Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Förste hunden var collien Bullen. Han var födt i 1995 og kom til meg da han var 1½ år. De siste årene bodde han hjemme hos foreldrene mine. Bullen fikk sovne inn rett för jul i fjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min første hund kom inn i familien da jeg var 10 år. Det var en Golden Retriver tispe med navnet Olli. Hun levde til hun var 14 år, da måtte hun dessverre avlives etter et slag. Det var verdens nydeligste hund. Hun var snill som dagen var lang og elsket barn. Og lange løpeturer i hagen på 2 mål.

Den neste hunden var jeg forvert for, gjennom Lions førerhundskole. En Golden Retriver tispe, ved navn Frøya. Hun hadde jeg i 1 år og trente med før hun ble levert tilbake til skolen og sto med glans på førerhundprøven og er idag et sted i Vestfold.

Nyeste tilskudd på stammen er altså Happy, en Jack Russsell tispe på 3 mnd og 3 uker. En helt annen rase, men dog så sjarmerende. Hun er en ordentlig liten rakker som lærer for hver dag som går. Litt uvant med så liten hund, men gledene er mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min/familiens første hund var en Schäfer som heitte Jack. Jeg vokste vel nesten opp i hundekassa hans, og vi var verdens beste venner til han døde 11 år gammel.

Min første egen hund var en Groendal som heitte Robby. Han var en omplasseringshund som var nesten 3 år då eg fikk han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første hunden min fikk jeg da jeg var 13 år. Da hadde jeg mast om hund i ca 12 av dem. Hun var en hissig, liten buhund med kraftig overbitt, ved navn Nutt-Nutt. Til slutt gikk hun bare under navnet psykopaten med tenna på tørk. Rarere skapning har jeg aldri sett, men hun gjorde ikke hundeinteressen min mindre av den grunn. Jeg lærte bare hvilken type hund jeg egentlig burde hatt :) Nutt-Nutt fikk leve i 11 år før kreften tok henne, og hun er ennå dypt savnet av veldig mange. Fine, rare hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med katt, og hund var et utelukket tema. Hverken mor eller far hadde interesse for hund i det hele tatt. Det ble MANGE år med masing før jeg endelig fikk min egen hund- En Basenji- som 14-åring.

Hun ble betalt med egne penger, og var 100 % mitt ansvar. Makan til hund skal man lete lenge etter. Hun var lynende smart.(jeg har ikke tall på alle de kunster hun kunne) , og hadde en humor og en personlighet som var så sterk og tydelig at jeg ikke tror jeg noen gang vil få oppleve hennes like. Hun var også sær som få, og hadde det blikket som sa "ikke mess med meg"- som gjorde at andre hunder skygget banen bare hun kastet et blikk i deres retning.

Selvom hun var sær og tøff, hadde vi et fantastisk forhold, og jeg er evig takknemmelig for det hun lærte meg. Hun var av typen "gammel ur- basenji" med instinkter i behold så det holdt, og historiene om henne vil leve lenge.

Hun fikk etterhvert Hypotherose (ubalanse i stofskiftet) uten at vi fant ut hva som feilte henne mens hun fortsatt var i live. Hun ble sliten, blass i pelsen, feit og amper. Orket ikke så mye, og det ble vanskelig å opprettholde et normalt levesett for henne.

Hun ble avlivet 8 år gammel.

Alle mine senere Basenjier har vært vesentlig "enklere" å ha med å gjøre, men ingen kommer alikevel opp til Shira. Vi hadde et helt spesielt bånd, og hun vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

at_the_moment_shira_8_uker1.jpg

at_the_momentshira9wks.jpg

f_Shira_and_an_icelandic_horse.jpg

in_loving_memory_shira4years.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med katt, og hund var et utelukket tema. Hverken mor eller far hadde interesse for hund i det hele tatt. Det ble MANGE år med masing før jeg endelig fikk min egen hund- En Basenji- som 14-åring.

Hun ble betalt med egne penger, og var 100 % mitt ansvar. Makan til hund skal man lete lenge etter. Hun var lynende smart.(jeg har ikke tall på alle de kunster hun kunne) , og hadde en humor og en personlighet som var så sterk og tydelig at jeg ikke tror jeg noen gang vil få oppleve hennes like. Hun var også sær som få, og hadde det blikket som sa "ikke mess med meg"- som gjorde at andre hunder skygget banen bare hun kastet et blikk i deres retning.

Selvom hun var sær og tøff, hadde vi et fantastisk forhold, og jeg er evig takknemmelig for det hun lærte meg. Hun var av typen "gammel ur- basenji" med instinkter i behold så det holdt, og historiene om henne vil leve lenge.

Hun fikk etterhvert Hypotherose (ubalanse i stofskiftet) uten at vi fant ut hva som feilte henne mens hun fortsatt var i live. Hun ble sliten, blass i pelsen, feit og amper. Orket ikke så mye, og det ble vanskelig å opprettholde et normalt levesett for henne.

