Gå til innhold
Hundesonen.no

Underskriftskampanjer for eller mot Hundehviskeren


Kennel XO

Recommended Posts

merkelig da, at fagfolk fra hele verden advarer mot programmet. Skulle jo tro de var litt oppdatert i forskjellen mellom hund/menneske? og at de vet hva de snakker om.. Men du kan nok mer enn dem, lise og bajas, de tar sikkert feil.

Har vell aldri antydet til at jeg vet bedre ???

Jeg ytret min mening og det må du nesten tåle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar
At dere synes hundene i programmet blir mishandlet så er det et tegn på at flere og flere menneskeligjør dyrene sine.

Det er hunder...de fungerer ikke som oss mennesker.

Dette er visst blitt et slags mantra for noen: "Menneskeliggjøring, menneskeliggjøring". Kan man ikke ytre respekt for vesener av andre arter uten å bli beskyldt for "menneskeliggjøring"?

Menneskeliggjøring vil slik jeg ser det si å tillegge hunder menneskelige egenskaper de ikke har - som sjalusi, ambisjoner, kjærlighet, hat, forfengelighet. Men vi mennesker er da ikke alene om å besitte alle de andre egenskapene vi også har? Slik arts-sentrisme blir for dumt for meg. Man må da kunne mene at hunder kan føle redsel, smerte, glede, forventning - uten at man dermed kan beskyldes for å menneskeliggjøre dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er visst blitt et slags mantra for noen: "Menneskeliggjøring, menneskeliggjøring". Kan man ikke ytre respekt for vesener av andre arter uten å bli beskyldt for "menneskeliggjøring"?

Menneskeliggjøring vil slik jeg ser det si å tillegge hunder menneskelige egenskaper de ikke har - som sjalusi, ambisjoner, kjærlighet, hat, forfengelighet. Men vi mennesker er da ikke alene om å besitte alle de andre egenskapene vi også har? Slik arts-sentrisme blir for dumt for meg. Man må da kunne mene at hunder kan føle redsel, smerte, glede, forventning - uten at man dermed kan beskyldes for å menneskeliggjøre dem?

holde seg til topic kanskje?

Canis mot tv norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dere synes hundene i programmet blir mishandlet så er det et tegn på at flere og flere menneskeligjør dyrene sine.

Synes du at det å henge en hund opp etter strupelenke som er festet høyt opp på halsen er greit og reagere på det, er menneskliggjøring? Det finnes andre og mer "naturlige" måter å få respekt på enn å "henge" eller sparke (tupper bak) bikkjene sine. Og hva med den utrolig kjappe læringen av lyden hans? Mine kan ikke slike lyder av seg selv... hva har skjedd før vi ser at den lyden virker? Han sier at det er slik hunder gjør med hverandre, mulig det, men vi er ikke hunder og kan derfor ikke bruke dens metoder, eller kan vi det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

holde seg til topic kanskje?

Canis mot tv norge?

Ikke noe problem, jeg kan gjerne klargjøre om det trengs (så jeg trenger ingen avledningsmanøvre): Innlegget mitt var ment å forklare hvorfor jeg har signert Canis' opprop, og hvorfor jeg mener andre bør gjøre det samme: Det handler blant annet om å ha respekt for vesener av andre arter enn menneskearten. Kanskje kan du også holde deg til topic nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er visst blitt et slags mantra for noen: "Menneskeliggjøring, menneskeliggjøring". Kan man ikke ytre respekt for vesener av andre arter uten å bli beskyldt for "menneskeliggjøring"?

Menneskeliggjøring vil slik jeg ser det si å tillegge hunder menneskelige egenskaper de ikke har - som sjalusi, ambisjoner, kjærlighet, hat, forfengelighet. Men vi mennesker er da ikke alene om å besitte alle de andre egenskapene vi også har? Slik arts-sentrisme blir for dumt for meg. Man må da kunne mene at hunder kan føle redsel, smerte, glede, forventning - uten at man dermed kan beskyldes for å menneskeliggjøre dem?

