Gå til innhold
Hundesonen.no

Antidepressiva/Lykkepiller?


PsychoLynx

Lykkepiller  

64 stemmer

  1. 1.

    • Har gått på /går på nå
      21
    • Aldri
      43


Recommended Posts

Har en mor der har gået på lykkepiller i 5 år efter samlivsbrud, som endte med at være små afhængig af dem, for ikke at skulle tænke på de mindre lykkelige ting i livet, hun fik først cuttet dem ud efter at vi "børn" satte hende "kniven for struben" at hun måtte se at få bearbejdet det ordentligt istedet for at undertrykke det, selv om hun da gik til en psykolog engang om ugen.

Idag er hun frisk og glad igen :)

Men det er en grund til at jeg aldrig har lyst til eller vil tage lykkepiller, de undertrykker tingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg går på det, og er ikke redd for å fortelle det. Jeg tror folk ofte har et litt feil syn på dette. At hvis du går på lykkepiller, så er du helt "gal". Jeg går ikke rundt å er lykkelig hele dagen! :rolleyes:

Jeg begynte på lykkepiller for et halvt år siden, og jeg angrer ikke! Jeg møtte veggen som det så fint heter. Masse stress, bekymringer, bråk innad i familien og jeg var hele tiden sur og sliten. Og dette gikk mest utover barna mine. Jeg følte det eneste jeg gjorde til slutt, var å skrike og kjefte på barna mine. Det var jo egentlig ikke rette mot de, men de var der! Jeg ble sykmeldt fra jobben, begynte på lykkepiller, og har fått en helt annerledes hverdag. Jeg kan fortsatt bli sint og sur, men ikke så lett lenger. Jeg er mer "stabil" i humøret, ikke så mange og dype opp- og nedturer.

Dette er en ting det er fryktelig vanskelig å forklare, og det ligger mye mer bak, enn jeg er "bare" er sliten.

Men håper dere skønner hva jeg mener.

Jeg har fått en mye bedre hverdag med lykkepiller! :)

Torunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte på medisiner den 01.01.08 :)

Men fått en helt annen hverdag nå da ..

Fått diagnose

Agora Fobi m/Panikklidelse

Sosial Angst

Generalisert Angst

:);)

Det der hadde jeg og, inklusiv depresjoner, merk hadde.

Jeg startet i et intensivt gruppeprogram tre dager i uken i 18 uker. Jeg fikk ikke lov til å jobbe, og brukte all energien min på å gå der, og å være hjemme og holde på med hundene, og jeg har ikke angret et sekund. Det har hjulpet meg så vanvittig mye, jeg er ferdig nå, og er i stand til å gjøre alt som før hemmet meg. Det var vanvittig slitsomt å gå der, men jeg føler meg så utrolig mye bedre, og gladere nå, og jeg kunne ikke anbefalt det mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt antidepressiva mot depresjoner flere ganger.

Fant ut etter en 10 års tid at jeg var manisk depressiv så nå har jeg endelig fått medisiner som fungerer.

Tror nok antidepressiva kan være redningen for mange.

For meg ble det litt omvendt siste gang jeg prøvde. Gikk rett i været og langt ned i bøtta på kort stund.

Ble lagt inn og fikk rett diagnose.

Nå vet alle her at jeg er gal og kan ta med det i betraktning når de leser innleggene mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt SSRI preparater fra/til i en tiårs periode. Det er hovedsakelig panikkangst og depresjoner jeg sliter med, med angsten som den mest plagsomme biten. Nå bruker jeg Mirtazapin i tillegg. For første gang på det jeg kan huske så sovner jeg om kvelden og sover godt hele natten i gjennom og føler meg som et nytt menneske! Terapi har jeg aldri prøvd og jeg tror heller ikke det ville ha noe hensikt. Legene tror (og jeg med dem) at det hele er genetisk, at jeg er født med lavere serotininnivåer enn normalt og at jeg må regne med å ta medisiner livet ut. Å ta SSRI-preparater er ikke det samme som å ta beroligende eller sovemedisiner. Man går ikke rundt og er dopet eller nedsløvet. Man går heller ikke rundt og er lykkelig hele tiden (...dessverre...). Det er riktigere å si at stemningsnivået normaliseres. Akkurat nå er jeg sykmeldt, men jeg har stort sett vært i jobb hele mitt voksne liv.

