Show kontra bruksavl

[Guest 2ne]

For de av oss som leser akkurat nå-tråden ble det en liten diskusjon om hvorvidt man trenger show-BC i Norge. Diskusjonen begynte også å gå litt ut av det, hvor det ble hevdet at hunder avlet "kun" for show, er daffere og mindre arbeidslystne enn sine bruksavlede slektninger - ikke bare hos BC, men også hos labrador og belger (joda, det er en og annen bruksoppdretter av langhårsbelger og, ergo belger, ikke bare malle). Det samme kan vel sies om schäfer og golden retriver og, hvor schäferen har vært delt lenge, og det stadig importeres fler og fler goldens fra jaktlinjer. Det er vel og en aktuell problemstilling hos springer-rasene?

Nå er det vel litt "omvendt" hos BC enn det er hos andre raser, i og med at de hele veien har vært avlet for bruksegenskaper og derfor har et noe varierende eksteriør (for å si det pent.. hehe), og noen få oppdrettere har avlet for show fremfor arbeidsegenskaper. Hos de andre rasene har det vel stort sett vært noen få som mener at bruksegenskapene ikke blir tatt nok hensyn til, og som har avlet kun for det uten å bry seg om eksteriøravl i større grad.

Vil "show-avl" ødelegge en rase alene, lurer jeg på. Problemstillingen er jo stadig et tema i min egen rase, og jeg må innrømme at jeg er litt ambivalent i forhold til den. Jeg vil gjerne ha en hund som ser ut som den rasen den er, som kan jobbes med uten at man nødvendigvis trenger å ha ambisjoner om å bli Norgesmester i det man jobber med, og som kan fungere som en "vanlig" familiehund selv om man ikke har vært på trening på 2 uker.

Jeg kan ikke helt se at import av et par show-BC'er skal være mer truende for BC som rase enn alle helseproblemene som "plutselig" har dukket opp på rasen. Det hjelper fint lite om en hund er kretsmester i gjeting om han ikke orker å gjete fordi han har spondylose eller sterkt grad HD, f.eks. Det er og forsvinnende få BC'er som faktisk brukes til gjeting og, sånn utover en gjeterhund-trening nå og da. De aller fleste BC'er jeg vet om, brukes til andre ting, som LP, agility eller bruks. At de og kan mangle litt på den mentale biten, med nevroser og skyggegjeting og skuddredsel, er vel heller ikke noe som kan ødelegges av at man importerer et par show-BC'er? Eller, for å si det enklere - trenger man virkelig å importere show-BC'er for å ødelegge bruksavl hos BC, eller klarer de det helt fint selv?

Det samme gjelder vel egentlig for alle rasene, er det virkelig så svart/hvitt at show-avl er dødens for en rase? Kan man virkelig ikke få en hund som er både får CK og cert på utstilling, samtidig som at den KAN jobbe?

[Twist]

Det samme gjelder vel egentlig for alle rasene, er det virkelig så svart/hvitt at show-avl er dødens for en rase? Kan man virkelig ikke få en hund som er både får CK og cert på utstilling, samtidig som at den KAN jobbe?

for min del, en arbeidstype hund som ikke kan jobbe - den har ikke en ønsket rasetype. Dersom ingen som jobber har den rasetypen standaren setter for rasen - så har rasestandard store feil. første pri bør være arbeidsevne for en brukshund. Eksteriørbeskrivelsen bare ett tillegg, og en del av det totale bilde. At hunden vinner Cert og Ck men er ellers ubrukelig, har helsefeil, er mentalt for dårlig etc etc - gjør den til en dårlig raserepresentant i min verden. En pen hun er en som fungerer - til å se pen ut på sofan har man gruppe 9.

Kan den både se bra ut + være en eksepsjonelt god arbeidshund i det rasen var tennkt å fungere i/ som - ja flott. Men evne bør gå foran utseende.

Det var meg

[SFX]

I mine øyne har alle raser bruksegenskaper - selv "sofahunder fra gruppe 9". Om ikke rasen i utstrakt grad anvendes på den måten i dag, har den likevel en historie og bakgrunn som kan fortelle en del om bruksegenskaper - og dermed også hvordan eksteriøret skal være tilpasset dette.

En newfoundlandshund skal for eksempel drive redningsarbeid i vann, og en med dårlig pels vil derfor ha en alvorlig feil. Den må også ha sunn konstruksjon som gjør den svømmedyktig, sterk og utholdende.

En greyhound skal jakte ved hjelp av syn og hurtige bevegelser, dermed blir øyne, øyeplassering, øyeform, vinkler og kroppsproporsjoner veldig viktig for denne.

En shih tzu skal skremme vekk onde ånder i Tibetmunkenes kloster, og må derfor ha et uredd gemytt.

En dachs skal fungere på jakt, gjerne krabbe ned i hi, og må derfor være langbeint nok til å være bevegelig i skog og mark, må ha en sterk rygg, et uredd sinn, også videre.

Dette er bare tre eksempler på raser som i dag ikke er utpreget bruksraser, som etter min erfaring ikke har et tydelig skille mellom to ulike varianter, men som likevel har bevart et eksteriør som samsvarer med historisk bruk (ja, jeg vet at dachsen har blitt lavere, men jeg vet også at mange dommere og oppdrettere er opptatt av at de ikke skal bli for lave).

Poenget mitt er at jeg ønsker begge deler. Jeg ønsker ikke utstillings- og jaktsetter, jeg synes det er trist at man opererer med uttrykk som jaktgolden og utstillingslabrador. Jeg skulle ønske mer homogenitet i rasene. Alle rasene. Det vil selvfølgelig alltid være forskjeller, etter linjer og stamtavler, men jeg snakker altså om at hvert eksemplar kan se ut som den rasen den er registrert som.

Border collie er jo et interesant kasus, siden det er den rasen som vel i minst grad avles på eksteriør - og ironisk nok, som 2ne påpeker, er det et fåtall som driver med gjeting. Men likevel har rasen høy anvendelighet i en del konkurranseformer på grunn av sine egenskaper.

Jeg skjønner dog ikke hvorfor det ikke er mulig å foredle rasen mer homogent eksteriørmessig, for det er en rase med både hummer og kanari, om man får samlet tyve individ på samme utstilling vil det være mer tydelig.

Bruksegenskaper henger sammen med sunn og god konstruksjon, og en eksteriørhund skal jo nettopp ha sunn og god konstruksjon. Utstilling skal være så mye mer enn flashy pelser og flotte bevegelser (det er forskjell på showete bevegelser og rasetypiske bevegelser) Hvorfor denne redselen for at utstillingsavl vil ødelegge bruksavl, så lenge målet må være utstilling- OG bruksavl i et og samme kull? Hvorfor tenke enten-eller?

