Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne har 48 hunder


Argyr

Recommended Posts

Jeg beklager hvis du oppfattet det som jeg latterliggjorde dine innlegg, det var ikke min hensikt. Men jeg syns din fremstilling virket ett anelse brutalisert og menneskeliggjort fra mitt perspektiv av hunders oppfattelses evne. Jeg vet desverre litt mer om denne saken enn jeg skulle ønske og det er ikke basert kun på avisartikkler. Men du vet kanskje mer enn hva jeg vet om denne saken, jeg synser vanligvis ikke om noe jeg ikke vet noe om..

SIden Breeze ikke kommenterer dette selv vil jeg legge til at hun kanskje er den her på forumet som har størst innblikk i de faktiske forhold. Tøft av deg å stå fram, Breeze!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 882
  • Created
  • Siste svar
SIden Breeze ikke kommenterer dette selv vil jeg legge til at hun kanskje er den her på forumet som har størst innblikk i de faktiske forhold. Tøft av deg å stå fram, Breeze!

Det var eksakt mine tanker også, for hun har vel opplevd ganske så mye og sitter på veldig mye informasjon. Det gjør også et par andre, som meldte i fra til mattilsynet/dyrevernet.

Jeg har lest et par andre steder på nettet at det kommenteres at ingen har gjort noe med dette før, at folk har vært for feige osv. Men dette er jo ikke fakta. Det er flere innvolverte som har kontaktet diverse innstanser for å få stopp på kvinnens hundehold, men de er ikke blitt trodd og kvinnen er meget dyktig til å snakke for seg, og få det ti å se ut som en konspirasjonsteori og at alle er i mot henne. Men man ser jo nå at flere av de som er blitt manipulert av kvinnen har forstått at det som er kommet frem og blitt sagt om kvinnen er fakta.

Det er kjempe flott at noe nå skjer, og man får håpe at kvinnen selv en dag klarer se at det faktisk er kun én som er å skylde på her: Seg selv.

Håper man klarer finne gode hjem til hundene i alle fall, selv om det nok ikke er så lett å få omplassert disse "kosebamsene" pga. lite sosialisering og mangel på tlc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh.......... og du baserer det siste på hva?

Jeg kan fortelle deg at damen som forlot hundene uten mat og vann i 2 og ett halvt døgn er anmeldt. Hvorvidt det ender opp med at hun ikke får ha hund vites ikke. Så langt har hun fått lov til å beholde 3. Og jeg tror de 3 har det alldeles utmerket, for det er ingen tvil om at den oppdretteren faktisk ER flink med hund, og hun har aldri levert fra seg mentale vrak som har vært en fare for samfunnet. Og har hun levert en dårlig valp så har hun vært snar til å ta de tilbake og eventuelt gi erstatning.... DET skal hun ha for faktisk.

Hun du nevner er vel ikke den samme som har gjort allt dette andre F... skapet, det er 2 meget forskjellige saker.

Synes man skal passe på å ikke blande de 2 sakene, da de er veldig forskjellige vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en leser disse trådene om vedkommende, blir en noe forvirret for å si det forsiktig. Vedkommende blir både omtalt som en dyktig oppdretter som tar vare på hundene etc., og samtidig som en person som er manipulerende og kynisk, en som er "god" til å snakke for seg / tåkelegge etc. Bare disse motsetningene i seg selv burde få noen klokker til å ringe.

Av egeninteresse jf. mennesker med litt atferd utenom det vanlige har jeg forsøkt å få litt mer informasjon ang. den aktuelle personen/saken, og det viste seg å være rimelig enkelt via div. kontakter.

Det tyder på at dette er en sak "tragedie" som har pågått i lengre tid (opp og nedturer) og der flere faktisk har meldt fra om sin bekymring, uten at saken er blitt tilstrekkelig undersøkt. Det jeg har hørt ang. vedkommendes oppførsel (atferd) i en del situasjoner, tyder også på (som jeg var inne på i ett tidligere innlegg) at dette er ett menneske som har og har hatt div. problemer også med seg selv.

At samfunnet, både helsevesen og dyrevern (mattilsyn etc.) ikke har "giddet" å undersøke dette grundigere på ett tidligere tidspunkt, er etter min mening en grov systemsvikt (at folk er god til å snakke for seg, er i seg selv ofte ett "symptom" på at det ligger noe mer bak).

Jeg vet fra eget yrke at hvis vi får bekymringsmeldinger av ulik karakter, har vi en plikt til å undersøke dette på en saklig og seriøs måte. Det kan se ut som det ikke har vært tilfelle her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en leser disse trådene om vedkommende, blir en noe forvirret for å si det forsiktig. Vedkommende blir både omtalt som en dyktig oppdretter som tar vare på hundene etc., og samtidig som en person som er manipulerende og kynisk, en som er "god" til å snakke for seg / tåkelegge etc. Bare disse motsetningene i seg selv burde få noen klokker til å ringe.

