senere er mer utsatt synes jeg er litt tynn...Ikke vet jeg hvor din hund er ifra eller, men de fleste seriøse mynde/whippet oppdrettere vet jeg tar oppgaven meget seriøs og gjør en kjempe jobb med sine hunder/valper.

Var på ett kurs med henne engang, og jeg satt med følelsen av at oppdrettere er roten til mange problemer i dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sågar bestemt meg for at neste kull så skal INGEN valp flytte herifra før de er min 10 uker gml.. da de får med seg så utrolig mye mer fra mor og resten av flokken mellom 8 og 10 uker, de er da mer rustet til å møte verden. OG det vet jeg med sikkerhet at flere og flere oppdretter velger å gjøre..

Har du noe litteratur som beviser at jo senere levering jo bedre ? NÅR er best leveringstidspunkt etter din mening ?

Jeg skal ikke påberope meg stor erfaring med valper og leveringstid, men jeg har gjort meg en del tanker om dette med min nå 14 uker gamle valp. Jeg fikk han 8 uker gammel - og da han traff igjen sine søsken et par-tre uker seinere var det ingen tvil om at han hadde blitt langt mer verdensvant og trygg på seg selv enn søskenene som hadde gått igjen hos oppdretter. Han hadde nemlig opplevd mye på de 2-3 ukene som er uhyre viktige uker for sosialisering på andre hunder og omgivelser. Jeg har faktisk liten tro på at de TRENGER mor og søsken så mye som noen hevder her - jeg tror det er langt viktigere å la dem få "smake på verden" enn at de skal dulles med hos oppdretter.

Gamle Lotta som jeg hadde fram til i fjor vår fikk jeg da hun var 12 uker gammel. Hun var da livredd ALLE hunder og falt helt sammen bare hun hørte et hundebjeff på 1 km avstand. Jeg brukte uhyre mye tid på å få henne trygg, og forholdet til andre hunder ble vel aldri helt bra, dessverre.

JEG tror oppdrettere gjør seg en bjørnetjeneste ved å levere valpene for seint, jeg... iallefall om de skal beholde hele kullet (se for deg 10-12 valper som ALLE skal ha individuell oppfølging langt ut over det de får i valpekassen ??? Det finnes neppe den oppdretter som har mulighet og evner til det...).

Det er sikkert også en GOD GRUNN til at NKK har 7-8 uker som anbefalt leveringstid, tror du ikke ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp som blir levert etter den er 8 uker gammel kan ha med seg masse mer goder fra mor og resten av flokken. MEN, det er viktig at oppdretter her har giddet ta seg bryet med den sosialisering og de opplevelser en valp skal ha på den aldren. Og det, er det desverre ikke så mange oppdrettere som gidder. Jo fortere valpene forsvinner jo bedre i anges øyne. Og bevares, kan da skjønne det. Valpekull er ikke bare en dans på roser.

At NKK anbefaler levering ved 7-8 ukers alder kan nok komme av følgende:

Periode: uke 8-12

Lederpreging. Økt flukttendens. Valpen begynner å oppdage verden rundt seg. Valpen begynner å få minnesblider som gir rom for mer varig innlæring. Det er viktig at den som har ansvaret for valpen knytter valpen godt til seg og gir den trygghet og mye kjærlighet. La valpen bli trygg i sin nye omgivelse, før du begynner med trening. Dette varierer fra valp til valp.

Når det er sagt må jeg ellers si meg noe enig med 2ne. Det er flere oppdrettere som har god erfaring med å levere valpene når de er rundt 10-12 uker gamle. Men dette er oppdrettere som gidder å trene med valpene og la dem oppleve ting og verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert også en GOD GRUNN til at NKK har 7-8 uker som anbefalt leveringstid, tror du ikke ?

Antar at det sikkert også er GOD GRUNN til at SKKs etiske regler krever at oppdretter leverer valpen TIDLIGST ved 8-ukers alder...

(Forøvrig har jeg selv gjennom årene anskaffet meg en rekke hunder som har vært over 8 uker da de ankom - de to siste fra storkennel i utlandet, garantert lite "eksponert/sosialisert" one-to-one - og det har gått helt glitrende. Min overbevisning er at hvorvidt hunden takler slikt i all vesentlig grad er bestemt av den psyken dyret er født med. En normal valp blir ikke nervevrak av å bli levert etter at den er fylt 8 uker, hvis den ikke blir utsatt for ekstremopplevelser/vanskjøtsel - og oppdrettere som utsetter dem for slikt handler man da ikke med, uansett leveringstidspunkt. Gjør man vel?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er sagt må jeg ellers si meg noe enig med 2ne. Det er flere oppdrettere som har god erfaring med å levere valpene når de er rundt 10-12 uker gamle. Men dette er oppdrettere som gidder å trene med valpene og la dem oppleve ting og verden.

Beklager, men du er ikke enig med 2ne, du er enig med 2_ne - jeg syns at valper bør leveres i 8 ukers alder, nemlig :)

Antar at det sikkert også er GOD GRUNN til at SKKs etiske regler krever at oppdretter leverer valpen TIDLIGST ved 8-ukers alder...

(Forøvrig har jeg selv gjennom årene anskaffet meg en rekke hunder som har vært over 8 uker da de ankom - de to siste fra storkennel i utlandet, garantert lite "eksponert/sosialisert" one-to-one - og det har gått helt glitrende. Min overbevisning er at hvorvidt hunden takler slikt i all vesentlig grad er bestemt av den psyken dyret er født med. En normal valp blir ikke nervevrak av å bli levert etter at den er fylt 8 uker, hvis den ikke blir utsatt for ekstremopplevelser/vanskjøtsel - og oppdrettere som utsetter dem for slikt handler man da ikke med, uansett leveringstidspunkt. Gjør man vel?)