[Maritaa]

*klippet*

Border collie er jo et interesant kasus, siden det er den rasen som vel i minst grad avles på eksteriør - og ironisk nok, som 2ne påpeker, er det et fåtall som driver med gjeting. Men likevel har rasen høy anvendelighet i en del konkurranseformer på grunn av sine egenskaper.

Jeg skjønner dog ikke hvorfor det ikke er mulig å foredle rasen mer homogent eksteriørmessig, for det er en rase med både hummer og kanari, om man får samlet tyve individ på samme utstilling vil det være mer tydelig.

Bruksegenskaper henger sammen med sunn og god konstruksjon, og en eksteriørhund skal jo nettopp ha sunn og god konstruksjon. Utstilling skal være så mye mer enn flashy pelser og flotte bevegelser (det er forskjell på showete bevegelser og rasetypiske bevegelser) Hvorfor denne redselen for at utstillingsavl vil ødelegge bruksavl, så lenge målet må være utstilling- OG bruksavl i et og samme kull? Hvorfor tenke enten-eller?

Amen, for den Emma! Veldig, veldig bra skrevet Spesielt det siste! Kunne ikke sagt det bedre selv.

[Moondance]

Dette med å avle både for utstilling eller bruks (såkalt "dual purpose") har jo ett rykte på seg for å være hunder som ikke hevder seg i hverken det ene eller andre. Det høres pent ut, men er ikke så enkelt.

At utstilling fremhever egenskaper som gjør dem best til bruksformål er desverre en halvsann myte. Hadde det stemt så ville jo ikke behovet for delte linjer kommet. Å si at "Bruksegenskaper henger sammen med sunn og god konstruksjon, og en eksteriørhund skal jo nettopp ha sunn og god konstruksjon" blir litt for enkelt, det stemmer bare til en viss grad. Har en show-golden like god konstruksjon som en jakt-golden? Har en jakt-golden usunn konstruksjon siden den gjør det dårlig utstillingsmessig?

Som tidligere BC-eier forstår jeg godt hvorfor BC-eiere kan være skeptisk til å få inn show-linjer. Utstilling vektes særdeles tungt i avl. Det betyr at dersom man får inn mange skjønnhetsdronninger så vil de fort overta utstillingsringen og dermed bli de mest populære å avle på.

Ett lite spørsmål her, sheltiens ører er viktig for utstilling, men har egentlig knekken noen funksjon? Utover at vi synes dem ser søte ut da.

[Aussieglis]

Dette med å avle både for utstilling eller bruks (såkalt "dual purpose") har jo ett rykte på seg for å være hunder som ikke hevder seg i hverken det ene eller andre. Det høres pent ut, men er ikke så enkelt.

At utstilling fremhever egenskaper som gjør dem best til bruksformål er desverre en halvsann myte. Hadde det stemt så ville jo ikke behovet for delte linjer kommet. Å si at "Bruksegenskaper henger sammen med sunn og god konstruksjon, og en eksteriørhund skal jo nettopp ha sunn og god konstruksjon" blir litt for enkelt, det stemmer bare til en viss grad. Har en show-golden like god konstruksjon som en jakt-golden? Har en jakt-golden usunn konstruksjon siden den gjør det dårlig utstillingsmessig?

Som tidligere BC-eier forstår jeg godt hvorfor BC-eiere kan være skeptisk til å få inn show-linjer. Utstilling vektes særdeles tungt i avl. Det betyr at dersom man får inn mange skjønnhetsdronninger så vil de fort overta utstillingsringen og dermed bli de mest populære å avle på.

Ett lite spørsmål her, sheltiens ører er viktig for utstilling, men har egentlig knekken noen funksjon? Utover at vi synes dem ser søte ut da.

Jeg skulle til å skrive noe, men så leste jeg igjennom svaret ditt her og så innså jeg at jeg ikke helt vet hva jeg prater om sånn egentlig... men så prøver jeg alikevel:

Min mening er at uansett hva det er man "satser" på; pene hunder som vinner utstillinger eller heftige brukshunder så må man ikke bare tenke på èn ting. Jeg tror det er en veldig viktig ting å tenke på. Ingen hunder er perfekte, og man kan ikke bare parre to vakre hunder uten å tenke på noe mer enn at avkommene skal være vakre. Og man skal ikke bare parre to heftige brukshunder uten å tenke på mer enn at avkommene skal ha arbeidslyst. Det er jo en million ting som kommer inn, gemytt og helse: og bare der er det jo en million ting å tenke på.

Også syns jeg det burde være alfa omega å vite hva man driver med. Og da er det ikke nok å studere en hund opp og ned, man må vite hva som bor inni hunden og man må vite hva som ligger "bak" hunden og slekta. Og man må vite hva en hund er, og jeg syns man burde ha god peiling på rasen man driver med.

På min rase er det MANGE som prøver å nå opp til det dere kaller "dual purpose" eller noe sånt her inne, nemlig pene hunder som kan og skal klare å bli brukt. Noen får det til mens andre sier de får det til men som egentlig ikke har noe å vise til i form av resultater som kan "konkludere" med at de oppdretter gode "allroundhunder" ..

Hmmm... Ja, min konklusjon er at så lenge showoppdretterne ikke bare tenker flott pels, rare vinkler og innsynkte neser uten å tenke på helse, gemytt og slike ting så tror jeg ikke det vil ødelegge for en rase. Jeg tror alltid det vil finnes mange slike folk som jobber og vil holde bruksrasene som nettopp det: bruksraser, og derfor vil ikke de "gode" hundene der forsvinne selv om det kanskje dukker opp flere dårlige fra showlinjer. Det vil alltid finnes hunder innad en rase som ikke er rasetypiske, enten via utseendet eller via arbeidsegenskaper: slik er det bare tror jeg.

[Guest Gråtass]

Siden jeg har satt meg i den posisjonen at jeg prøver å få til ett border collie kull nå, så har jeg bare en kommentar til denne saken: Ingenting i "min" kombinasjon er gjort med tanke på eksteriøre egenskaper.

Altså; jeg vurderte linjer, helse på individer og linjene, arbeidkapasitet, mental sunnhet og ikke minst typelikhet i mentalitet. Ergo har jeg valgt en hannhund som jeg mener matcher min tispe optimalt, men det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å ikke bruke han fordi han har "feil" utseende eller gir feil type.

For hva det er verd, så vil nok tankegangen min forbli det samme når det gjelder schäfer også.

Edit; Jeg må moderere det utsagnet litt, jeg vurderte størrelsen til hans fordel.

Edit2; Jeg personlig bryr meg ikke om folk importerer vakre hunder av den ene eller andre rasen, det har ingenting med det jeg driver med allikevel. Det er en personlig smakssak, men jeg syns brukshunder som er friske og bruksdugelige er vakrest.

[Marthe]

Om det kommer et par show bordere til Norge så gjør det ingenting. De må kunne gjete for å blir stilt ut, og det er det få som gidder. Så de kan bare komme med de...

