Skriveutfordringslek!

[Raksha]

Oi, har ikke sett denne, skal ta den i morgen.

@ mari!

[Raksha]

Bokmerker har jeg brukt mye energi på i min tid som lesehest. Det er en lesehests beste venn og verste fiende. Når man da i tillegg er en distré lesehest så er hundre og ett ute.

Bokmerket har sin ene enkle oppgave; nemlig å merke av i boken hvor langt man har kommet, eller steder man gjerne vil finne igjen i en tekst. Det burde jo strengt tatt ikke være så vanskelig egentlig, men noe av cluet er at merket ikke skal være av permanent art. Dermed utelukker man de berømmelige eselørene og markeringstusjer. Blyanter er riktignok ikke permanente, men det er arbeid å gå tilbake for å fjerne blyanstreker i bøker.

Dermed sitter man igjen med et noe mer begrensede muligheter. Den mest kjente typen bokmerker er nok løse bokmerker av diverse utforminger. Vi har de helt enkle, som er et papirstykke i en litt avlang mer eller mindre smal form, som da gjerne er reklame for et eller annet lurt noe. Så har man mer fasjonable som er laget av skinn, med eller uten frynser i kantene. Man har de magnetiske som man klipser over siden, og dermed henger godt, og man har de hjemmelagede, og selvsagt alle varianter mellom de overnevnte. Dog, det mest fancy bokmerket man finner, er nok det som er integrert i boken. Man ser det i gamle leksikon, i bibler, i noen lovbøker og større oppslagsverk, nemlig en fin rød tråd som er festet i selve boken, og som det er meningen at man skal legge inn i boken der man har kommet.

Jeg har også forsøkt post its som bokmerker. Det funker i og for seg greit, hvertfall om man skal markere flere steder, men spesielt estetisk vakkert er det neppe. Og dersom man ikke kjøper de orginale post itblokkene så har man fort et kjedelig problem med limen som faktisk slutter å virke. Fryktelig upraktisk å finne fake postitlapper i hele sekken etter forelesning.

Min favoritt er trådvarianten, men siden den stort sett kun befinner seg i oppslagsverk har den sin klare begrensning. Hvem fant for eksempel på at det bare skulle være én tråd? Hvem merker av bare ett sted i et oppslagsverk liksom? Spesielt om man er student. Er det frykten for knute på tråden som begrenser antallet?

De løse bokmerkene har jeg falt for mange ganger oppigjenom tidene, jeg kommer til stadighet hjem fra ferie med et eller flere fine fancy bokmerker i ekte turistfellestil. Men hvordan det når har seg, så forsvinner de alltid. Gjerne rett etter at jeg har tatt dem i bruk. Mon tro om det finnes en bokmerkenes variant av sokketrollet? Noe må det hvertfall være. For søkk borte er dem. Akkurat det kan ha sammenheng med mitt andre store problem når det kommer til løse bokmerker, nemlig; hvor i allverden gjør man av det løse bokmerket når man leser boka? Det går milevis over min forstand at det skal gå an å klare å holde orden på både bok, det man leser og et løst bokmerker som har fått egne bein å gå på og gjerne da i tillegg jaktes iherdig på av bokmerketrollet.

Jeg har innsett min begrensning, jeg er ikke organisert nok til å klare å holde orden på alt det krever for å bruke et løst bokmerke, jeg har heller overhodet ikke hukommelse nok til å huske hvor alt står i bøker, og vil helst ikke ødelegge bøkene med eselører og tusjer - så hvor står man da? Jeg oppfordrer herved et eller annet mer eller mindre kjent geni til å finne på noe lurt. Frem til det noe lure blir oppfunnet, nøyer jeg meg i all ydmykhet med den enkle løsningen; nemlig å legge boka oppslått med teksten ned, og begrenser bruken av bokmerker til browserne på pcen. For elektroniske bokmerker, det klarer ikke engang jeg å rote til.

Jeg utfordrer herved Linkr til å skrive om sokketrollet.

