Gå til innhold
Hundesonen.no

Skriveutfordringslek!


SoppenCamilla

Recommended Posts

  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Bokmerker har jeg brukt mye energi på i min tid som lesehest. Det er en lesehests beste venn og verste fiende. Når man da i tillegg er en distré lesehest så er hundre og ett ute.

Bokmerket har sin ene enkle oppgave; nemlig å merke av i boken hvor langt man har kommet, eller steder man gjerne vil finne igjen i en tekst. Det burde jo strengt tatt ikke være så vanskelig egentlig, men noe av cluet er at merket ikke skal være av permanent art. Dermed utelukker man de berømmelige eselørene og markeringstusjer. Blyanter er riktignok ikke permanente, men det er arbeid å gå tilbake for å fjerne blyanstreker i bøker.

Dermed sitter man igjen med et noe mer begrensede muligheter. Den mest kjente typen bokmerker er nok løse bokmerker av diverse utforminger. Vi har de helt enkle, som er et papirstykke i en litt avlang mer eller mindre smal form, som da gjerne er reklame for et eller annet lurt noe. Så har man mer fasjonable som er laget av skinn, med eller uten frynser i kantene. Man har de magnetiske som man klipser over siden, og dermed henger godt, og man har de hjemmelagede, og selvsagt alle varianter mellom de overnevnte. Dog, det mest fancy bokmerket man finner, er nok det som er integrert i boken. Man ser det i gamle leksikon, i bibler, i noen lovbøker og større oppslagsverk, nemlig en fin rød tråd som er festet i selve boken, og som det er meningen at man skal legge inn i boken der man har kommet.

Jeg har også forsøkt post its som bokmerker. Det funker i og for seg greit, hvertfall om man skal markere flere steder, men spesielt estetisk vakkert er det neppe. Og dersom man ikke kjøper de orginale post itblokkene så har man fort et kjedelig problem med limen som faktisk slutter å virke. Fryktelig upraktisk å finne fake postitlapper i hele sekken etter forelesning.

Min favoritt er trådvarianten, men siden den stort sett kun befinner seg i oppslagsverk har den sin klare begrensning. Hvem fant for eksempel på at det bare skulle være én tråd? Hvem merker av bare ett sted i et oppslagsverk liksom? Spesielt om man er student. Er det frykten for knute på tråden som begrenser antallet?

De løse bokmerkene har jeg falt for mange ganger oppigjenom tidene, jeg kommer til stadighet hjem fra ferie med et eller flere fine fancy bokmerker i ekte turistfellestil. Men hvordan det når har seg, så forsvinner de alltid. Gjerne rett etter at jeg har tatt dem i bruk. Mon tro om det finnes en bokmerkenes variant av sokketrollet? Noe må det hvertfall være. For søkk borte er dem. Akkurat det kan ha sammenheng med mitt andre store problem når det kommer til løse bokmerker, nemlig; hvor i allverden gjør man av det løse bokmerket når man leser boka? Det går milevis over min forstand at det skal gå an å klare å holde orden på både bok, det man leser og et løst bokmerker som har fått egne bein å gå på og gjerne da i tillegg jaktes iherdig på av bokmerketrollet.

Jeg har innsett min begrensning, jeg er ikke organisert nok til å klare å holde orden på alt det krever for å bruke et løst bokmerke, jeg har heller overhodet ikke hukommelse nok til å huske hvor alt står i bøker, og vil helst ikke ødelegge bøkene med eselører og tusjer - så hvor står man da? Jeg oppfordrer herved et eller annet mer eller mindre kjent geni til å finne på noe lurt. Frem til det noe lure blir oppfunnet, nøyer jeg meg i all ydmykhet med den enkle løsningen; nemlig å legge boka oppslått med teksten ned, og begrenser bruken av bokmerker til browserne på pcen. For elektroniske bokmerker, det klarer ikke engang jeg å rote til.

