Gå til innhold
Hundesonen.no

Ja, nå tenker jeg på rase! Hvilken?


Isabel

Recommended Posts

Heisann!

Ja, nå begynner jeg virkelig å tenke på hvilken rase jeg skal anskaffe meg. Jeg er 17, men 18 når hunden skal kjøpes. Har mye tidligere erfaring med hunder, og mange forskjellige raser. Er en veldig livlig person, er mye ute, og elsker aktiviteter!

Jeg skal bo i et relativt stort hus, men har naturligvis studiene ved siden av (sommerferie først, hehe..)

Noen kriterier:

Kan godt trenge mye turgåing

Helst ikke for mye pelsstell

Ikke bjeffete (gneldrete)

Må gå nogenlunde godt med barn, da kusina mi bor rett ved

MÅ kunne gå sammen med større dyr, som bla hester

Like å være mye med familien

Helst ikke altfor liten (ikke under 35 cm) ca.. (oppover kan den godt ha litt størrelse)

Naturligvis finnes det hunder i alle raser som bjeffer og er gneldrete, eller som ikke går sammen med barn, men dette er bare.. litt sånn retningslinjer, hehe..

Noen som har noe i tankene?

Hunden skal muligens stilles ut, og ellers være familiehund, men ikke som en "sofahund"! Den skal være veldig mye med ute, på lange rideturer, og få jobbe med hodet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kikket på Retrieverne jeg, først og fremst Labrador og Golden Retriever. Spesielt labben kan være en utfordring i valpe- og unghundsperioden, men ellers synes jeg de passer dine krav veldig greit. De er også veldig OK som førstegangshunder, selv om man har erfaring med hund fra før- det er noe annet å eie selv. Ellers er jeg veldig svak for den korthårede Collien, det er friske, kule hunder som trives med masse aktivitet, men som i roligere perioder (eksamensperioder f.eks) også fungerer med mindre tur og trening. Jeg ville kjøpt fra Sverige hvis jeg skulle hatt kortis.

EDIT: Ja, og selvsagt Flat'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville anbefale, som flere andre, en retriever. Jeg er jo svak for Labradoren, men forskjellen på labbis og golden er egentlig minimal. Mange har inntrykk av at Labradoren er mer livlig, men det tror jeg kommer ann på individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også umiddelbart på dalmantiner. Den ble jo opprinnelig brukt som "heste-hund"- Det vil si den gikk ved siden av kjærra til sigøynerne om jeg ikke husker feil. Hadde en venninde som hadde Dalmatiner i stallen, og den var en utmerket "maskot" blant hestene.

Den oppfyller jo også alle kriteriene dine.

Min egen rase, Basenjien, gjør forsåvet også det. Jeg har hatt med mine på utallige rideturer, og min første hund ble en dreven rytter selv. Ikke kan de bjeffe heller, men de er noen sære (og akk så sjarmerende) individualister, og ikke alltid like lette å trene. (Les gjerne mer på min hjemmeside)

f_shira_the_rider.jpg

f_Shira_and_an_icelandic_horse.jpg

Ellers er jo Dansk- Svensk gårdshund og Parson Russel terriere populære "heste.-hunder"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji er jo en rase jeg syns er utrolig facinerende! :rolleyes:

Er ikke de veldig.. "katte-aktige" om man kan kalle en hund det? :lol:

Dette er en rase jeg lenge har hatt i tankene, men trodde ikke de ville passe så godt, men de gjør kanskje det?

Hvordan er det med pelsen deres? Den er jo relativ kort, så hvordan er det med vær og vind?

Og ellers er det jo deilig at de ikke bjeffer i den forstand, haha:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien er særdeles katte-aktig i flere trekk, ja. Den er renslig, og vasker seg med potene, og den buker også potene aktivt i lek og kommunikasjon.

Pelsen er korthåret, og er derfor lite egnet for snøstormer og kulde, men et lite dekken i de værste periodene hjelper iallefall litt.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale labradoren jeg! Snill og god retriever med litt mer aktivitet i seg enn "de vanlige" golden rasene. Er i nøyaktig samme situasjon som deg, bare at jeg får hunden hjem om 9 dager :ahappy: hehehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kriteriet at det skal være en god "hestehund" som skal følge med på ridetur, så vil det jo ha mye å si hvor rideturene skal foregå hen - om det er steder hvor det er andre som ferdes. Er det andre der, eller dere må ut på vei eller gangvei, så stiller det STORE krav til lydigheten og også til omgjengeligheten.