[xxx12345]

Sokketrollet? Du er grei :angry:

Kommer tilbake til denne senere

[xxx12345]

Sokketroll

Troll er en del av norsk natur og kultur. I gamle tider hadde man stort sett bare skogstroll, men med industrialiseringen og menneskets bruk av maskiner og kjemikalier har det oppstått en gruppe genmodifiserte troll. Disse kommer i forskjellige familier og i familien Trollus Tjuvihusus finner vi sokketrollene.

Sokketrollene, eller Sokkus Tjuvihusus som er det latinske navnet, finnes i alle hjem hvor det finnes sokker – hvilket vil si alle hjem i den vestlige verden. Forekomsten er vesentlig lavere på det Afrikanske kontinentet enn i resten av verden. Dette har sammenheng med at det spesielt i den vestlige verden finnes en vaskemaskin i omtrent alle hjem. Vaskemaskinen er sokketrollets foretrukne habitat, men de kan også leve i skuffer eller skap. Plassen i skap og skuffer er imidlertid ofte allerede okkupert av en av sokketrollets fettere: Strikkus Tjuvihusus – strikketrollet. De har samme nedslagsfelt, nemlig sokker. Strikketrollet nøyer seg imidlertid med og bare å stjele elastisiteten i sokkene, og lar selve sokkene være igjen.

Sokketrollet er et snyltedyr som lever på husstandens sokker, og jo dyrere sokkene jo større delikatesse for sokketrollene. Fargerike sokker er også å foretrekke foran nøytrale sokker, og mønstrede foran ensfargede sokker. Man kan til en viss grad spare seg over irritasjonen med å ha et sokketroll i huset om man konsekvent kjøper likedane sokker i samme farge hele tiden. Sokketrollets herjinger blir ikke da like godt synlige,men man må like fullt kjøpe nye sokker med jevne mellomrom.

Andre medlemmer av familien Trollus Tjuvihusus er klutefeen (Klutus Tjuvihusus), hårklemmetrollet (Klemmus Tjuvihusus) og sluktrollet (Slukus Tjuvihusus). Klutefeen og hårklemmetrollet er nært beslektet med sokketrollet, men lever av andre gjenstander (hhv kjøkkenkluter og hårklemmer). Sluktrollet har derimot utviklet noen finesser de andre i familien ikke har men som er nødvendig for hans overlevelsesevne. Sluktrollet er jo statisk og kan ikke flytte, men må bo i slukene. Han har derfor utviklet en magnetisk kraft som virker spesielt godt på dyre smykker.

Trollus Tjuvihusus er en familie som påfører de fleste husstander store ekstrakostnader. Forsikringsselskapene utlover derfor en dusør til den som klarer å finne en måte og holde familien ute av husstandene på, som de da tenker å tilby som ekstratjeneste til husstandene.

Utfordringen går da videre til Miriam som skal skrive om persienner!

[LeneG]

En utrolig bra beskrivelse av mange "irriterende" troll

[HildeM]

Bra skrevet LinKr! Haha "Sokkus Tjuvihusus"!

[ToneS]

Haha

[Miriam]

Persienner

Persienner er som regel i plast, tynt metall eller tre og har to (eller flere) hull i hver ende som det går tråder gjennom.

De brukes for å sperre (sol)lys ute, eller å skjerme innsyn til bolig/kontor, man kan vri på en stang som styrer spilene for å justere lysmengden som slippes inn eller trekkes opp slik at de er ute av veien. Oftest har man dem innendørs, men de finnes også i utendørsvariant. Innendørsvarianten ser ofte slik ut:

Mens utendørspersienner gjerne ser slik ut:

Markiser er nært beslektet persiennene, disse består gjerne av et slags tøystoff og finnes gjerne over butikkvindu. Naturlig nok brukes markiser og persienner mest om sommeren, og minst om vinteren.

Enda en annen variant av persienner er lamellgardiner, som er blitt populære for sin fleksible solavskjerming og teflonbehandlede overflate, som gjør dem støvavvisende. Slik ser de ut:

Ellers har man jo også "klassikeren", nemlig vinduslemmer! De var veldig vanlige i gamle dager, og er fremdeles vanlig i middelhavsland, og spesielt på feriehus. Jeg vil tro at de fleste som har sett en eller annen western-film vil gjenkjenne dem, de ser slik ut:

Den siste varianten jeg skal ta med her er liftgardinen. Liftgardinen er i tøy, og har også tråder som går gjennom tvers igjennom slik at de kan heises opp. Liftgardiner ser slik ut:

Nå som vi har vært gjennom en del av de forskjellige variantene av persienner, kan vi jo fortelle litt om hva de kan brukes til, hvordan de skal rengjøres og hvilke som er mest praktiske.

