Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder settes i bur i eget hjem


Argyr

Recommended Posts

Den er grei :P

Fordi min farfar var sterkt asthmatisk og i de verste periodene satt han i sofaen i stua hvor hundene lå, han så det gjennom mange og lange våkenetter :P

Ok, 1 - 0 til deg... :P

Men jeg mener nå fortsatt at bikkja bør få velge jeg da, de FÆRRESTE velger å bli liggende på samme sted i 8-9 timer i strekk... (tror jeg!) Og OM de gjør det, så finnes det jo ingen grunn over hodet til å sperre de inne i bur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Skal det liksom bevise noe, at noen hunder frivillig ligger i en stol hele natta? Skal det legitimere å holde de innesperra hele natta gjennom i et bur? I såfall - jeg har og våkenetter titt og ofte, og samtlige av mine hunder, har flyttet seg iløpet av natta. Det inkluderer alt fra en 12 år gammel husky (han ville ikke alltid være på soverommet engang han, tipper han hadde vært skrekkelig tilfreds om jeg stappa han i et bur? Eller ikke..), til en (for øyeblikket) straks 5 mnd gammel groenendael.

En ting er at hunden selv VELGER å ligge på ett og samme sted, det er noe helt annet å TVINGE den til å ligge på ett og samme sted.. Akkurat det bør vel ikke være noe å diskutere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min er 7 mnd, og jeg begynte med bur for 3 uker siden. Som jeg har sagt flere ganger så er dette en midlertidig løsning til han er ferdig med trassalderen. Jeg sier ikke at bur er et bedre alternativ, men jeg mener heller ikke at jeg gjør noe galt. Samme hva dere sier, jeg vet at hundene mine har det bra. Buret som blir brukt er av den største typen og han har god plass til å reise seg, strekke seg og snu seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min er 7 mnd, og jeg begynte med bur for 3 uker siden. Som jeg har sagt flere ganger så er dette en midlertidig løsning til han er ferdig med trassalderen. Jeg sier ikke at bur er et bedre alternativ, men jeg mener heller ikke at jeg gjør noe galt. Samme hva dere sier, jeg vet at hundene mine har det bra. Buret som blir brukt er av den største typen og han har god plass til å reise seg, strekke seg og snu seg.

Da blir det jo akkurat som folk her prøver å si, buret er til det beste for eieren,ikke hunden. Det er du som plages av trassalderen til hunden og velger buret som utvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min er 7 mnd, og jeg begynte med bur for 3 uker siden. Som jeg har sagt flere ganger så er dette en midlertidig løsning til han er ferdig med trassalderen. Jeg sier ikke at bur er et bedre alternativ, men jeg mener heller ikke at jeg gjør noe galt. Samme hva dere sier, jeg vet at hundene mine har det bra. Buret som blir brukt er av den største typen og han har god plass til å reise seg, strekke seg og snu seg.

Det er neppe trassalder det er snakk om her. Mer sannsynlig har hunden din fått for seg at den ikke trives alene aka separasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det liksom bevise noe, at noen hunder frivillig ligger i en stol hele natta? Skal det legitimere å holde de innesperra hele natta gjennom i et bur? I såfall - jeg har og våkenetter titt og ofte, og samtlige av mine hunder, har flyttet seg iløpet av natta. Det inkluderer alt fra en 12 år gammel husky (han ville ikke alltid være på soverommet engang han, tipper han hadde vært skrekkelig tilfreds om jeg stappa han i et bur? Eller ikke..), til en (for øyeblikket) straks 5 mnd gammel groenendael.

En ting er at hunden selv VELGER å ligge på ett og samme sted, det er noe helt annet å TVINGE den til å ligge på ett og samme sted.. Akkurat det bør vel ikke være noe å diskutere?

Neida, det skulle ikke bevise noe som helst, det ble bare nevnt at ingen hunder lå på samme plassen hele natta, derfor min asthmatiske farfar kom på banen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå bor vi ikke i sverige og det finnes ingen lov mot burbruk i norge. Faktisk så ble jeg anbefalt bur av oppdretteren min og av de som holdt valpekurset. Det finnes delte meninger om dette, akuratt som det gjør med alt annet i verden. Du trenger ikke være enig med meg, synes bare det blir en smule drastisk å kalle meg dyremishandler. Jeg hverken slår eller sulter bikkjene..