Takk for at du sa det jeg ikke klarte å formulere :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du at det å henge en hund opp etter strupelenke som er festet høyt opp på halsen er greit og reagere på det, er menneskliggjøring? Det finnes andre og mer "naturlige" måter å få respekt på enn å "henge" eller sparke (tupper bak) bikkjene sine. Og hva med den utrolig kjappe læringen av lyden hans? Mine kan ikke slike lyder av seg selv... hva har skjedd før vi ser at den lyden virker? Han sier at det er slik hunder gjør med hverandre, mulig det, men vi er ikke hunder og kan derfor ikke bruke dens metoder, eller kan vi det?

som sagt syns jeg ikke noe om å bruke fysisk straff på hund. :ahappy:

Men syns det blir feil av canis dette med underskriftkampanje...

Menneskeligjøring og fysisk straff har ingen sammenheng.

svært så ampre folk blir om ikke alle er enige gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir for dumt.

Gidder ikke stemme på noen av delene.Det burde heller ikke vært noe diskusjon om temaet.Det finnes tusen måter å trene hund på.Like mange måter å få til en hund som det finnes hunder.

At dere synes hundene i programmet blir mishandlet så er det et tegn på at flere og flere menneskeligjør dyrene sine.

Det er hunder...de fungerer ikke som oss mennesker.Jeg synes programmet er underholdene jeg.Jeg kommer nok ikke til å bruke metodene hans men er blitt mere bevisst på å vise hvem som er lederen i familien og hvor hunden er i forhold til oss i familien.Da mener jeg med kroppspråk osv...Bare tull av canis å starte bråk om programmet.

Det var min mening.

mener du forstatt at du ikke antyder noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde heller ikke vært noe diskusjon om temaet.Det finnes tusen måter å trene hund på.Like mange måter å få til en hund som det finnes hunder.

Ok. Så da burde ikke de som faktisk mener at dette er dyremishandling si ifra?

Gjelder dette for all oppfatning av dyremishandel da eller? Det er jo alltids noen som mener at det ikke er det liksom... Uansett nivå.

*klappe Barmand på skulderen for eminent svar til menneskliggjøringen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskeliggjøringen i denne sammenhengen handler vel mest om at EIERNE i utgangspunktet har sett på hundene sine som "små barn" og tillagt dem de rareste "meninger" - og så kommer det skeis ut. En slik menneskeliggjøring kan man vel også kalle troen på at dersom alle hunder behandles snilt og pent, blir de snille. Men hva når rasen er litt mer krevende enn som så - og krever kontroll og kunnskap for eksempel? Har man kunnskap, kan man være riktig så "snill" bare man vet hva man driver med for eksempel.

Se den yndige pitbullen Emily, som brukes til å fronte kampanjene mot Cesar Millan fordi den "kveles til bevisstløs" tilstand (jeg ser forøvrig ikke helt det samme? Det brukes et stramt bånd som tilsynelatende ikke er noe helstrup, og den blir "bare" lagt ned fysisk. Nei, vi ser ikke hva som har foregått før kameraene ble slått på. Samtidig ser jeg en hund jeg tror mange mykistrenere hadde skygget unna å trene, for å være helt ærlig, fordi man ville vært redd i utgangspunktet for rasen og denne hundens bakgrunn).

Nå viser det seg at eierne ikke ser for seg en hund som skal omgås andre hunder. Ifølge et intervju med Millan har ikke pitbullen Emily vært ute av hagen på SEKS ÅR - fordi familien ikke tør lufte den i bånd på gaten av frykt for at den skal angripe andre hunder. De har koset og kjælt med den, men lufte den tør de ikke. Jeg ville på en måte si at for en hund ville det muligens være "verdt" en mindre stund med hard behandling, enn et langt liv i grufullt kjedelig - men kjærlig - fangenskap uten fysisk utfoldelse.

Hvem har EGENTLIG vært "slemmest"??????????

Det er en slik "feilslått følsomhet" som blir gal for meg - det at man ikke ser hunden som art, og den enkelte hunderase som de "spesialistene" de er, enten på det ene eller det andre. At troen på at "snill behandling" skal oppveie manglende kunnskap og trening, for eksempel, eller at man ikke helt ser forskjellen på driftene til en cavalier og en jakt- eller brukshund.

