Gå til innhold
Hundesonen.no

Show kontra bruksavl


Guest 2ne

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg lest igjennom mye av denne tråden, og jeg forholder meg til det jeg ser på "min" rase som er langhårsbelger.

Jeg er enig med flere her som sier at en brukshund som ikke kan jobbe ikke er en rasetypisk hund. Det hjelper ikke hvor vakker den er - om den ikke er mer enn vakker! Men jeg er også enig med de som mener at hunden fortsatt bør se ut som den rasen den tilhører. Som oppdretter har man en standar og og forholde seg til. Og det gjelder både eksteriør og egenskaper. Det er klart mye værre for oppdretter og skulle forholde seg til begge deler, og jeg tror at man vil oppleve og mislykkes med begge deler også innimellom. Men det kan jo ikke være grunn nok til å ikke prøve?

Poenget med å avle (i hvert fall for meg) er jo å bringe rasen videre, og sette til verden bedre hunder enn det vi allerede har. For meg er avl meningsløst om vi ikke har mål om å forbedre rasen. Og jeg synes ikke det er kynisk og forkaste de som ikke holder mål. Jeg mener ikke at vi skal skyte dem :blink: men vi kan fint velge og ikke la dem gå i avl!

Jeg har hele tiden hørt at man skal avle videre på de individer som regnes som topp 50% innenfor rasen. Og for meg så gjelder ikke det bare topp 50 % på det ene eller det andre. De som virkelig ligger i toppsjiktet er jo de som er både og.

Men - det er jo ett stort problem oppi dette her, og det er at folk har forskjellige interesser. Det kan teoretisk sett hende at BIS på spesialutstillingen også ville vært en glimrende brukshund. Jeg sier ikke at det er slik, men det kan være det. Det finnes sikkert mange gode hunder der ute som aldri får vist seg frem pga manglende interesse fra eieren sin side.... Og det gjør det selvfølgelig ikke noe mindre vanskelig å velge partner når man skal sette sammen en kombinasjon. Det er også en kjennsgjerning at en god hundefører kan få en dårlig hund til å fremstå som en god hund, mens en sårlig hundefører kan få en god hund til å fremstå som en dårlig hund.

Jeg for min del er en av de som kunne tenkt meg at det var noen minimumskrav til avlsdyr. Og da tenker jeg ikke bare på helse. Jeg vil gjerne ha kjent mental status slik som i sverige, og det kunne godt ha vært krav til en form for brukspremiering også ved siden av en eksteriør premiering. Men uansett krav eller ikke - (jeg vet at NBFK er blitt nevnt flere ganger fordi de ikke har noen krav til avl) så er det oppdretteren som har ansvaret for det som blir produsert. Og som valpekjøper har man som oppgave og sette seg inn i hva oppdretteren har som mål med sin avl. Passer ikke valpekjøper og oppdretter sine mål sammen så er det like greit om valpekjøper finner seg en annen oppdretter tenker jeg.

Konklusjonen min er at målet må være og få til begge deler. Også må man (som 2ne sa i ett tidligere innlegg) velge hva som er viktigst for en når man ikke kan få alt på en gang!

Ann-Merethe

www.montmorenja.com

  • 3 weeks later...
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Omvendt har man vel kanskje for greyhounds, der løpsavlen spyr ut store mengder hunder, som har lite til felles med utstillingsvarianten - og der disse to vel neppe aldri vil krysses. Det er jo litt ironisk, at på den ene delen av rasen har man atskillig å ta av, mens det smalner seg til på den andre. Særlig når standarden for ALLE raser ble skrevet i tidligere tider, hvor man neppe hadde denne delingen... og beskrivelsen antagelig hadde rot i bruk og virkelighetens krav?

En interessant ting med løpsgreyhounds, er at de alle er renrasede greyhounds, og de avles kun på funksjon - dvs veddeløp på rundbane. En løpsgrey viser altså hvordan greyhounds ender opp hvis de kun skal løpe fort på jevnt underlag, og over en forholdsvis kort distanse. Dette er hunder som er spesialdesignet til en veldig avgrenset bruk. Likevel er gemyttet jevnt over ganske bra på disse hundene. De må jo kunne håndteres, og de må fungere i flokk med mange andre løpsgreys. Riktignok er det vanlig å ha på dem munnkurver av plast når de går ute i flokk, men spesielt uregjerlige og kranglevorne hunder blir nok likevel plukket ut av avlsmaterialet.

