Gå til innhold
Hundesonen.no

Show kontra bruksavl


Guest 2ne

Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Du har helt rett Akela- den gamle labradoren så aldri ut som dagens ekstreme "jaktlabrador". På gamle bilder er det ikke problem å se hvilken rase det er. Men de så heller ikke ut som dagens ekstreme , tunge showhunder! Jeg skulle likt å se enkelte av disse på en jaktprøve, gitt.

Jaktprøvene i gamle dager hadde ikke det konkurransepreget som idag. Hundene behøvde ikke fly beina av seg, og ikke var det hensikten heller. Labradoren skulle jobbe i rolig tempo, grundig og rasjonelt, og gjøre jobben. Hverken mer eller mindre. Til dette trengtes dobbel pels(til arbeide i kaldt vann) bred brystkasse, gode vinkler ibåde foran og bak for å gi fjæring i tungt terreng - det skulle være en sterk, robust hund som tålte "a good day`s work in the fields."

Vi kan vel trygt si at både jakt-og utstillingsfolket har beveget seg et stykke bort fra den opprinnelige labradoren, på hver sin måte. Begge deler er like beklagelig. men heldigvis- der fins oppdrettere i Norge som avler gode brukshunder som også gjør det skarpt i showringen. Jeg kommer aldri til å godta at en labrador må se ut som en blandingshund for å kunne jobbe. Det samme gjelder flere andre raser også. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også vil man vel anta og tro at INGEN hunderase er fremavlet for verken jaktprøve eller utstilling... De er avlet frem for dagligdags BRUK til visse ting - og dette medfører ikke nødvendigvis den raskeste apporteringen i distriktet. Eller den kjappeste samlingen av sauer i bygda - eller...

Ergo vil enhver prøve/konkurransevirksomhet vekke endel følelser hos folk som sjelden gjør godt.

Det jeg synes er synd er jo når en rase beveger seg så langt vekk fra beskrivelsen at man faktisk ikke engang med godvilje kan se hva det er.

Og da kommer spørsmålet - hvis den ser ut som en pointer - er den da ikke dèt, og ikke en labrador, liksom...?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan husky er avlet til å trekke langt og fort/fort/fort. "Jaktlabradoren" er avlet frem for å delta på jaktprøver, og løpe fort/fort/fort. Det er ikke til å komme forbi- fra arbeids- og tjenestehunder har vi avlet frem rene konkurransehunder, hos flere raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel verken alaskan husky eller jaktlabrador noen rase heller, da.. Det er vel da mer konkuransehunder på en måte.

Det jeg tenkte på var at man kan sikkert "disse" enkelte rasers utvikling, men hvis man skal kritisere de saklig bør man jo forholde seg til deres opprinnelige bruksområde - ikke ekstremvarianten VI nå ønsker for å kunne delta i høyst spesialiserte konkurranseformer.

En lurvete, langhåret showborder kan kanskje fungere helt utmerket på en gård med sau . selv om hunden kanskje verken har arbeidsvilje, lyst eller evne til å funke som konkurransehund med repeterende trening av sitt/dekk/stå 17 timer i uka'..

Men dette er sikkert OT, da vi vel her sikkert skal diskutere hvor bra bruksavl er kontra hvor ille showavl er...

Men for de som ønsker en "Lassie"-prydhund som ikke krever allverden, er det ganske klart hvilken hund de ønsker seg. Og omplasseringsstatistikken på border collies + blandinger av disse viser vel sitt tydelige språk på hva kanskje flesteparten av eierne ønsker.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det en del raser som har stor forskjell på show- og bruskhunder.

Det blir jo en ekstra kontrast mellom hunder som er i full gallopp og er helt våkne og en hund som er nyvasket og nyklippet/nappet.

