Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny runde med Töddel


Mari

Recommended Posts

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Off! Ikke nå igjen! :ahappy: Håper virkelig at det går riktig vei. Er så urettferdig at du får alt på dine hunder ;)

Skal krysse fingrene for dere i morgen! Masse lykke til :ahappy:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Lykke til i morgen! Jeg må desverre si jeg er enig med dem som har sakt at summen av alle "småtingene" gjør at det høres ut som han har det vondt nå.

Men, uansett hva du får vite i morgen så må du ikke ha dårlig samvittighet for at du prøver å gjøre det beste for han. Uansett om avgjørelsen blir å la han gjennomgå enda flere behandlinger eller å si at det er nok, så gjør du så godt du kan. Det er ikke alt man kan styre over. Holder det som er av fingre kryssa for dere i morra :ahappy:

Skrevet

Uff, dette er så trist å lese... :ahappy: Som andre har sagt; mye av det du lister opp er indikasjoner på smerte. Selvfølgelig kan det være andre ting, men summen av symptomer tyder jo mer på smerte.

Lykke til i morgen, jeg skal tenke på dere! :ahappy:

Skrevet

Ja, tvi tvi. Så vanskelig det må være. Man vet at hunden ikke kan fortsette å ha det sånn for det er ikke tilstrekkelig livskvalitet. På den annen side har du og Töddel vært gjennom så mye nå at man tenker - kanskje det bare er en liten bit igjen og så blir han helt bra og så kan dere nyte livet som dere fortjener så inderlig..

Sitter her og håper på gode nyheter!

Skrevet

Han har vondt, han blir aldri frisk, og han kommer bare til å bli verre og verre. Det er ingen tvil om det ovenstående.

Timen er bestilt og jeg håper så inderlig at jeg gjør det riktige. Det føles som det har gått så fort, selv om det egentlig ikke har gjort det når jeg tenker godt etter.

Vær så snill ikke kom med forslag om hva jeg kan prøve, og som kanskje kan komme til å kjøpe ham litt tid. Jeg kjenner hunden bedre enn noen, og jeg føler det er urettferdig ovenfor både han og meg. Den ekstra tiden ville kun vært for min egen skyld, og jeg takler ikke tanken på muligheten av å se han forfalle mer. Å få forslag gjør det bare vondt verre, og jeg kommer til å føle meg som den mest kyniske i verden og at det virker som jeg ikke er glad i ham. Ingenting er lengre fra sannheten. Jeg vet ikke om det gir noen mening, men det er nå en gang sånn.

Det er en mørk mørk dag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette.

Skrevet

Dette var virkelig trist lesning! :whistle: Du fortjener ikke dette, men det er det beste for han, og det er sånn man må tenke. Det er urettferdig, men han får det hvertfall bedre.

Skrevet

Uffameg, jeg håpet så inderlig at det ikke skulle ende sånn :drool:

Ord er fattige i en slik stund... Dette er URETTFERDIG *trøsteklem* :whistle:

Skrevet
Timen er bestilt og jeg håper så inderlig at jeg gjør det riktige.

Det er en mørk mørk dag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette.

Det er da ingen tvil om at du gjør det riktige overfor Töddel vel? Han kommer å ha det så flott på Regnbuebroen mens han venter på deg. Han kommer kunne herje og hoppe og være så mye "Töddel" han bare vil uten smerter eller ubehag av noe slag, så for han er det bra - hadde du vært der så hadde du smilt fra øre til øre og frydet deg! Men du kommer ikke å være der så for deg er det nok langt verre, men er man glad i hunden sin så er det jo slikt man gjør for dem.

Men det var nå veldig veldig leit, min dypeste medfølelse - vi er mange som har gått den veien tidligere og mange av oss skal få gå den flere ganger til også.. Definitivt skyggesiden med å ha disse 4-beinte.. det er en enorm pris å betale ved veiens ende.

Skrevet
Han har vondt, han blir aldri frisk, og han kommer bare til å bli verre og verre. Det er ingen tvil om det ovenstående.

Timen er bestilt og jeg håper så inderlig at jeg gjør det riktige. Det føles som det har gått så fort, selv om det egentlig ikke har gjort det når jeg tenker godt etter.

Du gjør det ENESTE riktige. For Töddel og for deg.

Det er en mørk mørk dag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette.

Men det gjør du.

Klem,

"Lotta"

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...