Sammenlign dette med hunder som kun avles på utseendet, og som ikke testes på noen måte for å se om de faktisk klarer å løpe 400 meter uten å segne om - eller hvorvidt de i det hele tatt gidder å løpe. Joda, de er sikkert fabelaktige kjæledyr og flotte i utstillingsringen. De løper sikkert løse en god del (i hvertfall her i Norge), men de avles på grunnlag av utseende og kjæledyrkvaliteter.

Men hvilken variant av disse to er nærmest den "opprinnelige" greyhounden?

Det finnes mynderaser som lovprises i rasebeskrivelsen som "ulvejegere", "hjortejegere", "gasellejegere" osv, men som i dag knapt nok gidder å luntetrave 20 meter. Selv når de virkelig langer ut, så ser man at de mangler den driv og iver som skal til for å forfølge og nedlegge de byttedyrene de opprinnelig ble avlet for å jakte på. Men så kan man jo spørre seg: vil vi egentlig at hundene våre skal ha lyst og evne til å forfølge og nedlegge et rådyr de ser på en åker? Jeg ønsker ikke at det skal skje med mine to hunder, men jeg er glad for at rasen min fremdeles er fysisk i stand til å gjøre det. Jeg ville ALDRI skaffet meg en sloughi uten jaktlyst, for manglende jaktlyst er steg nr 1 mot manglende funksjonalitet. Jeg vil ikke ha en sloughi som er vakker og showete, men som ikke er i stand til - eller interessert i - å sprutspurte en kilometer, uten å kollapse.

Jeg synes det er forferdelig at det avles på hunder som ikke viser interesse eller evne for det rasen opprinnelig var ment for. Hvis hundenes viktigste oppgave skal være å være utstillingshunder, så frykter jeg at ting vil gå veldig galt veldig snart. Man trenger bare å se på forskjellen mellom amerikansk bulldog (funksjonell) og engelsk bulldog (misfoster) for å se hvor galt det faktisk kan gå. :P

Skrevet

Jeg kan ingenting om avl så jeg vil ikke uttale meg om det er riktig eller galt å dele raser etter bruks, jakt eller utstilling, men jeg synes det er trist at vi har noen raser som opprinnelig var brukshunder, som i dag (med noen få unntak) kun blir avlet basert på gemytt og eksteriør.

Skrevet

Ja, det er ikke en bra utvikling. Når det gjelder glatthåret foxterrier som jeg har, så er det oppstått problemer der også. Hundene er blitt for store, men det er det som fremelskes i utstillingsringen. For jegere derimot er det blitt et problem, da for store hunder ikke kommer ned i hiene eller regelrett blir sittende fast! Og ettersom foxen jo egentlig er en jakthund, er dette en helt feil utvikling.

Skrevet

Vet ikke hvor relevant det er for diskusjonen, men det var ehm... "interessant" å se forskjellen i både utseende og ikke minst temperament på gordon setterne jeg så på WDS i helgen og de jeg er vant med fra her hjemme. Jeg vet i hvert fall hvilke jeg vil ha i nabolaget, og jeg skal aldri le av små pingle-settere mer.

Skrevet

Må bare slenge inn noe fra WW.

Mens vi satt og ventet på kelpiene skulle starte, så spradet et par schäfere forbi. Utstillingslinje... Og jeg fikk seriøst vondt av de. Ryggene var karperygget mens de gikk også. Det så ut som ryggraden rett og slett hadde en vinkel "midt på". Og nei. De var ikke bare stilt opp...

Skrevet

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Skrevet
Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Skriver under på denne jeg! Kunne ikke vært mer enig :D

Skrevet
Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Vel, for meg er Golden hvit, så jeg er ikke enig i det.

Har selv hatt en golden av den hvite typen og det golden for meg. Men jeg er så klart enig i at de ikke skal bli feite, for mye pels og ubrukanes.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...