Skriveutfordringslek!

[SoppenCamilla]

Denne tråden skal fungere på følgende måte:

Det skal utfordres til å skrive meningsfylt minst 25 linjer om et tema.

Den som tar utfordringen skal lage en ny til neste deltager etter fullført utfordring.

Om en deltager ikke tar utfordringen innen to timer kan hvem som helst lage en ny.

En deltager kan også melde pass, så kan hvemsomhelst utfordre hvemsomhelst om hvasomhelst.

Retningslinjer for emnet:

Det skal velges et emne man i utgangspunktet ikke tror det går an å skrive stort om.

Dette utfordrer både fantasien og skriveevnene.

Jeg utfordrer Vala til å skrive om tånegler!

Edit: Endra en regel.

[HildeM]

Er det lov å skrive kommentarer til tekstene uten å ha blitt utfordret selv?

*bare lurer*

[SoppenCamilla]

Er det lov å skrive kommentarer til tekstene uten å ha blitt utfordret selv?

*bare lurer*

Jada.

[HildeM]

åokei...

Synd Vala ikke er pålogget, da. Gleder meg til å lese om tånegler! (*kremt* hørtes det litt rart ut?)

[SoppenCamilla]

Ja, jeg skulle sjekka om ho var pålogget før jeg valgte henne.

[Vala]

Takk for utfordringen Camilla.

Tånegler

- En useriøs studie utført av Vala.

InnledningNegler er laget av keratin og er plassert på hender og føtter for beskyttelse. Tånegler vokser merkverdig nok mer sakte enn fingernegler. Fra sitt opprinnelige utgangspunkt som beskyttelse, har mennesket (isærs den kvinnelige befolkning) tatt i bruk neglelakk for å pynte opp nok en eksteriør del av oss selv.

Sykdommer

Det som er vel å merke seg er at negleinfeksjoner ofte er vanskelig å påvise før det er faktisk er synlig. Når disse infeksjonene lett smitter via utlån av neglesaks og neglefil, bør ”utlån” helst ikke forekomme. Moral: skaff deres egne neglesakser og neglefiler. Skulle uhellet være ute og smitte er forekommet, så må en aldri skamme seg for å oppsøke hjelp.

Her er spesialist og apoteket smarte steder å oppsøke.

Noen tips: er tåneglene dine gule eller fortykket, så kan det være neglesopp. Dette er en meget undervurdert sykdom, da den kan være særdeles vanskelig å få bukt med. Da behandlingen ofte er langvarig (opptil et år på tånegler kontra et halvt år på fingernegler) og kan medføre bivirkninger, bør en oppsøke fagekspertise og få dette påvist før behandling startes. Imdlertid opplyser mine kilder på nettet at neglesopp er heldigvis ikke smittsomt, derimot er den kronisk og vanskelig å få bukt med

Videre forekommer det misdannelser og misfarging til tross for at det ikke er noe galt med selve neglen. Man bør uansett få en lege til å se nærmere på dette, enn å kimse av det og gi beng.

Kuriositet

Tånegler kan være til både fascinasjon og aversjon. Veldig mange kvinner gruer seg til sommertiden da tåneglene ofte stilles til offentlig beskuelse. Dette medfører heftig innkjøp av dilldall. Både til behandling av negler, samt pynting av disse.

Da takker jeg for meg og sender utfordringen videre til Andrea. Oppgavens stikkord er

"MATBOKS"

EDIT: da går jeg og spise middag, håper at Andrea styrter til og skriver om dette fascinerende emnet- slik at jeg har noe å se frem til etter at jeg har spist

[starlight]

Takker for utfordring om det spennende temaet "matboks", Vala *ler*

Matboks

- En samtidsstudie av Andrea

Innledning:

Så lenge man kan huske har matboksen vært en viktig del av menneskets tilbehør, men er denne tingen på vei ut av vårt samfunn?

I denne studien vil jeg se på matboksens virkeområde, historikk og framtidsutsikter.