Ja, det hadde vært topp om noen som KUNNE forklare positiv trening på en god og enkel måte kunne komme på banen i et fjernsynsprogram her hjemme - og forklare hvor mye man kan gjøre av forebygging og hvor viktig føre var-tenkning er. Jeg personlig synes det hadde vært en god ide om "atferdsmiljøet" heller burde brukt energi på dette, fått et produksjonsselskap med på en slik ide - når helkommerse Oslo Hundeskole kan, så kan vel Canis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskeliggjøringen i denne sammenhengen handler vel mest om at EIERNE i utgangspunktet har sett på hundene sine som "små barn" og tillagt dem de rareste "meninger" - og så kommer det skeis ut. En slik menneskeliggjøring kan man vel også kalle troen på at dersom alle hunder behandles snilt og pent, blir de snille. Men hva når rasen er litt mer krevende enn som så - og krever kontroll og kunnskap for eksempel? Har man kunnskap, kan man være riktig så "snill" bare man vet hva man driver med for eksempel.

Se den yndige pitbullen Emily, som brukes til å fronte kampanjene mot Cesar Millan fordi den "kveles til bevisstløs" tilstand (jeg ser forøvrig ikke helt det samme? Det brukes et stramt bånd som tilsynelatende ikke er noe helstrup, og den blir "bare" lagt ned fysisk. Nei, vi ser ikke hva som har foregått før kameraene ble slått på. Samtidig ser jeg en hund jeg tror mange mykistrenere hadde skygget unna å trene, for å være helt ærlig, fordi man ville vært redd i utgangspunktet for rasen og denne hundens bakgrunn).

Nå viser det seg at eierne ikke ser for seg en hund som skal omgås andre hunder. Ifølge et intervju med Millan har ikke pitbullen Emily vært ute av hagen på SEKS ÅR - fordi familien ikke tør lufte den i bånd på gaten av frykt for at den skal angripe andre hunder. De har koset og kjælt med den, men lufte den tør de ikke. Jeg ville på en måte si at for en hund ville det muligens være "verdt" en mindre stund med hard behandling, enn et langt liv i grufullt kjedelig - men kjærlig - fangenskap uten fysisk utfoldelse.

Hvem har EGENTLIG vært "slemmest"??????????

Det er en slik "feilslått følsomhet" som blir gal for meg - det at man ikke ser hunden som art, og den enkelte hunderase som de "spesialistene" de er, enten på det ene eller det andre. At troen på at "snill behandling" skal oppveie manglende kunnskap og trening, for eksempel, eller at man ikke helt ser forskjellen på driftene til en cavalier og en jakt- eller brukshund.

Ja, det hadde vært topp om noen som KUNNE forklare positiv trening på en god og enkel måte kunne komme på banen i et fjernsynsprogram her hjemme - og forklare hvor mye man kan gjøre av forebygging og hvor viktig føre var-tenkning er. Jeg personlig synes det hadde vært en god ide om "atferdsmiljøet" heller burde brukt energi på dette, fått et produksjonsselskap med på en slik ide - når helkommerse Oslo Hundeskole kan, så kan vel Canis?

der kommer Akela og formulerer mye av det jeg mener. thanks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se den yndige pitbullen Emily, [klipp]

Samtidig ser jeg en hund jeg tror mange mykistrenere hadde skygget unna å trene, for å være helt ærlig, fordi man ville vært redd i utgangspunktet for rasen og denne hundens bakgrunn).

[klipp] fordi familien ikke tør lufte den i bånd på gaten av frykt for at den skal angripe andre hunder. De har koset og kjælt med den, men lufte den tør de ikke.

Jeg har ikke sett denne episoden av programmet, bare så det er sagt.

Men jeg vil alikevel påpeke at i Pit Bull-entusiast miljøet, hvor flere har hatt denne rasen i flere år enn jeg har eksistert, er flertallet enig om at når det kommer til hundeaggresjon på rasen så bruker man ikke hard fysisk straff. Det er urettferdig å straffe en Pit Bull hardt fordi den viser atferd den ble opprinnelig avlet for. Selv om atferden har utviklet seg til at den har blitt vanskelig å kontrollere.

De aller fleste råd fra disse samme raseentusiastene for å kontrollere hundeaggresjon på Pit Bulls er klare regler i hele hundeholdet (ikke nødvendigvis positiv straff), og lystbetont lydighetstrening. Inkludert en gradvis tilnærming av andre hunder hvor hunden hele tiden lykkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel altså snakk om båndtrening og passeringstrening her, og ikke noen tilnærming til andre hunder - utover å kunne eksistere i nærheten av dem i bånd.

