Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Förste hunden var collien Bullen. Han var födt i 1995 og kom til meg da han var 1½ år. De siste årene bodde han hjemme hos foreldrene mine. Bullen fikk sovne inn rett för jul i fjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min første hund kom inn i familien da jeg var 10 år. Det var en Golden Retriver tispe med navnet Olli. Hun levde til hun var 14 år, da måtte hun dessverre avlives etter et slag. Det var verdens nydeligste hund. Hun var snill som dagen var lang og elsket barn. Og lange løpeturer i hagen på 2 mål.

Den neste hunden var jeg forvert for, gjennom Lions førerhundskole. En Golden Retriver tispe, ved navn Frøya. Hun hadde jeg i 1 år og trente med før hun ble levert tilbake til skolen og sto med glans på førerhundprøven og er idag et sted i Vestfold.

Nyeste tilskudd på stammen er altså Happy, en Jack Russsell tispe på 3 mnd og 3 uker. En helt annen rase, men dog så sjarmerende. Hun er en ordentlig liten rakker som lærer for hver dag som går. Litt uvant med så liten hund, men gledene er mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min/familiens første hund var en Schäfer som heitte Jack. Jeg vokste vel nesten opp i hundekassa hans, og vi var verdens beste venner til han døde 11 år gammel.

Min første egen hund var en Groendal som heitte Robby. Han var en omplasseringshund som var nesten 3 år då eg fikk han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første hunden min fikk jeg da jeg var 13 år. Da hadde jeg mast om hund i ca 12 av dem. Hun var en hissig, liten buhund med kraftig overbitt, ved navn Nutt-Nutt. Til slutt gikk hun bare under navnet psykopaten med tenna på tørk. Rarere skapning har jeg aldri sett, men hun gjorde ikke hundeinteressen min mindre av den grunn. Jeg lærte bare hvilken type hund jeg egentlig burde hatt :) Nutt-Nutt fikk leve i 11 år før kreften tok henne, og hun er ennå dypt savnet av veldig mange. Fine, rare hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med katt, og hund var et utelukket tema. Hverken mor eller far hadde interesse for hund i det hele tatt. Det ble MANGE år med masing før jeg endelig fikk min egen hund- En Basenji- som 14-åring.

Hun ble betalt med egne penger, og var 100 % mitt ansvar. Makan til hund skal man lete lenge etter. Hun var lynende smart.(jeg har ikke tall på alle de kunster hun kunne) , og hadde en humor og en personlighet som var så sterk og tydelig at jeg ikke tror jeg noen gang vil få oppleve hennes like. Hun var også sær som få, og hadde det blikket som sa "ikke mess med meg"- som gjorde at andre hunder skygget banen bare hun kastet et blikk i deres retning.

Selvom hun var sær og tøff, hadde vi et fantastisk forhold, og jeg er evig takknemmelig for det hun lærte meg. Hun var av typen "gammel ur- basenji" med instinkter i behold så det holdt, og historiene om henne vil leve lenge.

Hun fikk etterhvert Hypotherose (ubalanse i stofskiftet) uten at vi fant ut hva som feilte henne mens hun fortsatt var i live. Hun ble sliten, blass i pelsen, feit og amper. Orket ikke så mye, og det ble vanskelig å opprettholde et normalt levesett for henne.

Hun ble avlivet 8 år gammel.

Alle mine senere Basenjier har vært vesentlig "enklere" å ha med å gjøre, men ingen kommer alikevel opp til Shira. Vi hadde et helt spesielt bånd, og hun vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

at_the_moment_shira_8_uker1.jpg

at_the_momentshira9wks.jpg

f_Shira_and_an_icelandic_horse.jpg

in_loving_memory_shira4years.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med katt, og hund var et utelukket tema. Hverken mor eller far hadde interesse for hund i det hele tatt. Det ble MANGE år med masing før jeg endelig fikk min egen hund- En Basenji- som 14-åring.

Hun ble betalt med egne penger, og var 100 % mitt ansvar. Makan til hund skal man lete lenge etter. Hun var lynende smart.(jeg har ikke tall på alle de kunster hun kunne) , og hadde en humor og en personlighet som var så sterk og tydelig at jeg ikke tror jeg noen gang vil få oppleve hennes like. Hun var også sær som få, og hadde det blikket som sa "ikke mess med meg"- som gjorde at andre hunder skygget banen bare hun kastet et blikk i deres retning.

Selvom hun var sær og tøff, hadde vi et fantastisk forhold, og jeg er evig takknemmelig for det hun lærte meg. Hun var av typen "gammel ur- basenji" med instinkter i behold så det holdt, og historiene om henne vil leve lenge.

Hun fikk etterhvert Hypotherose (ubalanse i stofskiftet) uten at vi fant ut hva som feilte henne mens hun fortsatt var i live. Hun ble sliten, blass i pelsen, feit og amper. Orket ikke så mye, og det ble vanskelig å opprettholde et normalt levesett for henne.