Vedkommende som ble omtalt i positive vendinger er en oppdretter fra en annen sak. Der skal hovedproblemet (såvidt jeg har oppfattet) vært et for høyt antall hunder og manglende tilsyn, vann og mat mens oppdretter var bortreist på utstilling.

Av egeninteresse jf. mennesker med litt atferd utenom det vanlige har jeg forsøkt å få litt mer informasjon ang. den aktuelle personen/saken, og det viste seg å være rimelig enkelt via div. kontakter.

De aller fleste i hundemiljøet kjenner til saken selv eller kjenner noen som gjør det. Det sier noe om omfanget og tidsaspektet her, ja.

At samfunnet, både helsevesen og dyrevern (mattilsyn etc.) ikke har "giddet" å undersøke dette grundigere på ett tidligere tidspunkt, er etter min mening en grov systemsvikt (at folk er god til å snakke for seg, er i seg selv ofte ett "symptom" på at det ligger noe mer bak).

Jeg vet fra eget yrke at hvis vi får bekymringsmeldinger av ulik karakter, har vi en plikt til å undersøke dette på en saklig og seriøs måte. Det kan se ut som det ikke har vært tilfelle her.

Det er jeg helt enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet fra eget yrke at hvis vi får bekymringsmeldinger av ulik karakter, har vi en plikt til å undersøke dette på en saklig og seriøs måte. Det kan se ut som det ikke har vært tilfelle her.

Da går jeg ut i fra at du arbeider for barnevernet, noe jeg selv for tiden også gjør.

Et problem ift til nevnte sak, er at personen er over 18 år og en lege må derfor bistå i henvisningen til feks psykiatrisk sykehus. Det er med andre ord ikke noen enkel oppgave, hvis personen nekter for at den gjør noe galt eller har et problem. Jeg håper personen nå, med det offentliges kjenskap til saken, kan få hjelp til å komme seg på bena igjen, og kanskje en dag vise frem flotte hunder i utstillingsringen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da går jeg ut i fra at du arbeider for barnevernet, noe jeg selv for tiden også gjør.

Et problem ift til nevnte sak, er at personen er over 18 år og en lege må derfor bistå i henvisningen til feks psykiatrisk sykehus. Det er med andre ord ikke noen enkel oppgave, hvis personen nekter for at den gjør noe galt eller har et problem. Jeg håper personen nå, med det offentliges kjenskap til saken, kan få hjelp til å komme seg på bena igjen, og kanskje en dag vise frem flotte hunder i utstillingsringen igjen.

Ja enig i at det kan være en utfordring med slike saker, men har sett det i andre saker - utrolig hvor langt en kan komme med tverrfaglig sammarbeid. Jobber ikke i barnevernet, men med brukergrupper med ulike former for kognitive svekkelser, psykiatri etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnen viser vel mange tegn på en F60.2 (Dyssosial Personlighetsforstyrrelse), kanskje særlig med tanke på følgende kriterier:

#Utvise grov/kald/hard likegyldighet overfor andres følelser, manglende empati.

# Uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og/eller forpliktelser.

# Mangle evner til å opprettholde/forbli i forbindelser med andre mennesker, men uten vansker med å etablere nye forhold

# Manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller straff.

# Har tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider. Bebreider andre.

Man kan også ane et snev av Narcissisisme hos kvinnen, bl.annet ved å lese på hjemmesiden hvordan hun presenterer seg, og de som har sett henne i utstillingsringen kjenner vel også igjen dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nå er jeg kanskje "heldig" som ikke kjenner kvinnen.

Men jeg syns den her synsingen rundt en "kjent" person sin psykologiske tilstand begynner å bli litt drøy, spesiellt siden det faktisk er snakk om folk som kjenner henne her. Det er da snakk om personlige forhold, og ikke en ren synsing utifra artiklene.

Samme gjelder forholdene rundt hundeholdet, jeg syns helt ærlig ikke det er noe bra at det blir lagt ut slike ting som er utenfor artiklene når det er en pågående sak.

Jeg må si at jeg syns dette begynner å bli litt drøyt <_<

Og nei, jeg støtter ikke det som har foregått der selv om jeg skriver slik som jeg gjør... men jeg er redd dette kan skade saken mer enn å gavne den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje "heldig" som ikke kjenner kvinnen.

