Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

Hallo alle dyresonen folk :(

tenkte vi skule få alle hunde eiere til å skrive litt om sin første hunde rase :P

Legg me bilde om du har det :P

Her er litt om min første hunde medlem:

det var en rottweiler :P

Hun het Lazy lady ( ike lat, men hun het det:)

Hun brukte å passe på meg når jeg var liten, å når jeg skule ha mat, så sto hun og flekket tener (inbiltsvangerskap) Fordi ingen skule få tak i meg hehe, hun passet veldig mye på meg, her er et bilde av hun når hun var forbanna, bare her et det et kjøtt bein da, men hun sto sånn da jeg lå intil hun også

Her er hun i sitt beste da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Vår første hund i familien var Laika, collie tispe. Hun var kjempe snill og trivelig, lærte fort gjorde hun også. Ble bare brukt som familie hund da. dessverre døde hun bare 2 år gammel av kreft :(

i122147906_99515_5.jpg

Veldig dårlig kvalitet da..

EDIT:

Laika var jo familiens hund, men min første egne hund er Simba, skikkelig god gutt som er blanding av Border collie og labrador..

bad10.jpg

simskog7-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en Doberman ved navn Valiante. Pappa hadde han i 3 år før jeg ble født, og han var en aktiv hund som var med pappa på jobb i forsvaret hver dag. Hjemme var han en skikkelig kjælegris som lå mellom foreldrene mine i sengen om natten, første "barnet" som han jo var. Men så kom lille jeg til verden og ting endret seg. Ut av sengen måtte han, men jeg vokste så og si opp sammen med han. Han passet på meg hele tiden, men tok seg friheten til å stjele smokken min når ingen så han :P Desverre måtte vi avlive han da jeg var 4...

Deretter fulgte noen hektiske år med familieforøkelse og husbygging, så frem til jeg var 12 hadde vi en goldren retriever ved navn Bounty i helger og ferier på "avlastning". Han var en superlydig hund som lot oss henge i halen, dra han i ørene og det som værre var... Da han døde ville vi vente med ny hund inntil videre, men endte opp med en katt og en hest, noe som ga oss nok å henge fingrene i.

Så i fjor følte jeg tiden var inne for å ha hund igjen, denne gangen på egenhånd. Da bar det av sted for å hente Knerten :( Skal nok aldri la det gå flere år mellom hver hund igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var flere hunder i familien før jeg kom, men "min" første hund var en glatthåret vorsteh med navn Tika. Selv har faren min uttalt at han ikke kan forstå at han noen gang ville ha en så stygg hund. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en Tibbe en gang i tiden, men ser egentli ikke på det som "min første hund", så min første hund var/er en blandingshund mellom Aussie og Border collie, kjempe søt liten sak på 8 år!

Gud så vakker Teddy er :(

Det er ikke så veldig mange år siden vi fikk vår første hund. En Leonberger ved navn Bessie.

bessiemindre.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokset op med schæfer blanding og bruksschæfer, men min første egne hund fik jeg først da jeg var 20, jeg fik en omplasserins tispe på 4 år,der havde haft det dårligt.

Edit: min omplasserings tispe var en formel 1 labrador der var jagt trænet og lydighedstrænet, og jeg brugte hende til lydighed og agility

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en toller med navn Peik.

Kjempesøt og alltid glad og full av liv. ;) Han har desverre blitt veldig syk i kroppen, og moren min jeg ikke har kontakt med nekter han behandling. Han har blitt hele 7 år :)

Han ser alltid snill ut :rolleyes:

Utennavn.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, som jeg fikk da jeg var rundt 8, var en Norsk elghund grå/ keeshound- blanding som het Lea. Vi fikk henne fra noen andre i familien som hadde utviklet allergi.

Desverre fikk hun en uhelbredelig hudsykom som ble veldig plagsom for henne. Hun ble avlivet rundt 8-9 år gammel.

Beste voffsen<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg for 2 år siden. Hun er ei kjempe hærlig tispe, veldig rolig å er med på det meste. Veldig lettlært, men uhyre sta til tider. Denne frøkna vet hva hun vil :) I skrivende stund venter vi en til av samme rase, Eurasier.

(håper jeg for til dette me bilde da ;) )

Bilde

Edit; Herremin det ble stort bilde, jeg som forminska det å greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første hund var en schæfer,og han vokste jeg opp sammen med.Da jeg var 12år fikk vi "min" hund,ei am.cocker spaniel tispe ved navn Mia. Hun ble avlivet pga. forkalkninger bare 7år gammel, og et halvt år etterpå kom Ike inn i livet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en Engelsk Springer Spaniel. Han ble nesten 10 år, men måtte til slutt avlives pga alder. Han ble døv tidlig og hadde furunkulose. Og på slutten ble han nesten blind, da tok humøret slutt og det beste var å la han slippe mer. Men han var en god og morsom hund de årene vi hadde han, og jeg vurderte lenge om jeg skulle han en Springer igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Min første var Heriosofia`s Eru altså en Flat coated retriever. Han ble desverre ikke mere enn nesten 5 år. Men en meget spesiel type. Sønnen min som var 5 da jeg fikk hunden kunne gå tur med hunden og han gikk fint i band. Far min som hadde pasert 60 var det noe annet med, da skulle hunden løpe etter alle katter og hilse på alle hunder og helst i en fart som var for stor for min far :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min første hund nå. En vakker tispe ved navn Aysha. Hun er en blanding mellom Labrador og Golden Retriever. Aysha er selvfølgelig perfekt på alle måter, og jeg kunne ikke hatt en bedre førstegangshund/prøveklut :)

Her er min spretne frøken: http://s236.photobucket.com/albums/ff189/v...nt=IMG_0278.jpg

(funket ikke å putte inn bilde idag, så det ble link.....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg etter mange års mas, i julegave julen 1987. Han ble en kjempestor og nydelig schæfer på 50 kg og 72 cm på manken. Han het Carro. Vi trente mye lydighet, men han var en racer å trekke, så vi snørekjørte masse på ski. Måtte avlives da han var 9 år pga forkalkninger i ryggen.

En virkelig skjønn gutt, med ett gemytt som det ikke gikk 2 av på dusinet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første hund var en Riesenschnauzer ved navn Paros (uttales Paro). Men han var ikke min da, og jeg gjorde nesten aldri noen med han, han var alt for stor og sterk for meg.. Var sikkert 8-10 år eller noe sånt jeg da.. Skal prøve å få skannet inn et bilde av han som valp..

Men MIN første hund er Maja.. :)

Pinsetur-Rros129.jpg

Majas tråd her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...