Jeg utfordrer herved Linkr til å skrive om sokketrollet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sokketroll

Troll er en del av norsk natur og kultur. I gamle tider hadde man stort sett bare skogstroll, men med industrialiseringen og menneskets bruk av maskiner og kjemikalier har det oppstått en gruppe genmodifiserte troll. Disse kommer i forskjellige familier og i familien Trollus Tjuvihusus finner vi sokketrollene.

Sokketrollene, eller Sokkus Tjuvihusus som er det latinske navnet, finnes i alle hjem hvor det finnes sokker – hvilket vil si alle hjem i den vestlige verden. Forekomsten er vesentlig lavere på det Afrikanske kontinentet enn i resten av verden. Dette har sammenheng med at det spesielt i den vestlige verden finnes en vaskemaskin i omtrent alle hjem. Vaskemaskinen er sokketrollets foretrukne habitat, men de kan også leve i skuffer eller skap. Plassen i skap og skuffer er imidlertid ofte allerede okkupert av en av sokketrollets fettere: Strikkus Tjuvihusus – strikketrollet. De har samme nedslagsfelt, nemlig sokker. Strikketrollet nøyer seg imidlertid med og bare å stjele elastisiteten i sokkene, og lar selve sokkene være igjen.

Sokketrollet er et snyltedyr som lever på husstandens sokker, og jo dyrere sokkene jo større delikatesse for sokketrollene. Fargerike sokker er også å foretrekke foran nøytrale sokker, og mønstrede foran ensfargede sokker. Man kan til en viss grad spare seg over irritasjonen med å ha et sokketroll i huset om man konsekvent kjøper likedane sokker i samme farge hele tiden. Sokketrollets herjinger blir ikke da like godt synlige,men man må like fullt kjøpe nye sokker med jevne mellomrom.

Andre medlemmer av familien Trollus Tjuvihusus er klutefeen (Klutus Tjuvihusus), hårklemmetrollet (Klemmus Tjuvihusus) og sluktrollet (Slukus Tjuvihusus). Klutefeen og hårklemmetrollet er nært beslektet med sokketrollet, men lever av andre gjenstander (hhv kjøkkenkluter og hårklemmer). Sluktrollet har derimot utviklet noen finesser de andre i familien ikke har men som er nødvendig for hans overlevelsesevne. Sluktrollet er jo statisk og kan ikke flytte, men må bo i slukene. Han har derfor utviklet en magnetisk kraft som virker spesielt godt på dyre smykker.

Trollus Tjuvihusus er en familie som påfører de fleste husstander store ekstrakostnader. Forsikringsselskapene utlover derfor en dusør til den som klarer å finne en måte og holde familien ute av husstandene på, som de da tenker å tilby som ekstratjeneste til husstandene.

Utfordringen går da videre til Miriam som skal skrive om persienner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Persienner

Persienner er som regel i plast, tynt metall eller tre og har to (eller flere) hull i hver ende som det går tråder gjennom.

De brukes for å sperre (sol)lys ute, eller å skjerme innsyn til bolig/kontor, man kan vri på en stang som styrer spilene for å justere lysmengden som slippes inn eller trekkes opp slik at de er ute av veien. Oftest har man dem innendørs, men de finnes også i utendørsvariant. Innendørsvarianten ser ofte slik ut:

Jalousie-1.jpg

Mens utendørspersienner gjerne ser slik ut:

111-ee0e14085fcf45572f8ab97ae7ff9e4.jpg

Markiser er nært beslektet persiennene, disse består gjerne av et slags tøystoff og finnes gjerne over butikkvindu. Naturlig nok brukes markiser og persienner mest om sommeren, og minst om vinteren.