Hun ble avlivet 8 år gammel.

Alle mine senere Basenjier har vært vesentlig "enklere" å ha med å gjøre, men ingen kommer alikevel opp til Shira. Vi hadde et helt spesielt bånd, og hun vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

Tror nok Amy er sin mor opp av dage! Gudskjelov at vi fant ut av hyptyrosen hennes, ellers hadde hun vel ikke blitt så mye eldre enn Shira hun heller! (Basenjier med ubehandlet hypotyrose er dels helt ubeskrivelig vanskelige å leve med, og dels så skjønner man at basenjien selv har det pyton - så når dyrlegene ikke finner ut av det - da må man jo bare avlive.. og det er jo ikke lett å diagnostisere HT hos basenjier, sære hunder de er så har de selvfølgelig sære tyroksin-verdier også!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første, egne var en alaska husky. Jeg kjøpte ham fra folkehøgskolen jeg hadde gått på noen år før. Han heter Tiro og er nå 8 år gammel. Jeg hadde ham til han var 2 år gammel og var da nødt å omplassere ham. Han trivdes ikke i by og flyttet til en turistkjører. Der har han det utmerket og trives godt.

innset4.jpg

Tiro er en tøffing og sier ikke nei takk til en slosskamp. Han er veldig sosial og kosete og en dykktig trekkhund. Han er også flink til å gå spor. Han går som lederhund i spannet og har to kull.

innset7.jpg

Tiro betyr "jeg trekker" på spansk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en Bichon Frise' som het Poseidon.. Han var født desember-03 og ble 10,5 år.. Han var et resultat av at min onkels tispe og hannhund fikk valper, og jeg fikk plukke han ut da han var 4 dager gammel og jeg bodde hos onkelen min hver helg pluss juleferien til han var leveringsklar :) Jeg var 16 år da jeg fikk han og han var med meg overalt.. Alt fra lydighet og agility trening i hundeklubben, til kafe'besøk, til venninner i stallen osv. .der jeg var, var Poseidon også. .Han la i en kurv på sykkelen min når vi var ute å fartet :) Vi prøvde oss også litt på utstilling.. Stilte på 3 valpeshow og fikk bra kritikker, men på vår siste utstilling på Vikingskipet i 94, så hadde han utviklet patella på ene bakbenet og haltet/hinket av og til det.. han fikk en blå på den utstillingen.. Var flere ganger hos vertinæren og ville opperere han, men vetrinæren mente at han ikke var plaget med det.. Han var i hvertfall sprek og "fin" i benet til han døde da..

22072008161550Ay5dd73T66hJ.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden i familien da jeg var lita var en Bovier des flandres, hun het Dora. Vi fikk henne da hun var 5år, hun ble bare 6år da fikk hun lungekreft :)

Min egne første hund er korthåra Sankt Bernhard, Eldar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel min første hund er Turbo :) En herlig hund men veldig MYE hund, jeg vet jeg helt sikkert kunne fått en lettere førstegangshund men jeg angrer ikke på at jeg valgte å ta med meg knøttet hjem :) Han er nå straks 2,5 år! Tiden flyr! Jeg fikk han når jeg var 14 :) Han er forresten en boxer/rottis mix

http://i3.photobucket.com/albums/y95/Bambi...pg?t=1204503497

http://i3.photobucket.com/albums/y95/Bambi...pg?t=1204504904

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første hund, er Geisha. Hun er en blanding av rottweiler, labrador, flatcoated og schæfer. Hun er født i august 1999, og blirn 9 år nå snart. hun er en usedvanelig snill tålodig, rolig og kosete hund. det er takket være henne at jeg har blitt hundefrelst!

Hun har vært veldig overvektig, men begynner å se bra ut nå. Bildene er fra 1. Mai.

020520081746Nz8ZuYN6JpsglcygFg.JPG

020520081744eLz59L5VGCbXc6axkk.JPG

Min første egene hund, kjøpte jeg i februar 2006. Hun het Misty, og var en blanding av Border Collie, Golden Retriever og Husky.

Hun var min første, enda hun hadde angst og var redd fremmende, hadde vi en egen kjemi fra dag èn. Misty var en smart hund, alle de rare og morsomme tingene hun gjorde! Tygde på vann kranen når hun var alene hjemme, så det ble lekasje og fukt skader fra andre etasjen og ned... Jeg har ikke hørt mange hunder gjøre det!

i278758558_22758_4.jpg

Misty 4 uker gammel.

i278758559_3843_4.jpg

Misty rundt 2 mnd gammel..

i282526256_63535_4.jpg

Misty!

i283679500_26755_4.jpg

Misty, en av de vakreste og hærligste hundene jeg har kjent i mitt liv.

Dessværre, ble Misty avlivet 14.feb.2008, da hun angsten hennes tok over, og hun ikke hadde det noe bra med seg selv :):blink: .

i283679499_72118_4.jpg

Misty og Geisha sammen, julen 2007.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...