Jeg er selvfølgelig mot oppdrettere som bare bryr seg om at hunden skal være "pen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Working BC:

angel2.jpg

Ehh...working border collie? Er det en betegnelse som er i bruk? Har hørt at betegnelsen show border er brukt en del i Norge, men det er jo heller færre av disse i her til lands. Per i dag har vi vel bare "vanlige" i border collies?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Tja nå er da min rase alt delt, men dere kan nå få se forsjellen:

Australsk Kelpie

hyper.jpg

Working Kelpie

relief_org_copy.jpg

Ett eksemplar fra den tiden da dem var en fellesrase:

Red%20Hope%202.jpg

I teorien har egentlig ingen av dem vandret helt bort fra standaren. Du ser en Kelpie er en kelpie. Men i AK versjonen så kommer det noen som er ekstremt tunge og grove. Og hos WK får du veldig lette og høyreiste (og stor farge variasjon)

Men eksteriøret har ikke vandret for langt på noen av dem.

At AK har mye mindre gjeting enn WK er ingen hemmelighet, men det er også to "unge" raser som lenge har vært under utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh...working border collie? Er det en betegnelse som er i bruk? Har hørt at betegnelsen show border er brukt en del i Norge, men det er jo heller færre av disse i her til lands. Per i dag har vi vel bare "vanlige" i border collies?

Den lurte jeg litt på å... Har aldri hørt den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakt-labrador (brukte bildet Charlotte la inn over):

kongsbergbirk.JPG

http://jakt-labben.no/bilder/kongsbergbirk.JPG

"Show"-labrador (dvs egentlig bare vanlig labrador):

RUP%20BIS%20Qld%20Champ%20Show%202004%203.jpg

http://www.blackboykennels.com.au/images/R...%202004%203.jpg

orrobolette.jpg

http://www.totorp.com/ingmos/i_bild/orrobolette.jpg

Det er egentlig ikke noe typisk eksempel på dual purpose-labrador - men sånn generelt sett er det kanskje ikke umulig å si at de ligner litt på tispa mi (og som dere ser, er det egentlig ikke noen stor typeforskjell på dual og "show" (med tanke på at tispene gjerne uansett er lettere i kroppen og i helheten enn det hannene er)):

IMGP0182.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh...working border collie? Er det en betegnelse som er i bruk? Har hørt at betegnelsen show border er brukt en del i Norge, men det er jo heller færre av disse i her til lands. Per i dag har vi vel bare "vanlige" i border collies?

Joda, men det betyr bare "en border collie som ikke kun er avlet på utstillingslinjer". Regnet med at de fleste kom til å forstå det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett Akela- den gamle labradoren så aldri ut som dagens ekstreme "jaktlabrador". På gamle bilder er det ikke problem å se hvilken rase det er. Men de så heller ikke ut som dagens ekstreme , tunge showhunder! Jeg skulle likt å se enkelte av disse på en jaktprøve, gitt.

Jaktprøvene i gamle dager hadde ikke det konkurransepreget som idag. Hundene behøvde ikke fly beina av seg, og ikke var det hensikten heller. Labradoren skulle jobbe i rolig tempo, grundig og rasjonelt, og gjøre jobben. Hverken mer eller mindre. Til dette trengtes dobbel pels(til arbeide i kaldt vann) bred brystkasse, gode vinkler ibåde foran og bak for å gi fjæring i tungt terreng - det skulle være en sterk, robust hund som tålte "a good day`s work in the fields."

Vi kan vel trygt si at både jakt-og utstillingsfolket har beveget seg et stykke bort fra den opprinnelige labradoren, på hver sin måte. Begge deler er like beklagelig. men heldigvis- der fins oppdrettere i Norge som avler gode brukshunder som også gjør det skarpt i showringen. Jeg kommer aldri til å godta at en labrador må se ut som en blandingshund for å kunne jobbe. Det samme gjelder flere andre raser også. :rolleyes:

Dagens jaktlabrador er ikke ekstrem i det hele tatt, de er avlet med det formål å ha den lettere kroppen slik de hadde på 1950 tallet. Og jaktprøvene har utviklet seg i konkurranseformen for å bli mer lik den engelske jakten og de jaktene som foregår nedover i Europa. Norge har på en måte hengt litt etter der. På en jakt i rasens hjemland holder det ikke å tasse rolig rundt og bruke tid, hvis hunden ikke finner viltet innen kort tid så er den "ute" og neste hund blir sendt ut. Og nettopp dette lager man jaktprøvene etter, slik at prøvene skal gjenspeile en reell jakt. Ergo, man avler labradoren til å fungere slik den opprinnelig gjør og har gjort i hjemlandet og man avler den til å fungere til dette arbeidet. Labradoren må ikke se ut som en blandingshund for å jobbe, den må se ut som den gjøre før:

