Gå til innhold
Hundesonen.no

Flyball ..


Kristiin

Recommended Posts

I motsetning til lurecoursing, for eksempel...? Eller hundekjøring?

Jeg vil si at sporten fortsatt krever en del selvkontroll og samarbeid med eier. Som med de fleste andre hundesporter. Og som med alle hundesporter må man være klar over hvilke belastninger hunden blir utsatt for og ta hensyn til det ift. oppvarming, kontrollert mengde og alt det der. Ballutløseren skal for eksempel ikke være noe tung å utløse, og er antageligvis ikke noe særlig med belasting enn en hund som smeller nedi et touch-felt i agility eller over et klatrehinder i bruks. Bruker man det feil, så kan hunden bli skadet av det, bruker man det riktig er det ikke farlig. :)

Men hver sin lyst.

Sett opp et hinder midt i banen som myndene smeller inn i, da kan jeg være enig med deg.

Og ser du virkelig ikke forskjell i belastningene en hund får i agility og flyball? I agility støter hvertfall hunden i samme retning som den kommer fra, og det står ikke en stor boks i veien som tar imot støtet. Vesentlig forskjell. Uansett hvor lett ballen utløses, det spiller ingen rolle så lenge hundene ikke lærer å ta det forsiktig, og hadde de gjort det ville de ha tapt mye tid.

Flyball gir heller ikke særlig utløp for hundens behov, slik løp vil gjøre. I stedet bygger det opp stress. Nå er heller ikke mynder kjent for å stresse, men flyball tiltrekker seg selvsagt typiske stresshunder/raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det jeg har sett av flyball syns jeg det ser ut som en skikkelig stressport. Dette er nok en sport for de som har hunder med høy stressterskel. Kan nok tenke meg at noen hunder hadde syns det hadde vært en artig sport, og kunne ha trivdes med det. Det er jo mange hunder som ikke fungerer til agility heller grunnet for mye stress, men syns det virker som om denne sporten er mye mer stressende enn agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett opp et hinder midt i banen som myndene smeller inn i, da kan jeg være enig med deg.

Og ser du virkelig ikke forskjell i belastningene en hund får i agility og flyball? I agility støter hvertfall hunden i samme retning som den kommer fra, og det står ikke en stor boks i veien som tar imot støtet. Vesentlig forskjell. Uansett hvor lett ballen utløses, det spiller ingen rolle så lenge hundene ikke lærer å ta det forsiktig, og hadde de gjort det ville de ha tapt mye tid.

Flyball gir heller ikke særlig utløp for hundens behov, slik løp vil gjøre. I stedet bygger det opp stress. Nå er heller ikke mynder kjent for å stresse, men flyball tiltrekker seg selvsagt typiske stresshunder/raser.

Om jeg ser forskjell på belastningen? Jo? My point exactly... De fleste hundesporter belaster hundene på ulike måter og det må man ta hensyn til. Men jeg er skrekkelig dårlig til å forklare innimelom. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ser forskjell på belastningen? Jo? My point exactly... De fleste hundesporter belaster hundene på ulike måter og det må man ta hensyn til. Men jeg er skrekkelig dårlig til å forklare innimelom. :thumbs:

Og fordi jeg syns sporten ikke gir noe positivt, så er det en drittsport i mine øyne. Jeg syns belastningene er for store ift hva man får ut av sporten. Jeg er heller ikke kjempefan av agility, men jeg syns det er totalt unødvendig med en sport hvor det står en tung boks midt i veien som hundene skal buldre inn i. Ergo drittsport, i tillegg til at sporten bare fokuserer på stress.

Og selvfølgelig syns mange hunder det er moro, som noen her nevnte. Mine kunne ha løpt utfor et stup for å få tak i en fille, men det er ingen grunn til å kaste fille utenfor stup av den grunn. Min stressede hund hadde også stortrives med å løpe etter baller, men det betyr ikke at det er bra for henne. Hvordan blir hundene positivt stimulert av flyball?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan blir hundene positivt stimulert av noen som helst hundesport som ikke direkte går på de instinktene de er avlet for?