Ja, positive metoder er fint - i kontrollerte omgivelser, også kanskje når man har en hund som allerede - ved bruk av feil metoder - har store problemer. Da får man fremgang vil jeg tro. Men hva når omgivelsene IKKE er kontrollerte - og det er hunder som kommer for nær, som løper nesten bort, som er løse og uten kontroll? Da rives treningen ustanselig ned, og du kommer aldri videre.

Hehe, Loke er jo rene Millan da, siden hun brukte helstrup i treningen av Loke-dyret sitt? Det interessante der er jo det hun skriver om ikke å bli sint, og det tror jeg nesten er viktigere enn om man tar i båndet på noe vis. Jeg tror sinnsstemningen har mer å si, helt ærlig, enn hvor "fysisk" man er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

merkelig da, at fagfolk fra hele verden advarer mot programmet. Skulle jo tro de var litt oppdatert i forskjellen mellom hund/menneske? og at de vet hva de snakker om.. Men du kan nok mer enn dem, lise og bajas, de tar sikkert feil.

Bare av rein nysgjerrighet, hvilke fagfolk fra hele verden er det som advarer da?

Jeg har ikke sett denne episoden av programmet, bare så det er sagt.

Men jeg vil alikevel påpeke at i Pit Bull-entusiast miljøet, hvor flere har hatt denne rasen i flere år enn jeg har eksistert, er flertallet enig om at når det kommer til hundeaggresjon på rasen så bruker man ikke hard fysisk straff. Det er urettferdig å straffe en Pit Bull hardt fordi den viser atferd den ble opprinnelig avlet for. Selv om atferden har utviklet seg til at den har blitt vanskelig å kontrollere.

De aller fleste råd fra disse samme raseentusiastene for å kontrollere hundeaggresjon på Pit Bulls er klare regler i hele hundeholdet (ikke nødvendigvis positiv straff), og lystbetont lydighetstrening. Inkludert en gradvis tilnærming av andre hunder hvor hunden hele tiden lykkes.

Uten at jeg er noen ekspert på pitbull, men her var det snakk om en hund som allerede var godt voksen, som allerede hadde et innarbeidet mønster, sant? Da stiller det seg vel litt anderledes enn når man har hunden fra den er valp og kan styre den i riktig retning fra begynnelsen av?

Jeg har ikke tenkt å underskrive på noen av kampanjene. Jeg har ikke fått sett programmet selv, og den eneste formeninga jeg har om det, er ut fra hva jeg leser på dette forumet. Men jeg har hatt et par problemhunder selv, og syns det er litt søtt når folk kan trene alt mulig rart med klikk og godbit - særlig i teorien.

Det eneste jeg har av motforestillinger mot sånne hundetreningsprogrammer på tv, er at folk som ikke har peiling, faktisk ikke skjønner at ting tar mer enn en halvtime. Men det gjelder ikke bare Milan, det gjelder alle programmer man har sett med hundetrening (vi husker vel diskusjonene rundt Hundeskolen også, eller?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel altså snakk om båndtrening og passeringstrening her, og ikke noen tilnærming til andre hunder - utover å kunne eksistere i nærheten av dem i bånd.

Ja. Rådene for utagerende Pit Bulls er fortsatt de samme som jeg illustrerte i forrige innlegg. Det kan styres med lydighet, og å lære inn alternativ atferd. Tydlige grenser ellers i hundeholdet går ofte på NILIF, som jo handler mest om å få inn selvkontroll. Det er klart man drar nytte av det når det kommer til trening av en spesifikk problematferd.

Ja, positive metoder er fint - i kontrollerte omgivelser, også kanskje når man har en hund som allerede - ved bruk av feil metoder - har store problemer. Da får man fremgang vil jeg tro. Men hva når omgivelsene IKKE er kontrollerte - og det er hunder som kommer for nær, som løper nesten bort, som er løse og uten kontroll? Da rives treningen ustanselig ned, og du kommer aldri videre.

