Gå til innhold
Hundesonen.no

Hardhendte dommere


Iago

Recommended Posts

Jeg hørte en hendelse som hadde hendt på en utstilling en gang. Det var at hunden løp ganske frampå og ikke hadde kontakt med handleren, og da sa dommeren at til den personen at han måtte rykke hardt i båndet, også gjorde dommeren det for å vise handleren. Men da sa den som eide hunden(kalt handleren her) "Det gjør jeg ikke med bikkjene mine" så ble han sendt ut av ringen. Hva syntes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører nesten bare drittsnakk om utstilling. Nei, vet du hva. Utstilling har jeg et dårlig inntrykk av.

Det meste jeg hører av drittsnakk er når folk er misfornøyde med dommerens plassering av ens egne hunder :P

Jeg liker meg på utstilling, jeg. Det er hyggelig å snakke med andre raseentusiaster og se flotte individer av rasene en er interessert i. Selv om jeg ikke lenger stiller ut min egen synes jeg det er moro å få være med. At det er drittsnakk eller annen dritt på utstilling er ikke noe fenomen i seg selv, da det er noe som finnes i hundeverden på alle plan, og i samfunnet forøvrig. Dra på noen utstillinger og opplev det, SiljeS. Det er ikke så ille, og i stor grad hva man velger å gjøre det til selv :blink:

Forøvrig hadde jeg ikke sendt inn klage på det at dommeren rykket i båndet på hunden som en hendelse i seg selv. Men det hadde virkelig kokt over for meg om DET var grunnen til at jeg ble sendt ut - at jeg sa ifra. Men dommeren har ingen rett til å "legge hender" på hundene i ringen. Forøvrig er det ikke helt ukjent at de hundene som går fint i ringen oftest får bra plasseringer, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kynisk, men "jeg har hørt en historie" overbeviser ikke meg om at det faktisk har skjedd.

Når det er sagt så skal ikke en dommer være hardhendt, og eventuelle episoder må rapporteres for å få slutt på uvesenet. Men hva gjør man med slike ting som er "lov"? At man trekker bartehunder i skjegget under tannvisning f eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du kan lese mye positivt også, at folk stoooorkoser seg med utstillinger i tiår etter tiår for eksempel :P

Ja, jeg elsker utstilling. Men det er ofte litt forskjell på de dommerne som går med sort dress en de som går med fjellreven bukse. Selv om det ikke brude vært det.

Mulig jeg er kynisk, men "jeg har hørt en historie" overbeviser ikke meg om at det faktisk har skjedd.

Dårlig skrevet, beklager. Skal endre. At man blir fortalt noe som har hendt, som er sann :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig skrevet, beklager. Skal endre. At man blir fortalt noe som har hendt, som er sann :blink:

Nja... det trenger ikke nødvendigvis å være mere sant av den grunn... Jeg tviler veldig sterkt på at en handler med hund blir kastet ut av ringen fordi de ikke vil gjøre som dommeren sier, men de kan godt ha fått KIP (Kan ikke premieres) fordi handleren ikke har greid å vise hunden sin fram fordi den drar i båndet og dommeren dermed ikke greier å se bevegelser...

Det er alltid tre sider av en sak vet du - den ene siden, den andre siden - og sannheten :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, har vært borti noe lignende; en noe ung hund uten ringtrening (så vidt jeg kunne se..) løp hoppende glad rundt i ringen. Dommeren hadde jo aldeles ikke mulighet til å se på bevegelsene til hunden, og ba handleren korrigere hunden så den løp pent. Og handleren rykket til i det smale strupebåndet. Hunden bråstoppet, handler rykket enda en gang, hunden krøp sammen, handler rykket enda en gang, og hunden la seg ned. Bra! ropte dommeren til handleren.

Bra?! Å gi en hund så mye smerte at den har mest lyst å legge seg ned og forsvinne i et hull i bakken? Er det bra?! Ett rykk, kanskje, kunne holdt, eller en litt streng stemme for å roe ned denne villbassen, men å fortsette å rykke lenge etter at hunden har sluttet å hoppe, og i stedet begynt å vise unnvikelses-signaler, det er å gå ALT for langt! Resultatet var jo at hunden løp og ikke hoppet seg gjennom ringen, men den løp med lav hale, den ble trang i steget, og den så slett ikke glad ut. Det var en springer, og de skal jo se litt glade ut i ringen. Hadde eier/handler i stedet trent på dette hjemme, så hadde antageligvis ikke handleren trengt å være så hardhendt. En liten korrigering med stemmen eller et lite rykk i båndet hadde kanskje holdt. Men de hadde ingenting å falle tilbake på, hunden hadde jo tydeligvis ikke trent noe særlig på dette, og dermed ble det sånn. Syns også det er ekstra ille når det er en ung hund med lite erfaring fra utstilling; skal ikke utstilling være litt gøy for hunden også? I alle fall ikke vondt og på grensen til traumatisk..