De fleste bruker som tidligere skrevet persiennene til å hindre sollys i å komme inn i et rom. Dette kan være spesielt praktisk om solen står mye på det aktuelle vinduet, bl.a. for å hindre at møbler o.l. blir misfargede (av sollyset). Persienner kan også være en fin-fin ting om man bor sånn til at hvem-som-helst kan se inn til deg (det er tross alt ikke alle sider av livet man vil dele med tilfeldig forbipasserende ).

Når det gjelder rengjøring, så er det sikkert mange såkalte kjerringråd og "korrekte" måter å gjøre det på (jeg er sikker på at hu der svigermora i Jif-reklamene hadde hatt mange gode og velmenende råd og tips, f.eks.), men det enkleste er gjerne å tørke støv med en antistatisk støvmopp el.l., slik at man får fjernet støvet uten å bare virvle det rundt. Er persiennene på kjøkkenet kan det være nødvendig å ta dem ned og legge dem i bløt i badekar eller bøtte, for å få fjernet støv og fett som har festet seg. Hvor ofte de bør rengjøres er også litt avhengig av hvilket rom de er i og hva slags type det er snakk om.

Det er sikkert mange meninger om hvilken type persienne som er best, og det er jo også litt avhengig av fysisk helse (faktisk :closedeyes:), interiøret forøvrig og hvor mye tid man ønsker å bruke på rengjøring. For de som har senebetennelse i armene kan liftgardiner anbefales da de krever lite vedlikehold og veier lite. Dermed vil liftgardiner også være mer egnet for f.eks. studenter (som jo ikke er kjent for å være kjempeflinke til å gjøre rent). Dersom målet er å sperre mest mulig lys ute, vil nok persienner i tre være et godt alternativ, evt i kombinasjon med markiser.

Det var det jeg hadde å skrive om persienner.

Jeg vil gjerne utfordre 2ne til å skrive om gåsunger!

Kilder:

Wikipedia.org

Scandic Markiser

Jysk.no

Google.com - liftgardin

Shutterland.net

Lilleborg.no - Jif

[Guest 2ne]

Gåsunger

Gåsunger er noe som vokser på trær, nærmere bestemt selje. Selja blomstrer tidlig på våren med adskilte hunnrakle- og hannrakle-trær, og det er de gule, lodne hannraklene vi kaller gåsunger. Gåsunger kan også kalles kattelabber, men siden det ikke er kattelabber jeg skriver om nå, så heter det gåsunger i denne artikkelen.

Gåsunger er et sikkert vårtegn, til glede for alle minus pollenallergikere - ikke bare kan de reagere på gåsunger ved direkte kontakt, men gåsungene varsler også at pollensesongen setter i gang på ordentlig.

Fastelavensris.

Seljebuketter med gåsunger på blir pyntet med fargerike fjær og selges vært år til fastelavens av Sanitetskvinnene, som bruker inntekten fra salget til forskjellige fond. Skikken er en gammel, hedensk skikk, og man brukte riset som en fruktbarhetsvekker både foran plogen på jordet, på trær, dyr og husets kvinner - og du syns denne skikken var sær, så hadde man også den enda særere skikken å spenne nakne jomfruer foran plogen. Jeg antar at jomfruene heller ville ha en omgang med riset?

Fastelaven stammer fra det tyske ordet "Fasten-Abend", og betyr ganske enkelt "kvelden før faste". Som så mange hedenske skikker, er også denne adoptert av de kristne, og er innledningen til faste før påske, og var opprinnelig en 3 dagers festperiode som besto av fastelaven, blåmandag og askeonsdag (på folkemunne hadde man også fetetirsdag mellom blåmandag og askeonsdag, men dette er ikke en offisiell merkedag - fetetirsdag er forøvrig kjent som Madri Gras i mange land, og er den siste dagen i karnivalet). Feilaktig har man kallt onsdag før skjærtorsdag for askeonsdag, men dette er altså feil - askeonsdag markerer begynnelsen av faste, som er 44 dager før palmesøndag. Fasteperioden skal egentlig vare i 40 dager fordi Jesus var i ørkenen i 40 dager, men søndager telles ikke med, ergo 44 dager før. Fastelavensboller er forøvrig rester fra tradisjonen om å fete seg opp i de 3 dagene før fasten satte i gang.