Dette gjelder jo i all trening av problematferd, og er spesielt vanskelig når det gjelder aggresjon. For omgivelsene er uforutsigbare, og det gjelder vel som regel uansett hvilket stimuli det er som trigger aggresjonen. Alikevel hører det vel til sjeldenhetene at man anbefaler hard fysisk straff i andre tilfeller av aggresjon?

Det går an å minimere risikoen for å møte løshunder, og det er langt enklere enn ved mange andre typer av triggere.

Uten at jeg er noen ekspert på pitbull, men her var det snakk om en hund som allerede var godt voksen, som allerede hadde et innarbeidet mønster, sant? Da stiller det seg vel litt anderledes enn når man har hunden fra den er valp og kan styre den i riktig retning fra begynnelsen av?

Veldig mange av de jeg snakker om har rescuehunder, eller gir råd til eiere av rescuehunder. Altså hunder i variabel alder, med læringserfaringer, etablerte atferdsmønstre og med helt ukjent fortid.

Beklager OT. Jeg ville bare påpeke dette med Pit Bulls, da selve rasen ble framhevet. Rådene blandt de som driver med rasen går som oftest stikk i strid med et som illustreres her.

Men selvsagt, også her er det forskjellige meninger ute og går. Slik som det er med alt når det kommer til hund.

Uansett. Tråden handler ikke om Pit Bulls.

edit: Tilføyde noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man forventer at samme eier som har mislykkes i å lære hunden sin til å bli et noenlunde greit hundesamfunnsindivid fordi den har mer "i seg" enn eier klarer å håndtere, så skal klare å håndtere nye begreper, nye treningsmetoder (som slik trening er for de fleste "normaleiere", ikke minst i USA), og det i samme miljø som samme eier mislyktes i å jobbe med hunden vellykket i før den ble "ødelagt"? Det tror jeg er å kreve ganske mye... av eierne, som da ikke engang gjorde grunnarbeidet sitt såpass at de kunne gå inn og gjøre dette med hunden i forkant :rolleyes:

Forøvrig: Bor man i et villastrøk eller tettbygd strøk og har en utagerende hund, så er det IKKE lett å kontrollere løshundene rundt... noe selv Turid Rugaas har måttet medgi ved en anledning. Husker casen, det var en eier som prøvde å få sin hund ut av rekkehusbebyggelsen og bort til parkeringsplassen til bilen sin, for å frakte den til et stille sted uten hunder mens de jobbet med møteproblemer - og som stadig møtte hunder. Løse, eller i bånd - men kanskje med eiere uten nevneverdig forståelse etc, og så var det et skritt tilbake igjen.

Med mindre man ikke gjør det til et større prosjekt og engasjerer hjelpere til å spane rundt hjørner, og er brennende engasjert i dette - noe jeg vil anta at gjennomsnittlige eiere som "bare vil ha familiehund" ikke alltid er, så ER det neiggu ikke så lett. Jo - man kan jo flytte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Akela,blir det ikke også vel mye å forvente at disse eierne skal klare å utføre samme opplegg som sjefen sjøl også da? Med å legge hunden i bakken,med et sikkert og tydelig kroppspåk og null tegn på sinne eller irritasjon? Jeg vil påstå at DET er en bragd jeg da,for sånne som ikke engang vet hva ordet "tur" betyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man forventer at samme eier som har mislykkes i å lære hunden sin til å bli et noenlunde greit hundesamfunnsindivid fordi den har mer "i seg" enn eier klarer å håndtere, så skal klare å håndtere nye begreper, nye treningsmetoder (som slik trening er for de fleste "normaleiere", ikke minst i USA), og det i samme miljø som samme eier mislyktes i å jobbe med hunden vellykket i før den ble "ødelagt"? Det tror jeg er å kreve ganske mye... av eierne, som da ikke engang gjorde grunnarbeidet sitt såpass at de kunne gå inn og gjøre dette med hunden i forkant :rolleyes:

Men det er ikke for mye å kreve at eierne skal korrekt klare å bruk positiv straff (og det måtte tydeligvis mye til i dette tilfelle), med de klare og vanskelige krav det medfølger i forhold til timing, styrke og lengde? De samme eierne som du så riktig påpeker ikke var i stand til å trene hunden i forkant, uansett årsak? De skal, som du tidligere påpekte, klare å holde hodet kaldt og hverken bli sinte eller frustrerte når de straffer. De skal gå inn med en styrke som overgår motivasjonen, og de skal klare å lese dette helt på egen hånd den dagen Cesar ikke er der til å holde dem i hånden.

