Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Veldig OT, men hørte noen fine gullkorn på en LP-trening for ikke så lenge siden,

det var en mann som trente LP med en sort schæfer, så kommer det fra noen tilskuere :

"de grå er jo mye mere lydig enn de vanlige schæferene, så denne sorte må jo være helt vanvittig lydig" :lol:

Kokoooooooooooooooo liksom !?!?!

Fargen har ikke noe å si på helse eller andre ting på en Schæfer, jeg er SchæferGAL delux og er født og oppvokst med rasen og for meg så er en Schæfer verken sort, hvit eller grå, men vanlig schæfer-farget. Og jeg vet at skulle jeg få lyst til å anskaffe meg Schæfer igjen så skulle jeg hatt null problem med å skaffe meg en frisk og flott gemyttet Schæfer uten at jeg trengte å se på de grå/sorte.

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg ser ikke på farge når jeg velger hund, jeg... det er også her i gården "kremen på kaka". Én gang har jeg vært dum nok til å falle for fargen, og aldri mer! Stemmer alt det andre, ja, da er det hyggelig med "drømmefargen". Men enhver hund blir pen nok bare man eier den sjøl... :lol:

Skrevet

Hadde jeg vært fargebevisst så hadde jeg ikke sittet her med 2 hvite Boxere, ta 2 betal for 1 liksom :lol:

Fargen er selvsagt ikke avgjørende, men vet det er null problem å finne en bra vanlig farget Schæfer som er verken full av eksem eller HD.

Alt for mange som tror at hvor gråere Schæferen er jo friskere er den <_<

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Hadde jeg vært fargebevisst så hadde jeg ikke sittet her med 2 hvite Boxere, ta 2 betal for 1 liksom :P

Fargen er selvsagt ikke avgjørende, men vet det er null problem å finne en bra vanlig farget Schæfer som er verken full av eksem eller HD.

Alt for mange som tror at hvor gråere Schæferen er jo friskere er den <_<

Jeg sitter her å lurer på hvor farge egentlig ble aktuelt i denne sammenhengen i det hele tatt jeg. Utgangspunktet er at det nok er lettere å finne en frisk, brukandes schäfer blandt de som avler for helse og bruksegenskaper (stort sett kalt bruksschäfer, men av noen tydeligvis også kalt gråschäfer) enn de som avler i hovedsak for utstilling. Det er ikke fargen, men hva de blir avla for som betyr noe. At det er ganske mange grå, svarte eller "dårlig" farga av vanelig schäferfarga hunder innen bruksschäfern er vel mer tilfeldig fordi det ikke er det som er fokuset i avlen (heldig vis). Man kan jo bare se på statistikken for hvor mange valper som testes for bl.a. HD, AD, MH osv fra en kennel som avler utstilling og en som avler brukshunder. Nå er selvfølgelig ikke tester alt i avl, men det sier en del om holdninga. Og holdninga og bevistheten sier en del om kvaliteten på hundene de avler fram i det lange løp. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes friske utstillingsavla schäfere, vi snakker om sansynelighet her. Sansynlighet for å få en frisk hund og sansynighet for å få en god brukshund med alt det inneholder av mentale egenskaper, sansynlighet for å få en ikke for tung hund med fysikk som hjelper den til en dags arbeid i skogen osv. osv. Og sansynligheten for å få det er mener jeg bestemt er større ved å kjøpe valp av noen som alver for nettopp det og ikke for å få frem utstillingsstjerna.

Men før man i det hele tatt begynner å lete etter bruksavla schäfer må man jo selvfølgelig spørre seg om det er en hefig, krevende brukshund man vil ha? eller en koselig familiehund som kan være med på det meste? Har man ikke behov for bruksschäferns mentalitet og arbeidsevne så leter man heller så godt man kan etter en frisk fin utstillingsschäfer, hvis det fortsatt er schäfer man vil ha. Farge var vel fortsatt ikke et poeng i denne sammenhengen??

Skrevet
Jeg sitter her å lurer på hvor farge egentlig ble aktuelt i denne sammenhengen i det hele tatt jeg.

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Skrevet
Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Hør hør! Jeg sier meg enig i dette - det er faktisk lov å ha prioriteringer når det gjelder farge. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en "mindreverdig" prioritering.

Selv har jeg forbannet meg på at jeg SKAL ha en svartmantlet ("dobermann-farget" sloughi. Førstemann jeg anskaffet var sandfarget med svart islett, og andremann er rødsandfarget. Men nestemann... nestemann! Åh, da skal det definitivt bli en svartmantet en!

