Gå til innhold
Hundesonen.no

Dokumentar: Kamphundenes hemmelige verden


Ninahz

Recommended Posts

I 18 måneder infiltrerte et team fra BBC britiske kamphund-miljøer. De oppdaget at det var et stort internasjonalt nettverk hvor ulovlige hunder ble smuglet både til Europa og USA. Gjennom en av de største gjengene i Nord-Irland, "The Farmers' Boys", kom de på innsiden av et miljø som var skremmende og med forbindelser til Norden.

For de som ønsker å se dokumentaren går den på NRK2 Søndag 15.06 klokken 22.10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på og det var helt ******.. Og jeg syntes de får aaaaaaaaaaaaalt for korte soninger/straffer for dette..

2 av de hundene var bare 10 måneder :lol: At det går an.. Blir så ***** forbanna ..Har så lyst til og ååååå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på det litt seint, men så det meste. Syke, syke folk. Man begynner jo å lure litt på hva som kan finnes av slikt avskum her til lands også - den finske kamphundoppdretteren snakket jo om en hund som hadde vunnet to "matcher" i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man begynner jo å lure litt på hva som kan finnes av slikt avskum her til lands også - den finske kamphundoppdretteren snakket jo om en hund som hadde vunnet to "matcher" i Sverige.

Jeg kom til å tenke på det samme når jeg så denne dokumentaren, om det finnes et slikt miljø her i Norge også (og er det likt det i Finland og Irland)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy fader å sint og opprørt jeg ble av å se den filmen.. De bryr seg jo OVERHODE ikke om noe annet enn seg selv.. Ble helt kvalm av å se på sårene dyrene hadde fått etter slosskampene, og alt de gjorde var bare å vaske av de det verste blodet med snø ute. .og den stakkars hunden de helte vann over og satt på strøm! UFATTELIG! :lol::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk den med meg igår!

Synes synd på hundene som sloss for side eiere til døden. Den ene var så hard skadd at eieren kasta en bøte med vann på hunden og satt strøm i hunden. Men når VALPER er med på hundekampene og sloss, da er det noe rart som skjer i hodet til folk! Men det er overraskende lett og smugle en hund over grensa. De sa bare at det var en boxer/labrador blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankevekkende å se veslejenta i opptakene fra 1991. Det var jo da ting skjedde her på berget også. Ifølge dokumentaren er det jo stadig FLERE yngre barn som blir skadd. Det er pussig, siden de i hele sin mangeårige historie skal ha blitt avlet strengt for hundeaggresjon - men også til å være håndterbare av folk midt i kampene.

Det er sagt at avlen er blitt "dårligere", og at de er blitt farlige for mennesker også - ikke bare som følge av "trening". Han ene finnen sa jo om den andres hunder at de var "man biters", og er ikke det liksom "utypisk" da?

Dette kan jo bli ENDA verre enn det allerede er... lovmessig, og med tanke på alle stakkars "uskyldige" blandingshunder som tilfeldigvis ligner, eller for andre bulleaktige raser. Kirurgen mener jo at man ikke har gjort NOK - og at man burde gjøre enda mer, med tanke på forbud og tiltak. Samtidig opphever man forbudsloven i Nederland...

Men all den tid bakmennene i traficking klarer å smugle inn østeuropeiske kvinner i fleng, ofte ufrivillige ofre, og ha dem "i business" i uker og måneder og år uten at noen "merker det", hvorfor skulle ikke tilfelle være så med hunder også? De behøver jo knapt "gå tur" med dem, de bruker jo tredemøller til trening. Og så er det altså dette med Finland... der pitbuller er lovlig, og kundene altså får ærlig info om "hundekampfabrikken" i Finland. Ække langt dit liksom, og veldig veldig mye øde land og lite naboer...

Apropos andre ting: Dama som var på filmen, som hadde fått forbud mot å eie hunder for livstid etter å ha blitt tatt som ulovlig pitbulloppdretter, hun "oppdrettet hunder for en venn" nå... Hvor er oppfølgingen og "plagingen" av slike, som tydeligvis burde til? Sånn apropos 48-hunders oppdretteren her hjemme?

Eneste fordelen det later til å være med et slikt forbud, er rett og slett at man slipper å møte dem på gaten... fordi de ikke tør ta dem ut i dagslys. For hundene eksisterer jo, på siden av alt. Og rådet fra finnen var jo å kalle det en "boxer-retriever-blanding".... eller "boxer-labrador".

Jeg traff nylig en slank amstaff som ble sagt å være "engelsk staff", og dama ble villrasende da jeg sa "nææææ... en slik engelsk staff har jeg aldri sett maken til gitt". Det tar jo liksom aldri slutt! Det dukker jo opp unge amstaffer hist og pist også, og ikke akkurat av "utstillingstype", så eierne gjør jo det de lyster uansett - akkurat som i England.

Ikke er det godt å se om slike hunder kan rehabiliteres (når ti måneder gamle går rett på hverandre og biter stygt, så er det liksom ikke allverdens "trening" som ligger bak, de bare gjør det, eller hunder slåss i 45 minutter uten å gi seg, kan man "lære" en hund til ikke å bruke språket sitt?).

Ikke er det godt å si hva man kan gjøre mot menneskers ondskap - annet enn strengere straffer, gjerne økonomiske (ta huset deres!), og så må man tydeligvis ha en slags "uro-politikk" fra politiets side - at man forfølger tidligere dømte, selv når de er ferdig sonet, siden de tydeligvis akter å fortsette.