Når det gjelder bruks- og utsillingsavl, så må jeg ærlig innrømme at jeg synes det er greit at det er delt opp slik, i hvert fall i forhold til min egen rase.

Det jeg ikke liker med denne avlen, er at "utstillingsfolket" er mindre flinke til å tenke på det mentale. Jeg mener at alle så kalte brukshundraser bør gå igjennom en K-test, minst.

Jeg forstår jo også "utstillingsfolkets" side. De mener jo at vi bør avle hunder som i det minste ligner på rasen. Jeg er enig, det må jo finnes en mellomting, men selv prioterer jeg ikke utsende. Da kjøper jeg heller en mynde å stille...

Mi malletispe er jo ikke akkurat et syn i utstillingsringen, men mer enn fin nok for meg, og hun hadde nok kunnet gått til en blå sløyfe (etter noen forsøk) i det minste.

Men også her er det store forskjeller. Linjene til Extra eier ikke utstillinghunder (nei, det er INGEN som eier en tittel ala NUCH i hvert fall). Allikevel så har moren til Extra 2 CERT, hvordan hun fikk det aner jeg ikke. For hun ligener ikke på de mallene som er så kalte utstillingshunder i hvert fall. Så langt der i fra.

[SusanneL]

Jeg synes det triste med hele "show" kontra "bruks" på akkurat border collie er jo at denne ensidige "jo mere arbeidsvilje jo bedre"mentaliteten som koster kanskje hundrevis av hunder livet hvert eneste år..

Okey, noen få eiere både vil, øsnker og skal ha en renspikket brukshund, som har arbeidsvilje til tusen.

Men de 2-3000 andre som kjøper en border (eller border-blanding) som bare TROR de vil ha en slik hund - mens de i realitenen bare er ute etter er en sånn "lydig hund" som bare fnnes i gode gamle historier...

Det ER mulig å ha pene hunder som også har noe mellom ørene - på samme måte som stygge hunder faktisk kan være alt mellom "riktig så hyggelige" og "dum som et brødstykke" de også ... (Heldigvis er det ikke SÅ lett å se arbeidsviljen, liksom)

Susanne

[Guest Gråtass]

Jeg synes det triste med hele "show" kontra "bruks" på akkurat border collie er jo at denne ensidige "jo mere arbeidsvilje jo bedre"mentaliteten som koster kanskje hundrevis av hunder livet hvert eneste år..

Okey, noen få eiere både vil, øsnker og skal ha en renspikket brukshund, som har arbeidsvilje til tusen.

Men de 2-3000 andre som kjøper en border (eller border-blanding) som bare TROR de vil ha en slik hund - mens de i realitenen bare er ute etter er en sånn "lydig hund" som bare fnnes i gode gamle historier...

Det ER mulig å ha pene hunder som også har noe mellom ørene - på samme måte som stygge hunder faktisk kan være alt mellom "riktig så hyggelige" og "dum som et brødstykke" de også ... (Heldigvis er det ikke SÅ lett å se arbeidsviljen, liksom)

Susanne

Nå syns jeg at du stigmatiserer både bc folket og oppdrettere spesielt her Susanne. Jeg ser ikke her at noen har sagt at "mere arbeidvilje" er ett vesentlig must. Jeg syns også det er synd at man undervurderer oppdretteres evne til å selge sine duganes bikkjer til dugandes eiere, akkurat som jeg syns det er synd å påstå at majoriteten av bc-eiere er tanketomme idioter som "bare" skaffer seg en hund.. De aller fleste bc'er er velfungerende familiehunder, faktisk.

Ingen sier at en stygg hund er en god hund, men jeg syns fortsatt at det er vakrere og viktigere med gode mentale egenskaper.

[Emilie]

Jeg synes det triste med hele "show" kontra "bruks" på akkurat border collie er jo at denne ensidige "jo mere arbeidsvilje jo bedre"mentaliteten som koster kanskje hundrevis av hunder livet hvert eneste år..

Okey, noen få eiere både vil, øsnker og skal ha en renspikket brukshund, som har arbeidsvilje til tusen.

Men de 2-3000 andre som kjøper en border (eller border-blanding) som bare TROR de vil ha en slik hund - mens de i realitenen bare er ute etter er en sånn "lydig hund" som bare fnnes i gode gamle historier...

Det ER mulig å ha pene hunder som også har noe mellom ørene - på samme måte som stygge hunder faktisk kan være alt mellom "riktig så hyggelige" og "dum som et brødstykke" de også ... (Heldigvis er det ikke SÅ lett å se arbeidsviljen, liksom)

Susanne

Hvorfor i all verden skaffer man seg border da? Hvis man ikke er i stand til å gi hunden det den krever. Da er det jo hakket bedre å gå for en HELT annen rase. Jeg synes ikke det skal være nødvendig å måtte avle noe sånt som: "border collies for de som vil bruke dem, og bordere for dere som ikke vil bruke dem". Jeg synes det blir for dumt å lage en light-variant av alle bruksrasene, for å tilfredsstille folk som er opphengt i utseende.

[akela]

Problemet er vel at nokså mange oppdrettere er "seg selv nærmest", og derfor ikke vurderer rasen som helhet når de yter sitt bidrag. Derfor avler mange utenom kravene til de klubbene som faktisk har satt noen, og hva med dem liksom? Se på rottweilerfolket for eksempel, de har en utfordring der... og hva slags rottweilere VIL man egentlig ha, og hvem skal bestemme seg for hva slags hunder man "vil ha"? Og hvor mange...

Hvor mange bruksschäfere TRENGS det for eksempel, og av hvilket kaliber? De kan jo kjapt bli problemhunder i feil hender, særlig hvis man ikke treffer helt med balanse av egenskaper. Der de "tiloverblevne" og ikke så bra utstillingshundene kan bli greie familiehunder (bortsett fra at endel er blitt usikre, og derfor heller ikke så bra til dette), så er det kanskje ikke like lett å bli kvitt et eventuelt hundeoverskudd dersom flere satser på disse linjene (tenkt eksempel).

Og hvor mange border collier TRENGS det til gjeting - og hvorfor avles det så mange av dem ellers? Der må jo prosentandelen hunder som BRUKES til opprinnelig formål være svært liten - og er det da egentlig en "bruksrase" lenger? At en hund kan brukes til NOE, er ikke i mine øyne ensbetydende med at den oppfyller sitt opprinnelige formål - agility har fint lite med sauegjeting å gjøre liksom. Samtidig ser jeg jo mange "park-bordere" som har det helt glimrende, og en kamerat kjøpte seg "en smart hund" uten å ha peiling eller interesse på noe - bikkja er med ham hver gang, han bruker aldri bånd på den, og oppfører seg som en prins.