Og jeg utfordrer Belgerpia til å skrive om tannbørster

[HildeM]

Savner denne tråden!

Vi venter i spenning Belgerpia!

[SoppenCamilla]

Oi! Denne tråden må nesten tas opp! Jeg skriver førsteinnlegget inn på nytt her, så begynner vi!

Denne tråden skal fungere på følgende måte:

Det skal utfordres til å skrive meningsfylt minst 25 linjer om et tema.

Den som tar utfordringen skal lage en ny til neste deltager etter fullført utfordring.

Om en deltager ikke tar utfordringen innen to timer kan hvem som helst lage en ny.

En deltager kan også melde pass, så kan hvemsomhelst utfordre hvemsomhelst om hvasomhelst.

Retningslinjer for emnet:

Det skal velges et emne man i utgangspunktet ikke tror det går an å skrive stort om.

Dette utfordrer både fantasien og skriveevnene.

Vi begynner med helt blanke ark, så det spiller ingen rolle hva som er utfordret før! Bare ikke kopier fra noen andre dersom du blir utfordret til noe som allerede er tatt!

Jeg utfordrer Paws

til å skrive om drømmefangere!

[tm100001]

Finnes det noen liste over de som er med? Jeg vil være med!

[SoppenCamilla]

Nei, man bare utfordrer i hytt og pine, også sier folk pass hvis de ikke vil. Men jeg kan edit'e min, så kan du ta den istedetfor Lola, for ho er treig, og jeg vil ha litt fart først i begynnelsen.

[Aya]

Yey, Sopp! Herlig at du tok denne opp igjen, den er genial

[SoppenCamilla]

Veit du åssen jeg kom over den? Jeg søkte på "Markerer inne".

[Synnikken]

Jeg venter i spenning!

[tm100001]

Drømmefangere er runde trommeaktige ting, gjerne med fjær som henger ned. Noen ganger er det perler også. Jeg har en drømmefanger med ulver på, kjøpt på et torg en sommer. Drømmefangere er ment for å sile bort marerittene, tror jeg. Min drømmefanger har pels rundt seg, og er ca. 15 cm i diameter. Den er hvit. Foreldrene mine fikk små drømmefangere den samme sommeren, de er bare ca. 3 cm i diameter. Drømmefangere kan man få i mange forskjellige former og farger, foreldrene mine fikk med indianer på. Drømmefangeren fanger de vonde drømmene og holder de fast til dagen etterpå. Når solen står opp, oppløses de, og det sies at morgentåken består av oppløste drømmer.

Her er en drømmefanger som er 16 cm i diameter.

Denne er trippel.

Dette er en drømmefager uro.

Og dette er min drømmefanger. Tok bilde av den og lastet opp mens jeg skrev dette innlegget.

Som dere ser er det to ulver på den, en brun og en hvit. Det er lyeblå, lysegrønn, gul, ornasje, rød, og svarte perler på den. I tillegg er det er det noen blå perler med mønster.

Det var hos de Nord-Amerikanske indianerne at legenden oppsto.

Prisen på drømmefangere ligger på 100-200 kr, iallfall etter et raskt søk på nettet.

Flere lager dem hjemme og legger ut for salg.

Drømmefangerne stammer fra Ojibway stammen, og heter dreamcathers på engelsk. De drømmefangerne man ser på nettet er ofte masseproduserte i Asia, og ikke de ekte fra Amerika. Reiser du til USA eller Canada finner du ekte drømmefangere lett.

Nå, Soppen, skal jeg hente min drømmefanger og henge den over senga!

Nå finner jeg ikke mer å skrive om Klarte nok ikke utfordringen

Edit: Jeg utfordrer Only Blondie til å skrive 25 linjer om halsbånd!

