Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassere - til hvem?


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Hmm.. ja noen folk som er aktive og kanskje bor litt landlig til. Har erfaring med hund, og ikke jobber 10 timer pr dag. Har helst ingen barn, men kan godt ha hund. Ja enten noe unge i 20 årene hvis de var godkjent hos meg, eller voksne. Måtte ha blitt kjent med dem før jeg omplasserte dem og sånnt. Og gjerne holdt kontakten etterpå.

Skrevet

Ja, aller først oppdretteren min. Vi har en undertegnet avtale på at oppdreter vil ha hunden om vi har funnet ut at vi MÅ omplassere den. Sånn at hun kan finne ny eier/beholde den.. :D

Skrevet

det må i første omgang bli å kontakte oppdretter for han har i følge kontrakten gjenkjøpsrett. Om han sier fra seg den, så måtte det blitt til noen som er litt aktive og kanskje litt lik meg i hundehold...

Skrevet

Hvis jeg var 100% nødt til å omplassere mine hunder måtte det være til noen jeg kjenner veldig godt, slik at jeg hadde en garanti for at de ble tatt godt vare på :D

Skrevet

Vi har faktisk akkurat satt Frøya bort på fòr, eventuelt skal hun omplasseres.. grunnen er at hun er jakthund, og planen var at hun skulle brukes i jakt. Så fikk mamma leddgikt, og er såppass dårlig at det ikke er mulig for henne å jakte.. Heldigvis har vi noen gode venner som har hatt Gordon setter før, som bor like ved oss og som vil bruke henne på jakt og som familiehund.. Jeg synes nesten ikke det er trist en gang, jeg får møte henne når jeg vil, og hun får blitt brukt til det hun elsker.. Det e det som er rettferdig ovenfor henne, det er faktisk hunden som står først, ikke mine ønsker og behov.

Skulle jeg omplassert Puma ville jeg først hørt med oppdretter, hvis ikke ville jeg funnet en rolig jente/gutt med kunnskap om hunder, og spesielt om BC, som enten ville brukt han til bruks, lydighet eller gjeting. Han skal IKKE bli fulltids ag hund.

Skrevet

Hvis jeg skulle omplassert Mona ville jeg først hørt med oppdretter. Men jeg tror ikke de er interessert i enda en, hehe, de har tre voksne fra før i et normalt size hus.

Men jeg vet hvem jeg skulle omplassert henne til ja. Ei venninne av mamma som bor 3 km fra oss, og som har bodd og hjulpet til på en ulvehundkennel før :D Hun bor på gård også. Da vet jeg at hun kommer til noen som klarer å ta vare på henne. Pluss at da kunne jeg vært i nærheten og kanskje kommet på besøk innimellom.

Skrevet

Hvis jeg absolutt måtte omplassert Lucas, noe som jeg ikke vil gjøre. finnes en løsning på det meste (snakker om min livsstil da)

så hadde jeg hørt med bestefar først, han har mye kunnskap om hund, mest om fuglehund da, ellers så hadde det blitt til noen som hadde hatt kunnskap, og som ikke hadde bodd så langt unna. og jeg kunne fått besøkt dem. og selvfølgelig må de ha intresse i hund :wink:

Skrevet

Hmm.. Først måtte jeg jo hørt med oppdretter, hvis ikke hun ville hatt han så skulle jeg funnet noen som hadde erfaring med rasen, kunne mye om dem, også ville brukt han til noe. (Vet det er en Chow, men skader ikke å prøve. :D )

Også noen som bodde i nærheten, så jeg kunne besøkt han. :D

Og de måtte trent positiv forsterkning.

Men skal aldri omplassere han, uanz! :(

Skrevet

Jeg ville hørt om mamma hadde hatt muligheten til å ha han, eller en venninne som var med på oppveksten hans og som er veldig flink med hunder.

Hadde vel å snakket med oppdrettern...

Men ville nok gjort ALT for å unngå omplassering..

Skrevet

Broren min..

Da ville jeg hatt henne i nærheten og hos en person jeg stoler på.

Ellers bestemor.. Hun kunne jo trengt en liten venn. og hun ELSKER jo Tini.

Så hun blir nok uansett i nermeste omkrets av familie...

Men vi satser på at det ALDRI skjer!

Skrevet

Det står i kontrakten at oppdretter skal ha beskjed og at hun kan kjøpe den tilbake om hu vil.

Ellers ville jeg solgt den til en som vet hva all pelsstellet innebærer hvertfall. Har ikke noe krav om at hu må brukes til noe- men det hadde jo vært greit da.

Det viktigste er at hu får ett godt hjem.

Skrevet

Jeg har omplassert en hund jeg, til et par i Tromsø som ville ha dobermann tispa mi, Chanti. De har ingen barn, og jobber deltid. Dama i forholdet er kjempeaktiv med en venninneflokk, som drar på fjellturer og fisketurer året rundt og ville ha en dobermann som kunne kløve litt og som hun kunne trene lydighet med. Det viste seg at hunden som ikke passet inn hos oss, var akkurat den hunden som disse menneskene hadde drømt om. Hunden jeg ikke fikk kontakt med, eller noen god kjemi med, var den beste hunden de noen gang kunne fått!

Angrer ikke på at hun ble omplassert, men angrer litt på at jeg hadde henne så lenge før jeg gav meg.

Skrevet

Ja, broren min, om han hadde hatt lyst til å ha henne, eller noen jeg stoler på og vet at passer sammen med henne og som vil trene henne positivt og rettferdig.

Og helst noen jeg kjenner som har erfaring eller som setter seg skikkelig inn i det.

Hvis jeg skulle omplassert til noen fremmede så måtte jeg først se dem sammen med hunden flere ganger, og jeg måtte sett om hunden passet i den familien

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...