Det flyball gir mest av er jo stress. Andre hundesporter gir hvertfall hunden positiv stimuli ved at hunden enten blir fysisk sliten eller mentalt sliten fordi den må konsentrere seg og tenke, samarbeide og finne løsninger med fører. Slikt er det ikke mye av i flyball. Alle hunder har godt av hundesporter som krever fysisk utholdenhet eller mentale egenskaper. Men det er få hunder som har godt av det stresset flyball gir, og de belastningene det påfører hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det flyball gir mest av er jo stress. Andre hundesporter gir hvertfall hunden positiv stimuli ved at hunden enten blir fysisk sliten eller mentalt sliten fordi den må konsentrere seg og tenke, samarbeide og finne løsninger med fører. Slikt er det ikke mye av i flyball. Alle hunder har godt av hundesporter som krever fysisk utholdenhet eller mentale egenskaper. Men det er få hunder som har godt av det stresset flyball gir, og de belastningene det påfører hundene.

Først sier du at flyball krever for mye av hunden fysisk og mentalt (hvorfor skulle de bli stresset om det ikke krevdes noe av dem?), og så sier du at det ikke gjør det? Flyball krever selvkontroll, samhandling med fører, god kroppskontroll og fart (sistnevnte ikke først og fremst. Det hjelper lite med fart om ikke resten er til stedet) .Men som sagt, jeg tror ikke flyball er hverken bedre eller verre enn mange andre hundesporter, så lenge man tar hensyn til de belastningene det gir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først sier du at flyball krever for mye av hunden fysisk og mentalt (hvorfor skulle de bli stresset om det ikke krevdes noe av dem?), og så sier du at det ikke gjør det? Flyball krever selvkontroll, samhandling med fører, god kroppskontroll og fart (sistnevnte ikke først og fremst. Det hjelper lite med fart om ikke resten er til stedet) .Men som sagt, jeg tror ikke flyball er hverken bedre eller verre enn mange andre hundesporter, så lenge man tar hensyn til de belastningene det gir.

Jeg vet ikke om du bare er ute etter å kverulere eller om du faktisk MENER det du sier her? Hvorfor skulle ikke en hund blir stresset av en aktivitet som ikke krever stort av hjerneaktivitet? Hunder blir ballgale, pinnegale, konglegale - you name it. Men hvor mye hjernekapasitet krever det å løpe etter en ball liksom?

Jeg kan ikke se ett eneste sted at det krever stort av selvkontroll eller kroppsbeherskelse, samarbeid med fører eller hjerneaktivitet for å bedrive det der. Så jeg er grunnleggende uenig med deg. Med stor fart og bråstopper, vendringer etc er dette en sport som jeg anser å ha et mye større stress- og skadepotensiale enn mange andre hundesporter. Nei, det er ikke den eneste sporten med dette som resultat, men det er en av dem - og nei - det er dessverre ikke sånn at man tar hensyn til belastninger. Nok en gang: skal man vinne, går man over lik. Det holder ikke med behersket aktivitet om man skal nå til topps.

Og nei, jeg sier ikke at stress nødvendigvis er negativt i alle sammenhenger, men jeg ser ikke mye positivt i den type stress slik aktivitet skaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først sier du at flyball krever for mye av hunden fysisk og mentalt (hvorfor skulle de bli stresset om det ikke krevdes noe av dem?), og så sier du at det ikke gjør det? Flyball krever selvkontroll, samhandling med fører, god kroppskontroll og fart (sistnevnte ikke først og fremst. Det hjelper lite med fart om ikke resten er til stedet) .Men som sagt, jeg tror ikke flyball er hverken bedre eller verre enn mange andre hundesporter, så lenge man tar hensyn til de belastningene det gir.

Hvor skriver jeg at flyball krever for mye av hunden fysisk? Og ja, flyball bygger på stress, hvor har jeg skrevet noe annet? Les hva jeg skriver er du snill. Først skriver jeg at andre hundesporter forhåpentligvis gir hundene en positiv stimuli, og hva har overhodet det med dette stresset å gjøre?

Flyball krever akkurat nok selvkontroll til at hundene klarer å gripe en ball - wow. Og til og med der er det utrolig mange flyball-hunder som faller vekk fordi de er for høyt i stress. At en hund klarer å gripe en ball, komme tilbake med den og hoppe over lave hindere og smelle inn i en kasse gir ikke positiv stimuli så lenge alt foregår under et såpass høyt stressnivå.