Nå startet vel ALLE hunderaser ut som en miks... og rasenes skapere ønsket jo også et visst utseende etterhvert; utstillinger har LANGE tradisjoner, og mye av det som tidlig ble stilt ut var nettopp jakthundene til de velstående klassene. Spørsmålet er hvor det begynte å gå "galt", og hvorfor - hvorfor ble enkelte tradisjonsrike jakthundraser gjort til selskapshunder med vakkert utseende? Og når ble kravene til "brukshunder" så sterke, at de ikke skulle fungere som familiehunder lenger, skulle man tro enkelte?

Mennesker har en hang til å overdrive, men jeg synes det kunne vært interessant om man tenkte på HVORFOR man OPPRINNELIG skrev standardene slik man gjorde - hvorfor skulle noen hunder ha gode vinklinger, hvorfor skulle ryggen være slik eller så, hvorfor skulle ikke potene være kattepoter, men lange og smale på enkelte raser, hvorfor skulle hodekonstruksjon være slik og slik? Standarden er ikke skrevet for å finne "den peneste jåla" opprinnelig - men for å beskrive de arbeidsdyktige (fysisk) hundene, så man kunne lage flere av dem. Kanskje tok man gemytt/bruks/jaktegenskaper for en selvfølge?

Det er litt artig å se "forherligelsen" av brukslinjer kontra showlinjer, i raser som knapt blir brukt til det OPPRINNELIGE formålet. Det er ikke mer naturlig for en sauegjetende gårdshund å løpe rundt på en agilitybane eller finne folk i skauen, enn det er for en av disse "uthengte" gruppe-9-hundene, i mine øyne...

[Meg]

For de av oss som leser akkurat nå-tråden ble det en liten diskusjon om hvorvidt man trenger show-BC i Norge. Diskusjonen begynte også å gå litt ut av det, hvor det ble hevdet at hunder avlet "kun" for show, er daffere og mindre arbeidslystne enn sine bruksavlede slektninger - ikke bare hos BC, men også hos labrador og belger (joda, det er en og annen bruksoppdretter av langhårsbelger og, ergo belger, ikke bare malle). Det samme kan vel sies om schäfer og golden retriver og, hvor schäferen har vært delt lenge, og det stadig importeres fler og fler goldens fra jaktlinjer. Det er vel og en aktuell problemstilling hos springer-rasene?

Nå er det vel litt "omvendt" hos BC enn det er hos andre raser, i og med at de hele veien har vært avlet for bruksegenskaper og derfor har et noe varierende eksteriør (for å si det pent.. hehe), og noen få oppdrettere har avlet for show fremfor arbeidsegenskaper. Hos de andre rasene har det vel stort sett vært noen få som mener at bruksegenskapene ikke blir tatt nok hensyn til, og som har avlet kun for det uten å bry seg om eksteriøravl i større grad.

Vil "show-avl" ødelegge en rase alene, lurer jeg på. Problemstillingen er jo stadig et tema i min egen rase, og jeg må innrømme at jeg er litt ambivalent i forhold til den. Jeg vil gjerne ha en hund som ser ut som den rasen den er, som kan jobbes med uten at man nødvendigvis trenger å ha ambisjoner om å bli Norgesmester i det man jobber med, og som kan fungere som en "vanlig" familiehund selv om man ikke har vært på trening på 2 uker.

Jeg kan ikke helt se at import av et par show-BC'er skal være mer truende for BC som rase enn alle helseproblemene som "plutselig" har dukket opp på rasen. Det hjelper fint lite om en hund er kretsmester i gjeting om han ikke orker å gjete fordi han har spondylose eller sterkt grad HD, f.eks. Det er og forsvinnende få BC'er som faktisk brukes til gjeting og, sånn utover en gjeterhund-trening nå og da. De aller fleste BC'er jeg vet om, brukes til andre ting, som LP, agility eller bruks. At de og kan mangle litt på den mentale biten, med nevroser og skyggegjeting og skuddredsel, er vel heller ikke noe som kan ødelegges av at man importerer et par show-BC'er? Eller, for å si det enklere - trenger man virkelig å importere show-BC'er for å ødelegge bruksavl hos BC, eller klarer de det helt fint selv?

Det samme gjelder vel egentlig for alle rasene, er det virkelig så svart/hvitt at show-avl er dødens for en rase? Kan man virkelig ikke få en hund som er både får CK og cert på utstilling, samtidig som at den KAN jobbe?

nå tok du vel egentlig ikke opp "min" rase, men jeg tar meg den frihet og svarer likevel.

For "min" rase (siberian) er bruksegenskaper (og eksteriør tilpasset bruksegenskapen, som er trekk) viktig. Rasen er en sledehund. I store deler av verden er avlen nå kun rettet mot show, og eksteriøret går i en helt annen retning en det som er ønskelig for en funksjonell sledehund: Tønneformet kropp, korte ben, brede bryst, små hunder med "mini malamute" preg. trekkegenskaper selekteres ikke i det hele tatt. Dermed mister rasen sitt opprinnelige særpreg. De fleste av hundene har ikke hatt en sele på seg i det helel tatt. Det er i ferd med å skje i store deler av verden, og det inntrykket "folk flest" har av huskyer stammer fra bilder (blant annet fra Canis`s rasegalleri, der er det bilde av en for all del flott show-husky), og når de da ser en fra trekklinjer blir de forundret. så ja, avl på show varianten ødelegger rasen. I hvertfall slik den opprinnlig var.

hva folk skal med en hund med så sterkt jaktinstinkt uten trekkegenskaper, det skjønner ikke jeg. Det finnes da mange andre fine raser.. har man ikke intreresse av trekk så finnes det så mange andre alternative raser... sukk!

[akela]

Nå som det knapt er snø igjen, kanskje det er lurt at trekkhundrasene får en ny fremtid? Klimaendringenes effekt på huskier liksom...

Men mer seriøst: Det er jo dette som har skjedd med andre raser der bruksområdene har endret seg, eller blitt populære i andre land der bruksområdene ikke finnes. Myndenes jaktform er for eksempel ikke lov i Vest-Europa og USA, mens store vokterhunder heller ikke har rare bruksnytten idag. Raser som ble bruks som vakthunder er jo, med den Hundeloven vi har idag, sin egen verste fiende og så videre.

Er det "mindreverdig" å ha andre liv enn det som var ment? I raser som pr. idag har to bruksområder - praktisk bruk såvel som utstilling - så er dette spørsmålet fortsatt aktuelt, men for atskillige raser gikk det toget for lenge siden.

Hvor mange huskier trekkes med i spann, og hvor mange er "bare" familiehunder for friluftsinteresserte? Og er det så ille galt? Og hvem skal kunne "bestemme" dette? Raseklubber domineres ofte av de utstillingsinteresserte, er det ikke så? Det neste blir vel at man prøver å avle vekk jaktlysten mer eller mindre bevisst eller heldig, det har skjedd med andre raser før, tror jeg?

