Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsfarge


Maria

Recommended Posts

Hvilken farge synes dere er aller penest på hunder, uavhengig av rase?

Selv synes jeg sjokoladebrun er den peneste fargen, men brown/chocoklate & tan er min absolutte favoritt! Det er klart at fargen må "stå i stil" til bikkja, men prøv å svare uten å bry dere om rasen :whistle: Hadde vært moro å høre. Kom gjerne med begrunnelse.

Grunnen til at jeg liker den brune med tan er at den fargen er så varm. Skulle gjerne hatt en brun av min rase, men de "falmer" så fort..

Se denne flotte fargen, da! :drool:

http://www.freedoglistings.com/pics/puppie...g-coat-male.jpg

F.eks:

Merle av ulike slag

Gul

Brun

Svart

Tricolor

Flekkete osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Det er klart :whistle:

Om jeg skulle hatt i pose og sekk skulle jeg gjerne ønske det fantes en særdeles velproporsjonert portis som ikke falmet med årene, med brun & tan pels. *sukk*

Men jeg er ganske så fornøyd med min svarte ullball og selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes, som Caroline, blue merle med varm tan farge. Ellers er fawn på langhårshunder utrolig nydelig :whistle: For å ta et eksempel synes jeg Meet MyOwn Saedra er en utrolig vakker merle og PL pyrre har jo DEN fawn fargen.

Helt sort er også vakkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brun pels er vakkert!

Slik:

http://www.herebuddy.com/images/capone.jpg

eller slik:

http://www.pups4sale.com.au/red_kelpie_01a.jpg

Ellers liker jeg den blåspettede/blåmarmorerte fargen til australsk cattledog:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/comm...e_Dog_Naava.jpg

Dessuten er "ren og pen" red merle - gjerne med så mørke farger som mulig - utrolig stilig!

http://www.imgnr.com/images/scan0001.jpg

også også også også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er et vanskelig valg, men Bi-blue må nok være den ultimate favoritten.

Men ikke en hvilken som helst bi-blue, fargen må liksom stemme også, passelig med sorte flekker, riktig blåfarge osvosv.

Blue Merle ligner jo, og den er også en favoritt, men her vinner bi-blue fordi den ikke har tan-tegninger, og personlig syns jeg tan-tegninger egentlig blir litt for mye på en måte, selvom de er flotte de også.

En pen bi-blue:

http://www.shamrock-shelties.de/bilder-ren...rlin-allein.jpg

Andre yndlingafarger:

chocolate and tan

Rød(Fawn/sandfarget??), helst med endel hvit:

http://whydidtheinsulindie.files.wordpress...0/chronicle.jpg (Denne har litt for lite hvit da men)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Harlekin (annet navn for det er vel blue-merl bi, altså uten tan?)

Ellers er jeg svak for dilute fargene blå og fawn, jeg så en nydelig greyhound en gang som var fawn. Jeg hadde gjerne tatt den under armen kun pga fargen. Desverre var den for stor til å snikes unna :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...