Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny runde med Töddel


Mari

Recommended Posts

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar
Guest Snusmumrikk

Lykke til i morgen! Jeg må desverre si jeg er enig med dem som har sakt at summen av alle "småtingene" gjør at det høres ut som han har det vondt nå.

Men, uansett hva du får vite i morgen så må du ikke ha dårlig samvittighet for at du prøver å gjøre det beste for han. Uansett om avgjørelsen blir å la han gjennomgå enda flere behandlinger eller å si at det er nok, så gjør du så godt du kan. Det er ikke alt man kan styre over. Holder det som er av fingre kryssa for dere i morra :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette er så trist å lese... :ahappy: Som andre har sagt; mye av det du lister opp er indikasjoner på smerte. Selvfølgelig kan det være andre ting, men summen av symptomer tyder jo mer på smerte.

Lykke til i morgen, jeg skal tenke på dere! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tvi tvi. Så vanskelig det må være. Man vet at hunden ikke kan fortsette å ha det sånn for det er ikke tilstrekkelig livskvalitet. På den annen side har du og Töddel vært gjennom så mye nå at man tenker - kanskje det bare er en liten bit igjen og så blir han helt bra og så kan dere nyte livet som dere fortjener så inderlig..

Sitter her og håper på gode nyheter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har vondt, han blir aldri frisk, og han kommer bare til å bli verre og verre. Det er ingen tvil om det ovenstående.

Timen er bestilt og jeg håper så inderlig at jeg gjør det riktige. Det føles som det har gått så fort, selv om det egentlig ikke har gjort det når jeg tenker godt etter.

Vær så snill ikke kom med forslag om hva jeg kan prøve, og som kanskje kan komme til å kjøpe ham litt tid. Jeg kjenner hunden bedre enn noen, og jeg føler det er urettferdig ovenfor både han og meg. Den ekstra tiden ville kun vært for min egen skyld, og jeg takler ikke tanken på muligheten av å se han forfalle mer. Å få forslag gjør det bare vondt verre, og jeg kommer til å føle meg som den mest kyniske i verden og at det virker som jeg ikke er glad i ham. Ingenting er lengre fra sannheten. Jeg vet ikke om det gir noen mening, men det er nå en gang sånn.

Det er en mørk mørk dag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timen er bestilt og jeg håper så inderlig at jeg gjør det riktige.

Det er en mørk mørk dag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette.

Det er da ingen tvil om at du gjør det riktige overfor Töddel vel? Han kommer å ha det så flott på Regnbuebroen mens han venter på deg. Han kommer kunne herje og hoppe og være så mye "Töddel" han bare vil uten smerter eller ubehag av noe slag, så for han er det bra - hadde du vært der så hadde du smilt fra øre til øre og frydet deg! Men du kommer ikke å være der så for deg er det nok langt verre, men er man glad i hunden sin så er det jo slikt man gjør for dem.

Men det var nå veldig veldig leit, min dypeste medfølelse - vi er mange som har gått den veien tidligere og mange av oss skal få gå den flere ganger til også.. Definitivt skyggesiden med å ha disse 4-beinte.. det er en enorm pris å betale ved veiens ende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har vondt, han blir aldri frisk, og han kommer bare til å bli verre og verre. Det er ingen tvil om det ovenstående.

Timen er bestilt og jeg håper så inderlig at jeg gjør det riktige. Det føles som det har gått så fort, selv om det egentlig ikke har gjort det når jeg tenker godt etter.

Du gjør det ENESTE riktige. For Töddel og for deg.

Det er en mørk mørk dag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette.

Men det gjør du.

Klem,

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...