Men jeg syns den her synsingen rundt en "kjent" person sin psykologiske tilstand begynner å bli litt drøy, spesiellt siden det faktisk er snakk om folk som kjenner henne her. Det er da snakk om personlige forhold, og ikke en ren synsing utifra artiklene.

Samme gjelder forholdene rundt hundeholdet, jeg syns helt ærlig ikke det er noe bra at det blir lagt ut slike ting som er utenfor artiklene når det er en pågående sak.

Jeg må si at jeg syns dette begynner å bli litt drøyt <_<

Og nei, jeg støtter ikke det som har foregått der selv om jeg skriver slik som jeg gjør... men jeg er redd dette kan skade saken mer enn å gavne den.

Man trenger ikke kjenne kvinnen for å se at hun lider av visse likhetstrekk med ulike personlighetsforstyrrelser. Det er bare å lese innlegg hun har skrevet - her inne og på andre diskusjonssider, i tillegg kan man lese hva hun skriver om seg selv og sin erfaring, hvordan hun stadig rakker ned på andre oppdrettere.

Nå er det ikke noe som er lagt ut om forholdende rundt hundeholdet som ikke er viden kjent for alle som har litt tid på internett eller som ferdes på utstilling.

Og ja, du er heldig som ikke kjenner kvinnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Man trenger ikke kjenne kvinnen for å se at hun lider av visse likhetstrekk med ulike personlighetsforstyrrelser. Det er bare å lese innlegg hun har skrevet - her inne og på andre diskusjonssider, i tillegg kan man lese hva hun skriver om seg selv og sin erfaring, hvordan hun stadig rakker ned på andre oppdrettere.

Nå er det ikke noe som er lagt ut om forholdende rundt hundeholdet som ikke er viden kjent for alle som har litt tid på internett eller som ferdes på utstilling.

Og ja, du er heldig som ikke kjenner kvinnen.

Jeg har faktisk lest alt dette, og sier meg ikke uenig i det. Grunnen til at jeg reagerer er pga flere her inne insinuerer at dem har noe med saken å gjør. Så jeg håper ikke dem blir innkalt til noen form for vitne og forsvarer får snusen i dette.. Det kan ødelegge saken noe voldsomt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk lest alt dette, og sier meg ikke uenig i det. Grunnen til at jeg reagerer er pga flere her inne insinuerer at dem har noe med saken å gjør. Så jeg håper ikke dem blir innkalt til noen form for vitne og forsvarer får snusen i dette.. Det kan ødelegge saken noe voldsomt!

Helt enig med deg i dette. kan bare snakke for meg selv, og jeg har uttalt meg på generelt grunnlag ut fra de opplysningene jeg har tilegnet meg. I tillegg påpekt at det i slike og lignende saker av og til kan ligge noe mer bak det som har skjedd.

Det å antyde ev. sykdom, stille diagnose etc. blir i beste fall usaklig og gavner ikke saken på noen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnen viser vel mange tegn på en F60.2 (Dyssosial Personlighetsforstyrrelse), kanskje særlig med tanke på følgende kriterier

[klippe]

Jøsses, nå har vi begynt å stille diagnoser av psykisk karakter over internett! :P Har dette mennesket gått i behandling hos deg som fagperson er det én ting, men da skal taushetsplikten gjelde, og slik informasjon skal uansett ikke ligge tilgjengelig på internett.

Kan jeg også uttale meg om menneskers mentale og fysiske helse dømt utifra deres oppførsel på internett? Som den privatpersonen jeg er liksom? Ikke det nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har personlige erfaringer med dette mennesket.Annet enn via nett og lesning av diskusjoner.

Det er tydelig at der er det problemer og mennesket trenger mye hjelp.

Håper det ordner seg for hundene hennes,og ikke minst henne selv.

Jeg har aldri opplevd maken til skummelt menneske for min del...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Mari: Hvor får du det fra at jeg stiller noen diagnose? Jeg skriver at hun har mange trekk fra F60.2. Det er ikke det samme som å stille en diagnose det vet du. Dette blir jo som når noen svarer at det kan virke som om hunden lider av ditten og datten, man synser, tenker og mener, men kan jo ikke stille noen diagnose. O

Ang. bildene: Veldig trist å se disse bildene. Spesielt siden det er meldt fra gjentatte ganger med oppfordring til å sjekke gjødselsbingen for hundekadaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: Hvor får du det fra at jeg stiller noen diagnose?

Fra det jeg klippet. Når du ramser opp hvilke symptomer dette menneske i følge deg har, og hvordan de passer inn i en diagnose du skisserer. Det er i grove trekk en diagnostisering det.

Jeg skriver at hun har mange trekk fra F60.2. Det er ikke det samme som å stille en diagnose det vet du.