Enda en annen variant av persienner er lamellgardiner, som er blitt populære for sin fleksible solavskjerming og teflonbehandlede overflate, som gjør dem støvavvisende. Slik ser de ut:

54850d3-small.jpg

Ellers har man jo også "klassikeren", nemlig vinduslemmer! De var veldig vanlige i gamle dager, og er fremdeles vanlig i middelhavsland, og spesielt på feriehus. Jeg vil tro at de fleste som har sett en eller annen western-film vil gjenkjenne dem, de ser slik ut:

shutters.gif

Den siste varianten jeg skal ta med her er liftgardinen. Liftgardinen er i tøy, og har også tråder som går gjennom tvers igjennom slik at de kan heises opp. Liftgardiner ser slik ut:

liftgardin320.jpg

Nå som vi har vært gjennom en del av de forskjellige variantene av persienner, kan vi jo fortelle litt om hva de kan brukes til, hvordan de skal rengjøres og hvilke som er mest praktiske.

De fleste bruker som tidligere skrevet persiennene til å hindre sollys i å komme inn i et rom. Dette kan være spesielt praktisk om solen står mye på det aktuelle vinduet, bl.a. for å hindre at møbler o.l. blir misfargede (av sollyset). Persienner kan også være en fin-fin ting om man bor sånn til at hvem-som-helst kan se inn til deg (det er tross alt ikke alle sider av livet man vil dele med tilfeldig forbipasserende :icon_redface:).

Når det gjelder rengjøring, så er det sikkert mange såkalte kjerringråd og "korrekte" måter å gjøre det på (jeg er sikker på at hu der svigermora i Jif-reklamene hadde hatt mange gode og velmenende råd og tips, f.eks.), men det enkleste er gjerne å tørke støv med en antistatisk støvmopp el.l., slik at man får fjernet støvet uten å bare virvle det rundt. Er persiennene på kjøkkenet kan det være nødvendig å ta dem ned og legge dem i bløt i badekar eller bøtte, for å få fjernet støv og fett som har festet seg. Hvor ofte de bør rengjøres er også litt avhengig av hvilket rom de er i og hva slags type det er snakk om.

Det er sikkert mange meninger om hvilken type persienne som er best, og det er jo også litt avhengig av fysisk helse (faktisk :closedeyes:), interiøret forøvrig og hvor mye tid man ønsker å bruke på rengjøring. For de som har senebetennelse i armene kan liftgardiner anbefales da de krever lite vedlikehold og veier lite. Dermed vil liftgardiner også være mer egnet for f.eks. studenter (som jo ikke er kjent for å være kjempeflinke til å gjøre rent). Dersom målet er å sperre mest mulig lys ute, vil nok persienner i tre være et godt alternativ, evt i kombinasjon med markiser.

Det var det jeg hadde å skrive om persienner.

Jeg vil gjerne utfordre 2ne til å skrive om gåsunger!

Kilder:

Wikipedia.org

Scandic Markiser

Jysk.no

Google.com - liftgardin

Shutterland.net

Lilleborg.no - Jif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gåsunger

Gåsunger%20(1).jpg

Gåsunger er noe som vokser på trær, nærmere bestemt selje. Selja blomstrer tidlig på våren med adskilte hunnrakle- og hannrakle-trær, og det er de gule, lodne hannraklene vi kaller gåsunger. Gåsunger kan også kalles kattelabber, men siden det ikke er kattelabber jeg skriver om nå, så heter det gåsunger i denne artikkelen.

Gåsunger er et sikkert vårtegn, til glede for alle minus pollenallergikere - ikke bare kan de reagere på gåsunger ved direkte kontakt, men gåsungene varsler også at pollensesongen setter i gang på ordentlig.

Fastelavensris.

450px-Fastelavenris.jpg

Seljebuketter med gåsunger på blir pyntet med fargerike fjær og selges vært år til fastelavens av Sanitetskvinnene, som bruker inntekten fra salget til forskjellige fond. Skikken er en gammel, hedensk skikk, og man brukte riset som en fruktbarhetsvekker både foran plogen på jordet, på trær, dyr og husets kvinner - og du syns denne skikken var sær, så hadde man også den enda særere skikken å spenne nakne jomfruer foran plogen. Jeg antar at jomfruene heller ville ha en omgang med riset?