1940

lcard22.jpg

1930

lcard14.jpg

1920

lcard13.jpg

Og til slutt et eksemplar fra 2008

13april-3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Working springer:

http://www.fantin.no/images/hunder_quick.jpg

Dual purpose:

http://www.westaway.no/images/Jamie-&-Stig-Hamar.jpg

Amerikanske showlinjer:

http://www.petville.com/photos/uncategoriz...r_wkc__6158.jpg

Edit: dette viser jo hvor grovt springeren har blitt inndelt etterhvert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iiik! Litt OT, men herregud for en fæl hund. Den var seriøst RAR! Noe så merkelig. Ligner på... Nei jeg aner ikke. Men se den frisyren da?? Jeg tror jeg hadde fått latterkick om jeg hadde sett en slik spasere forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel en annen "feil" å gjøre, å kun se på PRØVER som det eneste saliggjørende - da VIL man avle for fart, fart, fart uansett. Da må man på en måte avgjøre om det er det "riktige" å gjøre, og se bort fra for eksempel praktisk jakt.

Du har dette på flere fuglehundraser, der man har diskutert dette - hvis det er en liten minoritet som går på prøver, mens desto flere går i vanlig jakt, vil de vanlige jegerne ha "for mye" utbytte av å få mer ekstreme hunder?

Ser en kar i bekjentskapskretsen, som har en glimrende jakthund i sin gordon setter, og som han er svært tilfreds med. Så skulle han ha en til, siden han fryktet at hunden han allerede hadde ville slite med neglegreiene som rasen har, og kanskje måtte pensjoneres - verste fall avlives. Da kjøpte han seg en "racer", og den er litt for mye for ham - med sin fantastiske stamtavle, og gå på-egenskaper som gjør drevne fuglehundmenn mo i knærne. Den er hardere i gemyttet, den er vanskeligere å få lydig, den går stort, stort, og er mange ganger så mye "hund" som den andre. Og jakten er bare noen uker i året...

Vil man at jaktprøvene skal være kun for de mer ekstremavlede? Har man ikke tid for å vente på en mer normalbygget labrador for eksempel? Kanskje det blir som i lydighet på toppnivå, der man knapt kan hevde seg med annet enn border collie - hvis man ikke er en særskilt dyktig trener? Er det "riktig" det da?

Mennesker har det med å overdrive, det er derfor det er så mange raser som ser ut som de gjør idag - og det gjelder faktisk også på brukssiden, etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker har det med å overdrive, det er derfor det er så mange raser som ser ut som de gjør idag - og det gjelder faktisk også på brukssiden, etter min mening.

Interessant tanke!

Ekstreme hunder vil uansett bare passe et fåtall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel en annen "feil" å gjøre, å kun se på PRØVER som det eneste saliggjørende - da VIL man avle for fart, fart, fart uansett. Da må man på en måte avgjøre om det er det "riktige" å gjøre, og se bort fra for eksempel praktisk jakt.

Du har dette på flere fuglehundraser, der man har diskutert dette - hvis det er en liten minoritet som går på prøver, mens desto flere går i vanlig jakt, vil de vanlige jegerne ha "for mye" utbytte av å få mer ekstreme hunder?

Ser en kar i bekjentskapskretsen, som har en glimrende jakthund i sin gordon setter, og som han er svært tilfreds med. Så skulle han ha en til, siden han fryktet at hunden han allerede hadde ville slite med neglegreiene som rasen har, og kanskje måtte pensjoneres - verste fall avlives. Da kjøpte han seg en "racer", og den er litt for mye for ham - med sin fantastiske stamtavle, og gå på-egenskaper som gjør drevne fuglehundmenn mo i knærne. Den er hardere i gemyttet, den er vanskeligere å få lydig, den går stort, stort, og er mange ganger så mye "hund" som den andre. Og jakten er bare noen uker i året...

