Gå til innhold
Hundesonen.no

Spise griseøre o.l. uten tilsyn?


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Lar dere hundene deres være alene hjemme med et griseøre/oksepenis o.l? Nå snakker jeg altså ikke om å la hunden være uten tilsyn i et annet rom, men alene hjemme.

Skrevet

Jeg gir Bonnie griseøre eller margbein enkelte ganger når hun skal være alene.

Da har hun noe å være opptatt av når jeg er borte.

Det gjorde jeg med Bessie også men hun spiste dem aldri før jeg kom hjem.

Skrevet

nei, jeg tar ikke sjansen på dette... jeg var langt nede i halsen på buffy å henta ut igjen et bein engang, og bridie har jo prøvd å ta sin død av et annet bein... så nei, her få de ikke noe som kan sette seg fast når jeg ikke er i nærheten.

Skrevet

Ble faktisk litt skremt her om dagen da valpen spydde opp en lang remse haleknokler. Hadde spist grisehale tidligere på dagen, så hadde det ligget og irritert... Nå gir jeg kun slikt som ikke har bein i seg.

Skrevet
nei, jeg tar ikke sjansen på dette... jeg var langt nede i halsen på buffy å henta ut igjen et bein engang, og bridie har jo prøvd å ta sin død av et annet bein... så nei, her få de ikke noe som kan sette seg fast når jeg ikke er i nærheten.

Samme her. Aron blir fort for ivrig og tror han har stoor munn. Han pleier å rive av en stor bit fra griseøre og sluke det helt. Så trenger vel ikke å si hvordan det kan gå. Men når han er alene så sover han bare, så ser ikke vitsen uansett :-)

Skrevet

De får ingenting som muligens kan sette seg fast i halsen nei, det tar jeg rett og slett ikke sjansen på. Man har da hørt nok skrekkhistorier om sånt..

Skrevet

Jeg pleide å gi en grisehale, for den vet jeg at hun spiser "riktig" Men Øre eller bein(sånn som er flere lag oksehud) er helt uaktuelt, for hun prøvr å svelga alt for store biter hele.. Er mer enn en gang jeg har vært langt nedi halsen for å hente opp noe snusk..

Skrevet

Nei, de får aldri tyggeting når de er alene.

Jeg har hatt flere episoder hvor margein har blitt sittende fast over "underdelen" av munnen på min eldste, de har også ved flere anledninger satt fast biter av griseører, vanlige oksehudbein etc i kjeften osv. Så jeg tørr rett og slett ikke gi de tyggeting om ingen følger med de, litt synd å komme hjem til en hund som i timesvis har prøvd å få noe ut av kjeften eller enda verre, en kvalt hund.

Skrevet

Hun får ikke griseøre nei, men sånne bein av presset hud har hun tilgjengelig når hun er alene. De gnager hun på, hun får ikke til å rive av store biter av dem, så det anser jeg for å være trygt.

Skrevet

Gulla går ikke ting som kan sette seg fast i halsen ol. Får bare tyggeben som hun ikke kan svelge uten og ha tygd alt :P

Og når hun får de så er vi alltid hjemme. Når hun er alene, sover hun :D

Skrevet

Djervekvinnen: Ja, det var det jeg tenkte på.

Som malinck, lar jeg uten bekymring hunden være alene med ben av presset hud, men ingenting annet.

Skrevet
Zorba har aldri satt fast noe, eller noe lignede som har skapt problemer, så han får griseøre når vi ikke er hjem :D

Selv om det ikke har skjedd ennå, betyr ikke det at det ikke kan gå galt vettu :P Mine har heller aldri satt fast noe i halsen, men jeg tar rett og slett ikke sjansen uansett gitt.

