Gå til innhold
Hundesonen.no

Dokumentar: Kamphundenes hemmelige verden


Ninahz

Recommended Posts

I 18 måneder infiltrerte et team fra BBC britiske kamphund-miljøer. De oppdaget at det var et stort internasjonalt nettverk hvor ulovlige hunder ble smuglet både til Europa og USA. Gjennom en av de største gjengene i Nord-Irland, "The Farmers' Boys", kom de på innsiden av et miljø som var skremmende og med forbindelser til Norden.

For de som ønsker å se dokumentaren går den på NRK2 Søndag 15.06 klokken 22.10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på og det var helt ******.. Og jeg syntes de får aaaaaaaaaaaaalt for korte soninger/straffer for dette..

2 av de hundene var bare 10 måneder :lol: At det går an.. Blir så ***** forbanna ..Har så lyst til og ååååå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på det litt seint, men så det meste. Syke, syke folk. Man begynner jo å lure litt på hva som kan finnes av slikt avskum her til lands også - den finske kamphundoppdretteren snakket jo om en hund som hadde vunnet to "matcher" i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man begynner jo å lure litt på hva som kan finnes av slikt avskum her til lands også - den finske kamphundoppdretteren snakket jo om en hund som hadde vunnet to "matcher" i Sverige.

Jeg kom til å tenke på det samme når jeg så denne dokumentaren, om det finnes et slikt miljø her i Norge også (og er det likt det i Finland og Irland)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy fader å sint og opprørt jeg ble av å se den filmen.. De bryr seg jo OVERHODE ikke om noe annet enn seg selv.. Ble helt kvalm av å se på sårene dyrene hadde fått etter slosskampene, og alt de gjorde var bare å vaske av de det verste blodet med snø ute. .og den stakkars hunden de helte vann over og satt på strøm! UFATTELIG! :lol::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk den med meg igår!

Synes synd på hundene som sloss for side eiere til døden. Den ene var så hard skadd at eieren kasta en bøte med vann på hunden og satt strøm i hunden. Men når VALPER er med på hundekampene og sloss, da er det noe rart som skjer i hodet til folk! Men det er overraskende lett og smugle en hund over grensa. De sa bare at det var en boxer/labrador blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankevekkende å se veslejenta i opptakene fra 1991. Det var jo da ting skjedde her på berget også. Ifølge dokumentaren er det jo stadig FLERE yngre barn som blir skadd. Det er pussig, siden de i hele sin mangeårige historie skal ha blitt avlet strengt for hundeaggresjon - men også til å være håndterbare av folk midt i kampene.

Det er sagt at avlen er blitt "dårligere", og at de er blitt farlige for mennesker også - ikke bare som følge av "trening". Han ene finnen sa jo om den andres hunder at de var "man biters", og er ikke det liksom "utypisk" da?

Dette kan jo bli ENDA verre enn det allerede er... lovmessig, og med tanke på alle stakkars "uskyldige" blandingshunder som tilfeldigvis ligner, eller for andre bulleaktige raser. Kirurgen mener jo at man ikke har gjort NOK - og at man burde gjøre enda mer, med tanke på forbud og tiltak. Samtidig opphever man forbudsloven i Nederland...

Men all den tid bakmennene i traficking klarer å smugle inn østeuropeiske kvinner i fleng, ofte ufrivillige ofre, og ha dem "i business" i uker og måneder og år uten at noen "merker det", hvorfor skulle ikke tilfelle være så med hunder også? De behøver jo knapt "gå tur" med dem, de bruker jo tredemøller til trening. Og så er det altså dette med Finland... der pitbuller er lovlig, og kundene altså får ærlig info om "hundekampfabrikken" i Finland. Ække langt dit liksom, og veldig veldig mye øde land og lite naboer...

Apropos andre ting: Dama som var på filmen, som hadde fått forbud mot å eie hunder for livstid etter å ha blitt tatt som ulovlig pitbulloppdretter, hun "oppdrettet hunder for en venn" nå... Hvor er oppfølgingen og "plagingen" av slike, som tydeligvis burde til? Sånn apropos 48-hunders oppdretteren her hjemme?

Eneste fordelen det later til å være med et slikt forbud, er rett og slett at man slipper å møte dem på gaten... fordi de ikke tør ta dem ut i dagslys. For hundene eksisterer jo, på siden av alt. Og rådet fra finnen var jo å kalle det en "boxer-retriever-blanding".... eller "boxer-labrador".

Jeg traff nylig en slank amstaff som ble sagt å være "engelsk staff", og dama ble villrasende da jeg sa "nææææ... en slik engelsk staff har jeg aldri sett maken til gitt". Det tar jo liksom aldri slutt! Det dukker jo opp unge amstaffer hist og pist også, og ikke akkurat av "utstillingstype", så eierne gjør jo det de lyster uansett - akkurat som i England.

Ikke er det godt å se om slike hunder kan rehabiliteres (når ti måneder gamle går rett på hverandre og biter stygt, så er det liksom ikke allverdens "trening" som ligger bak, de bare gjør det, eller hunder slåss i 45 minutter uten å gi seg, kan man "lære" en hund til ikke å bruke språket sitt?).

Ikke er det godt å si hva man kan gjøre mot menneskers ondskap - annet enn strengere straffer, gjerne økonomiske (ta huset deres!), og så må man tydeligvis ha en slags "uro-politikk" fra politiets side - at man forfølger tidligere dømte, selv når de er ferdig sonet, siden de tydeligvis akter å fortsette.

