Gå til innhold
Hundesonen.no

Dokumentar: Kamphundenes hemmelige verden


Ninahz

Recommended Posts

I 18 måneder infiltrerte et team fra BBC britiske kamphund-miljøer. De oppdaget at det var et stort internasjonalt nettverk hvor ulovlige hunder ble smuglet både til Europa og USA. Gjennom en av de største gjengene i Nord-Irland, "The Farmers' Boys", kom de på innsiden av et miljø som var skremmende og med forbindelser til Norden.

For de som ønsker å se dokumentaren går den på NRK2 Søndag 15.06 klokken 22.10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på og det var helt ******.. Og jeg syntes de får aaaaaaaaaaaaalt for korte soninger/straffer for dette..

2 av de hundene var bare 10 måneder :lol: At det går an.. Blir så ***** forbanna ..Har så lyst til og ååååå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på det litt seint, men så det meste. Syke, syke folk. Man begynner jo å lure litt på hva som kan finnes av slikt avskum her til lands også - den finske kamphundoppdretteren snakket jo om en hund som hadde vunnet to "matcher" i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man begynner jo å lure litt på hva som kan finnes av slikt avskum her til lands også - den finske kamphundoppdretteren snakket jo om en hund som hadde vunnet to "matcher" i Sverige.

Jeg kom til å tenke på det samme når jeg så denne dokumentaren, om det finnes et slikt miljø her i Norge også (og er det likt det i Finland og Irland)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy fader å sint og opprørt jeg ble av å se den filmen.. De bryr seg jo OVERHODE ikke om noe annet enn seg selv.. Ble helt kvalm av å se på sårene dyrene hadde fått etter slosskampene, og alt de gjorde var bare å vaske av de det verste blodet med snø ute. .og den stakkars hunden de helte vann over og satt på strøm! UFATTELIG! :lol::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk den med meg igår!

Synes synd på hundene som sloss for side eiere til døden. Den ene var så hard skadd at eieren kasta en bøte med vann på hunden og satt strøm i hunden. Men når VALPER er med på hundekampene og sloss, da er det noe rart som skjer i hodet til folk! Men det er overraskende lett og smugle en hund over grensa. De sa bare at det var en boxer/labrador blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankevekkende å se veslejenta i opptakene fra 1991. Det var jo da ting skjedde her på berget også. Ifølge dokumentaren er det jo stadig FLERE yngre barn som blir skadd. Det er pussig, siden de i hele sin mangeårige historie skal ha blitt avlet strengt for hundeaggresjon - men også til å være håndterbare av folk midt i kampene.

Det er sagt at avlen er blitt "dårligere", og at de er blitt farlige for mennesker også - ikke bare som følge av "trening". Han ene finnen sa jo om den andres hunder at de var "man biters", og er ikke det liksom "utypisk" da?

Dette kan jo bli ENDA verre enn det allerede er... lovmessig, og med tanke på alle stakkars "uskyldige" blandingshunder som tilfeldigvis ligner, eller for andre bulleaktige raser. Kirurgen mener jo at man ikke har gjort NOK - og at man burde gjøre enda mer, med tanke på forbud og tiltak. Samtidig opphever man forbudsloven i Nederland...

Men all den tid bakmennene i traficking klarer å smugle inn østeuropeiske kvinner i fleng, ofte ufrivillige ofre, og ha dem "i business" i uker og måneder og år uten at noen "merker det", hvorfor skulle ikke tilfelle være så med hunder også? De behøver jo knapt "gå tur" med dem, de bruker jo tredemøller til trening. Og så er det altså dette med Finland... der pitbuller er lovlig, og kundene altså får ærlig info om "hundekampfabrikken" i Finland. Ække langt dit liksom, og veldig veldig mye øde land og lite naboer...

Apropos andre ting: Dama som var på filmen, som hadde fått forbud mot å eie hunder for livstid etter å ha blitt tatt som ulovlig pitbulloppdretter, hun "oppdrettet hunder for en venn" nå... Hvor er oppfølgingen og "plagingen" av slike, som tydeligvis burde til? Sånn apropos 48-hunders oppdretteren her hjemme?

Eneste fordelen det later til å være med et slikt forbud, er rett og slett at man slipper å møte dem på gaten... fordi de ikke tør ta dem ut i dagslys. For hundene eksisterer jo, på siden av alt. Og rådet fra finnen var jo å kalle det en "boxer-retriever-blanding".... eller "boxer-labrador".

Jeg traff nylig en slank amstaff som ble sagt å være "engelsk staff", og dama ble villrasende da jeg sa "nææææ... en slik engelsk staff har jeg aldri sett maken til gitt". Det tar jo liksom aldri slutt! Det dukker jo opp unge amstaffer hist og pist også, og ikke akkurat av "utstillingstype", så eierne gjør jo det de lyster uansett - akkurat som i England.

Ikke er det godt å se om slike hunder kan rehabiliteres (når ti måneder gamle går rett på hverandre og biter stygt, så er det liksom ikke allverdens "trening" som ligger bak, de bare gjør det, eller hunder slåss i 45 minutter uten å gi seg, kan man "lære" en hund til ikke å bruke språket sitt?).

Ikke er det godt å si hva man kan gjøre mot menneskers ondskap - annet enn strengere straffer, gjerne økonomiske (ta huset deres!), og så må man tydeligvis ha en slags "uro-politikk" fra politiets side - at man forfølger tidligere dømte, selv når de er ferdig sonet, siden de tydeligvis akter å fortsette.

