Gå til innhold
Hundesonen.no

Flyball ..


Kristiin

Recommended Posts

Tror(?) at det er noen som trener flyball i Frognerparken, eller var...Eller kanskje det var den varianten med Frisbee?

Moren til min Kaos ver visst en skikkelig racer på det. Har ikke sett henne i aksjon men hørt rykter. Og hun ville ikke likt noe som var stress...Roolig, roolig jente. Men kjapp når hun bare ville :P De trente ikke helt etter reglene da men inspirert av det de hadde sett på TV.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

To av instruktørene på hundeleiren i sommer drev litt med flyball. Det så veldig gøy ut, De hadde en liten oppvisning. Tror ikke det er noe konkurannser i Norge, men er kanskje noen private som trener?

Her kan man kjøpe en slik ting som skyter ut baller. Sikkert ikke veldig bra kvalitet, og det er bare plass til baller på midten, egentlig skal det være en på høyre side og en på venstre side, og man bruker den veien hunden vender.

På konkurannser tror jeg man er fire stk på lag :) Tror virkelig dette hadde vært noe for Laika, hun ELSKER tennisballer og agility, så da får man jo kombinert begge. Det var egentlig meningen vi skulle få prøve litt på hundeleiren, men tror ikke det ble tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*host* drittsport *host* :) Men Oslo HK hadde planer om å arrangere kurs, det går jo an å melde interesse der om man absolutt vil prøve det...

Mener du oslo hundeskole? De hadde i hvertfall planer om det...

Jeg har prøvd litt. Det er helt ok, og veldig enkelt hvis hunden kan et ord for å apportere :) Skal man bli virkelig god må kan tenke på snu-teknikk, i følge landslaget fra Nederland (europamestere). Så vidt jeg kunne se, så vinner de bare på timing (mtp stafetten) + at hunden ikke må miste ballen... sikkert veeeldig vanskelig... (haha)

Enig i hostingen din... :P I mine øyne er det ikke agility + tennisball, men stress og bare stress... I hvertfall hvis man skal bli "god"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du oslo hundeskole? De hadde i hvertfall planer om det...

Jeg har prøvd litt. Det er helt ok, og veldig enkelt hvis hunden kan et ord for å apportere :) Skal man bli virkelig god må kan tenke på snu-teknikk, i følge landslaget fra Nederland (europamestere). Så vidt jeg kunne se, så vinner de bare på timing (mtp stafetten) + at hunden ikke må miste ballen... sikkert veeeldig vanskelig... (haha)

Enig i hostingen din... :) I mine øyne er det ikke agility + tennisball, men stress og bare stress... I hvertfall hvis man skal bli "god"

Wops, ja, jeg mente Oslo Hundeskole :P Det er ett år siden jeg hørte at de snakket om det da, rett før de hadde flyball-oppvisning på Dogs4all i fjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wops, ja, jeg mente Oslo Hundeskole :) Det er ett år siden jeg hørte at de snakket om det da, rett før de hadde flyball-oppvisning på Dogs4all i fjor.

Reklamerte ikke de med "for første gang i Norge" på den oppvisninga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reklamerte ikke de med "for første gang i Norge" på den oppvisninga?

Jo, de tenkte vel å få mange nok interesserte etter det.

Jeg syns det er en drittsport fordi det ikke gjør hundene noe godt. Det eneste som fokuseres på er fart, fart, fart, og det tas ikke hensyn til at det får hundene til å smelle inn i ballutløseren. Jeg ville aldri ha utsatt hundene mine for de belastningene. I agility er det andre ting enn fart som teller, hundene må faktisk kunne fokusere mer enn å bare ta imot en ball. Det eneste jeg ser i flyball-hundene er stress og mer stress, hva positivt får man ut av slik trening??

Skriver på mobil, så se bort fra skrivefeil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til lurecoursing, for eksempel...? Eller hundekjøring?

Jeg vil si at sporten fortsatt krever en del selvkontroll og samarbeid med eier. Som med de fleste andre hundesporter. Og som med alle hundesporter må man være klar over hvilke belastninger hunden blir utsatt for og ta hensyn til det ift. oppvarming, kontrollert mengde og alt det der. Ballutløseren skal for eksempel ikke være noe tung å utløse, og er antageligvis ikke noe særlig med belasting enn en hund som smeller nedi et touch-felt i agility eller over et klatrehinder i bruks. Bruker man det feil, så kan hunden bli skadet av det, bruker man det riktig er det ikke farlig. :)

Men hver sin lyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner heller ikke hvorfor det er en veldig stressende og drittsport? Det er vel stressende med agility også?

Ja man kan si sitt om agility og stress også, men det handler hvertfall i stor grad om samarbeid og kommunikasjon mellom hund og fører. Hund-fører interaksjonen i flyball (satt på spissen) består i å slippe hunden på riktig tidspunkt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg siktet til labbis' kommentar om at det kun handler om fart. Litt usikker på hva mer de nevnte sportene handler om?

Tja... fart og fart er vel ikke helt det samme? En hund i trekk har vel en helt annen fart enn en hund som rønner tulling etter en tennisball liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... fart og fart er vel ikke helt det samme? En hund i trekk har vel en helt annen fart enn en hund som rønner tulling etter en tennisball liksom...

Nei, det er korte vs lange distanser. Lure er sånn sett mer likt, siden det går på alt fra 100m og oppover. Poenget mitt var vel at flyball ikke er så veldig annerledes enn andre sporter vi har, strengt tatt. Og at hunden ikke bør overtrenes på det, som med alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...