Gå til innhold
Hundesonen.no

Hardhendte dommere


Iago

Recommended Posts

Jeg hørte en hendelse som hadde hendt på en utstilling en gang. Det var at hunden løp ganske frampå og ikke hadde kontakt med handleren, og da sa dommeren at til den personen at han måtte rykke hardt i båndet, også gjorde dommeren det for å vise handleren. Men da sa den som eide hunden(kalt handleren her) "Det gjør jeg ikke med bikkjene mine" så ble han sendt ut av ringen. Hva syntes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører nesten bare drittsnakk om utstilling. Nei, vet du hva. Utstilling har jeg et dårlig inntrykk av.

Det meste jeg hører av drittsnakk er når folk er misfornøyde med dommerens plassering av ens egne hunder :P

Jeg liker meg på utstilling, jeg. Det er hyggelig å snakke med andre raseentusiaster og se flotte individer av rasene en er interessert i. Selv om jeg ikke lenger stiller ut min egen synes jeg det er moro å få være med. At det er drittsnakk eller annen dritt på utstilling er ikke noe fenomen i seg selv, da det er noe som finnes i hundeverden på alle plan, og i samfunnet forøvrig. Dra på noen utstillinger og opplev det, SiljeS. Det er ikke så ille, og i stor grad hva man velger å gjøre det til selv :blink:

Forøvrig hadde jeg ikke sendt inn klage på det at dommeren rykket i båndet på hunden som en hendelse i seg selv. Men det hadde virkelig kokt over for meg om DET var grunnen til at jeg ble sendt ut - at jeg sa ifra. Men dommeren har ingen rett til å "legge hender" på hundene i ringen. Forøvrig er det ikke helt ukjent at de hundene som går fint i ringen oftest får bra plasseringer, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kynisk, men "jeg har hørt en historie" overbeviser ikke meg om at det faktisk har skjedd.

Når det er sagt så skal ikke en dommer være hardhendt, og eventuelle episoder må rapporteres for å få slutt på uvesenet. Men hva gjør man med slike ting som er "lov"? At man trekker bartehunder i skjegget under tannvisning f eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du kan lese mye positivt også, at folk stoooorkoser seg med utstillinger i tiår etter tiår for eksempel :P

Ja, jeg elsker utstilling. Men det er ofte litt forskjell på de dommerne som går med sort dress en de som går med fjellreven bukse. Selv om det ikke brude vært det.

Mulig jeg er kynisk, men "jeg har hørt en historie" overbeviser ikke meg om at det faktisk har skjedd.

Dårlig skrevet, beklager. Skal endre. At man blir fortalt noe som har hendt, som er sann :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig skrevet, beklager. Skal endre. At man blir fortalt noe som har hendt, som er sann :blink:

Nja... det trenger ikke nødvendigvis å være mere sant av den grunn... Jeg tviler veldig sterkt på at en handler med hund blir kastet ut av ringen fordi de ikke vil gjøre som dommeren sier, men de kan godt ha fått KIP (Kan ikke premieres) fordi handleren ikke har greid å vise hunden sin fram fordi den drar i båndet og dommeren dermed ikke greier å se bevegelser...

Det er alltid tre sider av en sak vet du - den ene siden, den andre siden - og sannheten :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, har vært borti noe lignende; en noe ung hund uten ringtrening (så vidt jeg kunne se..) løp hoppende glad rundt i ringen. Dommeren hadde jo aldeles ikke mulighet til å se på bevegelsene til hunden, og ba handleren korrigere hunden så den løp pent. Og handleren rykket til i det smale strupebåndet. Hunden bråstoppet, handler rykket enda en gang, hunden krøp sammen, handler rykket enda en gang, og hunden la seg ned. Bra! ropte dommeren til handleren.

Bra?! Å gi en hund så mye smerte at den har mest lyst å legge seg ned og forsvinne i et hull i bakken? Er det bra?! Ett rykk, kanskje, kunne holdt, eller en litt streng stemme for å roe ned denne villbassen, men å fortsette å rykke lenge etter at hunden har sluttet å hoppe, og i stedet begynt å vise unnvikelses-signaler, det er å gå ALT for langt! Resultatet var jo at hunden løp og ikke hoppet seg gjennom ringen, men den løp med lav hale, den ble trang i steget, og den så slett ikke glad ut. Det var en springer, og de skal jo se litt glade ut i ringen. Hadde eier/handler i stedet trent på dette hjemme, så hadde antageligvis ikke handleren trengt å være så hardhendt. En liten korrigering med stemmen eller et lite rykk i båndet hadde kanskje holdt. Men de hadde ingenting å falle tilbake på, hunden hadde jo tydeligvis ikke trent noe særlig på dette, og dermed ble det sånn. Syns også det er ekstra ille når det er en ung hund med lite erfaring fra utstilling; skal ikke utstilling være litt gøy for hunden også? I alle fall ikke vondt og på grensen til traumatisk..

