Gå til innhold
Hundesonen.no

Hardhendte dommere


Iago

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hørte en hendelse som hadde hendt på en utstilling en gang. Det var at hunden løp ganske frampå og ikke hadde kontakt med handleren, og da sa dommeren at til den personen at han måtte rykke hardt i båndet, også gjorde dommeren det for å vise handleren. Men da sa den som eide hunden(kalt handleren her) "Det gjør jeg ikke med bikkjene mine" så ble han sendt ut av ringen. Hva syntes dere?

Skrevet
Da ville jeg som handler levert inn en klage til de ansvarlige for utstillingen, og i tillegg til NKK.

Enig. Jeg ville absolutt ikke ha funnet meg i at en dommer rykket hardt i båndet på Symra.

Skrevet
Hører nesten bare drittsnakk om utstilling. Nei, vet du hva. Utstilling har jeg et dårlig inntrykk av.

Jeg tror du kan lese mye positivt også, at folk stoooorkoser seg med utstillinger i tiår etter tiår for eksempel :blink:

Skrevet
Hører nesten bare drittsnakk om utstilling. Nei, vet du hva. Utstilling har jeg et dårlig inntrykk av.

Det meste jeg hører av drittsnakk er når folk er misfornøyde med dommerens plassering av ens egne hunder :P

Jeg liker meg på utstilling, jeg. Det er hyggelig å snakke med andre raseentusiaster og se flotte individer av rasene en er interessert i. Selv om jeg ikke lenger stiller ut min egen synes jeg det er moro å få være med. At det er drittsnakk eller annen dritt på utstilling er ikke noe fenomen i seg selv, da det er noe som finnes i hundeverden på alle plan, og i samfunnet forøvrig. Dra på noen utstillinger og opplev det, SiljeS. Det er ikke så ille, og i stor grad hva man velger å gjøre det til selv :blink:

Forøvrig hadde jeg ikke sendt inn klage på det at dommeren rykket i båndet på hunden som en hendelse i seg selv. Men det hadde virkelig kokt over for meg om DET var grunnen til at jeg ble sendt ut - at jeg sa ifra. Men dommeren har ingen rett til å "legge hender" på hundene i ringen. Forøvrig er det ikke helt ukjent at de hundene som går fint i ringen oftest får bra plasseringer, da.

Skrevet

Mulig jeg er kynisk, men "jeg har hørt en historie" overbeviser ikke meg om at det faktisk har skjedd.

Når det er sagt så skal ikke en dommer være hardhendt, og eventuelle episoder må rapporteres for å få slutt på uvesenet. Men hva gjør man med slike ting som er "lov"? At man trekker bartehunder i skjegget under tannvisning f eks.

Skrevet

Om dommeren hadde vært hard mot min hund, så hadde jeg blitt ordentelig arg! Og om han hadde sendt med ut av ringen av den grunnen at jeg sa ifra hadde jeg blitt enda argere!

Skrevet
Jeg tror du kan lese mye positivt også, at folk stoooorkoser seg med utstillinger i tiår etter tiår for eksempel :P

Ja, jeg elsker utstilling. Men det er ofte litt forskjell på de dommerne som går med sort dress en de som går med fjellreven bukse. Selv om det ikke brude vært det.

Mulig jeg er kynisk, men "jeg har hørt en historie" overbeviser ikke meg om at det faktisk har skjedd.

Dårlig skrevet, beklager. Skal endre. At man blir fortalt noe som har hendt, som er sann :blink:

Skrevet
Dårlig skrevet, beklager. Skal endre. At man blir fortalt noe som har hendt, som er sann :blink:

Nja... det trenger ikke nødvendigvis å være mere sant av den grunn... Jeg tviler veldig sterkt på at en handler med hund blir kastet ut av ringen fordi de ikke vil gjøre som dommeren sier, men de kan godt ha fått KIP (Kan ikke premieres) fordi handleren ikke har greid å vise hunden sin fram fordi den drar i båndet og dommeren dermed ikke greier å se bevegelser...

Det er alltid tre sider av en sak vet du - den ene siden, den andre siden - og sannheten :rolleyes:

Skrevet

Jepp, har vært borti noe lignende; en noe ung hund uten ringtrening (så vidt jeg kunne se..) løp hoppende glad rundt i ringen. Dommeren hadde jo aldeles ikke mulighet til å se på bevegelsene til hunden, og ba handleren korrigere hunden så den løp pent. Og handleren rykket til i det smale strupebåndet. Hunden bråstoppet, handler rykket enda en gang, hunden krøp sammen, handler rykket enda en gang, og hunden la seg ned. Bra! ropte dommeren til handleren.