Du mer enn hentyder, i full offentlighet vel og merke (!), og det er å tråkke langt over streken når det gjelder et menneske som ikke engang er her til å forsvare seg. Om de er her eller ei egentlig.

Dette blir jo som når noen svarer at det kan virke som om hunden lider av ditten og datten, man synser, tenker og mener, men kan jo ikke stille noen diagnose. O

Du sammenligner offentlig skittkasting av et menneske, med å diskutere rundt en hund (hvor eier selv oppmuntrer til diskusjon)? Deg om det... For meg er det milevis av forskjell.

Ja, og det er skikkelig ufint å synse og tenke å mene noe om andres menneskers psykiske, fysiske og/eller mentale helse på internett. Det er rett og slett udelikat. Sorry, mac.

Saken er fryktelig fryktelig tragisk. Det er urovekkende at dette mennesket har vært en stor skikkelse "iblant" oss, at det ender slik, og ikke minst at det tok så forferdelig lang tid. Jeg klarer ikke å la vær å tenke at jeg skulle ha gjort noe tidligere, selv om jeg ikke helt vet hva det skulle vært. Alt dette skjedde jo rett under snuta vår, liksom... Huff, det er bare trist. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også endel F`diagnoser, men gud bedre meg, jeg er da fullt ut i stand til ta godt vare på hunden min likevel. Personlighetsforstyrrelse eller ei.

Det er mange med diagnoser og personlighetsforstyrrelser som fint klarer ta vare på seg selv, sine barn og dyra sine, men det er flere som har snakket om at dette er en personlig tragedie og at det må ligge noe bak dette. Men, likhetstrekkene til en med F60.2 går ikke på evnen til å ta vare på sine dyr eller andre, men på måten denne personen er ovenfor omverdnen.

Mari: Kan du vise til hvor jeg skriver at kvinnen har diagnose F60.2? Jeg gjentar meg selv her, men det trengs kanskje, for jeg skriver at kvinnen har mange likhetstrekk med en som har F60.2 som diagnose. Også skriver jeg opp de likhetstrekk som hun faktisk har med diagnosen.

Å trekke likhetspunkter er ikke det samme som å diagnostisere.

Kan ikke se jeg mer enn hentyder noe sted, de fleste som leser f.eks presentasjonen av seg selv som kvinnen har laget vil vel tenke at denne er usedvanlig selvopptatt, og de som har lest kvinnens innlegg eller truffet henne vet jo hvordan hun mangler empati bl.annet.

Hvor mange her inne er utdannet veterinær? Så mange ...? Vel, flesteparten her inne synser og mener om det meste, og det er akkurat det samme i mitt syn. Vi får bare enes om at vi ikke mener likt der.

Ja, saken er fryktelig tragisk. Det mest tragiske er kanskje hvordan flere gjentatte ganger har meldt fra om den mishandling kvinnen bedriver, hvr mange gange rman har gått ut med ting og sagt i fra, og så har da de som har "sett opp" til denne kvinnen og ansett henne som stor nærmest halshugget de som kjenner henne og vet hvordan hun er.

Det er tragisk at intet har blitt gjort før med denne kvinnens hundehold. Det er rimelig frustrerende å melde fra til Mattilsynet om hva man nettopp har blitt fortal pr. telefon av kvinnen om diverse mishandlinger.

Og som nevnt: Det er flere som vil ha det til at dette er en "personlig tragedie" og da er det vel bedre at kvinnen eventuelt får en diagnose stilt enn at hun "bare er seg selv". For da finnes det ikke lenger noen unnskyldning, og jeg tror nok mange leter etter denne, selv om de kanskje innerst inne vet sannheten.

Du får tolke ting som du vil Mari, men jeg har aldri stilt noen diagnose, jeg har vist likhetstrekk, om du finner det så ille, så får du henvende deg til en moderator som da gir meg en advarsel og som sletter mine innlegg.

Ha ellers en fortreffelig aften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får tolke ting som du vil Mari, men jeg har aldri stilt noen diagnose, jeg har vist likhetstrekk, om du finner det så ille, så får du henvende deg til en moderator som da gir meg en advarsel og som sletter mine innlegg.

OK - hva er egentlig forskjellen på å stille en diagnose og å ANTYDE at en person har haugevis av likhetstrekk med en på forhånd bestemt diagnose ? I mitt enkle sinn er dette to sider av samme sak og et grovt overtramp mot en person som ikke kan forsvare seg og aldri har bedt om å få noen vurdering av sitt eget sinn. Å sammenligne dette med svare på konkrete spørsmål om en konkret hunds problemer er å skyte laaangt over mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
×
×
  • Opprett ny...