Jeg forstår ikke hvorfor det er så mange som anbefaler burbruk. Forstår de ikke hvilke tilstander som faktisk kan forekomme etterhvert. Er ikke rart mange skaffer seg valper for tiden når hele valpetiden tilbringes i bur. Så utrolig enkelt da gitt.

Jeg ser at enkelte i en periode kan ha nytte av et bur, men det er normaliseringen av burbruken som er skummel (gud jeg lurer på hvor mange ganger jeg har skrevet nettopp den setningen). Jeg skulle i det minste ønske at de som MÅTTE bruke bur, ser på det som et verktøy i en begrenset periode, og at de faktisk har litt vondt i magen når de går fra valpen i bur. Og at de kan innrømme at det faktisk er for eier sin skyld at man bruker buret, ikke fordi det er så fantastisk flott for hunden...

Veldig enig med deg. Normaliseringen av burbruk er skummel.

Jeg har faktisk, etter jeg fikk valp, hatt så mange samtaler med folk angående burbruk. De fleste forstår ikke hvorfor jeg IKKE vil bruke det. "Det er jo så koselig for hunden". "Den må jo ha sin trygge lille hule".

Jeg har ved flere anledninger følt at jeg har mått forsvare at jeg IKKE vil bruke bur.

Tror desverre ikke det er så mange år før flesteparten av norges hunder sitter i bur halve døgnet.

En stor grunn til at jeg ikke vil bruke bur er at jeg vil at min hund skal kunne slappe av, sove, være borte osv uten å være avhengig av "en trygg liten hule". Hun skal være trygg nok uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså- jeg hører ofte spesielt barnefamilier snakke om dette med hundens trygge hule, hvor barna ikke kan plage den, og så videre ... Men det er faktisk ikke verre enn å lære barna at når hunden sover skal hunden være i fred, og i hundesengen er det frisone for den firbeinte. Det fungerer storartet. Skal man bort til andre så er det bare å ta med sengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså- jeg hører ofte spesielt barnefamilier snakke om dette med hundens trygge hule, hvor barna ikke kan plage den, og så videre ... Men det er faktisk ikke verre enn å lære barna at når hunden sover skal hunden være i fred, og i hundesengen er det frisone for den firbeinte. Det fungerer storartet. Skal man bort til andre så er det bare å ta med sengen.

Nå fremstår jeg snart som en ihuga burforkjemper, meeen, når vår labradorgutt var på det verste var det null mulighet for å ha venner med barn på besøk uten å "fjerne" valpen. De ble skikkelig gnagd på, klær ble revet i stykker osv.

Siden jeg synes det er brutalt for en valp å bli utestengt fra fellesskapet i et annet rom, var løsninga her å sette valpen i bur på stua når han måtte roes.

Barna satt i sofaen med bena så langt opp de kunne, de lot mer enn gjerne valpen være, men no way om lille turbopiraya hadde planer om å la barna være. Og han bet glatt hull på huden og slapp ikke før hn selv ville.

Hvordan hadde dere som ikke bruker bur for alt i verden løst slikt feks ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi også måtte forsvare det at vi ikke putter hunden i bur når vi er borte, til og med da vi var på grunnkurs med han så ble vi anbefalt at vi lot hundene våre være i bur mens vi var på jobb av instruktøren. "For da blir vist hunden mer giret, og mer villig til å jobbe og trene", som hun så fint sa det. Og alle de andre ferske hundeeierene på kurset, syntest jo dette var en kjempe ide.

Hiro har taklet det å være hjemme alene kjempe bra, men når det har blitt for lenge så har han kjedet seg fryktelig. Hva annet kan man forvente av en valp? Vell, huset var rasert hver gang vi kom hjem, han fant alltid noe som han kunne tygge på og ødelegge. Møblene har han ikke rørt, men pynte gjenstander...vell vi har ikke flere igjen nå. Skuffer klarte han å åpne, og selvfølgelig var det piss og bæsj overalt. Han var jo enda ikke renslig.