Fastelaven stammer fra det tyske ordet "Fasten-Abend", og betyr ganske enkelt "kvelden før faste". Som så mange hedenske skikker, er også denne adoptert av de kristne, og er innledningen til faste før påske, og var opprinnelig en 3 dagers festperiode som besto av fastelaven, blåmandag og askeonsdag (på folkemunne hadde man også fetetirsdag mellom blåmandag og askeonsdag, men dette er ikke en offisiell merkedag - fetetirsdag er forøvrig kjent som Madri Gras i mange land, og er den siste dagen i karnivalet). Feilaktig har man kallt onsdag før skjærtorsdag for askeonsdag, men dette er altså feil - askeonsdag markerer begynnelsen av faste, som er 44 dager før palmesøndag. Fasteperioden skal egentlig vare i 40 dager fordi Jesus var i ørkenen i 40 dager, men søndager telles ikke med, ergo 44 dager før. Fastelavensboller er forøvrig rester fra tradisjonen om å fete seg opp i de 3 dagene før fasten satte i gang.

tl_semla_222.jpg

Og jeg utfordrer Belgerpia til å skrive om tannbørster :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 year later...

Oi! Denne tråden må nesten tas opp! :innocent: Jeg skriver førsteinnlegget inn på nytt her, så begynner vi!

Denne tråden skal fungere på følgende måte:

Det skal utfordres til å skrive meningsfylt minst 25 linjer om et tema.

Den som tar utfordringen skal lage en ny til neste deltager etter fullført utfordring.

Om en deltager ikke tar utfordringen innen to timer kan hvem som helst lage en ny.

En deltager kan også melde pass, så kan hvemsomhelst utfordre hvemsomhelst om hvasomhelst.

Retningslinjer for emnet:

Det skal velges et emne man i utgangspunktet ikke tror det går an å skrive stort om.

Dette utfordrer både fantasien og skriveevnene.

Vi begynner med helt blanke ark, så det spiller ingen rolle hva som er utfordret før! Bare ikke kopier fra noen andre dersom du blir utfordret til noe som allerede er tatt!

Jeg utfordrer Paws

til å skrive om drømmefangere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmefangere er runde trommeaktige ting, gjerne med fjær som henger ned. Noen ganger er det perler også. Jeg har en drømmefanger med ulver på, kjøpt på et torg en sommer. Drømmefangere er ment for å sile bort marerittene, tror jeg. Min drømmefanger har pels rundt seg, og er ca. 15 cm i diameter. Den er hvit. Foreldrene mine fikk små drømmefangere den samme sommeren, de er bare ca. 3 cm i diameter. Drømmefangere kan man få i mange forskjellige former og farger, foreldrene mine fikk med indianer på. Drømmefangeren fanger de vonde drømmene og holder de fast til dagen etterpå. Når solen står opp, oppløses de, og det sies at morgentåken består av oppløste drømmer.

image_60.jpg

Her er en drømmefanger som er 16 cm i diameter.

image_61.jpg

Denne er trippel.

image_5.jpg

Dette er en drømmefager uro.

fp5yjk.jpg

Og dette er min drømmefanger. Tok bilde av den og lastet opp mens jeg skrev dette innlegget.

Som dere ser er det to ulver på den, en brun og en hvit. Det er lyeblå, lysegrønn, gul, ornasje, rød, og svarte perler på den. I tillegg er det er det noen blå perler med mønster.

Det var hos de Nord-Amerikanske indianerne at legenden oppsto.

Prisen på drømmefangere ligger på 100-200 kr, iallfall etter et raskt søk på nettet.

Flere lager dem hjemme og legger ut for salg.

Drømmefangerne stammer fra Ojibway stammen, og heter dreamcathers på engelsk. De drømmefangerne man ser på nettet er ofte masseproduserte i Asia, og ikke de ekte fra Amerika. Reiser du til USA eller Canada finner du ekte drømmefangere lett.