Men det er jo ikke akkurat folk du har lyst til å krangle med da; det er sterke linker til kriminelle. Og politiet, annet enn akkurat i Oslo sentrum, er vel ikke særlig interessert - før det går med en unge her til lands. I England ble jo den lille jenta skambitt, uten at politiet gjorde noe - før hun neste ble drept.

Nei uff, og det verste er jo at de er stolt av disse hundene - akkurat som okseoppdrettere i Spania er stolte over sitt oppdrett. Det er forbruket sitt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt ufattelig å se hvordan menneskene ler og heier på to hunder som holder på å drepe hverandre ... Underholdning, liksom. Grusomt og tankevekkende- man lurer jo på hvor mye som foregår her hjemme også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til å tenke på det samme når jeg så denne dokumentaren, om det finnes et slikt miljø her i Norge også (og er det likt det i Finland og Irland)?

Er kanskje naivt å tro noe annet... Hundekamper er vel hundkamper uannsett hvor i verden de er, Finnland eller Irland?

Jeg har sett filmen og sitter med en skikkelig grusom følelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som tror disse er "monstre", og kan gjenkjennes enkelt: Se på disse sjarmerende bildene av Jonna Dunkel, kona til Paul Dunkel i BBC-filmen.

http://www.ewpf.org/mypage.php?person=3

(INGEN av linkene inneholder "slemme bilder", tvert om)

For å holde hundene i form driver man visst litt med weight pulling... Om virksomheten hun og mannen driver, skriver hun: "We have been into dogs for many many years and into Weight Pulling since 2003. With our bigger dogs we have seriously started to train only lately, since 2006. We have some real nice dogs in our own team and time will tell, what will become of these little monsters."

For sikkerhets skyld eksporterer disse finnene hunder muligens til USAs sørstater...

http://nola.live.advance.net/forums/animal...sf?artid=157903

(dette er på forumet til New Orleans-nettavisen www.nola.com, som skriver "It seems that the Dunkel's may be training and fighting some dogs in Finland, while most are sent to American southern states to be abused".

Dunkel-paret driver også med oppdrett av toyfoxterriere, og er aktive i den finske hundeforeningen www.sathy.fi, som visstnok har som formål: "Our main purpose is to defend these breeds against any possible media-crap attacks. We also fight against breed-specific laws and legistlations"

På Sathys hjemmeside står det: "After all, we are talking about pets. How about talking about the ultimate pet, the pit bull".

http://www.sathy.fi/svenska.html (her står alt om deres edle formål på svensk)

På Sathy.fi sin hjemmeside oppgis Paul Dunkel på kontaktinfosiden som sekretær i denne sjarmerende organisasjonen, mens fru Jonna er aktiv på terapihundfronten.

Annen info på siden er oppdatert et stykke uti 2008, så det later til å være eksisterende styre... selv om BBC-programmet ble sendt i England i august 2007...

Og for virkelig å toppe denne fremragende samfunnsinnsatsen - så driver Sathy også med terapihundvirksomhet... med søte bilder av yndige pitbuller som besøker barn og gamle og syke.... samtidig som deres sekretær Paul Dunkel oppdretter og selger kamphunder over hele verden. Disse bildene, merket nettstedets navn, brukes på hjemmesidene til amstaff-tilhengere rundt om også.

DETTE TAR PRISEN: Her, i Nettavisens artikkel http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article218436.ece, brukes de samme bildene. Nettavisen har til og med intervjuet en av de Sathy-tillitsvalgte:

- Disse hundene gjør en viktig jobb ved å besøke sykehus, eldrehjem og andre institusjoner. Vårt program har vart i en årrekke med gode resultater, sier Matti Koponen i Finnish Working Dog Association (SATHY) til TV 2 Nettavisen.

Sånn apropos hvor grusomme folk er - det synes ikke, de holder på med andre, "hyggelige" ting, og skjuler virksomheten sin godt nok til at de vinner innpass i andre sirkler, tydeligvis.

Og på tampen av 2002, når det begynte å demre for amstaffolk i Norge at det gikk mot forbud, så sier Norsk Terrierklubbs representant Alexander Andresen i en debatt på Canis.no:

"Vi er en liten gruppe hundeeiere som har gått sammen for å prøve å gjøre noe før det er for sent. Vi må få myndighetene til å innse at de gjør en katastrofal tabbe hvis de velger den lettvinte løsningen med raseforbud for å få bukt med uvettig og farlig hundehold. Vi har knyttet tette bånd med WAF www.waf-legislation.org og SATHY www.sathy.org i kampen mot rasespesifikk lovgivning + flere små klubber og enkeltpersoner rundt om i verden som jobber aktivt for saken".

Så SATHY var blant de beste vennene til norske amstaffolk, kan man konstatere.

Ekteparet Dunkel, begge tillitsvalgte i den finske arbeidshundorganisasjonen, driver ifølge BBC og deres dokumentasjon en "dog-fighting factory".... en mann som sier om en av sine hunder "from all our dogs, she has the most biting power. It's like crushing bones ability". Og som for skjult kamera er filmet mens han sier:

"If you are searching for a fighting dog, then I suggest that we do some deal like this, that we test him here before you even talk more. This could be a little bit what you are searching for: wild, crazy, active, sporting dog, and he has been in some action, and this is almost a guaranteed he could be something that you are looking for"

Her beskrives hele greia skriftig:

http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/panorama/6962563.stm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant lesning, akela! Som alltid. Er det noen som er flinke til å finne info om en sak, er det du. :icon_redface:

Jeg synes det er oppsiktsvekkende lesning i innlegget over. Det sier kanskje litt om hvor mye fokus problemet med hundekamp faktisk burde få.

Forøvrig så også jeg dokumentaren. Den var helt ******. Jeg blir forbanna, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...