Bra?! Å gi en hund så mye smerte at den har mest lyst å legge seg ned og forsvinne i et hull i bakken? Er det bra?! Ett rykk, kanskje, kunne holdt, eller en litt streng stemme for å roe ned denne villbassen, men å fortsette å rykke lenge etter at hunden har sluttet å hoppe, og i stedet begynt å vise unnvikelses-signaler, det er å gå ALT for langt! Resultatet var jo at hunden løp og ikke hoppet seg gjennom ringen, men den løp med lav hale, den ble trang i steget, og den så slett ikke glad ut. Det var en springer, og de skal jo se litt glade ut i ringen. Hadde eier/handler i stedet trent på dette hjemme, så hadde antageligvis ikke handleren trengt å være så hardhendt. En liten korrigering med stemmen eller et lite rykk i båndet hadde kanskje holdt. Men de hadde ingenting å falle tilbake på, hunden hadde jo tydeligvis ikke trent noe særlig på dette, og dermed ble det sånn. Syns også det er ekstra ille når det er en ung hund med lite erfaring fra utstilling; skal ikke utstilling være litt gøy for hunden også? I alle fall ikke vondt og på grensen til traumatisk..

Var på handlerkurs/trening noen ganger, og der var ene "dommeren" veldig på at man skulle korrigere hunden hvis den ikke gjorde ting rett. Tulla var ikke så gammel, 6-8mnd eller noe, og jeg nektet å rykke i båndet når hun hoppet litt eller begynte å galoppere, eller snudde seg for å se på hunden bak. Dommeren likte selvsagt ikke dette, men det kunne ikke brydd meg mindre! Heldigvis fikk vi komme på en annen gruppe med en annen dommer, og hun var helt motsatt; det er ikke noe vits i å kjefte på hunden hvis den snuser i bakken når du stiller den opp, ros den heller for å holde hodet oppe, og pass på å ikke miste godis på bakken. For hunder som er helt ferske i ringtrening og gjerne også unge, ser jeg ikke vitsen med å sette strenge krav man skal tvinge gjennom med makt, da er det bedre å leke og lokke det inn mener jeg.

Skrevet

Noe sånt har jeg ikke opplevd på de utstillingene jeg har gått på.

Hampus har ikke alltid gått like bra i ringen, men ingen av de nærmere 25 dommerne har kommet med råd om korrigering, eller korrigert han selv.

Vel er ikke alle dommerne like trivelige, men jeg har så mange trivelige minner fra utstillingsringen at de overskygger de få litt mer utrivelige.

Ellers er jeg enig med Huldra.

jeg tror den lange veien med oppmuntring, belønning og gradvis oppbygning av en god utstillingshund, gir et bedre og mer holdbart resultat enn snarveien med tvang og harde midler.

Skrevet
Hører nesten bare drittsnakk om utstilling. Nei, vet du hva. Utstilling har jeg et dårlig inntrykk av.

hehe, det er lett og slenge med leppa når en er missfornøyd, og da glemmer en ofte og komme med det positive også!

Utstilling er KJEMPE kjekkt! Du får mulighet til å se bredden av din rase, og du får truffet andre med intersesse for din rase, du lærer mye og har det kjekkt sammen med hunden din!

Jeg ville virkelig tatt en tur på en og annen utstilling nær deg, slik at du får se selv :)

Noe sånt har jeg ikke opplevd på de utstillingene jeg har gått på.

Hampus har ikke alltid gått like bra i ringen, men ingen av de nærmere 25 dommerne har kommet med råd om korrigering, eller korrigert han selv.

Vel er ikke alle dommerne like trivelige, men jeg har så mange trivelige minner fra utstillingsringen at de overskygger de få litt mer utrivelige.

Ellers er jeg enig med Huldra.

jeg tror den lange veien med oppmuntring, belønning og gradvis oppbygning av en god utstillingshund, gir et bedre og mer holdbart resultat enn snarveien med tvang og harde midler.

Jeg har heller aldri fått noen komentarer for det om jeg har gått med hunder som både har danset, rullet rundt, lagt seg ned, satt seg ned... Er bare å få hunden til å stå igjen, så er dommer fornøyd! :P

Det tar ikke så utrolig lang tid og lære hunden de nødvendige tingene, og skal du stille hunden din, så er det ikke verre en att du trener litt på dette, enten hjemme eller att du går på en ringtrening i nærheten av deg.

Jeg begynnte på ringtrening med Betty fra hun var 2 1/2 mnd. Til og begynne med syns jeg det var litt kjedelig att de korigerte meg, men fant fort ut att det er sånn det fungerer. Går du på utstilling uforberedt, så må du forvente litt dansing, gallopering osv...

Skrevet

hardhendte dommere har jeg ikke vært borti, men mindre hensynsfulle dommere derimot..

Stilte min 43 cm høye spisshund, og måtte sette ham på bord (har aldri skjedd før og heller aldri siden). Dommeren kom til å knuffe ham NED av bordet da hun skulle se på tennene.. Hunden hadde aldri stått på bord før, men ble heldigvis ikke redd..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...