Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne har 48 hunder


Argyr

Recommended Posts

Damen oppdaterer siden sin og later som at det slett ikke er hun som omtales i media. Tispen hun la til var fra hennes eget kull, og jeg antar at den ble tatt sammen med de andre i midten av mai (etter at siden ble oppdatert).

Vel, den planen gikk vel i vasken da navnene på hundene som ble tatt ble publisert...(For dem som ikke allerede hadde skjønt det) Det var jo endel navn der som var lette å kjenne igjen for dem som vet hvem dama er liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 882
  • Created
  • Siste svar
Den linken var interessant, for den som tror på angrende synder.

Synes denne var fin jeg: Jeg elsker alle dyr, og forventer at alle steller godt med dyrene sine. Jeg forventer også at de som har et utradisjonelt dyrehold ikke blir uglesett av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men da må det jo være lov å si at det dreier seg om et norsk forum som heter Mittdyr da og at det foregår en relevant - og litt avslørende - diskusjon der? Jeg har ørten ganger henvist til Canis i andre sammenhenger her, og det har aldri blitt stoppet av noen moderator som helst... selv om jeg har linket til artikler fra ekspertpanelet der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å linke til en artikkel hos f.eks. Canis el.l., eller å nevne at det foregår en diskusjon - og at man kan få link pr PM, og å legge det ut på forumet.

Edit: Skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens dere diskuterer det, kan jo vi andre titte litt på denne diskusjonen (på det forumet vi ikke sier navnet på, men som begynner på M). Der er vel katta rimelig bra ute av sekken, så denne tråden er vel nærmest å regne for en tråd der vi diskuterer person og ikke sak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ser ikke helt nyansene du hevder å se, moderator. Særlig siden jeg aldri sender PMer, men har lagt ut linker direkte. At de ikke har vært om en medieomtalt sak, men om for eksempel atferd, er kanskje det som blir forskjellen for deg? Men da får man skrive det.

Ellers har diskusjonen på det andre forumet blitt helt surrealistisk, må jeg si meg enig med Ida i.... Forøvrig diskuterer vi ikke navngitt person, det gjør de heller ikke i det unevnelige forumet (med en vri, for å si det slik), og da holder vi oss innenfor det jeg har oppfattet som "loven" her på Hundesonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Det er forskjell på å linke til en artikkel hos f.eks. Canis el.l., eller å nevne at det foregår en diskusjon - og at man kan få link pr PM, og å legge det ut på forumet.

Edit: Skriveleif

Jeg er som vanlig treg av meg. Kan du forklare hvorfor det er forskjell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant video, som ALLE som i det hele tatt vurderer rasen burde se... Det er ikke til å stikke under en stol at disse hundene ikke er hunder for hvem som helst, noe damen som driver oppdrett med her er veldig ærlig på. Nå finnes det helt sikkert individuelle forskjeller, men jeg tror ovcharkaen definitivt ikke er noen kosebamse annet enn på utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp i ungarn er dette hunden som biter/dreper flest mennesker vert år av alle hunderaser. Jeg kjenner maaaange som bruker de som vakthunder hvor feks kjerringa på gården ikke kan gå ut av huset om hunden ikke er sperra inne eller bundet. På natten og når de ikke er hjemme er hundene løse for å beskytte eiendommen (stor eiendom på mange mål).

Så dette er deffinitivt ikke noe kosebamse tvert i mot faktisk. Jeg har prøvd å påpeke dette til den "tilltalte" i denne saken. Hun har annonsert de som stor schafer blant annet og kosebamse. Mannen (som har drevet ett lite hobby oppdrett i hjemmelandet bare river seg i håret) over disse annonsene og til og med han har prøvd å engagere seg i denne saken fordi en slik hund hos feil eier kan ende med katastrofe.

Derimot er de helt fantastiske mot andre dyr de skall beskytte slik som sau, hest og ku feks. det er det de er født til å gjøre beskytte mot uvedkommene mennesker og dyr. Helbroren til den ene tispen til mannnen min var så aggressiv som liten valp allerede at han angrep mennesker og ville ikke slippe! Denne hunden ble solgt til en ordentlig gammeldags gjeter og hunden har reddet maange saier fra ulvedøden. Per dags dato mangler dennne hunden halve halen og har bare ett øre, men denne hunden trives og makan til lykkelig hund skall man lete lenge etter det er det den er født til å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund omtales som "kosebamse" betyr da ikke at de KUN er snille søte hunder hele tiden. Hundene behandler fremmde og egen flokk ulikt. Enhver rase i Ovcharkaens størrelse kan jo fungere som en kosebamse selv om man også må ha respekt for hundens andre egenskaper.

