Gå til innhold
Hundesonen.no

Ja, nå tenker jeg på rase! Hvilken?


Isabel

Recommended Posts

Heisann!

Ja, nå begynner jeg virkelig å tenke på hvilken rase jeg skal anskaffe meg. Jeg er 17, men 18 når hunden skal kjøpes. Har mye tidligere erfaring med hunder, og mange forskjellige raser. Er en veldig livlig person, er mye ute, og elsker aktiviteter!

Jeg skal bo i et relativt stort hus, men har naturligvis studiene ved siden av (sommerferie først, hehe..)

Noen kriterier:

Kan godt trenge mye turgåing

Helst ikke for mye pelsstell

Ikke bjeffete (gneldrete)

Må gå nogenlunde godt med barn, da kusina mi bor rett ved

MÅ kunne gå sammen med større dyr, som bla hester

Like å være mye med familien

Helst ikke altfor liten (ikke under 35 cm) ca.. (oppover kan den godt ha litt størrelse)

Naturligvis finnes det hunder i alle raser som bjeffer og er gneldrete, eller som ikke går sammen med barn, men dette er bare.. litt sånn retningslinjer, hehe..

Noen som har noe i tankene?

Hunden skal muligens stilles ut, og ellers være familiehund, men ikke som en "sofahund"! Den skal være veldig mye med ute, på lange rideturer, og få jobbe med hodet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kikket på Retrieverne jeg, først og fremst Labrador og Golden Retriever. Spesielt labben kan være en utfordring i valpe- og unghundsperioden, men ellers synes jeg de passer dine krav veldig greit. De er også veldig OK som førstegangshunder, selv om man har erfaring med hund fra før- det er noe annet å eie selv. Ellers er jeg veldig svak for den korthårede Collien, det er friske, kule hunder som trives med masse aktivitet, men som i roligere perioder (eksamensperioder f.eks) også fungerer med mindre tur og trening. Jeg ville kjøpt fra Sverige hvis jeg skulle hatt kortis.

EDIT: Ja, og selvsagt Flat'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville anbefale, som flere andre, en retriever. Jeg er jo svak for Labradoren, men forskjellen på labbis og golden er egentlig minimal. Mange har inntrykk av at Labradoren er mer livlig, men det tror jeg kommer ann på individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også umiddelbart på dalmantiner. Den ble jo opprinnelig brukt som "heste-hund"- Det vil si den gikk ved siden av kjærra til sigøynerne om jeg ikke husker feil. Hadde en venninde som hadde Dalmatiner i stallen, og den var en utmerket "maskot" blant hestene.

Den oppfyller jo også alle kriteriene dine.

Min egen rase, Basenjien, gjør forsåvet også det. Jeg har hatt med mine på utallige rideturer, og min første hund ble en dreven rytter selv. Ikke kan de bjeffe heller, men de er noen sære (og akk så sjarmerende) individualister, og ikke alltid like lette å trene. (Les gjerne mer på min hjemmeside)

f_shira_the_rider.jpg

f_Shira_and_an_icelandic_horse.jpg

Ellers er jo Dansk- Svensk gårdshund og Parson Russel terriere populære "heste.-hunder"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji er jo en rase jeg syns er utrolig facinerende! :rolleyes:

Er ikke de veldig.. "katte-aktige" om man kan kalle en hund det? :lol:

Dette er en rase jeg lenge har hatt i tankene, men trodde ikke de ville passe så godt, men de gjør kanskje det?

Hvordan er det med pelsen deres? Den er jo relativ kort, så hvordan er det med vær og vind?

Og ellers er det jo deilig at de ikke bjeffer i den forstand, haha:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien er særdeles katte-aktig i flere trekk, ja. Den er renslig, og vasker seg med potene, og den buker også potene aktivt i lek og kommunikasjon.

Pelsen er korthåret, og er derfor lite egnet for snøstormer og kulde, men et lite dekken i de værste periodene hjelper iallefall litt.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale labradoren jeg! Snill og god retriever med litt mer aktivitet i seg enn "de vanlige" golden rasene. Er i nøyaktig samme situasjon som deg, bare at jeg får hunden hjem om 9 dager :ahappy: hehehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kriteriet at det skal være en god "hestehund" som skal følge med på ridetur, så vil det jo ha mye å si hvor rideturene skal foregå hen - om det er steder hvor det er andre som ferdes. Er det andre der, eller dere må ut på vei eller gangvei, så stiller det STORE krav til lydigheten og også til omgjengeligheten.