Jeg tror flyball er langt verre enn mange hundesporter, og det er enkelt å si at man skal "ta hensyn til de belastningene det gir", men hvordan da? Kutte ut farten og gjøre hunden forsiktig når den stempler, og dermed miste hele poenget med sporten? Jeg syns ikke det er riktig å drive med en hundesport hvor man trener hunden til å løpe så fort den bare kan inn i en kasse, dempe på den og springe tulling tilbake.

Jeg satt og så på mange flyballkonkurranser på Crufts i fjor, og hundene hylte og bjeffet når de kom inn på banen og var utrolig høyt i stress. MANGE hunder klarte heller ikke å gripe ballen fordi de ikke klarte å holde fokuset i alt stresset. I oppsamlingsbåsene etterpå lå hundene og peste i lang, lang tid.

Jeg syns det er morsomt å se på, og blir helt revet med når jeg ser på det selv, men med stor bismak. Jeg syns ikke det er noe kjekt å se belastningene hundene får og alt stresset rundt ringen. Bare hør hvor mye bråk det er her:

Og på Crufts er det enda værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til lurecoursing, for eksempel...?

Den må du forklare for meg :thumbs:

Du kan ikke sammenligne det med LC hvertfall hvor hundene blir bedømt etter begevelighet,fart,utholdenhet,entusiasme og jaktevne. I den sporten må de bruke både hode og kropp masse.

Momentene du nevner i LC er riktig, men rekkefølgen er:

utholdenhet, bevegelighet, entusiasme, jaktevne og fart :)

Så ja, det går mer på "hode" enn fart. Kroppsmasse behøver nødvendigvis ikke spille noen stor rolle, en stor, kraftig hund kan gjøre det like bra som en liten, smekker en :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er morsomt å se på, og blir helt revet med når jeg ser på det selv, men med stor bismak. Jeg syns ikke det er noe kjekt å se belastningene hundene får og alt stresset rundt ringen. Bare hør hvor mye bråk det er her:

Og på Crufts er det enda værre.

Bråket er jo ikke noe verre enn en haug med sheltier på agilitytrening i hvert fall. Men stresset er jeg enig i.

Og Oslo Hundeskole må forresten ha veldig dårlig hukommelse. Vært oppvisning i flyball før på NKK stevner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bråket er jo ikke noe verre enn en haug med sheltier på agilitytrening i hvert fall. Men stresset er jeg enig i.

Jeg har mange meninger om agility også, men flyball tar kaka :thumbs:

Og Oslo Hundeskole må forresten ha veldig dårlig hukommelse. Vært oppvisning i flyball før på NKK stevner...

Åh, nei, det tror jeg ikke de var klar over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat lydmessig synes jeg det er himla mye bråk på agilitybanen også. Bikkjer som skriker hyler og bjeffer konstant under hele løpet og alle de som står rundt fordi det blir helt giret av det.

Det ligger masse filmer i slow motion fra disse løpene for hundene tryner på hodet først, og går helt i bakken før de klarer å stable seg opp igjen. Jeg synes at Agility fører også til skader og stress. For mange bikkjer koker det over når de ser agilitybanen, det synes jeg er like dårlig som hunder som koker over av flyball. Men å si at flyball er så mye verre klarer jeg ikke å se, hunden bremser, og snur. I agility hopper de over store hindrer og går rett i bakken i ny og ne og får all trøkk på forben og front, tar lange rare hoppe, vrir kroppen og lander feil.

Jeg fikk hodepine etter hver ag trening pga alle jabrende bikkjene. Var et lydnivå og bråk uten like som både jeg og hunden ble stresset av. Jeg er litt mer for at trener du alt på rett måte og gjør det riktig istedenfor å overbelaste, riske og gjøre ting som kan skade hunden.

Edit:

Uansett vil aldri "alle" være enige om at en sport er bra på alle måter for en hund, jeg har folk som sier lydighet ødelegger hunden, rundering,agility etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette: Der var jo underlaget helt forj*** også! Det var jo MASSE søle som de skled i, det pleier jo vanligvis ikke det.

jada, men jeg har sett på mange videoer og vært på flere stevner. Hunder som feilbergener, hopper og faller og tryner ganske godt og bare spretter opp og forsetter synes jeg er like ille som å hoppe inn i en boks og snu altså.