Jeg ser også fullstendig ulempen i en fullstendig overdreven showutgave av for eksempel huskien, der konstruksjonen av hunden blir helt gal i forhold til å kunne brukes - selv om man faktisk ikke bruker dem aktivt lenger. Kanskje både dommere og oppdrettere burde kurses mer i anatomi?

Ulempen med hundeutstillinger er at man etterhvert har lett for å se etter showete, veltravende hunder... nærmest uansett rase. Les denne artikkelen, skrevet av de finske dommerne Hans Lehtinen og Chris Lummelampi.

http://www.dbarcy.com/articles.htm (velg "Dog Show Movement - Where is it going?")

Et kjapt utdrag for de late:

"When we look at dog shows in general and competition at group level in particular, we are often struck by an all too frequent trend towards a convergence of breed characteristics especially when it comes to movement. The question is: are we looking for an all-round show dog, flashy and sound enough, but not exactly epitomizing its breed type? Are we, as breeders and judges, tempted to ask for the same attributes on all show dogs, regardless of the breed?

Movement is a measure of a dog's conformation. If we accept what might be today's barely perceptible changes in a dog's movement, we may gradually allow an alteration in the breed type. We may, in fact, contribute to a situation where an Afghan Hound moves like a Poodle and a Poodle moves like an Afghan. If this is the case, then we need a serious discussion on typical movement in today's show rings.

....

All too often, we seem to be using the same yardstick to measure the quality of a dog, and we are too easily impressed with flashy showmanship and clever presentation. Someone once observed that, all too often, we believe a dog is a good mover if it covers the ground like a German Shepherd, comes and goes like a Beagle, and, to top it all, has the Setter topline, the animation of a Cocker Spaniel and the general attitude of a Poodle. Never mind if it is a typical example of its breed, epitomizing its written and unwritten breed standard. Never mind if its attitude is that of a composite, outgoing, animated show dog of no particular breed type, as long as it meets the generally accepted criteria for soundness...

....

And if we accept small changes in the movement of a breed, we accept small changes in conformation, proportions and overall breed type until we end up with an identikit show dog. (And talking about proportions -- have you noticed how many of today's show dogs are losing the length of leg?)"

Hele artikkelen bør leses, den er tankevekkende... og skrevet i 1999.

[Meg]

Nå som det knapt er snø igjen, kanskje det er lurt at trekkhundrasene får en ny fremtid? Klimaendringenes effekt på huskier liksom...

Men mer seriøst: Det er jo dette som har skjedd med andre raser der bruksområdene har endret seg, eller blitt populære i andre land der bruksområdene ikke finnes. Myndenes jaktform er for eksempel ikke lov i Vest-Europa og USA, mens store vokterhunder heller ikke har rare bruksnytten idag. Raser som ble bruks som vakthunder er jo, med den Hundeloven vi har idag, sin egen verste fiende og så videre.

Er det "mindreverdig" å ha andre liv enn det som var ment? I raser som pr. idag har to bruksområder - praktisk bruk såvel som utstilling - så er dette spørsmålet fortsatt aktuelt, men for atskillige raser gikk det toget for lenge siden.

Hvor mange huskier trekkes med i spann, og hvor mange er "bare" familiehunder for friluftsinteresserte? Og er det så ille galt? Og hvem skal kunne "bestemme" dette? Raseklubber domineres ofte av de utstillingsinteresserte, er det ikke så? Det neste blir vel at man prøver å avle vekk jaktlysten mer eller mindre bevisst eller heldig, det har skjedd med andre raser før, tror jeg?

Jeg ser også fullstendig ulempen i en fullstendig overdreven showutgave av for eksempel huskien, der konstruksjonen av hunden blir helt gal i forhold til å kunne brukes - selv om man faktisk ikke bruker dem aktivt lenger. Kanskje både dommere og oppdrettere burde kurses mer i anatomi?

Ulempen med hundeutstillinger er at man etterhvert har lett for å se etter showete, veltravende hunder... nærmest uansett rase. Les denne artikkelen, skrevet av de finske dommerne Hans Lehtinen og Chris Lummelampi.

http://www.dbarcy.com/articles.htm (velg "Dog Show Movement - Where is it going?")

Et kjapt utdrag for de late:

"When we look at dog shows in general and competition at group level in particular, we are often struck by an all too frequent trend towards a convergence of breed characteristics especially when it comes to movement. The question is: are we looking for an all-round show dog, flashy and sound enough, but not exactly epitomizing its breed type? Are we, as breeders and judges, tempted to ask for the same attributes on all show dogs, regardless of the breed?

Movement is a measure of a dog's conformation. If we accept what might be today's barely perceptible changes in a dog's movement, we may gradually allow an alteration in the breed type. We may, in fact, contribute to a situation where an Afghan Hound moves like a Poodle and a Poodle moves like an Afghan. If this is the case, then we need a serious discussion on typical movement in today's show rings.

....

All too often, we seem to be using the same yardstick to measure the quality of a dog, and we are too easily impressed with flashy showmanship and clever presentation. Someone once observed that, all too often, we believe a dog is a good mover if it covers the ground like a German Shepherd, comes and goes like a Beagle, and, to top it all, has the Setter topline, the animation of a Cocker Spaniel and the general attitude of a Poodle. Never mind if it is a typical example of its breed, epitomizing its written and unwritten breed standard. Never mind if its attitude is that of a composite, outgoing, animated show dog of no particular breed type, as long as it meets the generally accepted criteria for soundness...

....

And if we accept small changes in the movement of a breed, we accept small changes in conformation, proportions and overall breed type until we end up with an identikit show dog. (And talking about proportions -- have you noticed how many of today's show dogs are losing the length of leg?)"

Hele artikkelen bør leses, den er tankevekkende... og skrevet i 1999.

Man trenger ikke snø for å trene huskies:) Sykkeltrening med en eller to hunder (tre - fire for de modige), kjøring med vogn/doning for større spann er helt fint. Faktisk er det jo sånn man oftest trener hundene (høst og vår er det jo knapt med snø..). I norge har vi heldigvis en raseklubb (for siberian) som fokuserer på trekkegenskapene og ikke utstilling alene.

Jeg er av den mening at en hund har det best om den blir brukt til det den er avlet for. En husky kan godt ha en fint liv uten å settes foran en slede. bare den får godt med mosjon. Man kan godt ha en husky som familiehund (det er jo det jeg selv har)- men da får man liten kjennskap til hundens trekkevne enn til hobbybruk, og en bør da kanskje tenke seg om både en og to ganger før man bruker den i avl.

Når det gjelder mynder blir jo sporten Lure coursing etter som jeg skjønner mer og mer populær, og i denne får hundene brukt seg slik de opprinnelig skulle.

[bardmand]

Når det gjelder mynder blir jo sporten Lure coursing etter som jeg skjønner mer og mer populær, og i denne får hundene brukt seg slik de opprinnelig skulle.

