Gå til innhold
Hundesonen.no

Spise griseøre o.l. uten tilsyn?


C.J

Recommended Posts

nei, jeg tar ikke sjansen på dette... jeg var langt nede i halsen på buffy å henta ut igjen et bein engang, og bridie har jo prøvd å ta sin død av et annet bein... så nei, her få de ikke noe som kan sette seg fast når jeg ikke er i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble faktisk litt skremt her om dagen da valpen spydde opp en lang remse haleknokler. Hadde spist grisehale tidligere på dagen, så hadde det ligget og irritert... Nå gir jeg kun slikt som ikke har bein i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, jeg tar ikke sjansen på dette... jeg var langt nede i halsen på buffy å henta ut igjen et bein engang, og bridie har jo prøvd å ta sin død av et annet bein... så nei, her få de ikke noe som kan sette seg fast når jeg ikke er i nærheten.

Samme her. Aron blir fort for ivrig og tror han har stoor munn. Han pleier å rive av en stor bit fra griseøre og sluke det helt. Så trenger vel ikke å si hvordan det kan gå. Men når han er alene så sover han bare, så ser ikke vitsen uansett :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å gi en grisehale, for den vet jeg at hun spiser "riktig" Men Øre eller bein(sånn som er flere lag oksehud) er helt uaktuelt, for hun prøvr å svelga alt for store biter hele.. Er mer enn en gang jeg har vært langt nedi halsen for å hente opp noe snusk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de får aldri tyggeting når de er alene.

Jeg har hatt flere episoder hvor margein har blitt sittende fast over "underdelen" av munnen på min eldste, de har også ved flere anledninger satt fast biter av griseører, vanlige oksehudbein etc i kjeften osv. Så jeg tørr rett og slett ikke gi de tyggeting om ingen følger med de, litt synd å komme hjem til en hund som i timesvis har prøvd å få noe ut av kjeften eller enda verre, en kvalt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zorba har aldri satt fast noe, eller noe lignede som har skapt problemer, så han får griseøre når vi ikke er hjem :D

Selv om det ikke har skjedd ennå, betyr ikke det at det ikke kan gå galt vettu :P Mine har heller aldri satt fast noe i halsen, men jeg tar rett og slett ikke sjansen uansett gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

neinei, men det er jo ikke så mye bein og knokler i ett griseøre å sette fast i halsen da :D
Men så er det ikke bare bein en kan sette fast heller da. Sluker hunden et stort nok stykke griseøre, kan det faktisk sette seg fast (jeg mener her selvfølgelig et stykke hunden har tygget på så det har blitt bløtt, og så tror hunden den klarer å svelge det).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å grøss nei! For grådige store (og små) bisker er sånt døds-skummelt bokstavelig talt. Nå varierer det nok veldig fra hund til hund. Vår søte flat-tomsing og en av våre tidligere hunder kunne kanskje fått sånt uten oppsyn - tomsingen spiser pent og pyntelig han og svelger aldri noe stort. Lille basenji og alle de andre hundene vi har hatt, har vært slik at dimensjon på eget svelg overvurderes på det groveste. Selv sånne oksehud-ben er skumle. Etter en del gnaging løser de seg opp i digre, sleipe skinn-flak som setter seg fast i halsen og er uhyre vanskelige å fiske ut.. har gjort det noen ganger ja. Margben hadde jeg ikke våget uansett "grådighets-indeks", den der å hekte seg over underkjeven har også vi hatt noen leie episoder med (en gang måtte vi sage det over med baufil, så hardt hadde det kilt seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo at jeg bekymrer meg altfor lite, for akkurat griseører og tyggebein har jeg vel aldri sett for meg at det blir store problemer med - men så har jeg ikke hatt hunder som har satt fast noen av delene noe sted heller, ikke engang slukhalsene..

Så ja, jeg gir hundene mine griseøre selv om de er uten tilsyn nå og da. Det har ikke vært et problem til nå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke glupske jenter, men jeg er forsiktig med hva jeg gir. Dem får ikke ekte ben som iblandt kan splintre seg.

Men dem har alltid store pressete ben, som flyttes ut av hunderommet når dem er halveis spist. Da er dem i stuen slik at dem kan gnage når jeg er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...