Gå til innhold
Hundesonen.no

Spise griseøre o.l. uten tilsyn?


C.J

Recommended Posts

nei, jeg tar ikke sjansen på dette... jeg var langt nede i halsen på buffy å henta ut igjen et bein engang, og bridie har jo prøvd å ta sin død av et annet bein... så nei, her få de ikke noe som kan sette seg fast når jeg ikke er i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble faktisk litt skremt her om dagen da valpen spydde opp en lang remse haleknokler. Hadde spist grisehale tidligere på dagen, så hadde det ligget og irritert... Nå gir jeg kun slikt som ikke har bein i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, jeg tar ikke sjansen på dette... jeg var langt nede i halsen på buffy å henta ut igjen et bein engang, og bridie har jo prøvd å ta sin død av et annet bein... så nei, her få de ikke noe som kan sette seg fast når jeg ikke er i nærheten.

Samme her. Aron blir fort for ivrig og tror han har stoor munn. Han pleier å rive av en stor bit fra griseøre og sluke det helt. Så trenger vel ikke å si hvordan det kan gå. Men når han er alene så sover han bare, så ser ikke vitsen uansett :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å gi en grisehale, for den vet jeg at hun spiser "riktig" Men Øre eller bein(sånn som er flere lag oksehud) er helt uaktuelt, for hun prøvr å svelga alt for store biter hele.. Er mer enn en gang jeg har vært langt nedi halsen for å hente opp noe snusk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de får aldri tyggeting når de er alene.

Jeg har hatt flere episoder hvor margein har blitt sittende fast over "underdelen" av munnen på min eldste, de har også ved flere anledninger satt fast biter av griseører, vanlige oksehudbein etc i kjeften osv. Så jeg tørr rett og slett ikke gi de tyggeting om ingen følger med de, litt synd å komme hjem til en hund som i timesvis har prøvd å få noe ut av kjeften eller enda verre, en kvalt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zorba har aldri satt fast noe, eller noe lignede som har skapt problemer, så han får griseøre når vi ikke er hjem :D

Selv om det ikke har skjedd ennå, betyr ikke det at det ikke kan gå galt vettu :P Mine har heller aldri satt fast noe i halsen, men jeg tar rett og slett ikke sjansen uansett gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

neinei, men det er jo ikke så mye bein og knokler i ett griseøre å sette fast i halsen da :D
Men så er det ikke bare bein en kan sette fast heller da. Sluker hunden et stort nok stykke griseøre, kan det faktisk sette seg fast (jeg mener her selvfølgelig et stykke hunden har tygget på så det har blitt bløtt, og så tror hunden den klarer å svelge det).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å grøss nei! For grådige store (og små) bisker er sånt døds-skummelt bokstavelig talt. Nå varierer det nok veldig fra hund til hund. Vår søte flat-tomsing og en av våre tidligere hunder kunne kanskje fått sånt uten oppsyn - tomsingen spiser pent og pyntelig han og svelger aldri noe stort. Lille basenji og alle de andre hundene vi har hatt, har vært slik at dimensjon på eget svelg overvurderes på det groveste. Selv sånne oksehud-ben er skumle. Etter en del gnaging løser de seg opp i digre, sleipe skinn-flak som setter seg fast i halsen og er uhyre vanskelige å fiske ut.. har gjort det noen ganger ja. Margben hadde jeg ikke våget uansett "grådighets-indeks", den der å hekte seg over underkjeven har også vi hatt noen leie episoder med (en gang måtte vi sage det over med baufil, så hardt hadde det kilt seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo at jeg bekymrer meg altfor lite, for akkurat griseører og tyggebein har jeg vel aldri sett for meg at det blir store problemer med - men så har jeg ikke hatt hunder som har satt fast noen av delene noe sted heller, ikke engang slukhalsene..

Så ja, jeg gir hundene mine griseøre selv om de er uten tilsyn nå og da. Det har ikke vært et problem til nå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke glupske jenter, men jeg er forsiktig med hva jeg gir. Dem får ikke ekte ben som iblandt kan splintre seg.

Men dem har alltid store pressete ben, som flyttes ut av hunderommet når dem er halveis spist. Da er dem i stuen slik at dem kan gnage når jeg er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...