Njaaa... Det er jo nærmere enn å trave rundt i en ring, men det er nå delte meninger om hvor god en målestokk på en myndes jaktlige egenskaper LC egentlig er. Det måler noen ting, men på langt nær alt.

[2_ne]

Njaaa... Det er jo nærmere enn å trave rundt i en ring, men det er nå delte meninger om hvor god en målestokk på en myndes jaktlige egenskaper LC egentlig er. Det måler noen ting, men på langt nær alt.

LC er faktisk den eneste bruks sporten som Myndene har pr.idag til å måle sine bruks egenskaper her i Europa.

CACIL ( internasjonale LC cert tilsvarende CACIB) følger jo rase standarden mer enn hva CACIB på utstilling gjør..spesielt på Whippet og italienere..

Er hunden over max/min høyde så får den ikke motta CACIL i tillegg så må den ha min "very Good" (tilsvarende blå sløyfe her i norge) etter fylte 15.mnd på utstilling..

[Guest 2ne]

Vel.. Jeg har tenkt og begynt å svare flere ganger her, men svaret blir så omfattende at jeg ikke poster allikevel. Jeg snakker først og fremst ut fra egen rase, det er den jeg har erfaring med, og OM jeg noen gang skulle føle for å påta meg å avle hunder, så vil dette være rasen jeg avlet på.

Jeg er ikke så sikker på om det er "umulig" å få dual purpose-linjer. Det trenger ikke å bli "hverken fugl eller fisk", men det kan ta litt lenger tid å komme dit man vil - og det er vel der jeg føler at oppdrettere kanskje har det litt for travelt, eller hva jeg skal si? Man kan ikke fikse alt i en kombinasjon, men om man avler med det for øyet at man skal ha en pen og funksjonabel sportshund, så må man muligens tenke litt lenger frem.. Kanskje opp til 4-5-6 generasjoner frem, sant?

Det finnes ikke perfekte hunder, hverken i "showavl" eller bruksavl. Ingen avlsdyr har alt, ingen avlsdyr gir alt. Å konsentrere seg bare om "showavl" eller bruksavl, gir bare mindre kriterier å ta hensyn til, rett og slett.

La oss ta et tenkt eksempel - mitt tenkte eksempel. Om jeg vil begynne med oppdrett, og tar min yngste tispe som utgangspunkt, så ønsker jeg meg kort sagt litt mindre hunder med litt mer krutt. I tillegg har hun en bror med en E-hofte, mens moren har to kullsøsken med katarakt, hun selv mangler 2 x p2. Ergo burde jeg finne en hannhund som er på hennes størrelse eller mindre (hun hadde vært en grei hannhund, for å si det sånn), med et vakkert hode (som morens - en hannhund til henne burde egentlig se ut som moren, både i kropp (men ikke så lang) og hode.. Men litt mindre ører hadde vært fint.. hehe). Han og mest mulig slekt bør være sjekket for både HD/AA og katarakt, det burde ikke være tannmangel i linjene hans, og han burde være skuddfast, ha mer jakt og kamp. I og med at hun er en litt "myk" tispe selv, vil jeg ikke ha for mye jakt og kamp - det kan gå dårlig. Altså ikke en ekstremhund på noen måte, bare en "helt vanlig groenendael-hannhund" som forsterker de egenskapene jeg ønsker hos henne.

Antageligvis vil jeg ikke finne en hannhund som er "all that", så jeg må velge mellom de egenskapene jeg mener er viktigst, og forhåpentligvis beholde ei tispe jeg mener er mest lovende i forhold til det jeg ønsket av kombinasjonen, for deretter å forsterke det jeg mener må forsterkes. Det høres veldig enkelt ut, men det er ikke det. Kombinasjoner som ser bra ut i teorien er ikke nødvendigvis det i praksis, og en lovende valp/unghund kan utvikle seg "feil".

Nå har jeg ingen større planer om å bli oppdretter, så det er et tenkt eksempel. Men jeg tror at det ville vært mulig å lagd "mer belger" ut av det jeg har for øyeblikket, selv om det nødvendigvis hadde skjedd på første kombinasjon. Så at det MÅ være sånn at man må velge enten eller, tror jeg ikke helt på.. Men det blir fler kriterier å ta hensyn til, og man kan ikke få innfridd alt på første forsøk..

[borderen]

Jeg velger å kun kommentere litt ang. BC:

En border collie er sjeldent renspikket arbeidshund... De færreste har arbeislyst til tusen... De aller flere bc'er jeg møter kunne gjerne hatt litt ekstra (litt mer arbeidslyst!). Jeg vet ikke hvor det kommer fra at borderen er så ekstrem, for de færreste har klart å avle frem ideelle arbeidshunder som gir alt! Problemet med bc er at det er mange som avler på det, uten at hunden er "perfekt". Altså blir det avlet på mange hunder som ikke er gode gjetere (selv om de har gjeterhundprøve betyr ikke det at de er spesielt god gjetere), er skuddredde (!!), stresset osv. En bc med max arbeiskapasitet vil ikke gå rundt å stresse, den vil gi alt på trening å forholde seg rolig fordi den har gode nerver...! (sagt på en veldig enkel og dårlig måte...)

Show eller ikke... hvis borderen er en veldig god gjeterhund, har suveren arbeiskapasitet og lyst, er trygg, har god helse og ikke stresser, så gjerne for meg! Hadde bare alle vært mye mer skeptiske til hvilke hunder de satte valper på, så kunne nok alt dette vært i orden. Noen få oppdrettere har klart det, f.eks kennel tunevannet...

[akela]

Apropos 2nes case... så er det klart at det er mulig å "få til ting" ut fra litt Kinderegg-prinsipp om opptil flere ting på en gang. Det har vært gjort før, man fikk frem hunder med homogent utseende OG de riktige egenskapene, men det skjedde gjennom relativt nådeløs avl... vekk med de dårlige, skyt dem gjerne, så de ikke blir brukt av andre...

Men der er vi jo ikke nå, sånt rent etisk når det er snakk om kjæledyr som egentlig "bare" avles for moro skyld og som selskap. Og da er jo spørsmål om hvem man skal satse på i mellomtiden som hvalpekjøpere?

De mest bruksinteresserte "vanlige" eierne er vel neppe interessert i halvveise hunder, ei heller utstillingsinteresserte flest. Hunder som er "på vei" i egenskaper vil kanskje i en periode ikke være "gode nok" til begge deler?

Man ser vel på annen husdyravl at man kan få frem det meste - men da spiser man vel gjerne "skrapkakene" i mellomtiden? Ulempen med hundeavl er at vi er for snille og humane, kan man kanskje si....?

Det har jo også vært kjørt hundeforsøk, for eksempel noe jeg ikke finner link til nå - der man skulle se på mentalitet såvel som eksteriørt og egenskapsmessige på blanding av to vidt forskjellige hunderaser.

