Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

Hallo alle dyresonen folk :(

tenkte vi skule få alle hunde eiere til å skrive litt om sin første hunde rase :P

Legg me bilde om du har det :P

Her er litt om min første hunde medlem:

det var en rottweiler :P

Hun het Lazy lady ( ike lat, men hun het det:)

Hun brukte å passe på meg når jeg var liten, å når jeg skule ha mat, så sto hun og flekket tener (inbiltsvangerskap) Fordi ingen skule få tak i meg hehe, hun passet veldig mye på meg, her er et bilde av hun når hun var forbanna, bare her et det et kjøtt bein da, men hun sto sånn da jeg lå intil hun også

Her er hun i sitt beste da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Vår første hund i familien var Laika, collie tispe. Hun var kjempe snill og trivelig, lærte fort gjorde hun også. Ble bare brukt som familie hund da. dessverre døde hun bare 2 år gammel av kreft :(

i122147906_99515_5.jpg

Veldig dårlig kvalitet da..

EDIT:

Laika var jo familiens hund, men min første egne hund er Simba, skikkelig god gutt som er blanding av Border collie og labrador..

bad10.jpg

simskog7-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en Doberman ved navn Valiante. Pappa hadde han i 3 år før jeg ble født, og han var en aktiv hund som var med pappa på jobb i forsvaret hver dag. Hjemme var han en skikkelig kjælegris som lå mellom foreldrene mine i sengen om natten, første "barnet" som han jo var. Men så kom lille jeg til verden og ting endret seg. Ut av sengen måtte han, men jeg vokste så og si opp sammen med han. Han passet på meg hele tiden, men tok seg friheten til å stjele smokken min når ingen så han :P Desverre måtte vi avlive han da jeg var 4...

Deretter fulgte noen hektiske år med familieforøkelse og husbygging, så frem til jeg var 12 hadde vi en goldren retriever ved navn Bounty i helger og ferier på "avlastning". Han var en superlydig hund som lot oss henge i halen, dra han i ørene og det som værre var... Da han døde ville vi vente med ny hund inntil videre, men endte opp med en katt og en hest, noe som ga oss nok å henge fingrene i.

Så i fjor følte jeg tiden var inne for å ha hund igjen, denne gangen på egenhånd. Da bar det av sted for å hente Knerten :( Skal nok aldri la det gå flere år mellom hver hund igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var flere hunder i familien før jeg kom, men "min" første hund var en glatthåret vorsteh med navn Tika. Selv har faren min uttalt at han ikke kan forstå at han noen gang ville ha en så stygg hund. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en Tibbe en gang i tiden, men ser egentli ikke på det som "min første hund", så min første hund var/er en blandingshund mellom Aussie og Border collie, kjempe søt liten sak på 8 år!

Gud så vakker Teddy er :(

Det er ikke så veldig mange år siden vi fikk vår første hund. En Leonberger ved navn Bessie.

bessiemindre.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokset op med schæfer blanding og bruksschæfer, men min første egne hund fik jeg først da jeg var 20, jeg fik en omplasserins tispe på 4 år,der havde haft det dårligt.

Edit: min omplasserings tispe var en formel 1 labrador der var jagt trænet og lydighedstrænet, og jeg brugte hende til lydighed og agility

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en toller med navn Peik.

Kjempesøt og alltid glad og full av liv. ;) Han har desverre blitt veldig syk i kroppen, og moren min jeg ikke har kontakt med nekter han behandling. Han har blitt hele 7 år :)

Han ser alltid snill ut :rolleyes:

Utennavn.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, som jeg fikk da jeg var rundt 8, var en Norsk elghund grå/ keeshound- blanding som het Lea. Vi fikk henne fra noen andre i familien som hadde utviklet allergi.

Desverre fikk hun en uhelbredelig hudsykom som ble veldig plagsom for henne. Hun ble avlivet rundt 8-9 år gammel.

Beste voffsen<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg for 2 år siden. Hun er ei kjempe hærlig tispe, veldig rolig å er med på det meste. Veldig lettlært, men uhyre sta til tider. Denne frøkna vet hva hun vil :) I skrivende stund venter vi en til av samme rase, Eurasier.

(håper jeg for til dette me bilde da ;) )

Bilde

Edit; Herremin det ble stort bilde, jeg som forminska det å greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første hund var en schæfer,og han vokste jeg opp sammen med.Da jeg var 12år fikk vi "min" hund,ei am.cocker spaniel tispe ved navn Mia. Hun ble avlivet pga. forkalkninger bare 7år gammel, og et halvt år etterpå kom Ike inn i livet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en Engelsk Springer Spaniel. Han ble nesten 10 år, men måtte til slutt avlives pga alder. Han ble døv tidlig og hadde furunkulose. Og på slutten ble han nesten blind, da tok humøret slutt og det beste var å la han slippe mer. Men han var en god og morsom hund de årene vi hadde han, og jeg vurderte lenge om jeg skulle han en Springer igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Min første var Heriosofia`s Eru altså en Flat coated retriever. Han ble desverre ikke mere enn nesten 5 år. Men en meget spesiel type. Sønnen min som var 5 da jeg fikk hunden kunne gå tur med hunden og han gikk fint i band. Far min som hadde pasert 60 var det noe annet med, da skulle hunden løpe etter alle katter og hilse på alle hunder og helst i en fart som var for stor for min far :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min første hund nå. En vakker tispe ved navn Aysha. Hun er en blanding mellom Labrador og Golden Retriever. Aysha er selvfølgelig perfekt på alle måter, og jeg kunne ikke hatt en bedre førstegangshund/prøveklut :)

Her er min spretne frøken: http://s236.photobucket.com/albums/ff189/v...nt=IMG_0278.jpg

(funket ikke å putte inn bilde idag, så det ble link.....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg etter mange års mas, i julegave julen 1987. Han ble en kjempestor og nydelig schæfer på 50 kg og 72 cm på manken. Han het Carro. Vi trente mye lydighet, men han var en racer å trekke, så vi snørekjørte masse på ski. Måtte avlives da han var 9 år pga forkalkninger i ryggen.

En virkelig skjønn gutt, med ett gemytt som det ikke gikk 2 av på dusinet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første hund var en Riesenschnauzer ved navn Paros (uttales Paro). Men han var ikke min da, og jeg gjorde nesten aldri noen med han, han var alt for stor og sterk for meg.. Var sikkert 8-10 år eller noe sånt jeg da.. Skal prøve å få skannet inn et bilde av han som valp..

Men MIN første hund er Maja.. :)

Pinsetur-Rros129.jpg

Majas tråd her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...