Gå til innhold
Hundesonen.no

Flyball ..


Kristiin

Recommended Posts

I motsetning til lurecoursing, for eksempel...? Eller hundekjøring?

Jeg vil si at sporten fortsatt krever en del selvkontroll og samarbeid med eier. Som med de fleste andre hundesporter. Og som med alle hundesporter må man være klar over hvilke belastninger hunden blir utsatt for og ta hensyn til det ift. oppvarming, kontrollert mengde og alt det der. Ballutløseren skal for eksempel ikke være noe tung å utløse, og er antageligvis ikke noe særlig med belasting enn en hund som smeller nedi et touch-felt i agility eller over et klatrehinder i bruks. Bruker man det feil, så kan hunden bli skadet av det, bruker man det riktig er det ikke farlig. :)

Men hver sin lyst.

Sett opp et hinder midt i banen som myndene smeller inn i, da kan jeg være enig med deg.

Og ser du virkelig ikke forskjell i belastningene en hund får i agility og flyball? I agility støter hvertfall hunden i samme retning som den kommer fra, og det står ikke en stor boks i veien som tar imot støtet. Vesentlig forskjell. Uansett hvor lett ballen utløses, det spiller ingen rolle så lenge hundene ikke lærer å ta det forsiktig, og hadde de gjort det ville de ha tapt mye tid.

Flyball gir heller ikke særlig utløp for hundens behov, slik løp vil gjøre. I stedet bygger det opp stress. Nå er heller ikke mynder kjent for å stresse, men flyball tiltrekker seg selvsagt typiske stresshunder/raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det jeg har sett av flyball syns jeg det ser ut som en skikkelig stressport. Dette er nok en sport for de som har hunder med høy stressterskel. Kan nok tenke meg at noen hunder hadde syns det hadde vært en artig sport, og kunne ha trivdes med det. Det er jo mange hunder som ikke fungerer til agility heller grunnet for mye stress, men syns det virker som om denne sporten er mye mer stressende enn agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett opp et hinder midt i banen som myndene smeller inn i, da kan jeg være enig med deg.

Og ser du virkelig ikke forskjell i belastningene en hund får i agility og flyball? I agility støter hvertfall hunden i samme retning som den kommer fra, og det står ikke en stor boks i veien som tar imot støtet. Vesentlig forskjell. Uansett hvor lett ballen utløses, det spiller ingen rolle så lenge hundene ikke lærer å ta det forsiktig, og hadde de gjort det ville de ha tapt mye tid.

Flyball gir heller ikke særlig utløp for hundens behov, slik løp vil gjøre. I stedet bygger det opp stress. Nå er heller ikke mynder kjent for å stresse, men flyball tiltrekker seg selvsagt typiske stresshunder/raser.

Om jeg ser forskjell på belastningen? Jo? My point exactly... De fleste hundesporter belaster hundene på ulike måter og det må man ta hensyn til. Men jeg er skrekkelig dårlig til å forklare innimelom. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ser forskjell på belastningen? Jo? My point exactly... De fleste hundesporter belaster hundene på ulike måter og det må man ta hensyn til. Men jeg er skrekkelig dårlig til å forklare innimelom. :thumbs:

Og fordi jeg syns sporten ikke gir noe positivt, så er det en drittsport i mine øyne. Jeg syns belastningene er for store ift hva man får ut av sporten. Jeg er heller ikke kjempefan av agility, men jeg syns det er totalt unødvendig med en sport hvor det står en tung boks midt i veien som hundene skal buldre inn i. Ergo drittsport, i tillegg til at sporten bare fokuserer på stress.

Og selvfølgelig syns mange hunder det er moro, som noen her nevnte. Mine kunne ha løpt utfor et stup for å få tak i en fille, men det er ingen grunn til å kaste fille utenfor stup av den grunn. Min stressede hund hadde også stortrives med å løpe etter baller, men det betyr ikke at det er bra for henne. Hvordan blir hundene positivt stimulert av flyball?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan blir hundene positivt stimulert av noen som helst hundesport som ikke direkte går på de instinktene de er avlet for?