Jeg synes faktisk det er mer å forvente jeg, og konsekvensen er større. For hunden. Og sjansen er vel like tilstede at hunden opplever en situasjon den ikke håndterer i etterkant av det effektive møtet med Cesar, hvor den går tilbake til de tidligere atferdsmønstrene. Og så må eierne prøve seg på lignende korreksjoner selv. Jeg synes det krever minst like mye av eierne i forhold til de samme tingene du nevner, som begreper, treningsmetoder og miljø. For jeg er også ganske sikker på at hunden ikke var kurert for evig tid da den ble levert tilbake til disse håpløse (?) eierne.

Kanskje det beste hadde vært at hunden kom til noen som hadde litt mer skuring på hund. Når alternativene virker som de består av to onder.

Forøvrig: Bor man i et villastrøk eller tettbygd strøk og har en utagerende hund, så er det IKKE lett å kontrollere løshundene rundt... .

Disse hadde hage. Det letter veldig. I tillegg er det ikke så vanskelig å komme i kontakt med klubber hvor man kan avtale møter i kontollerte settinger på hverdagslig basis. Det finnes som regel organiserte hundemiljø i tettbebygde strøk.

Så lenge det ikke går utover hundens livskvalitet trenger ikke denne hunden være i situasjonen hvor man møter løse hunder før den håndterer det. Det er ingen automatikk i at livskvaliteten forringes i en slik begrenset periode, beroende på individ selvsagt.

Men det er klart. Det er ingen lettvindtløsning og ting vil ikke forandres over natta. Ikke som å ringe 1-800-MILAN liksom. :ahappy:

Det krever jo litt arbeid. Men hunder gjør jo det, spesielt de som "har mer "i seg" enn eier klarer å håndtere" som du så godt beskrev. :ahappy:

Hunden er jo fortsatt den samme, akkurat like mye hund, og med akkurat samme eiere. I min mening er det helheten i hundeholdet som bør forandres. Ikke drive med forsøk på en slags engangs-blannslukning i håp om at alle lever lykkelig i alle sine dager. (Igjen, jeg har ikke sett episoden, men tror jeg har fått med meg prinsippet?)

Jeg merker at Milan/Egtvedt motpolene ikke engasjerer meg så mye at jeg burde diskutere i denne tråden. Personlig har jeg ingen formening om Milans metoder er dyremishandling og det som verre er, jeg har ikke sett ham. Jeg ville bare påpeke det med Pit Buller jeg, og hva deres erfarne raseentusiaster mener om en problematikk som slettes ikke er ukjent på rasen. Og skulle kanskje lagt ned pennen der. Jaja.

Edit: Jøsses, jeg bruker tydeligvis lang tid på å "proofe" innlegg. Tonje ble først ut gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på 2ne her.. jeg har ikke de helt store motforestillingene mot metodene, men det at folk tror det er SÅ enkelt og gjerne prøver hjemme har jeg større motforestillinger til. Av det lille jeg har sett av Milan (jeg er IKKE enig i alle metodene hans bare så det er sagt) oppfordrer han hele tiden folk til å ikke gjøre dette hjemme og for all del ikke på egenhånd. På alle klippene jeg har sett har det stått "don`t try this at home" nederst på skjermen uansett hvor enkelt det har sett ut og han messer hele tiden om at folk må oppsøke instruktører og få hjelp til å trene.

På det ene klippet hvor det var en schæfergutt med fryktaggresjon som skulle trenes ble tilmed en av hundene som ble brukt som "figuranter" plutselig fjernet fordi instruktøren (ikke Milan) så at de begynte å utfordre hverandre med blikket (enda så oppdratte de fine belgerene var *knis*) og han mente at schæferen kunne komme til å sense sinnstemingen dem i mellom, noe som ikke ville hjelpe. "Figurantene" i dette programmet var veloppdragne maller som lå rolig i dekk rundt på apellplass i mens instruktøren prøvde ut ulike forsterkninger på "problemhunden" (tror ikke han rykket en eneste gang jeg?) Nok engang begynte Milan å messe om at man alltid skulle oppsøke fagfolk, en uerfaren "instruktør" hadde sannsynligvis aldri lagt merke til den litt uggne stemningen på sidelinjen (gudene vet at jeg aldri hadde sett det) og schæfergutten hadde blitt utsatt for altfor mye belastning enn det han var klar for.

