Gå til innhold
Hundesonen.no

Dokumentar: Kamphundenes hemmelige verden


Ninahz

Recommended Posts

I 18 måneder infiltrerte et team fra BBC britiske kamphund-miljøer. De oppdaget at det var et stort internasjonalt nettverk hvor ulovlige hunder ble smuglet både til Europa og USA. Gjennom en av de største gjengene i Nord-Irland, "The Farmers' Boys", kom de på innsiden av et miljø som var skremmende og med forbindelser til Norden.

For de som ønsker å se dokumentaren går den på NRK2 Søndag 15.06 klokken 22.10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på og det var helt ******.. Og jeg syntes de får aaaaaaaaaaaaalt for korte soninger/straffer for dette..

2 av de hundene var bare 10 måneder :lol: At det går an.. Blir så ***** forbanna ..Har så lyst til og ååååå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på det litt seint, men så det meste. Syke, syke folk. Man begynner jo å lure litt på hva som kan finnes av slikt avskum her til lands også - den finske kamphundoppdretteren snakket jo om en hund som hadde vunnet to "matcher" i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man begynner jo å lure litt på hva som kan finnes av slikt avskum her til lands også - den finske kamphundoppdretteren snakket jo om en hund som hadde vunnet to "matcher" i Sverige.

Jeg kom til å tenke på det samme når jeg så denne dokumentaren, om det finnes et slikt miljø her i Norge også (og er det likt det i Finland og Irland)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy fader å sint og opprørt jeg ble av å se den filmen.. De bryr seg jo OVERHODE ikke om noe annet enn seg selv.. Ble helt kvalm av å se på sårene dyrene hadde fått etter slosskampene, og alt de gjorde var bare å vaske av de det verste blodet med snø ute. .og den stakkars hunden de helte vann over og satt på strøm! UFATTELIG! :lol::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk den med meg igår!

Synes synd på hundene som sloss for side eiere til døden. Den ene var så hard skadd at eieren kasta en bøte med vann på hunden og satt strøm i hunden. Men når VALPER er med på hundekampene og sloss, da er det noe rart som skjer i hodet til folk! Men det er overraskende lett og smugle en hund over grensa. De sa bare at det var en boxer/labrador blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankevekkende å se veslejenta i opptakene fra 1991. Det var jo da ting skjedde her på berget også. Ifølge dokumentaren er det jo stadig FLERE yngre barn som blir skadd. Det er pussig, siden de i hele sin mangeårige historie skal ha blitt avlet strengt for hundeaggresjon - men også til å være håndterbare av folk midt i kampene.

Det er sagt at avlen er blitt "dårligere", og at de er blitt farlige for mennesker også - ikke bare som følge av "trening". Han ene finnen sa jo om den andres hunder at de var "man biters", og er ikke det liksom "utypisk" da?

Dette kan jo bli ENDA verre enn det allerede er... lovmessig, og med tanke på alle stakkars "uskyldige" blandingshunder som tilfeldigvis ligner, eller for andre bulleaktige raser. Kirurgen mener jo at man ikke har gjort NOK - og at man burde gjøre enda mer, med tanke på forbud og tiltak. Samtidig opphever man forbudsloven i Nederland...

Men all den tid bakmennene i traficking klarer å smugle inn østeuropeiske kvinner i fleng, ofte ufrivillige ofre, og ha dem "i business" i uker og måneder og år uten at noen "merker det", hvorfor skulle ikke tilfelle være så med hunder også? De behøver jo knapt "gå tur" med dem, de bruker jo tredemøller til trening. Og så er det altså dette med Finland... der pitbuller er lovlig, og kundene altså får ærlig info om "hundekampfabrikken" i Finland. Ække langt dit liksom, og veldig veldig mye øde land og lite naboer...

Apropos andre ting: Dama som var på filmen, som hadde fått forbud mot å eie hunder for livstid etter å ha blitt tatt som ulovlig pitbulloppdretter, hun "oppdrettet hunder for en venn" nå... Hvor er oppfølgingen og "plagingen" av slike, som tydeligvis burde til? Sånn apropos 48-hunders oppdretteren her hjemme?

Eneste fordelen det later til å være med et slikt forbud, er rett og slett at man slipper å møte dem på gaten... fordi de ikke tør ta dem ut i dagslys. For hundene eksisterer jo, på siden av alt. Og rådet fra finnen var jo å kalle det en "boxer-retriever-blanding".... eller "boxer-labrador".

Jeg traff nylig en slank amstaff som ble sagt å være "engelsk staff", og dama ble villrasende da jeg sa "nææææ... en slik engelsk staff har jeg aldri sett maken til gitt". Det tar jo liksom aldri slutt! Det dukker jo opp unge amstaffer hist og pist også, og ikke akkurat av "utstillingstype", så eierne gjør jo det de lyster uansett - akkurat som i England.

Ikke er det godt å se om slike hunder kan rehabiliteres (når ti måneder gamle går rett på hverandre og biter stygt, så er det liksom ikke allverdens "trening" som ligger bak, de bare gjør det, eller hunder slåss i 45 minutter uten å gi seg, kan man "lære" en hund til ikke å bruke språket sitt?).

Ikke er det godt å si hva man kan gjøre mot menneskers ondskap - annet enn strengere straffer, gjerne økonomiske (ta huset deres!), og så må man tydeligvis ha en slags "uro-politikk" fra politiets side - at man forfølger tidligere dømte, selv når de er ferdig sonet, siden de tydeligvis akter å fortsette.