Når jeg har det som verst (det vil si når jeg forsøker å klare meg uten medisinering) så kaller jeg bikkja for min psykiske krykke. Uten ham hadde jeg murt meg inne og gravd meg ned i mine mørke tanker. Takket være ham kommer jeg meg opp av sengen og ut av døren uansett hvilken form jeg er i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt SSRI preparater fra/til i en tiårs periode. Det er hovedsakelig panikkangst og depresjoner jeg sliter med, med angsten som den mest plagsomme biten. Nå bruker jeg Mirtazapin i tillegg. For første gang på det jeg kan huske så sovner jeg om kvelden og sover godt hele natten i gjennom og føler meg som et nytt menneske! Terapi har jeg aldri prøvd og jeg tror heller ikke det ville ha noe hensikt. Legene tror (og jeg med dem) at det hele er genetisk, at jeg er født med lavere serotininnivåer enn normalt og at jeg må regne med å ta medisiner livet ut. Å ta SSRI-preparater er ikke det samme som å ta beroligende eller sovemedisiner. Man går ikke rundt og er dopet eller nedsløvet. Man går heller ikke rundt og er lykkelig hele tiden (...dessverre...). Det er riktigere å si at stemningsnivået normaliseres. Akkurat nå er jeg sykmeldt, men jeg har stort sett vært i jobb hele mitt voksne liv.

Når jeg har det som verst (det vil si når jeg forsøker å klare meg uten medisinering) så kaller jeg bikkja for min psykiske krykke. Uten ham hadde jeg murt meg inne og gravd meg ned i mine mørke tanker. Takket være ham kommer jeg meg opp av sengen og ut av døren uansett hvilken form jeg er i.

Jeg har så lyst til å prøve SSRI preparater jeg også. Jeg har tittet på et men det selges ikke i Norge.. Det inneholder visst mye av det stoffet som vi mennesker selv gjør om til serotonin og bruker man det (forsiktig) men nok iløped av noen uker så skal man klare å fylle opp serotonin-nivået ganske fort og øke produksjonen av serotonin generellt. Etter det skulle man kunne trappe mye ned og bare "fylle litt opp" av og til hvis jeg forsto det riktig.

Jeg sliter også enormt mye med søvnen og våkner aldri og føler meg uthvilt. Det er utrolig sjeldent iallefall, kan ikke huske sist...

SSRI er jo noe kroppen produserer selv, eller serotonin da, og folk som ikke lager nok av dette trenger å få tilført mer ellers har de det genrellt vanskeligere enn andre! Det sier jo seg selv i og med at serotonin er "lykkestoffet" vårt, og det som gir oss mestringsfølelser, velvære osv. osv. Utrolig viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

SSRI er jo noe kroppen produserer selv, eller serotonin da, og folk som ikke lager nok av dette trenger å få tilført mer ellers har de det genrellt vanskeligere enn andre! Det sier jo seg selv i og med at serotonin er "lykkestoffet" vårt, og det som gir oss mestringsfølelser, velvære osv. osv. Utrolig viktig!

Akurat det du skriver her er veldig viktig. En depresjon tapper hjernen for serotonin, og kan redusere produksjonen varig og resultere i en kjemisk ubalanse i hjernen som ikke vil endrer seg med mindre SSRI preparater blir gitt. Reulatet kan da bli alvorlig kronisk depresjon.

Jeg har selv venner og familimedlemmer som har i perioder brukt SSRI preparater og sett hvor viktig og hjelpsomt det kan være (i riktig dose med riktig preparat). Men, det viktigste med kjemisk behandling (som SSRI preparater) er at det følges opp med terapi, i særgrad kognitiv terapi. Kombinasjonen kognitiv terapi + SSRI er mye mer effektivt enn bare SSRI eller bare (kognitiv) terapi hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...