Tja.. Som alt annet med atferd hos hund, så kommer det ikke an på bare EN ting, ikke sant. Hvor mye sosialisering - eller kanskje heller hvor godt de tåler mangel på sosialisering, kommer an på både rase og linjer.

For min del så handler det om balansering og hva for slags jobb oppdretter gjør. Sosialisering eller pregningsperioden varer fra valpen er 3 uker til den er mellom 12 og 16 uker (det kommer og an på rase/linjer), og det er forskjellige ting den lærer i disse ukene. Det er artspreging, bitthemning, språk bl.a. Men det en valp blir sosialisert på før den er 12-16 uker gammel, er ting den vil huske resten av livet. Man trenger ikke å sosialisere mye, men den burde ha gjort det minst en gang - en god dags sosialisering i denne perioden, kan tilsvare flere ukers "sosialisering" når valpen blir eldre.

Siden jeg veit best hva mine valper kommer til å måtte lære seg for å leve hos meg, så foretrekker jeg å gjøre en del av sosialiseringsbiten sjøl. Det er og helt åpenbart at jeg som valpekjøper har bedre tid til min ene valp, enn en oppdretter vil ha til hver enkelt valp i et kull. Så sånn i utgangspunktet vil jeg ha min valp når den er 8 uker (vel, siste valpen ble hentet når hun var 7 uker og 4 dager, faktisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alderen på en valp (er den 8 el. 12 uker) avgjør ikke hvorvidt valpen er aktuell å kjøpe. Det som avgjør er, som Lotta nevner, valpens psyke og oppdretters engasjement og investeringer i dette kullet (sosialisering bl.a).

Oppdretter som velger å beholde valpene et par uker ekstra syns jeg er helt greit så lenge oppdretterne bruker disse ekstra ukene på valpen. Jeg ville aldri hatt bekymringer med å kjøpe en valp på 5-6 mnd hvis jeg var fornøyd med oppdretter og valpen. Man besøker jo gjerne oppdretter og valpen først, og liker man ikke det man ser så er det jo bare å la være å ta med seg valpen hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor tråden er ødelagt, mange av innleggene er quotet og det er ikke akkurat et sensitivt tema?

Jeg har ødelagt tråden fordi jeg fikk høre at noe av det jeg skrev har blitt missforstått ganske alvorlig, noe som førte til en del ubehageligheter for enkelte (noe jeg absolutt ikke ønsker) vil ikke si no mer om det her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vår kjære Pomeranian valp som er snart 10 uker satt på fanget til en venn ved spisebordet i går, han sa først at hun prøvde å hoppe ned.. senere sa han att hun falt ned. I fallet/hoppet landet hun med hode først… Hun pep veldig uten stopp og holdt en pote opp, og jeg så på hele henne at hun ble kjempe redd. Aldri sett henne slik før og gjorde vondt å se henne så redd. Hun fortsatte å pipe når jeg løftet henne opp, men ga seg når jeg fikk roet henne ned. Da ble hun også trøtt og sovnet.    Jeg klemte først på poter, beina, halen magen/bryst og lett rundtomkring i ansiktet uten noen antydning til at hun fikk vondt. fordi jeg først ikke viste at hun landet med hode først.. Når jeg litt senere fikk vite att hun landet på hodet klemte jeg igjen rundtomkring i hele hode hennes. Da ga hun et lite pip og vred seg unna når jeg klemte på ene siden av kjeven. Dette skjedde et par ganger til når jeg klemte igjen på samme sted utover dagen. Når samboer tittet på henne virket hun helt fin og pep ikke. Senere på kvelden gikk mamma nøye over hele henne og hun syntes valpen virket helt fin og hun var nøye med hode og valpen piper ikke når hun klemmer rundt kjeven.  Hun lekte, bet biteleker og spiste på kvelden i går og har lekt masse i dag. Tror dere valpen kan ha fått noen skader av fallet? Eller at hun «bare» fikk vondt og ble redd? For en valp er det jo veldig høyt… og burde hun bli tatt med til veterinær, Selvom hun virker hel og pen i dag?
    • Du skrev selv i startinnlegget at du er kjent med littermate syndrome, så da har du allerede en del av svaret. Klart de kommer til å ha trygghet i hverandre den første tiden, men er det verdt utfordringene som kan vare langt forbi valpetiden og ut i voksenlivet også? Det krever store mengder arbeid for å unngå at de blir emosjonelt avhengige av hverandre, og begge valpene vil derfor kreve individuell tid til trening og sosialisering. To kullsøsken kommer til å plukke opp hverandres uvaner like raskt som vaner, som kan være vanskelige å få bukt med fordi de forsterker hverandre. (For ikke å snakke om renslighetstrening av to valper samtidig...)
    • Det er mer enn dobbelt så mye jobb. Fordi de trekker hverandre opp når de er lekne, overtrøtte, overgira, ufokuserte osv. og det gjør det vanskeligere å trene dem sammen. Og som patricia nevner over, så må de dermed ha mye tid separat med en-til-en trening, tur, miljøtrening, i hovedsak alt man gjør med en valp av grunntrening, miljøtrening og hverdagslydighet må gjøres separat. Og det vil likevel være vanskeligere, fordi når de er sammen så vil de trekke hverandre opp og være mer opptatte av hverandre enn av deg.  
    • Ulempen er ( for kjøper) at valpene trenger mye tid hver for seg, med tanke på miljøtrening, oppdragelse , å oppleve verden på egen pote, kort sagt, å bli to selvstendige, sosiale, veloppdragne individer. Enkelt sagt, dog så vanskelig og tidkrevende.  
    • Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...