Bur var enda ikke nødvendig, lell om alle anbefalte oss det. Hunden klarte seg supert hjemme alene, bare vi som var sløve.

Vi brukte slik babycall i begynnelsen, for å høre om han misstrivdes.

Så vi begynte å stå opp en time tidligere om morgenen, så vi fikk lekt og stimulert han litt før vi dro på jobb. Hiro er en Boerboel gutt, og en stor sådan. Så alt under kjøkkenbenk høyde måtte fjernes. Ikke mer pynt på kjøkkenbenkene, spisebordet eller stuebordet og tepper måtte bort. Også gjømte vi leken hans så han måtte lete etter de selv.

Alt gikk kjempebra, og fortsatt ikke noe syting mens han var alene. Og huset var ryddig når vi kom hjem.

Desverre så har vi slik gammelt tregulv her på stuen, men større gliper enn vanlig. Hiro tisset inne på samme plassen hver dag, og det endte med at det begynte å dryppe tiss fra taket i etasjen under. Herlig:) Så vi måtte begynne med å la verandadøren være åpen mens vi var borte. Også var vi kvitt det problemet også.

Vi har kanskje ikke gjort alt rett, men vi har funnet en metode som funker for oss, og forhåpentligvis hunden.

Men innimellom så har burtilhengere fått meg til å tvilt, og særlig samboeren. Jeg har måtte brukt masse tid på å forklare han hvorfor vi ikke skal ha bur til Hiro. Han har jo fått høre på jobb hver dag, av folk som har mye mer erfaring enn oss, at det beste er å bruke bur.

Hiro er snart 7 mndr og er nå 100% renslig og han raserer ikke hjemmet vårt lenger når vi er borte, tror nok ikke vi kunne sagt det samme om vi hadde brukt bur på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er neppe trassalder det er snakk om her. Mer sannsynlig har hunden din fått for seg at den ikke trives alene aka separasjonsangst.

"ulv, ulv".... eller? Jeg vil si at det er forskjell på seperasjonsangst og en urolig (og bøllete?) valp. En hund med seperasjonsangst, er etter min erfaring, en hund som er svært redd, på kanten til hysterisk, for å bli etterlatt alene hjemme. Den aktuelle valpen det har blitt diskutert rundt i denne debatten virker mer som en liten urolig bølle, der mangel på stimuli eller behov for mer "action" på dagtid kan være grunnen. Og når eier erfarer fra tidligere at brubruk i en begrenset periode kan hjelpe på problemet, ser jeg faktisk ingenting galt i at eier benytter seg av dette igjen. Det er snakk om et par timer mens eier er borte fra valpen. Den får fred og ro og en lykkelig eier, istedenfor masse ramponering og bøll og en sint eier. Bur er ikke nødvendigvis det "riktigste" alternativet, men i dette tilfellet kan det være en god løsning for å få løst problemet, slik at valpen kanskje om kort tid kan være alene hjemme og løs på lik linje med eiers tidligere hund.

En hver som anskaffer seg valp regner nok med at de 2-3 første månedene innebærer mye arbeid og ekstrajobb med rydding og vasking, men noen valper klarer faktisk ikke å bli "greie" før de er 7-8 mnd og da forstår jeg godt at eier velger bur til sin hund. Hundehold skal være hyggelig, både for hund og eier, og jeg tror ikke hunder har det så dødsens ille i bur. Om vi hadde snakekt 18 timer i døgnet, hadde det vært noe annet. Men de fleste har vel bikkja i bur maks 8 timer?

Hunden min sover mesteparten av døgnet i buret sitt og det har aldri vært noe problem å stenge han inne der heller. Men siden han er en grei kar står burdøra åpen døgnet rundt og han velger frivillig å legge seg der. Om det er fordi han vil ha en "hule" eller det rett og slett bare er fordi han trives i buret aner jeg ikke, min observasjon er at han liker buret sitt som en fin plass å sove. Døren kommer jeg ikke til å fjerne da den er nyttig når buret skal taes med til steder der hund i bur er påkrevd (f.eks er dette tilfelle ved en del campingplasser og treningsamlinger).