Var på handlerkurs/trening noen ganger, og der var ene "dommeren" veldig på at man skulle korrigere hunden hvis den ikke gjorde ting rett. Tulla var ikke så gammel, 6-8mnd eller noe, og jeg nektet å rykke i båndet når hun hoppet litt eller begynte å galoppere, eller snudde seg for å se på hunden bak. Dommeren likte selvsagt ikke dette, men det kunne ikke brydd meg mindre! Heldigvis fikk vi komme på en annen gruppe med en annen dommer, og hun var helt motsatt; det er ikke noe vits i å kjefte på hunden hvis den snuser i bakken når du stiller den opp, ros den heller for å holde hodet oppe, og pass på å ikke miste godis på bakken. For hunder som er helt ferske i ringtrening og gjerne også unge, ser jeg ikke vitsen med å sette strenge krav man skal tvinge gjennom med makt, da er det bedre å leke og lokke det inn mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe sånt har jeg ikke opplevd på de utstillingene jeg har gått på.

Hampus har ikke alltid gått like bra i ringen, men ingen av de nærmere 25 dommerne har kommet med råd om korrigering, eller korrigert han selv.

Vel er ikke alle dommerne like trivelige, men jeg har så mange trivelige minner fra utstillingsringen at de overskygger de få litt mer utrivelige.

Ellers er jeg enig med Huldra.

jeg tror den lange veien med oppmuntring, belønning og gradvis oppbygning av en god utstillingshund, gir et bedre og mer holdbart resultat enn snarveien med tvang og harde midler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører nesten bare drittsnakk om utstilling. Nei, vet du hva. Utstilling har jeg et dårlig inntrykk av.

hehe, det er lett og slenge med leppa når en er missfornøyd, og da glemmer en ofte og komme med det positive også!

Utstilling er KJEMPE kjekkt! Du får mulighet til å se bredden av din rase, og du får truffet andre med intersesse for din rase, du lærer mye og har det kjekkt sammen med hunden din!

Jeg ville virkelig tatt en tur på en og annen utstilling nær deg, slik at du får se selv :)

Noe sånt har jeg ikke opplevd på de utstillingene jeg har gått på.

Hampus har ikke alltid gått like bra i ringen, men ingen av de nærmere 25 dommerne har kommet med råd om korrigering, eller korrigert han selv.

Vel er ikke alle dommerne like trivelige, men jeg har så mange trivelige minner fra utstillingsringen at de overskygger de få litt mer utrivelige.

Ellers er jeg enig med Huldra.

jeg tror den lange veien med oppmuntring, belønning og gradvis oppbygning av en god utstillingshund, gir et bedre og mer holdbart resultat enn snarveien med tvang og harde midler.

Jeg har heller aldri fått noen komentarer for det om jeg har gått med hunder som både har danset, rullet rundt, lagt seg ned, satt seg ned... Er bare å få hunden til å stå igjen, så er dommer fornøyd! :P

Det tar ikke så utrolig lang tid og lære hunden de nødvendige tingene, og skal du stille hunden din, så er det ikke verre en att du trener litt på dette, enten hjemme eller att du går på en ringtrening i nærheten av deg.

Jeg begynnte på ringtrening med Betty fra hun var 2 1/2 mnd. Til og begynne med syns jeg det var litt kjedelig att de korigerte meg, men fant fort ut att det er sånn det fungerer. Går du på utstilling uforberedt, så må du forvente litt dansing, gallopering osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hardhendte dommere har jeg ikke vært borti, men mindre hensynsfulle dommere derimot..

Stilte min 43 cm høye spisshund, og måtte sette ham på bord (har aldri skjedd før og heller aldri siden). Dommeren kom til å knuffe ham NED av bordet da hun skulle se på tennene.. Hunden hadde aldri stått på bord før, men ble heldigvis ikke redd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...