Vil man at jaktprøvene skal være kun for de mer ekstremavlede? Har man ikke tid for å vente på en mer normalbygget labrador for eksempel? Kanskje det blir som i lydighet på toppnivå, der man knapt kan hevde seg med annet enn border collie - hvis man ikke er en særskilt dyktig trener? Er det "riktig" det da?

Mennesker har det med å overdrive, det er derfor det er så mange raser som ser ut som de gjør idag - og det gjelder faktisk også på brukssiden, etter min mening.

Skjønner hva du mener, og må bare kommentere fra labrador vinkelen. Jaktprøvene er lagt opp for å gjenspeile de relle jaktene som er på fugl og hare rundt om i Europa og det er ikke noe forskjell på "jaktprøve retriever" og "praktisk jakt retriever". Har du en hund som gjør det sterkt på prøve så vil en sannsynligvis også være en fenomenal jakthund praktisk også. Jaktprøver for retrievere er ganske strenge og tillater ikke lyd, dommerne trekker deg hardt for stresset hund og du får aldri en 1.premie hvis hunden går altfor stort. Og hvis bikkja går stort eller altfor stort så mister den ofte litt kontakt med eier og man får trekk for "dårlig lydighet" i tillegg. Det man derimot blir godt premiert for, er: god viltfinnerevne, bruk av nese og terreng, bruk av vinden, løst grep om viltet, at den sitter stille og avslappet ved foten til fører til enhver tid og at den har gos kontakt og kun forholder seg til fører. Med andre ord skal en jaktretriever være en avbalansert, trivelig og lydig hund som kan sitte lenge og vel og se på at andre hunder jobber uten å gire seg opp. Man FÅR faktisk dette i en jaktretriever selvom den i utseendet avviker fra standarden. Overdrivelse finnes det alltid, men prosenten er heldigvis meget liten på min rasevariant.

Jaktprøver er ikke for ekstremavlede, det er for hunder som gidder å løfte labbene og gjøre en innsats bare for å bære rundt på noen grønne tøydingser :)

Edit: Og forresten, hva er egentlig en normalt bygget labrador?

Og for de som mener det er en labrador som følger FCI's rasestandard: hvem pokker var det som bestemte at en labrador som må avbrytes i feltsøket fordi den ikke orker mer, er en normalt bygget labrador? Eller at en labrador som ikke vil la seg dirigere over et vann er en normalt bygget hund? Eller at en labrador som ikke er interessert i vilt er en normal labrador?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du at en labrador som følger FCIs rasestandard (standarden er forresten engelsk) nødvendigvis er de som knekker vilt, gir opp søket, har vannskrekk, er skuddredde? Jeg vil tro at de finnes hos din variant også?

Det har skjedd på jaktprøver som i lydighet- det skal være fart og fres for alle penga. De siste årene har det vært en liten eksplosjon i antall oppdrettere på "jaktlabradors" - hvor finner de kjøperne sine, det lurer jeg på? Er det virkelig så stor interesse for å stille på jaktprøver, eller bruke hund på praktisk jakt, at alle disse fantastisk talentfulle hundene havner hos jaktinteresserte kjøpere? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iiik! Litt OT, men herregud for en fæl hund. Den var seriøst RAR! Noe så merkelig. Ligner på... Nei jeg aner ikke. Men se den frisyren da?? Jeg tror jeg hadde fått latterkick om jeg hadde sett en slik spasere forbi.

De er helt forferdelige synes jeg... For det første er jo pelsen totalt ubrukelig med tanke på hva springeren egentlig skal brukes til, de hundene der er da nødt til å dra med seg HELE skogen hjem i pelsen. I tillegg har de jo avlet vekk de karakteristiske "prikkene" som springeren har, hvorfor skjønner jeg ikke... Generelt er de dårlig bygget, og så vidt jeg vet er de ubrukelige til rasenes opprinnelige formål. Samt at gemyttet gjerne er dårlig. Hipp hurra for ekstremavl!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...