Ene bikkja hjemme hos oss ligger i bur hele dagen når mor og far er på jobb. Hvorfor? Fordi hun åpner alt som finnes av dører (uansett), klatrer opp på benker, bord og alt som er for å finne seg mat og hopper opp i vinduskarmen for å ta fremmede som måtte komem innom. Forklar gjerne oppførselen og kom med forslag, men bikkja er 7 år og 6 års trening har ikke hjulpet det grann. Dette er en hund som ALLTID har gjort som hun selv ville, uansett. Hele kulden hennes har vært vanskelige å dressere, og hun er desidert en av de vanskeligste, så det er faktisk ikke alltid ting går som man vil. Men etter 24 år med hund er vi nok bare uskikket til å ha hund... siden vi har en som er så vanskelig at den må i bur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for litt støtte shilamon, godt ikke alle mener jeg er en grusom dyreplager :P

Jeg bor i en liten hybelleilighet på 26 kvm, derfor har jeg veldig dårlig med plass og ikke mulighet til å rydde unna tingene mine. Å komme hjem til en rasert leilighet hver eneste dag sliter på humøret og til slutt blir det vanskelig å i det hele tatt vise noen glede ovenfor hunden, noe jeg synes er mye verre. Buret har gjort han roligere og avslappet. Naboene har aldri hørt han pipe eller bjeffe når jeg har vært borte etter at buret kom, og her er det relativt lytt så de ville hørt det.

Men ja, selvfølgelig har jeg buret der for min egen del, jeg er ikke intressert i å få alt av møbler og verdisaker ødelagt. Men hadde jeg sett at hunden min virkelig hadde lidd av å være i det hadde jeg selvfølgelig funnet på en annen løsning.

Jeg har har aldri en lenger arbeidsdag enn 7 timer og har kort vei fra jobben. Men typen min er som regel hjemme lenge før meg så han er maks 4-5 timer i buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å komme hjem til en rasert leilighet hver eneste dag sliter på humøret og til slutt blir det vanskelig å i det hele tatt vise noen glede ovenfor hunden, noe jeg synes er mye verre.

At man unnskylder burbruk med at man ikke klarer å vise glede ovenfor en hund som ødelegger alle de fine tingene sine,og derfor trekker den konklusjonen at hunden har det bedre i bur,for da slipper den en eier som er sur og grinete på den hele dagen, er for meg en gåte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å komme hjem til en rasert leilighet hver eneste dag sliter på humøret og til slutt blir det vanskelig å i det hele tatt vise noen glede ovenfor hunden, noe jeg synes er mye verre.

Skjønner godt det argumentet.

Den ene av våre valper var også en ødeleggelsesmaskin av rang, brukte så mye tid og energi på å redde unna ting, blomster, gardiner, duker, sikre skap osv og for ikke snakke om alt det som valpen allikvel klarte å ødelegge Og ikke minst spise !)og som måtte fjernes, masse tid på å trene uten at å se fremskritt osv - at man nesten ikke hadde overskudd til å ha det fint med valpen lenger.

Følte meg like sliten og gåen da som når to av mine barn fikk kolikk samtidig, det gikk i ett.

Å bruke bur i begrenset omfang i en begrenset periode tror jeg valpen tar liten skade av når det blir så "ille".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man unnskylder burbruk med at man ikke klarer å vise glede ovenfor en hund som ødelegger alle de fine tingene sine,og derfor trekker den konklusjonen at hunden har det bedre i bur,for da slipper den en eier som er sur og grinete på den hele dagen, er for meg en gåte...

Men da lurer jeg på en ting....

Når hunden var løs så raserte den, bråkte osv og hadde det helt forjævlig hjemme alene...

Når hunden er i bur, så sover den og lager ikke en lyd.