Nå, Soppen, skal jeg hente min drømmefanger og henge den over senga! :drool:

Nå finner jeg ikke mer å skrive om :ahappy: Klarte nok ikke utfordringen :lol:

Edit: Jeg utfordrer Only Blondie til å skrive 25 linjer om halsbånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oy kult :ahappy: Jeg fant først ut om denne tråden igår også blir jeg utfordret!

Halsbånd

Et halsbånd er noe man tar rundt halsen på en levende organisme. Alt fra hunder, katter og til og med mennesker.

BDSM_collar_back.jpg

Ofte brukes halsbånd til å kontrollere organismer som går med det eller om organismen stikker av, kan de som finner organismen se hvor organismen bor om de har merket halsbåndet med adresse eller navn. Noen bruker det til mote.

Halsbånd finnes i ulike typer stoff. Man kan finne halsbånd i lær, metall, kjetting, nylon, fleece og refleks. Mange liker å dekorere sine halsbånd med skrift, glitter, diamanter, pigger og mye mer..

3600110354.jpg

Feste på halsbåndene kan være veldig forskjellig. Noen er det vi kaller for quick-realease og andre kalles vanlig feste. Det finnes også noe som heter Retriever bånd som har et annet feste.

180px-QuickCollarNeck_wb.jpg

Noen halsbånd har sikkerhets løsninger som gjør at organismen kan bryte seg løs av halsbåndet med stor kraft. Halsstrup og helstrup er halsbånd som strammer når organismen drar og løsner når organismen slutter og drar.

180px-SlipCollar_wb.jpg

Halsbånd er ofte kombinert med en lenke. Lenker kan også, som halsbånd, dekoreres. De finnes også i forskjellige materiale. Lenken gjør at man enda lettere kan kontrollere organismen som har halsbånd på seg. Det blir en slags forlengelse av armen.

SnakeLeash.jpg

Det finnes mange ulike halsbånd som skal prøve å opphisse organismen som går med dem eller forhindre organismen i å utføre en uønsket handling. Innen dette finnes sitron halsbånd og støthalsbånd. Sitron halsbånd er halsbånd som spruter sitron opp i ansiktet på organismen om den lager en høy lyd. Strømhalsbånd er laget slik at den som har kontrollen kan gi støt gjennom halsbåndet til organismen.

Da konkluderer jeg med at halsbånd er for organismer som ønsker å ha kontroll over andre organismer. Det kan også være for organismer som ønsker å bli opphisset.

Marie

Da gir jeg utfordringen videre til AYA som skal skrive om JULEKULER

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JULEKULER

En avhandling av Aya

Julekuler er et relativt utbredt fenomen her i Norge. Vi kan vanligvis se julekulene i Desember, rundt jul, men enkelte tar de frem allerede tidlig i November. Dette gjelder først og fremst utålmodige enkeltpersoner og handelsstanden. Vi kan dele opp begreper "julekuler" i to varianter. Den ene er en spiselig variant som gjerne serves til kaffekosen i juletiden, den andre er en kunstig, menneskelagt type som brukes som kunst. For oppskrift på den spiselige typen vil jeg henvise til vedlegg 1.

Idèen om å lage julekuler oppstod i den lille tyske byen Lausch, en by som var kjent for sine glassblåsere helt tilbake til 1500-tallet. Glassblåserne i byen lagde ikke bare kuler, de lagde alle slags figurer i håndblåst glass, som små hester, stjerner og epler. Etterhvert ble det utviklet en trend som gikk ut på å blåse små kuler i glass, fylle de med sølvoppløsning, og siden dekorere med små malerier med julemotiv. Etter andre verdenskrig mistet Lausch sin status som julekulemonopol, det stod mange og mektige krefter klare for å overta denne tradisjonen. Nå til dags produseres milliarder av julekuler, de aller fleste i Taiwan og Kino, som har spesialisert seg på å lage billige julekuler i plastikk. Et annet land som eksporterer mange julekuler nå til dags er Russland, som produserer vakre, håndmalte kuler i glass. På internett kan disse gå for flere tusen kroner!