Men det er jo ikke akkurat folk du har lyst til å krangle med da; det er sterke linker til kriminelle. Og politiet, annet enn akkurat i Oslo sentrum, er vel ikke særlig interessert - før det går med en unge her til lands. I England ble jo den lille jenta skambitt, uten at politiet gjorde noe - før hun neste ble drept.

Nei uff, og det verste er jo at de er stolt av disse hundene - akkurat som okseoppdrettere i Spania er stolte over sitt oppdrett. Det er forbruket sitt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt ufattelig å se hvordan menneskene ler og heier på to hunder som holder på å drepe hverandre ... Underholdning, liksom. Grusomt og tankevekkende- man lurer jo på hvor mye som foregår her hjemme også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til å tenke på det samme når jeg så denne dokumentaren, om det finnes et slikt miljø her i Norge også (og er det likt det i Finland og Irland)?

Er kanskje naivt å tro noe annet... Hundekamper er vel hundkamper uannsett hvor i verden de er, Finnland eller Irland?

Jeg har sett filmen og sitter med en skikkelig grusom følelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som tror disse er "monstre", og kan gjenkjennes enkelt: Se på disse sjarmerende bildene av Jonna Dunkel, kona til Paul Dunkel i BBC-filmen.

http://www.ewpf.org/mypage.php?person=3

(INGEN av linkene inneholder "slemme bilder", tvert om)

For å holde hundene i form driver man visst litt med weight pulling... Om virksomheten hun og mannen driver, skriver hun: "We have been into dogs for many many years and into Weight Pulling since 2003. With our bigger dogs we have seriously started to train only lately, since 2006. We have some real nice dogs in our own team and time will tell, what will become of these little monsters."

For sikkerhets skyld eksporterer disse finnene hunder muligens til USAs sørstater...

http://nola.live.advance.net/forums/animal...sf?artid=157903

(dette er på forumet til New Orleans-nettavisen www.nola.com, som skriver "It seems that the Dunkel's may be training and fighting some dogs in Finland, while most are sent to American southern states to be abused".

Dunkel-paret driver også med oppdrett av toyfoxterriere, og er aktive i den finske hundeforeningen www.sathy.fi, som visstnok har som formål: "Our main purpose is to defend these breeds against any possible media-crap attacks. We also fight against breed-specific laws and legistlations"

På Sathys hjemmeside står det: "After all, we are talking about pets. How about talking about the ultimate pet, the pit bull".

http://www.sathy.fi/svenska.html (her står alt om deres edle formål på svensk)

På Sathy.fi sin hjemmeside oppgis Paul Dunkel på kontaktinfosiden som sekretær i denne sjarmerende organisasjonen, mens fru Jonna er aktiv på terapihundfronten.

Annen info på siden er oppdatert et stykke uti 2008, så det later til å være eksisterende styre... selv om BBC-programmet ble sendt i England i august 2007...

Og for virkelig å toppe denne fremragende samfunnsinnsatsen - så driver Sathy også med terapihundvirksomhet... med søte bilder av yndige pitbuller som besøker barn og gamle og syke.... samtidig som deres sekretær Paul Dunkel oppdretter og selger kamphunder over hele verden. Disse bildene, merket nettstedets navn, brukes på hjemmesidene til amstaff-tilhengere rundt om også.

DETTE TAR PRISEN: Her, i Nettavisens artikkel http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article218436.ece, brukes de samme bildene. Nettavisen har til og med intervjuet en av de Sathy-tillitsvalgte:

- Disse hundene gjør en viktig jobb ved å besøke sykehus, eldrehjem og andre institusjoner. Vårt program har vart i en årrekke med gode resultater, sier Matti Koponen i Finnish Working Dog Association (SATHY) til TV 2 Nettavisen.

Sånn apropos hvor grusomme folk er - det synes ikke, de holder på med andre, "hyggelige" ting, og skjuler virksomheten sin godt nok til at de vinner innpass i andre sirkler, tydeligvis.

Og på tampen av 2002, når det begynte å demre for amstaffolk i Norge at det gikk mot forbud, så sier Norsk Terrierklubbs representant Alexander Andresen i en debatt på Canis.no:

"Vi er en liten gruppe hundeeiere som har gått sammen for å prøve å gjøre noe før det er for sent. Vi må få myndighetene til å innse at de gjør en katastrofal tabbe hvis de velger den lettvinte løsningen med raseforbud for å få bukt med uvettig og farlig hundehold. Vi har knyttet tette bånd med WAF www.waf-legislation.org og SATHY www.sathy.org i kampen mot rasespesifikk lovgivning + flere små klubber og enkeltpersoner rundt om i verden som jobber aktivt for saken".

Så SATHY var blant de beste vennene til norske amstaffolk, kan man konstatere.

Ekteparet Dunkel, begge tillitsvalgte i den finske arbeidshundorganisasjonen, driver ifølge BBC og deres dokumentasjon en "dog-fighting factory".... en mann som sier om en av sine hunder "from all our dogs, she has the most biting power. It's like crushing bones ability". Og som for skjult kamera er filmet mens han sier:

"If you are searching for a fighting dog, then I suggest that we do some deal like this, that we test him here before you even talk more. This could be a little bit what you are searching for: wild, crazy, active, sporting dog, and he has been in some action, and this is almost a guaranteed he could be something that you are looking for"

Her beskrives hele greia skriftig:

http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/panorama/6962563.stm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant lesning, akela! Som alltid. Er det noen som er flinke til å finne info om en sak, er det du. :icon_redface:

Jeg synes det er oppsiktsvekkende lesning i innlegget over. Det sier kanskje litt om hvor mye fokus problemet med hundekamp faktisk burde få.

Forøvrig så også jeg dokumentaren. Den var helt ******. Jeg blir forbanna, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...