Å velge en hunderase som generelt er vanskelig trenbar og/eller som har sine greier med andre hunder... vel, det hadde ikke jeg tatt sjansen på da. Det kommer an på forventningene dine, hva du vil ta sjansen på, hva du selv klarer å få til, og altså hvor turene skal gå.

Trener et sted hvor det er en del som rir forbi, og som også har med ymse hunder - og det er ikke så artig når rytteren sitter et stykke borti veien og skriker og roper på en ulydig hund som trer seg innpå hunder i trening som slettes ikke synes det er artig med "besøk".... Andre hunder ser ut som de er "på jobb" der de går på fast plass ved hesten, og enser ikke så mye annet.

Så kommer det jo an på stallen, og hvor mye folk som er innom der - og om du får en hund som takler stadig komming og gåing. Har selv en bekjent som slet med sin hund der, den glefset til slutt, den orket ikke all flying og styring og unger som løp rundt, det var en "masete" stall og eier ville helst at den skulle kunne gå løs.... og da gikk det som det gikk. En stabil og trygg og kanskje litt utadvendt hund kan passe bedre et slikt sted. Men er det en mer "privat" stall, så vil det jo bli annerledes igjen.

PS. Det der evige med at dalmatiner liksom er "hestehund"... hvor kommer det fra, annet enn en raseromantisering fra gamle dager, med egenskaper som høyst sannsynlig er utvannet eller forsvunnet? Den var vel en såkalt "vognhund" (fra en tid med et noe annet trafikkbilde...), men det er fortiden - en fortid der også dalmatineren var jakthund, og det er det vel ingen som tror den kan brukes som idag selv om det en gang i tiden og så videre?

Dette skriver Dalmatinerklubben selv: "Dalmatineren kom til Frankrike og England på midten av 1700-tallet, og ble et fast tilbehør for datidens heste-ekvipasjer, derav navnet "coach dog". Til å begynne med var de med som vakthunder og passet både hestene og eierens eiendeler på reiser, mens senere ble de en ren dekorasjon til "fintfolk"s kjøretøyer. Til tross for at dalmatinerens arbeidsoppgave som vognhund nå er forsvunnet, har den bevart sin forkjærlighet for hester. Vi kan også ofte se at den vokter de moderne hestekreftene med stor overbevisning så lenge den er inni bilen, mens den gjerne hilser hjertelig på folk når den kommer ut."

Jeg mener... når man kobler "forkjærlighet for hester" med vaktinstinkt "for moderne hestekrefter"... så har man jo skikkelig peiling på gemytt, right :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ha korthåra collie du Isabel, værtfal ikke noen retriever! *Se for meg Isabel komme joggende med en tjukk golden i bånd* :ahappy:

Eller portugisisk vannhund da?

Guri malla, det er da virkelig ikke sånn at alle Retrievere er tjukke og late. Som et by the way- jeg har en korthåret Collie fra bruksmeritterte linjer i nærmeste familie, og hun er mye roligere og med mindre "futt" og tenning (sånn utenom trening) enn alle de Retrieverne jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle goldenene jeg kjenner som er fra reine utstillingslinjer (som er gode i ringen, og det tenker jeg Isabel vil ha om jeg kjenner henne rett) har vært veeldig kraftige jo. Samme med labradorene også.

Jeg har da ikke sagt noe om arbeidsviljen til disse? Det var litt ironi, derfor jeg satte " :ahappy: " bak.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kom det mange artige svar! Ja, tenkt bäde pä Boxer og Portis, men Boxeren har jeg fätt intrykk av at kan ha noe pustebesvär ved veldig varmt värt? Eller er det bare jeg som har fätt det for meg? :ahappy: Portisen kjenner jeg veldig godt, men jeg syns denne rasen (iallefall de jeg har mött) kan väre litt.. säre? Litt sänn.. "passer meg ikke ä skulle gä i ringen nä" type:P Men for all del, er nok mange som ikke er det! Ja, stallen vär er privat, sä det blir veldig veldig lite fremmede folk, men det er klart, noen blir det! Ellers vil jeg gjerne ha en med lite jaktinstikt, er ikke veldig keen pä ä leke cowboy med hesten min fär ä ta igjen en gal bikkje som flyr etter en annen hund, eller hva det nä enn skulle väre:P Hunden bör ogsä fint kunne gä i bänd, og om det sä tar litt trening, sä er det klart at det ikke gjör noe! Liker godt hunder med egne meninger, hehe!:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...