Problemet er vel også samordning; hvem skal bestemme seg for at "nå skal rasen vår forbedres slik og slik"? Én dyktig oppdretter på sin tue vil neppe få gjort den store forskjellen, og alle har man forskjellige ønsker og vektlegging av ting. Så kommer det jo an på genetiske kunnskaper, nedarving av likt og ulikt, og muligheten til å følge opp - kanskje forkaste - hele kull.

[Peers]

Nå har jo jeg en rase som etter hvert har blitt delt i tre deler; man har working springer, dual purpose og den ekstreme showvarianten (som forhåpentligvis bare finnes i USA foreløpig?). Eldstemann her er dual purpose, og han er faktisk den typen som ikke egner seg til noen av delene. Han er ikke spesielt pen (joda, han har fått noen flate røde på utstilling, men det har blitt mye blått også), samtidig som at han ikke er noen god arbeidshund. Han har rett og slett falt mellom to stoler... For all del, han er en HERLIG hund, men han mangler egenskaper på begge fronter.

Yngstefrøken er også dual purpose, men hun er virkelig en helt annen type. For det første er hun finere eksteriørt (dog noe liten, og jeg vet jo heller ikke hvordan hun utvikler seg videre), og hun er en helt annen hund å jobbe med. Hun har en konsentrasjon som er uendelig mye bedre enn eldstemanns, hun tar ting fort og er generelt mer "gira" på å jobbe.

Selvfølgelig faller jo også hun litt mellom stolene, jeg kunne sikkert fått en penere hund ved å velge showlinjer og en mer arbeidsglad hund ved å velge workinglinjer. Men hun er faktisk ikke så verst altså, så dual purpose kan, i mine øyne, fungere på lang sikt.

[Huldra]

Nå har jo jeg en rase som etter hvert har blitt delt i tre deler; man har working springer, dual purpose og den ekstreme showvarianten (som forhåpentligvis bare finnes i USA foreløpig?). Eldstemann her er dual purpose, og han er faktisk den typen som ikke egner seg til noen av delene. Han er ikke spesielt pen (joda, han har fått noen flate røde på utstilling, men det har blitt mye blått også), samtidig som at han ikke er noen god arbeidshund. Han har rett og slett falt mellom to stoler... For all del, han er en HERLIG hund, men han mangler egenskaper på begge fronter.

Yngstefrøken er også dual purpose, men hun er virkelig en helt annen type. For det første er hun finere eksteriørt (dog noe liten, og jeg vet jo heller ikke hvordan hun utvikler seg videre), og hun er en helt annen hund å jobbe med. Hun har en konsentrasjon som er uendelig mye bedre enn eldstemanns, hun tar ting fort og er generelt mer "gira" på å jobbe.

Selvfølgelig faller jo også hun litt mellom stolene, jeg kunne sikkert fått en penere hund ved å velge showlinjer og en mer arbeidsglad hund ved å velge workinglinjer. Men hun er faktisk ikke så verst altså, så dual purpose kan, i mine øyne, fungere på lang sikt.

Jeg er av samme oppfatning når det gjelder springere. Utseendet på mange er slett ikke verst; de får rødt og noen cert og noen blir utstillingschampioner her i norden. Show-varianten (som finnes i USA og England trodde jeg?), aner jeg ikke hvordan ville gjort det på utstilling her i Norge. Kanskje vi ikke er klare for sånne ekstreme utgaver enda?

Det som er interessant er jo arbeidsegenskapene; hva vil vi ha? Vil vi ha ekstreme hunder, hunder som kan brukes av både politi og av "vanlige aktive eiere"? Vil i tilfelle de samme hundene gjøre samme nytten der? Jeg tror ikke det.. Jeg tror det trengs de med ekstra mye motor hos noen (politi, toll, ekstremt aktive eiere osv), og så trengs det noen springere med god arbeidslyst, som kan brukes (både til jakt og til andre "tulle" ting, som agility, lp, osv.). Man TRENGER ikke en ekstrem hund til dette, men man trenger en jevnt over god hund. Noen vil prioritere jakt med sin springer, og det stiller jo ekstra krav til oppdretterne; ikke bare skal hunden ha arbeidslyst, den skal også ha den rette springer-jakt-lysten, og jobbe på korrekt støtende og apporterende springermåte. Kanskje henger disse to arbeidsmåtene sammen?

Uansett syns jeg at jeg ser endel springere som har bra nok arbeidslyst for en helt vanlig aktiv eier. Noen har litt mer, noen har litt mindre, men det å kombinere både et utseendet som gjør det bra på utstilling sammen med gode arbeidsegenskaper, burde ikke være umulig hos denne rasen. Jaktspringer, som ser mer ut som Münsterländer eller en setter, ER det en springer i det hele tatt?? Joda, den jakter sikkert bedre enn en dual-purpose springer, men den SER da ikke ut som en? Jeg synes også de som avler kun på bruksegenskaper ofte glemmer utseende for mye. Man kan tidvis se hunder som ikke er funksjonelt bygget. De kan inneha mentale kvaliteter som er veldig gode, men kroppen er ikke laget for å tåle det hjernen tåler og er laget for.. Nå tenker jeg ikke på helse, som i HD og forkalkninger osv, men mer på vinkler, lengde på beina, osv. En kropp som er laget for det formålet hunden er avlet for liksom.. Det blir minst like feil for min del! Det blir like feil som en utstillingsvariant som ikke har det mentale i orden (arbeidskapasitet, opprinnelig bruksområde). En springer skal ha ørefeste i linje med øynene, de skal ha dråpeformete ører, og de skal ha gode vinkler bak og ha endel beinstamme, og de skal ha kattepoter. De skal ikke se ut som en setter med springer-farge, eller en Münsterländer! Samtidig trenger ikke utstillingsvarianten å ha ekstreme pelsmengder (som ville hindret den i terrenget og vært upraktisk), de trenger ikke å få så korte bein at de ser mer ut som clumber (og dermed ikke kan jobbe så godt i det terrenget de er tenkt til), og de trenger ikke få så kraftig beinbygning at de ikke med letthet klarer en lang dag i skogen.

[charlotte]

Sånn for min del så blåser jeg en lang marsj i om labradoren min SER ut som en labrador så lenge den fungerer som en labrador. Hva så om den ser ut som en pointer, alt som er viktig for en labrador er jo der.

Er liksom anatomien eller konstruksjonen dårligere på min hund enn på en utstillingsavlet hund? Skulle likt å se mange av de godt utstillingsmeritterte hundene hoppe høye sauegjerder, så svømme over et vann og gjøre et feltsøk på andre siden.

Så er det noen som spør om man virkelig trenger rasen med opprinnelige egenskaper.. på min rase, ja - absolutt. På golden også for den saks skyld. Jakt på småvilt kunne vært gjort meget humant og enklere dersom tilgjengeligheten på jaktavlede retrievere hadde vært bedre. Det er MYE vilt i Norge, og det meste blir skutt av stående fuglehund eiere med hunder som ikke er like apporteringsglade eller løse i bittet og flink med skadeskutt vilt som retrieveren. Sverige ligger 10 hakk foran oss der, det begynner å bli like mange jaktlabradorer der borte som det er utstillingslabradorer.