Var på handlerkurs/trening noen ganger, og der var ene "dommeren" veldig på at man skulle korrigere hunden hvis den ikke gjorde ting rett. Tulla var ikke så gammel, 6-8mnd eller noe, og jeg nektet å rykke i båndet når hun hoppet litt eller begynte å galoppere, eller snudde seg for å se på hunden bak. Dommeren likte selvsagt ikke dette, men det kunne ikke brydd meg mindre! Heldigvis fikk vi komme på en annen gruppe med en annen dommer, og hun var helt motsatt; det er ikke noe vits i å kjefte på hunden hvis den snuser i bakken når du stiller den opp, ros den heller for å holde hodet oppe, og pass på å ikke miste godis på bakken. For hunder som er helt ferske i ringtrening og gjerne også unge, ser jeg ikke vitsen med å sette strenge krav man skal tvinge gjennom med makt, da er det bedre å leke og lokke det inn mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe sånt har jeg ikke opplevd på de utstillingene jeg har gått på.

Hampus har ikke alltid gått like bra i ringen, men ingen av de nærmere 25 dommerne har kommet med råd om korrigering, eller korrigert han selv.

Vel er ikke alle dommerne like trivelige, men jeg har så mange trivelige minner fra utstillingsringen at de overskygger de få litt mer utrivelige.

Ellers er jeg enig med Huldra.

jeg tror den lange veien med oppmuntring, belønning og gradvis oppbygning av en god utstillingshund, gir et bedre og mer holdbart resultat enn snarveien med tvang og harde midler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører nesten bare drittsnakk om utstilling. Nei, vet du hva. Utstilling har jeg et dårlig inntrykk av.

hehe, det er lett og slenge med leppa når en er missfornøyd, og da glemmer en ofte og komme med det positive også!

Utstilling er KJEMPE kjekkt! Du får mulighet til å se bredden av din rase, og du får truffet andre med intersesse for din rase, du lærer mye og har det kjekkt sammen med hunden din!

Jeg ville virkelig tatt en tur på en og annen utstilling nær deg, slik at du får se selv :)

Noe sånt har jeg ikke opplevd på de utstillingene jeg har gått på.

Hampus har ikke alltid gått like bra i ringen, men ingen av de nærmere 25 dommerne har kommet med råd om korrigering, eller korrigert han selv.

Vel er ikke alle dommerne like trivelige, men jeg har så mange trivelige minner fra utstillingsringen at de overskygger de få litt mer utrivelige.

Ellers er jeg enig med Huldra.

jeg tror den lange veien med oppmuntring, belønning og gradvis oppbygning av en god utstillingshund, gir et bedre og mer holdbart resultat enn snarveien med tvang og harde midler.

Jeg har heller aldri fått noen komentarer for det om jeg har gått med hunder som både har danset, rullet rundt, lagt seg ned, satt seg ned... Er bare å få hunden til å stå igjen, så er dommer fornøyd! :P

Det tar ikke så utrolig lang tid og lære hunden de nødvendige tingene, og skal du stille hunden din, så er det ikke verre en att du trener litt på dette, enten hjemme eller att du går på en ringtrening i nærheten av deg.

Jeg begynnte på ringtrening med Betty fra hun var 2 1/2 mnd. Til og begynne med syns jeg det var litt kjedelig att de korigerte meg, men fant fort ut att det er sånn det fungerer. Går du på utstilling uforberedt, så må du forvente litt dansing, gallopering osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hardhendte dommere har jeg ikke vært borti, men mindre hensynsfulle dommere derimot..

Stilte min 43 cm høye spisshund, og måtte sette ham på bord (har aldri skjedd før og heller aldri siden). Dommeren kom til å knuffe ham NED av bordet da hun skulle se på tennene.. Hunden hadde aldri stått på bord før, men ble heldigvis ikke redd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...