Men det er jo ikke akkurat folk du har lyst til å krangle med da; det er sterke linker til kriminelle. Og politiet, annet enn akkurat i Oslo sentrum, er vel ikke særlig interessert - før det går med en unge her til lands. I England ble jo den lille jenta skambitt, uten at politiet gjorde noe - før hun neste ble drept.

Nei uff, og det verste er jo at de er stolt av disse hundene - akkurat som okseoppdrettere i Spania er stolte over sitt oppdrett. Det er forbruket sitt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt ufattelig å se hvordan menneskene ler og heier på to hunder som holder på å drepe hverandre ... Underholdning, liksom. Grusomt og tankevekkende- man lurer jo på hvor mye som foregår her hjemme også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til å tenke på det samme når jeg så denne dokumentaren, om det finnes et slikt miljø her i Norge også (og er det likt det i Finland og Irland)?

Er kanskje naivt å tro noe annet... Hundekamper er vel hundkamper uannsett hvor i verden de er, Finnland eller Irland?

Jeg har sett filmen og sitter med en skikkelig grusom følelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som tror disse er "monstre", og kan gjenkjennes enkelt: Se på disse sjarmerende bildene av Jonna Dunkel, kona til Paul Dunkel i BBC-filmen.

http://www.ewpf.org/mypage.php?person=3

(INGEN av linkene inneholder "slemme bilder", tvert om)

For å holde hundene i form driver man visst litt med weight pulling... Om virksomheten hun og mannen driver, skriver hun: "We have been into dogs for many many years and into Weight Pulling since 2003. With our bigger dogs we have seriously started to train only lately, since 2006. We have some real nice dogs in our own team and time will tell, what will become of these little monsters."

For sikkerhets skyld eksporterer disse finnene hunder muligens til USAs sørstater...

http://nola.live.advance.net/forums/animal...sf?artid=157903

(dette er på forumet til New Orleans-nettavisen www.nola.com, som skriver "It seems that the Dunkel's may be training and fighting some dogs in Finland, while most are sent to American southern states to be abused".

Dunkel-paret driver også med oppdrett av toyfoxterriere, og er aktive i den finske hundeforeningen www.sathy.fi, som visstnok har som formål: "Our main purpose is to defend these breeds against any possible media-crap attacks. We also fight against breed-specific laws and legistlations"

På Sathys hjemmeside står det: "After all, we are talking about pets. How about talking about the ultimate pet, the pit bull".

http://www.sathy.fi/svenska.html (her står alt om deres edle formål på svensk)

På Sathy.fi sin hjemmeside oppgis Paul Dunkel på kontaktinfosiden som sekretær i denne sjarmerende organisasjonen, mens fru Jonna er aktiv på terapihundfronten.

Annen info på siden er oppdatert et stykke uti 2008, så det later til å være eksisterende styre... selv om BBC-programmet ble sendt i England i august 2007...

Og for virkelig å toppe denne fremragende samfunnsinnsatsen - så driver Sathy også med terapihundvirksomhet... med søte bilder av yndige pitbuller som besøker barn og gamle og syke.... samtidig som deres sekretær Paul Dunkel oppdretter og selger kamphunder over hele verden. Disse bildene, merket nettstedets navn, brukes på hjemmesidene til amstaff-tilhengere rundt om også.

DETTE TAR PRISEN: Her, i Nettavisens artikkel http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article218436.ece, brukes de samme bildene. Nettavisen har til og med intervjuet en av de Sathy-tillitsvalgte:

- Disse hundene gjør en viktig jobb ved å besøke sykehus, eldrehjem og andre institusjoner. Vårt program har vart i en årrekke med gode resultater, sier Matti Koponen i Finnish Working Dog Association (SATHY) til TV 2 Nettavisen.

Sånn apropos hvor grusomme folk er - det synes ikke, de holder på med andre, "hyggelige" ting, og skjuler virksomheten sin godt nok til at de vinner innpass i andre sirkler, tydeligvis.

Og på tampen av 2002, når det begynte å demre for amstaffolk i Norge at det gikk mot forbud, så sier Norsk Terrierklubbs representant Alexander Andresen i en debatt på Canis.no:

"Vi er en liten gruppe hundeeiere som har gått sammen for å prøve å gjøre noe før det er for sent. Vi må få myndighetene til å innse at de gjør en katastrofal tabbe hvis de velger den lettvinte løsningen med raseforbud for å få bukt med uvettig og farlig hundehold. Vi har knyttet tette bånd med WAF www.waf-legislation.org og SATHY www.sathy.org i kampen mot rasespesifikk lovgivning + flere små klubber og enkeltpersoner rundt om i verden som jobber aktivt for saken".

Så SATHY var blant de beste vennene til norske amstaffolk, kan man konstatere.

Ekteparet Dunkel, begge tillitsvalgte i den finske arbeidshundorganisasjonen, driver ifølge BBC og deres dokumentasjon en "dog-fighting factory".... en mann som sier om en av sine hunder "from all our dogs, she has the most biting power. It's like crushing bones ability". Og som for skjult kamera er filmet mens han sier:

"If you are searching for a fighting dog, then I suggest that we do some deal like this, that we test him here before you even talk more. This could be a little bit what you are searching for: wild, crazy, active, sporting dog, and he has been in some action, and this is almost a guaranteed he could be something that you are looking for"

Her beskrives hele greia skriftig:

http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/panorama/6962563.stm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant lesning, akela! Som alltid. Er det noen som er flinke til å finne info om en sak, er det du. :icon_redface:

Jeg synes det er oppsiktsvekkende lesning i innlegget over. Det sier kanskje litt om hvor mye fokus problemet med hundekamp faktisk burde få.

Forøvrig så også jeg dokumentaren. Den var helt ******. Jeg blir forbanna, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...