Det flyball gir mest av er jo stress. Andre hundesporter gir hvertfall hunden positiv stimuli ved at hunden enten blir fysisk sliten eller mentalt sliten fordi den må konsentrere seg og tenke, samarbeide og finne løsninger med fører. Slikt er det ikke mye av i flyball. Alle hunder har godt av hundesporter som krever fysisk utholdenhet eller mentale egenskaper. Men det er få hunder som har godt av det stresset flyball gir, og de belastningene det påfører hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det flyball gir mest av er jo stress. Andre hundesporter gir hvertfall hunden positiv stimuli ved at hunden enten blir fysisk sliten eller mentalt sliten fordi den må konsentrere seg og tenke, samarbeide og finne løsninger med fører. Slikt er det ikke mye av i flyball. Alle hunder har godt av hundesporter som krever fysisk utholdenhet eller mentale egenskaper. Men det er få hunder som har godt av det stresset flyball gir, og de belastningene det påfører hundene.

Først sier du at flyball krever for mye av hunden fysisk og mentalt (hvorfor skulle de bli stresset om det ikke krevdes noe av dem?), og så sier du at det ikke gjør det? Flyball krever selvkontroll, samhandling med fører, god kroppskontroll og fart (sistnevnte ikke først og fremst. Det hjelper lite med fart om ikke resten er til stedet) .Men som sagt, jeg tror ikke flyball er hverken bedre eller verre enn mange andre hundesporter, så lenge man tar hensyn til de belastningene det gir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først sier du at flyball krever for mye av hunden fysisk og mentalt (hvorfor skulle de bli stresset om det ikke krevdes noe av dem?), og så sier du at det ikke gjør det? Flyball krever selvkontroll, samhandling med fører, god kroppskontroll og fart (sistnevnte ikke først og fremst. Det hjelper lite med fart om ikke resten er til stedet) .Men som sagt, jeg tror ikke flyball er hverken bedre eller verre enn mange andre hundesporter, så lenge man tar hensyn til de belastningene det gir.

Jeg vet ikke om du bare er ute etter å kverulere eller om du faktisk MENER det du sier her? Hvorfor skulle ikke en hund blir stresset av en aktivitet som ikke krever stort av hjerneaktivitet? Hunder blir ballgale, pinnegale, konglegale - you name it. Men hvor mye hjernekapasitet krever det å løpe etter en ball liksom?

Jeg kan ikke se ett eneste sted at det krever stort av selvkontroll eller kroppsbeherskelse, samarbeid med fører eller hjerneaktivitet for å bedrive det der. Så jeg er grunnleggende uenig med deg. Med stor fart og bråstopper, vendringer etc er dette en sport som jeg anser å ha et mye større stress- og skadepotensiale enn mange andre hundesporter. Nei, det er ikke den eneste sporten med dette som resultat, men det er en av dem - og nei - det er dessverre ikke sånn at man tar hensyn til belastninger. Nok en gang: skal man vinne, går man over lik. Det holder ikke med behersket aktivitet om man skal nå til topps.

Og nei, jeg sier ikke at stress nødvendigvis er negativt i alle sammenhenger, men jeg ser ikke mye positivt i den type stress slik aktivitet skaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først sier du at flyball krever for mye av hunden fysisk og mentalt (hvorfor skulle de bli stresset om det ikke krevdes noe av dem?), og så sier du at det ikke gjør det? Flyball krever selvkontroll, samhandling med fører, god kroppskontroll og fart (sistnevnte ikke først og fremst. Det hjelper lite med fart om ikke resten er til stedet) .Men som sagt, jeg tror ikke flyball er hverken bedre eller verre enn mange andre hundesporter, så lenge man tar hensyn til de belastningene det gir.

Hvor skriver jeg at flyball krever for mye av hunden fysisk? Og ja, flyball bygger på stress, hvor har jeg skrevet noe annet? Les hva jeg skriver er du snill. Først skriver jeg at andre hundesporter forhåpentligvis gir hundene en positiv stimuli, og hva har overhodet det med dette stresset å gjøre?

Flyball krever akkurat nok selvkontroll til at hundene klarer å gripe en ball - wow. Og til og med der er det utrolig mange flyball-hunder som faller vekk fordi de er for høyt i stress. At en hund klarer å gripe en ball, komme tilbake med den og hoppe over lave hindere og smelle inn i en kasse gir ikke positiv stimuli så lenge alt foregår under et såpass høyt stressnivå.