Det er bunkevis av slow motion videoer på grass og andre underlag hvor hundene like mye presterer å ta feilberegninger og tryne godt, og få store belastninger på forparten. å hoppe over noe høyt og treffe nesten bakken med hele seg før man spretter opp er bedre enn å treffe en boks, jeg bare prøver å se dette fra flere vinkler. Jeg har jo selv sittet på trening og sett en hund gå helt i bakken når bena ikke tok imot godt nok, det er god nok grunn til å ikke drive med agility.

og hensikten at jeg dro opp tråden var at jeg ville kanskje prøve, sa aldri konkurrere og alt det, jeg ville bare prøve det jeg da uten at jeg har tenkt meg på et bråkette stevne og masse styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor prøve å forsvare en hundesport ved at andre hundesporter også er ille? Som sagt, jeg har mine meninger om agility, men jeg syns agility er mye mer "nyttig" for hundens del enn hva flyball er. I agility er fokuset på så langt mer enn fart, og det er ikke normalen at hunder i agility går på trynet etter et hinder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jada, men jeg har sett på mange videoer og vært på flere stevner. Hunder som feilbergener, hopper og faller og tryner ganske godt og bare spretter opp og forsetter synes jeg er like ille som å hoppe inn i en boks og snu altså.

Sant det! Men synes egentlig ikke det er så ille til feilberegning på de fleste hunder. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor prøve å forsvare en hundesport ved at andre hundesporter også er ille? Som sagt, jeg har mine meninger om agility, men jeg syns agility er mye mer "nyttig" for hundens del enn hva flyball er. I agility er fokuset på så langt mer enn fart, og det er ikke normalen at hunder i agility går på trynet etter et hinder.

Fordi du bare trakk frem alt som var så galt med flyball, og jeg synes agility er minst like ille. Derfor :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor prøve å forsvare en hundesport ved at andre hundesporter også er ille? Som sagt, jeg har mine meninger om agility, men jeg syns agility er mye mer "nyttig" for hundens del enn hva flyball er. I agility er fokuset på så langt mer enn fart, og det er ikke normalen at hunder i agility går på trynet etter et hinder.

Av samme grunn som å forsvare den bedritne helsa til en hunderase ved å si at det finnes hunderaser som er enda sjukere...?

Ser ut til å være en spesialitet på hundesonen, å forsvare noe med å komme å si at det finnes noe som er enda verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av samme grunn som å forsvare den bedritne helsa til en hunderase ved å si at det finnes hunderaser som er enda sjukere...?

Ser ut til å være en spesialitet på hundesonen, å forsvare noe med å komme å si at det finnes noe som er enda verre.

Og ditt bidrag til diskusjonen var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del som driver aktivt med agility nå er MYE mer obs på belastninger og riktig hoppteknikk for hunden enn det man var for bare noen få år siden. Så endel har kommet veldig langt i å gjøre det best mulig fysisk for hunden med agility. Mye trening på føring uten hinder, mye trening på lave hinder, mye på korte kombinasjoner for å få inn riktig bevegelsesmønster.

Stressdelen skal jeg ikke si noe om. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IPO har også harde belastninger og det er ofte at hunder blir slengt flere meter bortover og tryner salto bortover marka rett som det er. De blir slengt etter kjeften og røsket og nykket i. Det har blitt diskutert det også, og hvor "bra" denne sporten egentlig er. Jeg syns det er mye stress i IPO også, men her er det jo mye mer kontrollert enn flyball. Hunden må faktisk fokusere og kontrollere sine drifter ganske så mye. Det samme med agillity. Der må hunden fokusere mer enn bare løpe rundt. Jeg personlig vil heller roe ned hunden enn å hype den opp. Jeg syns vanlig lydighet var bedre å trene med hunden enn IPO, for sistnevnte gjorde hunden ganske mer stressa (på en annen måte enn i lydigheten) og det var lett å koke over, samt gav mye mer lyd i hunden, bjeffing og fustrasjon. Lydighet blir mer rolig og fokusert. Syns jeg da. :thumbs: Hver sin smak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at flyball er veeeldig stressende for hunden. Men det synes jeg mange hundesporter er, ihvertfall hvis man vil holde på i et høyt nivå. Hundene blir så gira at de ikke helt vet hvor de skal gjøre av seg. Hyler og bjeffer og er umulge å få kontakt med forsi de er så ivrige på å starte. Jeg ville ikke begynt med flyball.

Bare legger ved en film jeg husker jeg så for en stund siden. Agility da, men her er det stress også. Og det er ikke bra for hunden.. Ikke rart de blir slitne etter en dag på agilitybanen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...