Men det er jo ikke akkurat folk du har lyst til å krangle med da; det er sterke linker til kriminelle. Og politiet, annet enn akkurat i Oslo sentrum, er vel ikke særlig interessert - før det går med en unge her til lands. I England ble jo den lille jenta skambitt, uten at politiet gjorde noe - før hun neste ble drept.

Nei uff, og det verste er jo at de er stolt av disse hundene - akkurat som okseoppdrettere i Spania er stolte over sitt oppdrett. Det er forbruket sitt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt ufattelig å se hvordan menneskene ler og heier på to hunder som holder på å drepe hverandre ... Underholdning, liksom. Grusomt og tankevekkende- man lurer jo på hvor mye som foregår her hjemme også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til å tenke på det samme når jeg så denne dokumentaren, om det finnes et slikt miljø her i Norge også (og er det likt det i Finland og Irland)?

Er kanskje naivt å tro noe annet... Hundekamper er vel hundkamper uannsett hvor i verden de er, Finnland eller Irland?

Jeg har sett filmen og sitter med en skikkelig grusom følelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som tror disse er "monstre", og kan gjenkjennes enkelt: Se på disse sjarmerende bildene av Jonna Dunkel, kona til Paul Dunkel i BBC-filmen.

http://www.ewpf.org/mypage.php?person=3

(INGEN av linkene inneholder "slemme bilder", tvert om)

For å holde hundene i form driver man visst litt med weight pulling... Om virksomheten hun og mannen driver, skriver hun: "We have been into dogs for many many years and into Weight Pulling since 2003. With our bigger dogs we have seriously started to train only lately, since 2006. We have some real nice dogs in our own team and time will tell, what will become of these little monsters."

For sikkerhets skyld eksporterer disse finnene hunder muligens til USAs sørstater...

http://nola.live.advance.net/forums/animal...sf?artid=157903

(dette er på forumet til New Orleans-nettavisen www.nola.com, som skriver "It seems that the Dunkel's may be training and fighting some dogs in Finland, while most are sent to American southern states to be abused".

Dunkel-paret driver også med oppdrett av toyfoxterriere, og er aktive i den finske hundeforeningen www.sathy.fi, som visstnok har som formål: "Our main purpose is to defend these breeds against any possible media-crap attacks. We also fight against breed-specific laws and legistlations"

På Sathys hjemmeside står det: "After all, we are talking about pets. How about talking about the ultimate pet, the pit bull".

http://www.sathy.fi/svenska.html (her står alt om deres edle formål på svensk)

På Sathy.fi sin hjemmeside oppgis Paul Dunkel på kontaktinfosiden som sekretær i denne sjarmerende organisasjonen, mens fru Jonna er aktiv på terapihundfronten.

Annen info på siden er oppdatert et stykke uti 2008, så det later til å være eksisterende styre... selv om BBC-programmet ble sendt i England i august 2007...

Og for virkelig å toppe denne fremragende samfunnsinnsatsen - så driver Sathy også med terapihundvirksomhet... med søte bilder av yndige pitbuller som besøker barn og gamle og syke.... samtidig som deres sekretær Paul Dunkel oppdretter og selger kamphunder over hele verden. Disse bildene, merket nettstedets navn, brukes på hjemmesidene til amstaff-tilhengere rundt om også.

DETTE TAR PRISEN: Her, i Nettavisens artikkel http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article218436.ece, brukes de samme bildene. Nettavisen har til og med intervjuet en av de Sathy-tillitsvalgte:

- Disse hundene gjør en viktig jobb ved å besøke sykehus, eldrehjem og andre institusjoner. Vårt program har vart i en årrekke med gode resultater, sier Matti Koponen i Finnish Working Dog Association (SATHY) til TV 2 Nettavisen.

Sånn apropos hvor grusomme folk er - det synes ikke, de holder på med andre, "hyggelige" ting, og skjuler virksomheten sin godt nok til at de vinner innpass i andre sirkler, tydeligvis.

Og på tampen av 2002, når det begynte å demre for amstaffolk i Norge at det gikk mot forbud, så sier Norsk Terrierklubbs representant Alexander Andresen i en debatt på Canis.no:

"Vi er en liten gruppe hundeeiere som har gått sammen for å prøve å gjøre noe før det er for sent. Vi må få myndighetene til å innse at de gjør en katastrofal tabbe hvis de velger den lettvinte løsningen med raseforbud for å få bukt med uvettig og farlig hundehold. Vi har knyttet tette bånd med WAF www.waf-legislation.org og SATHY www.sathy.org i kampen mot rasespesifikk lovgivning + flere små klubber og enkeltpersoner rundt om i verden som jobber aktivt for saken".

Så SATHY var blant de beste vennene til norske amstaffolk, kan man konstatere.

Ekteparet Dunkel, begge tillitsvalgte i den finske arbeidshundorganisasjonen, driver ifølge BBC og deres dokumentasjon en "dog-fighting factory".... en mann som sier om en av sine hunder "from all our dogs, she has the most biting power. It's like crushing bones ability". Og som for skjult kamera er filmet mens han sier:

"If you are searching for a fighting dog, then I suggest that we do some deal like this, that we test him here before you even talk more. This could be a little bit what you are searching for: wild, crazy, active, sporting dog, and he has been in some action, and this is almost a guaranteed he could be something that you are looking for"

Her beskrives hele greia skriftig:

http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/panorama/6962563.stm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant lesning, akela! Som alltid. Er det noen som er flinke til å finne info om en sak, er det du. :icon_redface:

Jeg synes det er oppsiktsvekkende lesning i innlegget over. Det sier kanskje litt om hvor mye fokus problemet med hundekamp faktisk burde få.

Forøvrig så også jeg dokumentaren. Den var helt ******. Jeg blir forbanna, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...