HVA er best for hunden??? Å være urolig og rasere eller å sove?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bruker bur til mine av og til. men jeg" missbruker" det ikke. er faktisk ikke bare å fortelle barn under 2-3 år at de skal la hunden være etc.... nå er ting enklere . et eks på burbruk er : kom hjem fra tur, bikkjer er møkkete, og ungen hyler osv. da setter jeg dem enten til tørk i burene, eller rett ut i hundegårdene sine. kan virkelig ikke se problemet med det, og jeg føler meg på INGEN MÅTE som noen dyremisshandler :rolleyes: som sagt jeg bruker, og ikke missbruker bur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fremstår jeg snart som en ihuga burforkjemper, meeen, når vår labradorgutt var på det verste var det null mulighet for å ha venner med barn på besøk uten å "fjerne" valpen. De ble skikkelig gnagd på, klær ble revet i stykker osv.

Siden jeg synes det er brutalt for en valp å bli utestengt fra fellesskapet i et annet rom, var løsninga her å sette valpen i bur på stua når han måtte roes.

Barna satt i sofaen med bena så langt opp de kunne, de lot mer enn gjerne valpen være, men no way om lille turbopiraya hadde planer om å la barna være. Og han bet glatt hull på huden og slapp ikke før hn selv ville.

Hvordan hadde dere som ikke bruker bur for alt i verden løst slikt feks ?

Det går an å bruke bur eller bånd, men som en konsekvens på atferd. Dermed forplikter man seg også til å slippe hunden når atferden opphører også, ikke sant. Atså buret fungerer som en slags timeout fra fellesskapet, men da er det snakk om minutter eller sekunder, ikke timer. Du må være presis, slik at straffen kommer kontingent (umiddelbar konsekvens) på atferd, du må som regel gjenta prosedyren mange ganger og hunden må få et alternativ. Det vil si at parrallelt med at du fjerner en atferd, må du lære inn en ny. Buret vil da bli brukt som et hjelpemiddel i en straffeprosedyre og du tar en sjanse ved at hunden muligens kan forbinde buret med noe negativet - altså bli ekskludert fra flokken- i ettertid.

Enklere og mer etisk forsvarlig, er å lære hunden alternativ atferd umiddelbart, uten å gå omveien om bur eller bånd. Jeg ville brukt klikker. Fravær av angrep = klikk. Stapp en tyggeleke i kjeften på hunden som bytte av gnaging på bein = klikk. I en periode vil alle gjester, hele familien etc måtte delta i prosjekt "lære valpen å oppføre seg akseptabelt" og utstyres med tyggeleker, godbiter og klikker, hvis du ikke makter å gjøre hele jobben selv.

Men etter 24 år med hund er vi nok bare uskikket til å ha hund... siden vi har en som er så vanskelig at den må i bur...

Ja, det er dere nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da lurer jeg på en ting....

Når hunden var løs så raserte den, bråkte osv og hadde det helt forjævlig hjemme alene...

Når hunden er i bur, så sover den og lager ikke en lyd.

HVA er best for hunden??? Å være urolig og rasere eller å sove?

Hva vet vi om hunden hadde det ******? Og hva slags valg har den i buret? Det er liksom ikke så mye å få rasert(leke?) med inni der da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunder som misstrives så mye, vil herpe buret, og a l t inni der.... eller de legger seg ned og sover.. jeg møtte noen for en tid tilbake som overtok en hund. den ødela alt hjemme og de puttet den i bur. på en uke ødela den 7 bur. så den sliter nok med div ting,og jeg aner ikke hva som skjedde videre :) mine dyr ligger løse inne, i bur når det kreves, eller bundet. i alle situasjoner finner de roen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vet vi om hunden hadde det ******? Og hva slags valg har den i buret? Det er liksom ikke så mye å få rasert(leke?) med inni der da..