Dual purpose ja.. jeg vil heller ha en hund som er skreddersydd til ETT formål enn å ha en hund som muligens kan få en rød sløyfe og muligens greie en 3.premie på jaktprøve.

[akela]

Men så er det jo verdt å ta i betraktning hvordan de OPPRINNELIGE labradorene så ut da, dengang de fremdeles var i bruk. Var de like ekstreme, og er det utstillingsringen som har gjort at de veier dobbelt så mye og har bortimot dobbelt så brede hoder som en jaktlabrador? Eller har BEGGE retninger gått hver sin vei, og overdrevet vekk fra "originalen"?

Uten å være noen ekspert på labrador... så ser jeg jo på gamle reklamebilder som jeg kjapt googlet på nett (for Remington, to hvalper i en ammunisjonskasse) at det ER en labrador. Men siste året har jeg to ganger lurt på om søte hvalper er flatcoated eller blanding, og så er det altså jaktlabrador - relativt ugjenkjennelig...

Kan det ikke være slik at jaktmiljøet - prøvemiljøet? - kanskje blitt mer ekstreme i sine krav med årene, akkurat som utstillingsmiljøet? At man blir veldig opptatt av fart der også? Aner ikke noe om retrieverPRØVER, men kreves det "myndefasong"? En ting er mentalitet, men kreves eksteriøret dithen også... for hvorfor har man ellers fått så mye slankere og smalere hunder?

Uten å bekymre meg nevneverdig om akkurat labradorens skjebne, det var bare første eksemplet som var nærliggende, så tenker jeg: Hvorfor kan ikke jaktfolket se LITT på rasestandarden og la være å avle "pointere"? Er det noe bedre det DE gjør for rasens videre utvikling, gjennom å droppe eksteriørvurdering, kontra det eksteriørfolket gjør gjennom å se bort fra egenskapene?

På den annen side så er det vel høyst sannsynlig et lite fåtall labradorkjøpere som vil være interessert i en jaktlabrador, fordi bruken som familiehund og allrounder vel dominerer idag?

http://dogsonthenet.com/NGDogs/Blacklab.jpg Labradortegning fra 1958 i National Geographic.

Samtidig tenker jeg litt: Siden det på de fleste raser er svært få - tross alt - som bruker dem til det originale bruksområdet, og avlen utvikler seg i to retninger på opptil atskillige raser... så blir jo avlsgrunnlaget også for "bruksutgavene" svært lite - og kan risikere å bli MER usunt enn utstillingsvarianten, fordi det nødvendigvis vil være mindre etterspørsel etter dem/færre i antall?

Omvendt har man vel kanskje for greyhounds, der løpsavlen spyr ut store mengder hunder, som har lite til felles med utstillingsvarianten - og der disse to vel neppe aldri vil krysses. Det er jo litt ironisk, at på den ene delen av rasen har man atskillig å ta av, mens det smalner seg til på den andre. Særlig når standarden for ALLE raser ble skrevet i tidligere tider, hvor man neppe hadde denne delingen... og beskrivelsen antagelig hadde rot i bruk og virkelighetens krav?

[charlotte]

Men så er det jo verdt å ta i betraktning hvordan de OPPRINNELIGE labradorene så ut da, dengang de fremdeles var i bruk. Var de like ekstreme, og er det utstillingsringen som har gjort at de veier dobbelt så mye og har bortimot dobbelt så brede hoder som en jaktlabrador? Eller har BEGGE retninger gått hver sin vei, og overdrevet vekk fra "originalen"?

Uten å være noen ekspert på labrador... så ser jeg jo på gamle reklamebilder som jeg kjapt googlet på nett (for Remington, to hvalper i en ammunisjonskasse) at det ER en labrador. Men siste året har jeg to ganger lurt på om søte hvalper er flatcoated eller blanding, og så er det altså jaktlabrador - relativt ugjenkjennelig...

Kan det ikke være slik at jaktmiljøet - prøvemiljøet? - kanskje blitt mer ekstreme i sine krav med årene, akkurat som utstillingsmiljøet? At man blir veldig opptatt av fart der også? Aner ikke noe om retrieverPRØVER, men kreves det "myndefasong"? En ting er mentalitet, men kreves eksteriøret dithen også... for hvorfor har man ellers fått så mye slankere og smalere hunder?

Uten å bekymre meg nevneverdig om akkurat labradorens skjebne, det var bare første eksemplet som var nærliggende, så tenker jeg: Hvorfor kan ikke jaktfolket se LITT på rasestandarden og la være å avle "pointere"? Er det noe bedre det DE gjør for rasens videre utvikling, gjennom å droppe eksteriørvurdering, kontra det eksteriørfolket gjør gjennom å se bort fra egenskapene?

På den annen side så er det vel høyst sannsynlig et lite fåtall labradorkjøpere som vil være interessert i en jaktlabrador, fordi bruken som familiehund og allrounder vel dominerer idag?

http://dogsonthenet.com/NGDogs/Blacklab.jpg Labradortegning fra 1958 i National Geographic.

Samtidig tenker jeg litt: Siden det på de fleste raser er svært få - tross alt - som bruker dem til det originale bruksområdet, og avlen utvikler seg i to retninger på opptil atskillige raser... så blir jo avlsgrunnlaget også for "bruksutgavene" svært lite - og kan risikere å bli MER usunt enn utstillingsvarianten, fordi det nødvendigvis vil være mindre etterspørsel etter dem/færre i antall?

Omvendt har man vel kanskje for greyhounds, der løpsavlen spyr ut store mengder hunder, som har lite til felles med utstillingsvarianten - og der disse to vel neppe aldri vil krysses. Det er jo litt ironisk, at på den ene delen av rasen har man atskillig å ta av, mens det smalner seg til på den andre. Særlig når standarden for ALLE raser ble skrevet i tidligere tider, hvor man neppe hadde denne delingen... og beskrivelsen antagelig hadde rot i bruk og virkelighetens krav?

Det er helt klart at enkelte oppdrettere avler opp ekstreme pointeraktige jaktlabradorer, men majoriteten av jaktlabradorer ser ut som den på bildet fra 1958 som i mine øyne er en meget godt bygd og funksjonell hund. De trenger ikke å se ut som en whippet for gjøre et godt retrieverarbeid, men majoriteten ser faktisk heller ikke ut som whippets. Denne her er en reell representant for rasevarianten vi kaller jaktlabrador:

http://jakt-labben.no/bilder/kongsbergbirk.JPG

Dette med bruken, jo det er faktisk et større miljø med folk som har retriever til jakt og jaktprøver og dette miljøet blir bare større og større og etterspørselen stiger i Norge etter jaktavlet labrador.