At "kosebamse" blir brukt som stort salgsargument er en bagatell i denne saken, selv om det ikke er den egenskapen man burde fremheve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund omtales som "kosebamse" betyr da ikke at de KUN er snille søte hunder hele tiden. Hundene behandler fremmde og egen flokk ulikt. Enhver rase i Ovcharkaens størrelse kan jo fungere som en kosebamse selv om man også må ha respekt for hundens andre egenskaper.

At "kosebamse" blir brukt som stort salgsargument er en bagatell i denne saken, selv om det ikke er den egenskapen man burde fremheve.

Jeg er fullstendig uenig. dette er en enmansshund! og burde ikke selges til familier spesiellt med mindre barn, samt at de må ha en jobb de må gjøre noe som ligger i deres innstinkter for ikke å ta deres voktong utover familiens medlemmer. Dette blir jo litt sånn som med en bordercolli av gjeterlinjer man burde ikke kjøpe seg den hunden om man bor i en liten leilighet i byen og går ti minutters tur om dagen! Vær hund til sitt bruk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke opplagt at det bare er barn, langt mindre bare små barn, som ønsker å ha en "kosebamse". Ikke det, Ovcharkaen er regnet for å være lojal mot sin familie og tålig flink med barn selv om det ikke anbefales å overlate barn og hund alene.

"Vær hund til sitt bruk" sier du, men man trenger da ikke ha en hund til hvert bruksområde. Ovcharkaen kan selvsagt få brukt kreftene sine, voktet eiendommen samtidig som den tar noen økter som "kosebamse" innimellom.

Erfarne eiere er påkrevd, men de rette familiene kan opplagt hanskes med en Ovcharka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke opplagt at det bare er barn, langt mindre bare små barn, som ønsker å ha en "kosebamse". Ikke det, Ovcharkaen er regnet for å være lojal mot sin familie og tålig flink med barn selv om det ikke anbefales å overlate barn og hund alene.

"Vær hund til sitt bruk" sier du, men man trenger da ikke ha en hund til hvert bruksområde. Ovcharkaen kan selvsagt få brukt kreftene sine, voktet eiendommen samtidig som den tar noen økter som "kosebamse" innimellom.

Erfarne eiere er påkrevd, men de rette familiene kan opplagt hanskes med en Ovcharka.

Jeg er fortsatt uenig! feks. den ene tispen til min mann er vokst opp med familien hans. Hun har bitt både broren hans naboen, og faren hans. De er vokst opp sammen og er en relativt grei og trygg hund til å være denne rasen. Hun har også deltat på mange utstillinger og var blant annet ungarsk champion samt at hun har gått en del kurs på hundeskole.

Så jeg lurer virkelig på hvor mye erfaring du faktisk har fra denne rasen? Og nei det er ganske vanskelig å kombinere en virkelig voktende ghjeterhund med ett harmonisk familiehund liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortsatt uenig! feks. den ene tispen til min mann er vokst opp med familien hans. Hun har bitt både broren hans naboen, og faren hans. De er vokst opp sammen og er en relativt grei og trygg hund til å være denne rasen. Hun har også deltat på mange utstillinger og var blant annet ungarsk champion samt at hun har gått en del kurs på hundeskole.

Så jeg lurer virkelig på hvor mye erfaring du faktisk har fra denne rasen? Og nei det er ganske vanskelig å kombinere en virkelig voktende ghjeterhund med ett harmonisk familiehund liv.

Herremin, menneske. De skal såvisst ikke drive og bite folk i vilden sky, og SÆRLIG ikke familiemedlemmer! At bikkja har deltatt på utstillinger er fullstendig uinteressant, det er noe galt i hodet på den om den er så aggressiv som du skal ha det til. De er vokterhunder (og svare med aggresjon på trusler), og skal være reserverte mot fremmede, ikke automatisk aggressive. En mentalt frisk ovtcharka tilpasser seg uten problemer til det livet man sosialiserer den til når det kommer til folk. Vokser den opp alene bak et gjerde, tilpasser den naturlig nok hva den oppfatter som trusler til det. En som vokser opp sammen med folk og er vant til å både se og høre fremmede mennesker, forstår at alt fremmed ikke er farlig. Nei, de er ikke golden retrievere, og man bør ikke ha åpent hus for alle nabolagets folk og unger om man skal ha en ovtcharka, men ellers er det da like fullt mulig med "harmonisk familieliv" som med en annen stor hund. Barn og hund har ingenting alene sammen å gjøre uansett rase, med mindre man er 400% sikker på både hund og barn.