Skrevet
neinei, men det er jo ikke så mye bein og knokler i ett griseøre å sette fast i halsen da :D
Men så er det ikke bare bein en kan sette fast heller da. Sluker hunden et stort nok stykke griseøre, kan det faktisk sette seg fast (jeg mener her selvfølgelig et stykke hunden har tygget på så det har blitt bløtt, og så tror hunden den klarer å svelge det).
Skrevet

Å grøss nei! For grådige store (og små) bisker er sånt døds-skummelt bokstavelig talt. Nå varierer det nok veldig fra hund til hund. Vår søte flat-tomsing og en av våre tidligere hunder kunne kanskje fått sånt uten oppsyn - tomsingen spiser pent og pyntelig han og svelger aldri noe stort. Lille basenji og alle de andre hundene vi har hatt, har vært slik at dimensjon på eget svelg overvurderes på det groveste. Selv sånne oksehud-ben er skumle. Etter en del gnaging løser de seg opp i digre, sleipe skinn-flak som setter seg fast i halsen og er uhyre vanskelige å fiske ut.. har gjort det noen ganger ja. Margben hadde jeg ikke våget uansett "grådighets-indeks", den der å hekte seg over underkjeven har også vi hatt noen leie episoder med (en gang måtte vi sage det over med baufil, så hardt hadde det kilt seg).

Skrevet

Jeg skjønner jo at jeg bekymrer meg altfor lite, for akkurat griseører og tyggebein har jeg vel aldri sett for meg at det blir store problemer med - men så har jeg ikke hatt hunder som har satt fast noen av delene noe sted heller, ikke engang slukhalsene..

Så ja, jeg gir hundene mine griseøre selv om de er uten tilsyn nå og da. Det har ikke vært et problem til nå :D

Skrevet

Nå har jeg ikke glupske jenter, men jeg er forsiktig med hva jeg gir. Dem får ikke ekte ben som iblandt kan splintre seg.

Men dem har alltid store pressete ben, som flyttes ut av hunderommet når dem er halveis spist. Da er dem i stuen slik at dem kan gnage når jeg er hjemme.

Skrevet

Jeg bekymrer meg ikke stort for sånt, så her får de griseører o.l j når jeg forlater huset:)

Har aldri hatt noen hund som har hatt problemer med goddisen sin.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde vært gøy med litt mer aktivitet her inne ja. Føler jeg ser det der ute i den virkelige verden også, er synkende aktivitet på mange arenaer. Her går det fremdeles i hund og konkurranser, mest RL.
    • Veldig synd egentlig at det er blitt sånn. For det var himla gildt her en stund.  Lurer også på hvordan det går med de eldre brukerene, og lurer på om de holder på med hund fortsatt. 
    • Det er et helt greit alternativ for hunder som ikke tåler kylling. Man må nesten prøve det på egen hund for å se om det funker. Jeg har prøvd det bare for gøy, hverken eller synes min hund
    • Tror en vanlig golden hadde passet dere ypperlig, bare vær nøye med linjene. En flat coated hadde også fungert bra.  Jeg har jaktgolden, og har hatt , og kjenner flere. Jeg tror ikke det vil passe for dere, de trenger mer arbeid. En god golden er vel så bra. Dere kan vurdere labrador, de har ofte mer futt i ræva:) Men vær obs på linjer med alt for tunge hunder, og noen hannhunder kan være skikkelig hannhunder med mye hormoner.
    • Da ville jeg jo ha byttet madrass, men kanskje ventet til du har fått litt mer kontroll på problemet. Det er veldig mange ting som spiller inn her. Aktivitetsnivå og hverdagslydighet generelt, får hundene det de trenger av aktivisering og trening, har de grunnleggende hverdagslydighet inne, osv.  Når de har lært seg at det hjelper å begynne å bjeffe midt på natten er det nok en større jobb å snu det, men ikke umulig. En mulig måte å trene de til å sove et annet sted er å legge en madrass i nærheten der og sove i samme rommet, men adskilt med grinder. Det forutsetter først at de er trygge og slapper av i sengene sine i utgangspunktet. Dette krever masse trening av hundene både sammen og hver for seg. Det er vanskelig å gi veldig spesifikk hjelp uten å ha sett hundene. Det kan være du har nytte av å få hjelp av en hundetrener/adferdskonsulent for å legge en plan. Hvis du ikke vet om noen du kjenner og stoler på kan du lete her: https://atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...