Nei, men 4-5 timer i bur tåler han til han er ferdig med den værste trassalderen. Det er ingen som kan få meg til å få dårlig samvittighet. Jeg stenger han ikke inne halve døgnet og tar han fram når det passer meg. Det er snakk om noen få timer når jeg er på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Enklere og mer etisk forsvarlig, er å lære hunden alternativ atferd umiddelbart, uten å gå omveien om bur eller bånd. Jeg ville brukt klikker. Fravær av angrep = klikk. Stapp en tyggeleke i kjeften på hunden som bytte av gnaging på bein = klikk. I en periode vil alle gjester, hele familien etc måtte delta i ptosjekt "lære valpen å oppføre seg akseptabelt" og utstyres med tyggeleker, godbiter og klikker, hvis du ikke makter å gjøre hele jobben selv.

:) Dette er standardoppskrift som stort sett fungerer med "normale" valper, hadde det vært så enkelt hadde det liksom ikke vært noe problem ;)

En viktig ting for å trene i forhold til feks unger er at man finner unger som tør å være i nærheten av valpen i utganspunktet, selv voksne var litt betenkte over den ekstreme bitinga.

Han kunne sitte mitt på gulvet å se på oss, uten forvarsel kunne han trekke øra skrått bakover slik at øynene sto "skeivt" og begynne å knurre. Da visste man at man ville bli "angrepet". Om jeg reiste meg opp og snudde ryggen til når han beit ville han holde på til han selv ikke gadd mer. Når han fant ut at jeg ikke klarte å stå rolig ved å bite meg på innsiden/baksiden av låra var det gjort. Snudde meg unna ham når jeg satt i sofaen, der fant han ut at mitt svake punkt var sylskarpe tenner i sideflesket på midjen.

Nå var dette som sagt en litt ekstrem type, var det klær man gjerne ville ha hele brukte man ikke de inne med løs valp osv. I en alder av 6 mnd dro han så grusomt i båndet at han dro av menisken min osv osv ...

Så det er enkelte valper vanlige ting ikke fungerer på og da må man ta i bruk de hjelpemiddlene som faktisk fungerer i ens hverdag ;)

Schäferen og lapphundvalpen jeg har nå har jeg aldri brukt bur inne på, så bur kan brukes uten å misbrukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men 4-5 timer i bur tåler han til han er ferdig med den værste trassalderen. Det er ingen som kan få meg til å få dårlig samvittighet. Jeg stenger han ikke inne halve døgnet og tar han fram når det passer meg. Det er snakk om noen få timer når jeg er på jobb.

det tåler han fint :);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunder som misstrives så mye, vil herpe buret, og a l t inni der.... eller de legger seg ned og sover.. jeg møtte noen for en tid tilbake som overtok en hund. den ødela alt hjemme og de puttet den i bur. på en uke ødela den 7 bur. så den sliter nok med div ting,og jeg aner ikke hva som skjedde videre :) mine dyr ligger løse inne, i bur når det kreves, eller bundet. i alle situasjoner finner de roen ;)

Det ville jeg tro også.. En hund som hater buret sitt ville da aldri lagt seg der frivillig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville jeg tro også.. En hund som hater buret sitt ville da aldri lagt seg der frivillig.

Så vi går vekk ifra at alle hunder er forskjellige nå da? Hunden min liker ikke bilburet sitt,han prøver å hoppe inn ved siden av når jeg åpner bakluka,så det hender han må få en ekstra puff inn,men jaggu legger han seg ned og sover der allikavel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er jo litt forskjell på det å gå og legge seg i et bur inne fks, enn det å bli puttet inn der :) når jeg rygger min bil inn på eindommen, er det nesten slåsskamp om å komme først inn i burene bak(selvom vi ikke skal noe steder)..... det samme gjelder inne faktisk. helt uavhengi om dørene lukkes eller ikke. ;) fra de er små har de fått lære av at det er gøy/positivt med burene. de har fått mat der, godis, griseøre etc der(uten døren igjen bestandig) når jeg har mange hunder hjemme fores de i bur , hvis de ikke er ute. dette pga at jeg ikke gidder stå å passe på dem. enkelt og greit! og de spiser i ulikt tempo... og jeg har faktisk andre ting å gjøre enn å stå der ;) praktisk og enkelt for meg-og sikkerhet for dem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...