[MegaMarie]

Oy kult Jeg fant først ut om denne tråden igår også blir jeg utfordret!

Halsbånd

Et halsbånd er noe man tar rundt halsen på en levende organisme. Alt fra hunder, katter og til og med mennesker.

Ofte brukes halsbånd til å kontrollere organismer som går med det eller om organismen stikker av, kan de som finner organismen se hvor organismen bor om de har merket halsbåndet med adresse eller navn. Noen bruker det til mote.

Halsbånd finnes i ulike typer stoff. Man kan finne halsbånd i lær, metall, kjetting, nylon, fleece og refleks. Mange liker å dekorere sine halsbånd med skrift, glitter, diamanter, pigger og mye mer..

Feste på halsbåndene kan være veldig forskjellig. Noen er det vi kaller for quick-realease og andre kalles vanlig feste. Det finnes også noe som heter Retriever bånd som har et annet feste.

Noen halsbånd har sikkerhets løsninger som gjør at organismen kan bryte seg løs av halsbåndet med stor kraft. Halsstrup og helstrup er halsbånd som strammer når organismen drar og løsner når organismen slutter og drar.

Halsbånd er ofte kombinert med en lenke. Lenker kan også, som halsbånd, dekoreres. De finnes også i forskjellige materiale. Lenken gjør at man enda lettere kan kontrollere organismen som har halsbånd på seg. Det blir en slags forlengelse av armen.

Det finnes mange ulike halsbånd som skal prøve å opphisse organismen som går med dem eller forhindre organismen i å utføre en uønsket handling. Innen dette finnes sitron halsbånd og støthalsbånd. Sitron halsbånd er halsbånd som spruter sitron opp i ansiktet på organismen om den lager en høy lyd. Strømhalsbånd er laget slik at den som har kontrollen kan gi støt gjennom halsbåndet til organismen.

Da konkluderer jeg med at halsbånd er for organismer som ønsker å ha kontroll over andre organismer. Det kan også være for organismer som ønsker å bli opphisset.

Marie

Da gir jeg utfordringen videre til AYA som skal skrive om JULEKULER

[Carma]

Da konkluderer jeg med at halsbånd er for organismer som ønsker å ha kontroll over andre organismer. Det kan også være for organismer som ønsker å bli opphisset.

Fantastisk konklusjon!

[Aya]

JULEKULER

En avhandling av Aya

Julekuler er et relativt utbredt fenomen her i Norge. Vi kan vanligvis se julekulene i Desember, rundt jul, men enkelte tar de frem allerede tidlig i November. Dette gjelder først og fremst utålmodige enkeltpersoner og handelsstanden. Vi kan dele opp begreper "julekuler" i to varianter. Den ene er en spiselig variant som gjerne serves til kaffekosen i juletiden, den andre er en kunstig, menneskelagt type som brukes som kunst. For oppskrift på den spiselige typen vil jeg henvise til vedlegg 1.

Idèen om å lage julekuler oppstod i den lille tyske byen Lausch, en by som var kjent for sine glassblåsere helt tilbake til 1500-tallet. Glassblåserne i byen lagde ikke bare kuler, de lagde alle slags figurer i håndblåst glass, som små hester, stjerner og epler. Etterhvert ble det utviklet en trend som gikk ut på å blåse små kuler i glass, fylle de med sølvoppløsning, og siden dekorere med små malerier med julemotiv. Etter andre verdenskrig mistet Lausch sin status som julekulemonopol, det stod mange og mektige krefter klare for å overta denne tradisjonen. Nå til dags produseres milliarder av julekuler, de aller fleste i Taiwan og Kino, som har spesialisert seg på å lage billige julekuler i plastikk. Et annet land som eksporterer mange julekuler nå til dags er Russland, som produserer vakre, håndmalte kuler i glass. På internett kan disse gå for flere tusen kroner!