At fyren kan hunder er det ingen tvil om, uansett om man er enige i metodene eller ei...

Edit: legger ved http://www.youtube.com/watch?v=S3XrKkrAZpYtil klippet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt meg imponere av den der advarselen i Milan-klippene - den setter de bare på for å unngå å bli saksøkt.. vi snakker tross alt USA her!

Sjekk heller ut pitbullen Emily som blir kvalt.. men det er kanskje OK hvis det er en pitbull som får gjennomgå? Milan selger de båndene som benyttes (dog med advarsel om at det ikke må brukes på små hunder..).

Men folk om det. Bur, Milan og hundeloven og jeg får trøbbel med å holde meg saklig må jeg innrømme.. frådefaktoren blir enorm (men nei, jeg har ikke tenkt å signere oppropet uansett). Merkelig som noe kan være total rød klut for en! Det finnes jo så uendelig mange andre ting å hisse seg opp over enn et teit TV program som folk flest i Norge omtrent ikke bryr seg om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt meg imponere av den der advarselen i Milan-klippene - den setter de bare på for å unngå å bli saksøkt.. vi snakker tross alt USA her!

Sjekk heller ut pitbullen Emily som blir kvalt.. men det er kanskje OK hvis det er en pitbull som får gjennomgå? Milan selger de båndene som benyttes (dog med advarsel om at det ikke må brukes på små hunder..).

Men folk om det. Bur, Milan og hundeloven og jeg får trøbbel med å holde meg saklig må jeg innrømme.. frådefaktoren blir enorm (men nei, jeg har ikke tenkt å signere oppropet uansett). Merkelig som noe kan være total rød klut for en! Det finnes jo så uendelig mange andre ting å hisse seg opp over enn et teit TV program som folk flest i Norge omtrent ikke bryr seg om..

Jeg har sett det pit bullklippet og som sagt i en annen tråd :nei, jeg likte det ikke. For meg ser det faktisk ut som han halvkveler henne før han legger henne i bakken. Av det lille jeg så på youtube var ikke bikkjedyret helt krakilsk heller, jeg tror man fint kunne nådd igjennom ved hjelp av riktig bruk av en skikkelig lekefille og jobbing med fokus og elementær lydighet.

Som sagt: jeg er IKKE enig i alle metodene til Milan, men jeg er åpen for at det kan fungere for noen. Jeg tror faktisk det viktigste for mange eiere er å se at bikkjedyret ikke er totalt håpløst og få selvtillit nok til å gripe inn og ta kontroll. Det er noe med å være løsningsorientert istedet for å se seg blind på årsak.

Jeg tok jo i sin tid med meg vesle krølle til Østlie (kanskje det bor en liten slemming i meg til tross for klikkertrener utdannelse og at jeg stort sett avstår fra aversivier*knis*) og til tross for at han ikke akkurat puset med vesla var det tydelig at hun stolte blindt på han fra første sekund. Det var overhodet ingen frykt inn i bildet, hun digget den morsomme mannen hun! Nå var ikke hun akkurat redd av seg i utgansgpunktet, men jeg tror faktisk lille fryktaggresive Panebass hadde likt Østlie han også. Ikke pga metodene, men pga selvsikkerheten.

Mange eiere har ikke nok selvsikkerhet ovenfor bikkjedyret sitt og helt ærlig så tror jeg veldig snille metoder kan være med å forsterke den usikkerheten hos noen. En usikker eier som ikke klarer å kontrollere hunden sin blir lett en frustrert eier og en dypt frustrert eier kan fort bli en tikkende bombe ovenfor hunden sin.

For all del: nok en gang - jeg bruker svært sjelden postiv straff selv, bare der jeg ser det er mest hensiktsmessig. Og noen ganger er det faktisk det, enten det er pga eier som ikke mestrer å jobbe med bare postive metoder, eller det er fordi hunden rett og slett kan ha like godt av å få en klar melding istedet for å få det inn med sukker og teskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...