Jeg tror flyball er langt verre enn mange hundesporter, og det er enkelt å si at man skal "ta hensyn til de belastningene det gir", men hvordan da? Kutte ut farten og gjøre hunden forsiktig når den stempler, og dermed miste hele poenget med sporten? Jeg syns ikke det er riktig å drive med en hundesport hvor man trener hunden til å løpe så fort den bare kan inn i en kasse, dempe på den og springe tulling tilbake.

Jeg satt og så på mange flyballkonkurranser på Crufts i fjor, og hundene hylte og bjeffet når de kom inn på banen og var utrolig høyt i stress. MANGE hunder klarte heller ikke å gripe ballen fordi de ikke klarte å holde fokuset i alt stresset. I oppsamlingsbåsene etterpå lå hundene og peste i lang, lang tid.

Jeg syns det er morsomt å se på, og blir helt revet med når jeg ser på det selv, men med stor bismak. Jeg syns ikke det er noe kjekt å se belastningene hundene får og alt stresset rundt ringen. Bare hør hvor mye bråk det er her:

Og på Crufts er det enda værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til lurecoursing, for eksempel...?

Den må du forklare for meg :thumbs:

Du kan ikke sammenligne det med LC hvertfall hvor hundene blir bedømt etter begevelighet,fart,utholdenhet,entusiasme og jaktevne. I den sporten må de bruke både hode og kropp masse.

Momentene du nevner i LC er riktig, men rekkefølgen er:

utholdenhet, bevegelighet, entusiasme, jaktevne og fart :)

Så ja, det går mer på "hode" enn fart. Kroppsmasse behøver nødvendigvis ikke spille noen stor rolle, en stor, kraftig hund kan gjøre det like bra som en liten, smekker en :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er morsomt å se på, og blir helt revet med når jeg ser på det selv, men med stor bismak. Jeg syns ikke det er noe kjekt å se belastningene hundene får og alt stresset rundt ringen. Bare hør hvor mye bråk det er her:

Og på Crufts er det enda værre.

Bråket er jo ikke noe verre enn en haug med sheltier på agilitytrening i hvert fall. Men stresset er jeg enig i.

Og Oslo Hundeskole må forresten ha veldig dårlig hukommelse. Vært oppvisning i flyball før på NKK stevner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bråket er jo ikke noe verre enn en haug med sheltier på agilitytrening i hvert fall. Men stresset er jeg enig i.

Jeg har mange meninger om agility også, men flyball tar kaka :thumbs:

Og Oslo Hundeskole må forresten ha veldig dårlig hukommelse. Vært oppvisning i flyball før på NKK stevner...

Åh, nei, det tror jeg ikke de var klar over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat lydmessig synes jeg det er himla mye bråk på agilitybanen også. Bikkjer som skriker hyler og bjeffer konstant under hele løpet og alle de som står rundt fordi det blir helt giret av det.

Det ligger masse filmer i slow motion fra disse løpene for hundene tryner på hodet først, og går helt i bakken før de klarer å stable seg opp igjen. Jeg synes at Agility fører også til skader og stress. For mange bikkjer koker det over når de ser agilitybanen, det synes jeg er like dårlig som hunder som koker over av flyball. Men å si at flyball er så mye verre klarer jeg ikke å se, hunden bremser, og snur. I agility hopper de over store hindrer og går rett i bakken i ny og ne og får all trøkk på forben og front, tar lange rare hoppe, vrir kroppen og lander feil.

Jeg fikk hodepine etter hver ag trening pga alle jabrende bikkjene. Var et lydnivå og bråk uten like som både jeg og hunden ble stresset av. Jeg er litt mer for at trener du alt på rett måte og gjør det riktig istedenfor å overbelaste, riske og gjøre ting som kan skade hunden.

Edit:

Uansett vil aldri "alle" være enige om at en sport er bra på alle måter for en hund, jeg har folk som sier lydighet ødelegger hunden, rundering,agility etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette: Der var jo underlaget helt forj*** også! Det var jo MASSE søle som de skled i, det pleier jo vanligvis ikke det.

jada, men jeg har sett på mange videoer og vært på flere stevner. Hunder som feilbergener, hopper og faller og tryner ganske godt og bare spretter opp og forsetter synes jeg er like ille som å hoppe inn i en boks og snu altså.

