Gå til innhold
Hundesonen.no

Hardhendte dommere


Iago

Recommended Posts

Jeg hørte en hendelse som hadde hendt på en utstilling en gang. Det var at hunden løp ganske frampå og ikke hadde kontakt med handleren, og da sa dommeren at til den personen at han måtte rykke hardt i båndet, også gjorde dommeren det for å vise handleren. Men da sa den som eide hunden(kalt handleren her) "Det gjør jeg ikke med bikkjene mine" så ble han sendt ut av ringen. Hva syntes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører nesten bare drittsnakk om utstilling. Nei, vet du hva. Utstilling har jeg et dårlig inntrykk av.

Det meste jeg hører av drittsnakk er når folk er misfornøyde med dommerens plassering av ens egne hunder :P

Jeg liker meg på utstilling, jeg. Det er hyggelig å snakke med andre raseentusiaster og se flotte individer av rasene en er interessert i. Selv om jeg ikke lenger stiller ut min egen synes jeg det er moro å få være med. At det er drittsnakk eller annen dritt på utstilling er ikke noe fenomen i seg selv, da det er noe som finnes i hundeverden på alle plan, og i samfunnet forøvrig. Dra på noen utstillinger og opplev det, SiljeS. Det er ikke så ille, og i stor grad hva man velger å gjøre det til selv :blink:

Forøvrig hadde jeg ikke sendt inn klage på det at dommeren rykket i båndet på hunden som en hendelse i seg selv. Men det hadde virkelig kokt over for meg om DET var grunnen til at jeg ble sendt ut - at jeg sa ifra. Men dommeren har ingen rett til å "legge hender" på hundene i ringen. Forøvrig er det ikke helt ukjent at de hundene som går fint i ringen oftest får bra plasseringer, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kynisk, men "jeg har hørt en historie" overbeviser ikke meg om at det faktisk har skjedd.

Når det er sagt så skal ikke en dommer være hardhendt, og eventuelle episoder må rapporteres for å få slutt på uvesenet. Men hva gjør man med slike ting som er "lov"? At man trekker bartehunder i skjegget under tannvisning f eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du kan lese mye positivt også, at folk stoooorkoser seg med utstillinger i tiår etter tiår for eksempel :P

Ja, jeg elsker utstilling. Men det er ofte litt forskjell på de dommerne som går med sort dress en de som går med fjellreven bukse. Selv om det ikke brude vært det.

Mulig jeg er kynisk, men "jeg har hørt en historie" overbeviser ikke meg om at det faktisk har skjedd.

Dårlig skrevet, beklager. Skal endre. At man blir fortalt noe som har hendt, som er sann :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig skrevet, beklager. Skal endre. At man blir fortalt noe som har hendt, som er sann :blink:

Nja... det trenger ikke nødvendigvis å være mere sant av den grunn... Jeg tviler veldig sterkt på at en handler med hund blir kastet ut av ringen fordi de ikke vil gjøre som dommeren sier, men de kan godt ha fått KIP (Kan ikke premieres) fordi handleren ikke har greid å vise hunden sin fram fordi den drar i båndet og dommeren dermed ikke greier å se bevegelser...

Det er alltid tre sider av en sak vet du - den ene siden, den andre siden - og sannheten :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, har vært borti noe lignende; en noe ung hund uten ringtrening (så vidt jeg kunne se..) løp hoppende glad rundt i ringen. Dommeren hadde jo aldeles ikke mulighet til å se på bevegelsene til hunden, og ba handleren korrigere hunden så den løp pent. Og handleren rykket til i det smale strupebåndet. Hunden bråstoppet, handler rykket enda en gang, hunden krøp sammen, handler rykket enda en gang, og hunden la seg ned. Bra! ropte dommeren til handleren.

Bra?! Å gi en hund så mye smerte at den har mest lyst å legge seg ned og forsvinne i et hull i bakken? Er det bra?! Ett rykk, kanskje, kunne holdt, eller en litt streng stemme for å roe ned denne villbassen, men å fortsette å rykke lenge etter at hunden har sluttet å hoppe, og i stedet begynt å vise unnvikelses-signaler, det er å gå ALT for langt! Resultatet var jo at hunden løp og ikke hoppet seg gjennom ringen, men den løp med lav hale, den ble trang i steget, og den så slett ikke glad ut. Det var en springer, og de skal jo se litt glade ut i ringen. Hadde eier/handler i stedet trent på dette hjemme, så hadde antageligvis ikke handleren trengt å være så hardhendt. En liten korrigering med stemmen eller et lite rykk i båndet hadde kanskje holdt. Men de hadde ingenting å falle tilbake på, hunden hadde jo tydeligvis ikke trent noe særlig på dette, og dermed ble det sånn. Syns også det er ekstra ille når det er en ung hund med lite erfaring fra utstilling; skal ikke utstilling være litt gøy for hunden også? I alle fall ikke vondt og på grensen til traumatisk..