En sånn, altså: http://home.no/sloughi/photos/saphire/magi..._saphire_02.jpg

Guest Per Olav
Skrevet
"de grå er jo mye mere lydig enn de vanlige schæferene, så denne sorte må jo være helt vanvittig lydig" :P

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Uhum. Skal småjenter ha schäfer bør det være av det svarte superlydige slaget :P

Skrevet
Uhum. Skal småjenter ha schäfer bør det være av det svarte superlydige slaget :P

Det er jo unektelig praktisk da, PO! Å få en hund som er genetisk superlydig fra dag en. Da kan den være så heftig og driftig den bare vil liksom, den skal adlyde mitt minste vink likkavæl. Dessuten tror jeg at jeg haddde kledd en svart Schäfer, jeg går jo ofte i svart selv.

Skrevet
Doh, alle vet det er BC som er født lydig da :rolleyes: Så du går nok på en blemme der.

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Skrevet
Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Jeg vet om en to- tre hunder med riktig farge. Siden rasen ikke spiller noen rolle, trenger du kanskje ikke å vite noe særlig om opphavet og slikt heller? :P

Skrevet
Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Egentlig er det enkleste å bare kjøpe en groenendael, det er liksom ikke helt de store fargevariasjonene å snakke om. :P

Guest Per Olav
Skrevet

Jeg fikk for en tid tilbake tilbud om en maken til denne fra en amerikansk bekjent. Den burde være svart nok?

Skrevet
Jeg fikk for en tid tilbake tilbud om en maken til denne fra en amerkansk bekjent. Den burde være svart nok?

Der har du dyret ditt Mari, ikke noe mer å tenke på. Flott var'a jaggu meg også!

Skrevet
Jeg fikk for en tid tilbake tilbud om en maken til denne fra en amerkansk bekjent. Den burde være svart nok?

Åh, den var jammen pen. Hva er det?

Skrevet

Hehe, ida. :P Opphavet spiller dessverre ganske stor rolle...

Jeg fikk for en tid tilbake tilbud om en maken til denne fra en amerkansk bekjent. Den burde være svart nok?

Close, but no cigar. To sjatteringer for lyse øyne, ellers så var det ganske bra.

Skrevet

Aha! Jeg vet hva du skal ha: newfoundlender! Eller du kan kjøpe den som PO foreslo, og skaffe den mørkebrune kontaktlinser. Og skulle den en dag bli grå i barten så finnes det mye fint innen hårfargemidler. Eventuelt kan du kanskje bare bruke råolje... :P

Skrevet
Hehe, ida. :P Opphavet spiller dessverre ganske stor rolle...

Close, but no cigar. To sjatteringer for lyse øyne, ellers så var det ganske bra.

Lyse øyne er kuuult. Ulvete, liksom. :P

EDIT: Det er lov å prøve seg. Det var det jeg skulle si.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Haha kanskje det bare er jeg som er så sær at jeg ikke bryr meg om farge på bruksdyr. Men så har jeg jo en tendens til å falle for stygge hunder også da :P .

Neida, men jeg tenker som så at når man har veldig mange krav til hunden på både helse og mentalitet så blir det jo myye vanskeligere å finne en hund som oppfyller alle disse ønskene og fargeønske? Men sålenge det ikke går på bekostning av andre egenskaper er det jo ikke noe galt i å ønske seg en spesiell farge. Men i mitt hode kommer det sist på lista. Men det er mitt hode, og det er jo ikke jeg som skal velge...

Skrevet

At man har et visst ønske om hvordan hunden skal se ut, betyr ikke at det er øverst på lista vel, Tijon?

Skrevet
At man har et visst ønske om hvordan hunden skal se ut, betyr ikke at det er øverst på lista vel, Tijon?

Hehehe.... Med Maris utenomjordiske krav til:

topp helse, topp gemytt, nesten topp sportslige anlegg - OG superlækker pelsfarge (for ikke å snakke om eksentrisk øyenfarge :rolleyes: ) er det nok like greit å legge inn en kupong på Vikinglottoen til onsdag, først som sist. Lettere å treffe blink der liksom :P

Skrevet

:P Jeg skal ha Jesus-hunden goddammit!

Iallefall så lenge den finnes i svart...

Mvh, Mari

som håper at iallefall noen har sett de ironiske undertonene i fargeinnleggene mine

Skrevet
som håper at iallefall noen har sett de ironiske undertonene i fargeinnleggene mine

Ikke meg, jeg skjønner ikke ironi jeg :wub:

Skrevet
Ikke meg, jeg skjønner ikke ironi jeg :wub:

*hviske til 2ne* jeg vi egentlig ha en hvit hund.. Hysssj....

Guest Snusmumrikk
Skrevet
:wub: Jeg skal ha Jesus-hunden goddammit!

Iallefall så lenge den finnes i svart...

Mvh, Mari

som håper at iallefall noen har sett de ironiske undertonene i fargeinnleggene mine

Hva er ironi???

Haha jeg overså glatt de siste ;) Tenkte i forhold til litt lenger opp i diskusjonen. Men så nøye du er finner du sikker supermann sin hund, så det hadde ikke forundra meg om du hadde klart å finne alt i en hund ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...