Det er helt riktig at denne rasen ikke er for hvermansen, de er store vokterhunder med stort aggresjonspotensiale og bør ha stor inngjerdet uteplass å være på, men de er ikke rabiate, blodtørstige beist som biter alle innenfor rekkevidde heller. Mulig man liker dem sånn i Ungarn, dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg truffet et par av disse hundene på utstilling og dette har da vært hunder som har vært atypisk for rasen (dette gjelder gamle Goliat og Grom-Grom). De har så og si lagt seg i fanget mitt for å få kos. De andre hundene osm har vært med på utstilling har vist en annen holdning, samtidig som de har vært håndterbare, og derfor er vel anklagene om doping kommet inn på banen, og det forstår jeg godt, for oppdretteren selv hr sagt at Grom-Grom o ggamle Goliat ikke hadde et typisk Ovcharka gemytt.

Oppdretteren lurte en periode på om h*n skulle avle på og fremme de egenskaper som disse to hundene hadde for å lage en mer omjengelig og familievennelig rase, men hvordan det ble med dette vet jeg ikke.

En Ovcharka kan fint fungere som en familiehund med oppgave som å vokte, det er slik de fungerer i hovedsak her i Norge. Det som kan være et problem om man har barn, er at barn gjerne har lekekamerater, og disse kommer da hjem på besøk, og det er her ovcharkaens innstinkter setter inn, for de ønsker ikke fremmede på plassn sin som de passer på. Men, det er enn så lenge ikke vært noe problem her i landet.

Jeg tror nok at det er noe forskjell på dette her i landet og i utlandet, dette pga. at vi her i Norge avler litt mer "familieorientert".

det som er, og som sikkert flere kan reagere på, er hvordan oppdretteren i starten gikk ut om denne rasen, med hvor spesiell den var, at nesten ingen kunne eie den - det var nesten bare henne selv osv. Men så i senere tid, da det kom to andre oppdrettere på banen og rasen ble vanskelig å selge, så ble den solgt som kaukasisk schäferhund (et navn hun hatet en gang i tiden) og som "kosebamser" (også noe hun hatet).

Når det gjelder salg til folk som har barn er det vel ikke så mange som har barn som har fått kjøpt en KO av denne damen, da hun ikke er så veldig glad i barn heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortsatt uenig! feks. den ene tispen til min mann er vokst opp med familien hans. Hun har bitt både broren hans naboen, og faren hans. De er vokst opp sammen og er en relativt grei og trygg hund til å være denne rasen. Hun har også deltat på mange utstillinger og var blant annet ungarsk champion samt at hun har gått en del kurs på hundeskole.

Innlegget ditt sier desverre mer om din manns familie enn Ovcharkaen, mer er det vel ikke å si om den saken. Vi vurderer tydeligvis rasen forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig uenig. dette er en enmansshund! og burde ikke selges til familier spesiellt med mindre barn, samt at de må ha en jobb de må gjøre noe som ligger i deres innstinkter for ikke å ta deres voktong utover familiens medlemmer. Dette blir jo litt sånn som med en bordercolli av gjeterlinjer man burde ikke kjøpe seg den hunden om man bor i en liten leilighet i byen og går ti minutters tur om dagen! Vær hund til sitt bruk!

:):P Hver hund til sitt bruk? Halvtamme ulver oppfører seg bedre enn den/de hundene du beskriver som normale. Tror du virkelig at en hund som var til fare for folk hadde noen verdi? :shocked:

Jeg har selv stått mitt i en flokk blant hunder som regnes blant de mest primitive rasene som fins, og som i stor grad har de samme oppgavene som KO har/hadde. Disse hundene var heller ikke påvirket av vestlig avl. Ingen av disse hundene var en fare for samfunnet de tilhørte. Da hadde de blitt avlivet på flekken.