Det er bunkevis av slow motion videoer på grass og andre underlag hvor hundene like mye presterer å ta feilberegninger og tryne godt, og få store belastninger på forparten. å hoppe over noe høyt og treffe nesten bakken med hele seg før man spretter opp er bedre enn å treffe en boks, jeg bare prøver å se dette fra flere vinkler. Jeg har jo selv sittet på trening og sett en hund gå helt i bakken når bena ikke tok imot godt nok, det er god nok grunn til å ikke drive med agility.

og hensikten at jeg dro opp tråden var at jeg ville kanskje prøve, sa aldri konkurrere og alt det, jeg ville bare prøve det jeg da uten at jeg har tenkt meg på et bråkette stevne og masse styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor prøve å forsvare en hundesport ved at andre hundesporter også er ille? Som sagt, jeg har mine meninger om agility, men jeg syns agility er mye mer "nyttig" for hundens del enn hva flyball er. I agility er fokuset på så langt mer enn fart, og det er ikke normalen at hunder i agility går på trynet etter et hinder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jada, men jeg har sett på mange videoer og vært på flere stevner. Hunder som feilbergener, hopper og faller og tryner ganske godt og bare spretter opp og forsetter synes jeg er like ille som å hoppe inn i en boks og snu altså.

Sant det! Men synes egentlig ikke det er så ille til feilberegning på de fleste hunder. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor prøve å forsvare en hundesport ved at andre hundesporter også er ille? Som sagt, jeg har mine meninger om agility, men jeg syns agility er mye mer "nyttig" for hundens del enn hva flyball er. I agility er fokuset på så langt mer enn fart, og det er ikke normalen at hunder i agility går på trynet etter et hinder.

Fordi du bare trakk frem alt som var så galt med flyball, og jeg synes agility er minst like ille. Derfor :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor prøve å forsvare en hundesport ved at andre hundesporter også er ille? Som sagt, jeg har mine meninger om agility, men jeg syns agility er mye mer "nyttig" for hundens del enn hva flyball er. I agility er fokuset på så langt mer enn fart, og det er ikke normalen at hunder i agility går på trynet etter et hinder.

Av samme grunn som å forsvare den bedritne helsa til en hunderase ved å si at det finnes hunderaser som er enda sjukere...?

Ser ut til å være en spesialitet på hundesonen, å forsvare noe med å komme å si at det finnes noe som er enda verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av samme grunn som å forsvare den bedritne helsa til en hunderase ved å si at det finnes hunderaser som er enda sjukere...?

Ser ut til å være en spesialitet på hundesonen, å forsvare noe med å komme å si at det finnes noe som er enda verre.

Og ditt bidrag til diskusjonen var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del som driver aktivt med agility nå er MYE mer obs på belastninger og riktig hoppteknikk for hunden enn det man var for bare noen få år siden. Så endel har kommet veldig langt i å gjøre det best mulig fysisk for hunden med agility. Mye trening på føring uten hinder, mye trening på lave hinder, mye på korte kombinasjoner for å få inn riktig bevegelsesmønster.

Stressdelen skal jeg ikke si noe om. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IPO har også harde belastninger og det er ofte at hunder blir slengt flere meter bortover og tryner salto bortover marka rett som det er. De blir slengt etter kjeften og røsket og nykket i. Det har blitt diskutert det også, og hvor "bra" denne sporten egentlig er. Jeg syns det er mye stress i IPO også, men her er det jo mye mer kontrollert enn flyball. Hunden må faktisk fokusere og kontrollere sine drifter ganske så mye. Det samme med agillity. Der må hunden fokusere mer enn bare løpe rundt. Jeg personlig vil heller roe ned hunden enn å hype den opp. Jeg syns vanlig lydighet var bedre å trene med hunden enn IPO, for sistnevnte gjorde hunden ganske mer stressa (på en annen måte enn i lydigheten) og det var lett å koke over, samt gav mye mer lyd i hunden, bjeffing og fustrasjon. Lydighet blir mer rolig og fokusert. Syns jeg da. :thumbs: Hver sin smak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at flyball er veeeldig stressende for hunden. Men det synes jeg mange hundesporter er, ihvertfall hvis man vil holde på i et høyt nivå. Hundene blir så gira at de ikke helt vet hvor de skal gjøre av seg. Hyler og bjeffer og er umulge å få kontakt med forsi de er så ivrige på å starte. Jeg ville ikke begynt med flyball.

Bare legger ved en film jeg husker jeg så for en stund siden. Agility da, men her er det stress også. Og det er ikke bra for hunden.. Ikke rart de blir slitne etter en dag på agilitybanen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...