Mange pleier å pynte juletreet med julekuler. Å bruke juletre er en tradisjon som stammer fra 1500-tallets Vest-Tyskland. Treet symboliserer "Det evige liv", og skal etter tradisjonen være eviggrønt. I Norge brukes gran eller furu mest. Over 90% av Norske husstander pynter med tre til jul! Mange mener at de fargerike julekulene symboliserer jordkloden. Det har blitt påpekt at dette er en sammenligning som blir mer og mer realistisk for hvert år som går; jordkloden vår er like skjør for ødeleggelse som kulene vi pynter med til jul. Treet skal også, tradisjonelt sett, pyntes med en stjerne. Denne symboliserer stjernen som hang over Betlehem for 2000 år siden, og symboliserer dermed Jesu fødsel. Lysene man pynter juletreet med er et bilde på Jesus Kristus som verdens lys. Nå til dags erstatter mange stjernen med en dompap. Dompap er et mye brukt motiv på julekort og julebilder, og mange henger ut julenek for å gi mat til småfuglene. I julen skal alle ha det bra!

Før pleide man ofte å bruke mat som pynt på treet. Man flettet små kurver i glanspapir eller strå, noen hadde også små kurver lagd av tre, og fylte disse med rosiner, nøtter eller mandler. Kaker og epler ble også brukt som pynt. Etter julefeiringen var overstått pleide man å "høste treet", altså spise opp denne pynten.

51023_Snomann_postk.jpg

Dette er et eksempel på en typisk og tradisjonell julekule

11.november%202008%20023.jpg

Julekule i glass

Vedlegg 1: Oppskrift på julekuler

Julekuler

1 porsjon

2 dl fine havregryn

1 dl kokosmel

3/4 dl sukker

1 ss vaniljesukker

1 ts. kaffepulver

1 ss kakao

100 g smør

Bland sammen, form til små kuler og sett kjølig.

Nestemann ut er Pippin og Symra som utfordres til å skrive om laken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laken.

Senger med madrasser har ekstistert i forskjellige utgaver i tusenvis av år, men man er usikker på når man begynte å legge tøystykker (laken) på madrassene. Det første materialet man brukte til dette var sannsynligvis lin, og lin ble dyrket allerede av de gamle egypterne. De første laknene ble sannsynligvis ikke vasket, kanskje bare ristet og luftet. Motivet for å legge tøystykker oppå madrassene var nok å spare madrasser og vevde ullpledd for søl (av ymse slag ...) og slitasje. Senere ble bomull mer vanlig som materiale, det var billigere å produsere, og da man etter hvert begynte å vaske sengetøy var bomull mer praktisk ettersom det tåler vask bedre og er lettere både å vaske og tørke. Den industrielle revolusjonen på 1700-tallet begynte som kjent med bomullsproduksjon, og helt siden den gangen og fram til i dag har bomull vært det aller mest vanlige materialet i framstilling av laken. Men innimellom har også andre materialer vært brukt, overklassen har foretrukket silkelaken til alle tider og i alle verdensdeler.

Vi har nevnt at laken i begynnelsen ikke ble vasket. De fleste av oss i dag kan vel ikke tenkt oss å sove i sengetøy som ikke har vært vasket på noen uker. Og vi kunne ikke tenkt oss å ligge i sengetøy som noen andre har brukt, iallefall ikke noen vi ikke kjenner. Og sykehus uten gullende rent sengetøy hver dag er utenkelig for oss. Slik har det ikke alltid vært, og mange steder i verden er ikke rene laken noen selvfølgelighet, ikke en gang på sykehus. Sykehuslaken er faktisk av en annen kvalitet enn laken som blir solgt til private husholdninger. De er tykkere og mer solide, nettopp for at de skal tåle daglig kokvask.

I løpet av de siste tiårene har vi fått noe nytt, nemlig laken i alle regnbuens farger. Da jeg var barn var lakener hvite. Og det har de vært helt siden de gamle egypterne begynte å veve tøystykker for å spare madrassene sine. Rent bortsett fra at de var så skitne at de egentlig var alt annet enn hvite ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...