Da er jeg mer fristet til å si at hunden(e) du beskriver enten er resultat av slett avlarbeid eller dårlig eierskap. En normal hund, uansett rase, skal ikke oppføre seg slik. Selv ikke halvtamme ulver oppfører seg slik. Ja, en og annen hund kan oppføre seg slik, men det er *ikke* rasetypisk oppførsel for en KO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forestille meg at det som beskrives her kan kalles typisk for KO - eller for noen som helst rase. Selv raser med svært sterkt vaktinstinkt må være i stand til å omgås sin egen familie uten å vise aggressivitet - ja, kanskje SPESIELT raser med sterkt vaktinstinkt. Greit nok at de stopper slektninger i døra hvis de sjelden kommer på besøk, men folk som de omgås til daglig skal de overhodet ikke vise aggresjon mot.

Jeg har selv hatt boerboel, og det er også en rase med mye vakt i seg. Men de skal skille mellom kjente og fremmede mennesker, og det gjør de også. Boerboelen min ville revet hue av skuldrene på en innbruddstyv, men han var snill som et lam mot folk han kjente. Og det er sånn vakthunder (og også vokterhunder) skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som BDD Girl skriver, så kan vel avlen i Norge endre endel på hunderaser - nettopp fordi "familievennlighet" er viktig, det er få av oss som bor på øde gårder, og selv der er det nok besøk til at man ikke kan ha "farlige" hunder.

Samtidig så handler det kanskje også om hvordan hundene sosialiseres fra hvalpestadiet av, det har jo også stor betydning, og der kan det jo også være at man velger annerledes i andre land? Det har jo vært border collie-kull født i låven og vokst opp der, også her hjemme - det er arbeidshunder, ikke familiehunder, har bondefar ment. Men der er jo ikke de fleste av de norske oppdretterne - men slik høres det vel dessverre ut som om denne aktuelle oppdretteren av KO kan ha trådt feil?

Man kan gå seg vill i hvordan man TROR rasen skal være; forskjellen mellom reservert og ulvesky - mellom å ikke være interessert og å være fullstendig utilgjengelig blant annet også av dyp mistro.

Noen som vet hvordan hundene fra de andre oppdretterne i Norge er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hvordan hundene fra de andre oppdretterne i Norge er?

Jeg "vet" jo ikke annet enn den lille erfaringen jeg har... Men jeg har møtt endel av hundene til "breeze" (tror jeg hun kaller seg her inne?) Og det er noe helt annet enn hva som beskrives ovenpå her, de er kanskje reserverte men ikke uvenlige... Jeg har bådet hentet en ut av en bil alene uten å bli angrepet på noe som helst måte og kost med både den ene og den andre. Jeg har også møtt endel eksemplarer fra en annen oppdretter som jeg ikke husker hva heter med breeze og fikk samme intrykke der. De er reserverte, men vennlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at det kom litt feil ut her. Jo da de andre beskrevet er "ville" hunder eierne vil ha dem slik. Elza som tispen til min mann heter er ett flott eksemplar. De bittene er fordi når boren kom inn i hagen (bodde ikke der) uten å gi lyd fra seg tydde den til angrep slapp når hu skjønnte hvem det var. Og naboen sier seg selv da når han går inn uten å ringe på eller noe han burde ha visst bedre. . Hun er faktisk en gull med unger med både min datter og med søstern hans sine barn de har "ridd" på henne og hun elsker dem, hun har aldri vert alene med de men hun visste 0 tegn til aggresivitet i det hele tatt. De andre beskrevet over er ikke min mann sine hunder! Det er vakthunder som "jobber" og de blir holdt halv ville for at de ikke skall la seg " bestikke".Hvor riktig det er er jo selvfølgelig diskutabelt og jeg personlig vill jeg aldri ha ett slikt hundehold. Vi har diskutert dette da mannen min ønsker seg en ko igjen og savner det å ha egen (e) hunder. Og vi har blitt enige alle sammen at den skall bli oppdratt som en familiehund og passe sosialisert. Jeg tror på at det går og har sett blant annet eksemplene til breez her på sonen. men jeg har IKKE tro på at hunder av denne rasen som er blitt misshandlet /psykisk skadet kan bli gode familiehunder går kanskje kjempe bra i maange år helt til ett eller annet trigger de gamle minnnene blandet med instinktene og da går set gæli. Det er noe jeg synes burde desidert bli opplyst om for utsende messig minner de jo på en leonberger feks som er kjent som en snill familihund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette er virkelig ikke den oppmerksomheten denne rasen trenger. Håper bare riksmediene har mistet interesse for saken, ellers ser jeg for meg et gryende marked for KOer til "personlig beskyttelse". Kanskje litt uheldig at det er en "konkurrerende" oppdretter som uttaler seg såpass bastant, selv om jeg tror han kan ha mye rett i det han sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...