Å velge en hunderase som generelt er vanskelig trenbar og/eller som har sine greier med andre hunder... vel, det hadde ikke jeg tatt sjansen på da. Det kommer an på forventningene dine, hva du vil ta sjansen på, hva du selv klarer å få til, og altså hvor turene skal gå.

Trener et sted hvor det er en del som rir forbi, og som også har med ymse hunder - og det er ikke så artig når rytteren sitter et stykke borti veien og skriker og roper på en ulydig hund som trer seg innpå hunder i trening som slettes ikke synes det er artig med "besøk".... Andre hunder ser ut som de er "på jobb" der de går på fast plass ved hesten, og enser ikke så mye annet.

Så kommer det jo an på stallen, og hvor mye folk som er innom der - og om du får en hund som takler stadig komming og gåing. Har selv en bekjent som slet med sin hund der, den glefset til slutt, den orket ikke all flying og styring og unger som løp rundt, det var en "masete" stall og eier ville helst at den skulle kunne gå løs.... og da gikk det som det gikk. En stabil og trygg og kanskje litt utadvendt hund kan passe bedre et slikt sted. Men er det en mer "privat" stall, så vil det jo bli annerledes igjen.

PS. Det der evige med at dalmatiner liksom er "hestehund"... hvor kommer det fra, annet enn en raseromantisering fra gamle dager, med egenskaper som høyst sannsynlig er utvannet eller forsvunnet? Den var vel en såkalt "vognhund" (fra en tid med et noe annet trafikkbilde...), men det er fortiden - en fortid der også dalmatineren var jakthund, og det er det vel ingen som tror den kan brukes som idag selv om det en gang i tiden og så videre?

Dette skriver Dalmatinerklubben selv: "Dalmatineren kom til Frankrike og England på midten av 1700-tallet, og ble et fast tilbehør for datidens heste-ekvipasjer, derav navnet "coach dog". Til å begynne med var de med som vakthunder og passet både hestene og eierens eiendeler på reiser, mens senere ble de en ren dekorasjon til "fintfolk"s kjøretøyer. Til tross for at dalmatinerens arbeidsoppgave som vognhund nå er forsvunnet, har den bevart sin forkjærlighet for hester. Vi kan også ofte se at den vokter de moderne hestekreftene med stor overbevisning så lenge den er inni bilen, mens den gjerne hilser hjertelig på folk når den kommer ut."

Jeg mener... når man kobler "forkjærlighet for hester" med vaktinstinkt "for moderne hestekrefter"... så har man jo skikkelig peiling på gemytt, right :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ha korthåra collie du Isabel, værtfal ikke noen retriever! *Se for meg Isabel komme joggende med en tjukk golden i bånd* :ahappy:

Eller portugisisk vannhund da?

Guri malla, det er da virkelig ikke sånn at alle Retrievere er tjukke og late. Som et by the way- jeg har en korthåret Collie fra bruksmeritterte linjer i nærmeste familie, og hun er mye roligere og med mindre "futt" og tenning (sånn utenom trening) enn alle de Retrieverne jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle goldenene jeg kjenner som er fra reine utstillingslinjer (som er gode i ringen, og det tenker jeg Isabel vil ha om jeg kjenner henne rett) har vært veeldig kraftige jo. Samme med labradorene også.

Jeg har da ikke sagt noe om arbeidsviljen til disse? Det var litt ironi, derfor jeg satte " :ahappy: " bak.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kom det mange artige svar! Ja, tenkt bäde pä Boxer og Portis, men Boxeren har jeg fätt intrykk av at kan ha noe pustebesvär ved veldig varmt värt? Eller er det bare jeg som har fätt det for meg? :ahappy: Portisen kjenner jeg veldig godt, men jeg syns denne rasen (iallefall de jeg har mött) kan väre litt.. säre? Litt sänn.. "passer meg ikke ä skulle gä i ringen nä" type:P Men for all del, er nok mange som ikke er det! Ja, stallen vär er privat, sä det blir veldig veldig lite fremmede folk, men det er klart, noen blir det! Ellers vil jeg gjerne ha en med lite jaktinstikt, er ikke veldig keen pä ä leke cowboy med hesten min fär ä ta igjen en gal bikkje som flyr etter en annen hund, eller hva det nä enn skulle väre:P Hunden bör ogsä fint kunne gä i bänd, og om det sä tar litt trening, sä er det klart at det ikke gjör noe! Liker godt hunder med egne meninger, hehe!:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...