Var på handlerkurs/trening noen ganger, og der var ene "dommeren" veldig på at man skulle korrigere hunden hvis den ikke gjorde ting rett. Tulla var ikke så gammel, 6-8mnd eller noe, og jeg nektet å rykke i båndet når hun hoppet litt eller begynte å galoppere, eller snudde seg for å se på hunden bak. Dommeren likte selvsagt ikke dette, men det kunne ikke brydd meg mindre! Heldigvis fikk vi komme på en annen gruppe med en annen dommer, og hun var helt motsatt; det er ikke noe vits i å kjefte på hunden hvis den snuser i bakken når du stiller den opp, ros den heller for å holde hodet oppe, og pass på å ikke miste godis på bakken. For hunder som er helt ferske i ringtrening og gjerne også unge, ser jeg ikke vitsen med å sette strenge krav man skal tvinge gjennom med makt, da er det bedre å leke og lokke det inn mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe sånt har jeg ikke opplevd på de utstillingene jeg har gått på.

Hampus har ikke alltid gått like bra i ringen, men ingen av de nærmere 25 dommerne har kommet med råd om korrigering, eller korrigert han selv.

Vel er ikke alle dommerne like trivelige, men jeg har så mange trivelige minner fra utstillingsringen at de overskygger de få litt mer utrivelige.

Ellers er jeg enig med Huldra.

jeg tror den lange veien med oppmuntring, belønning og gradvis oppbygning av en god utstillingshund, gir et bedre og mer holdbart resultat enn snarveien med tvang og harde midler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører nesten bare drittsnakk om utstilling. Nei, vet du hva. Utstilling har jeg et dårlig inntrykk av.

hehe, det er lett og slenge med leppa når en er missfornøyd, og da glemmer en ofte og komme med det positive også!

Utstilling er KJEMPE kjekkt! Du får mulighet til å se bredden av din rase, og du får truffet andre med intersesse for din rase, du lærer mye og har det kjekkt sammen med hunden din!

Jeg ville virkelig tatt en tur på en og annen utstilling nær deg, slik at du får se selv :)

Noe sånt har jeg ikke opplevd på de utstillingene jeg har gått på.

Hampus har ikke alltid gått like bra i ringen, men ingen av de nærmere 25 dommerne har kommet med råd om korrigering, eller korrigert han selv.

Vel er ikke alle dommerne like trivelige, men jeg har så mange trivelige minner fra utstillingsringen at de overskygger de få litt mer utrivelige.

Ellers er jeg enig med Huldra.

jeg tror den lange veien med oppmuntring, belønning og gradvis oppbygning av en god utstillingshund, gir et bedre og mer holdbart resultat enn snarveien med tvang og harde midler.

Jeg har heller aldri fått noen komentarer for det om jeg har gått med hunder som både har danset, rullet rundt, lagt seg ned, satt seg ned... Er bare å få hunden til å stå igjen, så er dommer fornøyd! :P

Det tar ikke så utrolig lang tid og lære hunden de nødvendige tingene, og skal du stille hunden din, så er det ikke verre en att du trener litt på dette, enten hjemme eller att du går på en ringtrening i nærheten av deg.

Jeg begynnte på ringtrening med Betty fra hun var 2 1/2 mnd. Til og begynne med syns jeg det var litt kjedelig att de korigerte meg, men fant fort ut att det er sånn det fungerer. Går du på utstilling uforberedt, så må du forvente litt dansing, gallopering osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hardhendte dommere har jeg ikke vært borti, men mindre hensynsfulle dommere derimot..

Stilte min 43 cm høye spisshund, og måtte sette ham på bord (har aldri skjedd før og heller aldri siden). Dommeren kom til å knuffe ham NED av bordet da hun skulle se på tennene.. Hunden hadde aldri stått på bord før, men ble heldigvis ikke redd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...