Gå til innhold
Hundesonen.no

Velkommen hjem, lille Aynï!


Huldra

Recommended Posts

Da starter jeg et nytt emne om valpen. Bjarte har sagt et rungende JA (skulle jo nesten tro at jeg hadde fridd), så nå er det i boks, eske og kartong!

Navnet er ikke bestemt enda, Bjarte mente vi måtte opp og se litt nærmere på henne og vurdere det da. Vi står nå mellom to valg, som jeg ikke kommer til å si her før vi har bestemt oss. Blir det det ikke opprinnelige navnet jeg har hatt klart i et år snart, sier jeg det uansett ikke, for da skal jeg bruke det på en annen hund, hirr hirr! :) Litt egoistisk må man være kan skjønne!

Jeg har skrevet litt utfyllende om slekten i bloggen hvis noen er interessert i det. Ellers kommer det bilder hvert øyeblikk.. Jeg legger de ikke inn her fordi jeg rett og slett ikke gidder å krympe de. De er ikke redigert (bortsett fra et som er beskjært), rett og slett fordi jeg ikke gidder nå (men vil vise bilder, hihi). Beklager crappy kvalitet, kameraet samarbeidet ikke den dagen.. Men dere får vel tilfredsstilt den aller verste nysgjerrigheten, tenker jeg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar
Gratulerer så mye

Trenger ikke krympe bildene for å legge de inn her.... De er små i bloggen.

Bloggen krymper automatisk, bildene er fremdeles mellom 1 og 2 MB, dessuten er det enkel link i signaturen min.

Det er vel bare fordi de er krympa i bloggprogrammet? Her er bildeadressen til det første bildet, liksom...

http://bp2.blogger.com/_K_uK9UYCtmQ/R_vi0V...-h/_MG_3878.JPG

Nemlig, men jeg gadd ikke skrive det.. :rolleyes: Dessuten hadde jeg allerede lagt de ut der, og jeg hadde ikke tid til å gjøre det i går. I dag gidder jeg ikke, hihi!

Jeg har vært og kjøpt et pittelite halsbånd i dag, og kobbel. Det aller minste jeg fant, og det tror jeg skal gå greit. Rødt, selvsagt, det passer best til en mørk hund. :) Tulla var litt forundret over at noe i en pose fra en dyrebutikk IKKE var til henne, og selv om hun ikke helt skjønte hvordan den nye "leken" fungerte, gikk det helt fint å bære rundt på det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er navnet bestemt! Det blir Aynï. Jeg ville veldig gjerne ha et navn med to stavelser, og som hadde bokstaven ï i seg, og plutselig og endelig, en dag i fjor sommer, kom jeg på Aynï. Det gjør jo ingenting at når man sier det med rett tonefall på kinesisk, betyr det "elsker deg". :blink: Egentlig synes jeg det passer best til hunder med hengeører, eller som er veldig søte i utseendet. En terrier er jo ikke "søt" sånn på samme måte som en spaniel, men siden hun sikkert blir den søteste terrieren jeg vet om, og det dessuten ville blitt lenge å vente til neste hund som kunne hete Aynï, så valgte jeg å bruke navnet på henne.

Det andre navnet vi vurderte var Vilja. Vilja er et navn flere hunder har, men jeg tenkte at en terrier har litt vilje, så sånn sett passet det jo bra. Vill ja, det kan man kanskje også si hun er. Valpen ville i så fall bli kalt opp etter en hest jeg red før, og det synes jeg er litt kjedelig; det finnes jo så mange fine navn å kalle dyr og man kan velge mellom så mye man ikke kan velge blant når man skal gi barn navn, så derfor valgte vi bort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Da er det avklart; vi henter lille Aynï på lørdag formiddag! :P Weee! Og som om ikke det var nok; nå skal jeg og Tulla ut og trene agility; endelig er banen kommet frem! :lol:

Åh, så strålende fornøyd jeg er i dag! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...