Mange pleier å pynte juletreet med julekuler. Å bruke juletre er en tradisjon som stammer fra 1500-tallets Vest-Tyskland. Treet symboliserer "Det evige liv", og skal etter tradisjonen være eviggrønt. I Norge brukes gran eller furu mest. Over 90% av Norske husstander pynter med tre til jul! Mange mener at de fargerike julekulene symboliserer jordkloden. Det har blitt påpekt at dette er en sammenligning som blir mer og mer realistisk for hvert år som går; jordkloden vår er like skjør for ødeleggelse som kulene vi pynter med til jul. Treet skal også, tradisjonelt sett, pyntes med en stjerne. Denne symboliserer stjernen som hang over Betlehem for 2000 år siden, og symboliserer dermed Jesu fødsel. Lysene man pynter juletreet med er et bilde på Jesus Kristus som verdens lys. Nå til dags erstatter mange stjernen med en dompap. Dompap er et mye brukt motiv på julekort og julebilder, og mange henger ut julenek for å gi mat til småfuglene. I julen skal alle ha det bra!

Før pleide man ofte å bruke mat som pynt på treet. Man flettet små kurver i glanspapir eller strå, noen hadde også små kurver lagd av tre, og fylte disse med rosiner, nøtter eller mandler. Kaker og epler ble også brukt som pynt. Etter julefeiringen var overstått pleide man å "høste treet", altså spise opp denne pynten.

Dette er et eksempel på en typisk og tradisjonell julekule

Julekule i glass

Vedlegg 1: Oppskrift på julekuler

Julekuler

1 porsjon

2 dl fine havregryn

1 dl kokosmel

3/4 dl sukker

1 ss vaniljesukker

1 ts. kaffepulver

1 ss kakao

100 g smør

Bland sammen, form til små kuler og sett kjølig.

Nestemann ut er Pippin og Symra som utfordres til å skrive om laken!

[Bambi]

Foreslår at utfordrete skal få en PM jeg

[MegaMarie]

Fantastisk konklusjon!

Takk

Foreslår at utfordrete skal få en PM jeg

Det kunne vært lurt, ja

EDIT: Bra svar, Aya Kjempe bra skriving!

[Aya]

PM er sendt:D

[Symra&Pippin]

Laken.

Senger med madrasser har ekstistert i forskjellige utgaver i tusenvis av år, men man er usikker på når man begynte å legge tøystykker (laken) på madrassene. Det første materialet man brukte til dette var sannsynligvis lin, og lin ble dyrket allerede av de gamle egypterne. De første laknene ble sannsynligvis ikke vasket, kanskje bare ristet og luftet. Motivet for å legge tøystykker oppå madrassene var nok å spare madrasser og vevde ullpledd for søl (av ymse slag ...) og slitasje. Senere ble bomull mer vanlig som materiale, det var billigere å produsere, og da man etter hvert begynte å vaske sengetøy var bomull mer praktisk ettersom det tåler vask bedre og er lettere både å vaske og tørke. Den industrielle revolusjonen på 1700-tallet begynte som kjent med bomullsproduksjon, og helt siden den gangen og fram til i dag har bomull vært det aller mest vanlige materialet i framstilling av laken. Men innimellom har også andre materialer vært brukt, overklassen har foretrukket silkelaken til alle tider og i alle verdensdeler.

Vi har nevnt at laken i begynnelsen ikke ble vasket. De fleste av oss i dag kan vel ikke tenkt oss å sove i sengetøy som ikke har vært vasket på noen uker. Og vi kunne ikke tenkt oss å ligge i sengetøy som noen andre har brukt, iallefall ikke noen vi ikke kjenner. Og sykehus uten gullende rent sengetøy hver dag er utenkelig for oss. Slik har det ikke alltid vært, og mange steder i verden er ikke rene laken noen selvfølgelighet, ikke en gang på sykehus. Sykehuslaken er faktisk av en annen kvalitet enn laken som blir solgt til private husholdninger. De er tykkere og mer solide, nettopp for at de skal tåle daglig kokvask.

I løpet av de siste tiårene har vi fått noe nytt, nemlig laken i alle regnbuens farger. Da jeg var barn var lakener hvite. Og det har de vært helt siden de gamle egypterne begynte å veve tøystykker for å spare madrassene sine. Rent bortsett fra at de var så skitne at de egentlig var alt annet enn hvite ...

[MegaMarie]

Du må gi utfordringen videre!