Hun ble avlivet 8 år gammel.

Alle mine senere Basenjier har vært vesentlig "enklere" å ha med å gjøre, men ingen kommer alikevel opp til Shira. Vi hadde et helt spesielt bånd, og hun vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

Tror nok Amy er sin mor opp av dage! Gudskjelov at vi fant ut av hyptyrosen hennes, ellers hadde hun vel ikke blitt så mye eldre enn Shira hun heller! (Basenjier med ubehandlet hypotyrose er dels helt ubeskrivelig vanskelige å leve med, og dels så skjønner man at basenjien selv har det pyton - så når dyrlegene ikke finner ut av det - da må man jo bare avlive.. og det er jo ikke lett å diagnostisere HT hos basenjier, sære hunder de er så har de selvfølgelig sære tyroksin-verdier også!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første, egne var en alaska husky. Jeg kjøpte ham fra folkehøgskolen jeg hadde gått på noen år før. Han heter Tiro og er nå 8 år gammel. Jeg hadde ham til han var 2 år gammel og var da nødt å omplassere ham. Han trivdes ikke i by og flyttet til en turistkjører. Der har han det utmerket og trives godt.

innset4.jpg

Tiro er en tøffing og sier ikke nei takk til en slosskamp. Han er veldig sosial og kosete og en dykktig trekkhund. Han er også flink til å gå spor. Han går som lederhund i spannet og har to kull.

innset7.jpg

Tiro betyr "jeg trekker" på spansk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en Bichon Frise' som het Poseidon.. Han var født desember-03 og ble 10,5 år.. Han var et resultat av at min onkels tispe og hannhund fikk valper, og jeg fikk plukke han ut da han var 4 dager gammel og jeg bodde hos onkelen min hver helg pluss juleferien til han var leveringsklar :) Jeg var 16 år da jeg fikk han og han var med meg overalt.. Alt fra lydighet og agility trening i hundeklubben, til kafe'besøk, til venninner i stallen osv. .der jeg var, var Poseidon også. .Han la i en kurv på sykkelen min når vi var ute å fartet :) Vi prøvde oss også litt på utstilling.. Stilte på 3 valpeshow og fikk bra kritikker, men på vår siste utstilling på Vikingskipet i 94, så hadde han utviklet patella på ene bakbenet og haltet/hinket av og til det.. han fikk en blå på den utstillingen.. Var flere ganger hos vertinæren og ville opperere han, men vetrinæren mente at han ikke var plaget med det.. Han var i hvertfall sprek og "fin" i benet til han døde da..

22072008161550Ay5dd73T66hJ.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden i familien da jeg var lita var en Bovier des flandres, hun het Dora. Vi fikk henne da hun var 5år, hun ble bare 6år da fikk hun lungekreft :)

Min egne første hund er korthåra Sankt Bernhard, Eldar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel min første hund er Turbo :) En herlig hund men veldig MYE hund, jeg vet jeg helt sikkert kunne fått en lettere førstegangshund men jeg angrer ikke på at jeg valgte å ta med meg knøttet hjem :) Han er nå straks 2,5 år! Tiden flyr! Jeg fikk han når jeg var 14 :) Han er forresten en boxer/rottis mix

http://i3.photobucket.com/albums/y95/Bambi...pg?t=1204503497

http://i3.photobucket.com/albums/y95/Bambi...pg?t=1204504904

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første hund, er Geisha. Hun er en blanding av rottweiler, labrador, flatcoated og schæfer. Hun er født i august 1999, og blirn 9 år nå snart. hun er en usedvanelig snill tålodig, rolig og kosete hund. det er takket være henne at jeg har blitt hundefrelst!

Hun har vært veldig overvektig, men begynner å se bra ut nå. Bildene er fra 1. Mai.

020520081746Nz8ZuYN6JpsglcygFg.JPG

020520081744eLz59L5VGCbXc6axkk.JPG

Min første egene hund, kjøpte jeg i februar 2006. Hun het Misty, og var en blanding av Border Collie, Golden Retriever og Husky.

Hun var min første, enda hun hadde angst og var redd fremmende, hadde vi en egen kjemi fra dag èn. Misty var en smart hund, alle de rare og morsomme tingene hun gjorde! Tygde på vann kranen når hun var alene hjemme, så det ble lekasje og fukt skader fra andre etasjen og ned... Jeg har ikke hørt mange hunder gjøre det!

i278758558_22758_4.jpg

Misty 4 uker gammel.

i278758559_3843_4.jpg

Misty rundt 2 mnd gammel..

i282526256_63535_4.jpg

Misty!

i283679500_26755_4.jpg

Misty, en av de vakreste og hærligste hundene jeg har kjent i mitt liv.

Dessværre, ble Misty avlivet 14.feb.2008, da hun angsten hennes tok over, og hun ikke hadde det noe bra med seg selv :):blink: .

i283679499_72118_4.jpg

Misty og Geisha sammen, julen 2007.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...