Hoveddel:

En matboks er noe man frakter med seg noe i. Som regel består dette ”noe” av mat og blir som oftest benyttet av skoleelever. En matboks kan riktignok nyttes til flere formål, blant annet å lagre restemat i. Matboksene framstår i flere materialer og utgaver, men de vanligste er av metall, plast eller tre. På mange måter kan man kanskje også si at matboksen er med på å forme en persons egen stil, da man finner dem utsmykket i mange forskjellige utgaver.

Våre matvaner og matboksens levevilkår henget tett sammen. Før i tiden var det vanlig at alle skolebarn hadde matpakke med seg på skolen. Denne bestod som regel av sunn mat som skulle bidra til økt prestasjonsevne hos elevene. I dag sklir våre matvaner stadig mer og mer ut, og dette kan svekke matboksens etablerte situasjon, samtidig som det fører til at matboksen stadig inneholder mindre sunn mat. Kanskje kan vi her se en sammenheng mellom matboksens utvikling og elevenes stadig dårligere prestasjoner på skolen?

Oppsummering/konklusjon:

Matboksen er i ferd med å miste sin posisjon i det norske samfunn, samtidig som norske elever stadig blir dårligere på skolen. Er det ikke derfor på høy tid at vi gjeninnfører en ordentlig sunn matpakke, i en ordentlig matboks?

I denne studien har jeg tatt for meg matboksens virkeområde, historikk og framtidsutsikter. Jeg har avsluttet studien med en oppsummering/konklusjon.

Da takker jeg for meg, og sender pinnen videre til ....hm... trådstarter selv, SoppenCamilla.

Nytt tema er "Stearinlys"

[tm100021]

Dette hørtes spennende ut, må følge med å lese gitt !

[LeneG]

Synes dere er voldsomt dyktige jenter.

BRAVO

[Vala]

*ler* Jeg synes at Camilla (soppen) burde utvide "tidsfristen". To timer er da ingenting! Vi må da øke muligheten for at folk kan få svare på utfordringene sine, selv om dette medfører at vi andre må sitte og vente enda lengre?

Eller hva mener folket?

[starlight]

Er enig med Vala, fristen burde utvides litt

[Symra&Pippin]

Den som utfordres kunne kanskje få en PM om det også? Eller beskjed i akkurat-nå-tråden?

[starlight]

Den som utfordres kunne kanskje få en PM om det også? Eller beskjed i akkurat-nå-tråden?

Lurt!

[Mirai]

Syns også at man kanskje kan utfordre f. eks tre stk på emnet, og så er det førstemann. For det kan jo f. eks ta veldig lang tid før den ene personen er innom sonen, kanskje glemmer å sjekke denne tråden osv.

Forøvrig en morsom tråd!

[tm100021]

Jepp, og den som er raskest ute skriver "jeg tar den" så to stykker slipper å skrive likt da:)

[Vala]

Syns også at man kanskje kan utfordre f. eks tre stk på emnet, og så er det førstemann. For det kan jo f. eks ta veldig lang tid før den ene personen er innom sonen, kanskje glemmer å sjekke denne tråden osv.

Forøvrig en morsom tråd!

Jepp, og den som er raskest ute skriver "jeg tar den" så to stykker slipper å skrive likt da:)

Neeeeei, nå synes jeg dere to er skrekkelig utålmodige! Dere blir nok utfordret før dere vet ordet av det selv!

Blir fort bare rot når flere skal få samme oppdraget, mark my words

[SoppenCamilla]

Sorryyyy, at jeg ikke har tatt utfordringen, men lillesøster grein seg til pc'en i heeeele går! Men tar den nå!

[SoppenCamilla]

Siden dere før meg har hatt nesten avhandlinger om deres temaer, gjør jeg noe litt annet.

Stearinlys

- Stearin stammer fra det greske ordet stear som betyr talg.

- Fettet i stearinen er det som gjør stearinlyset hardt i romtemperatur.

- Stearinen smelter ved 72 grader celsius.

Stearinlys var gamle dagers svar på lyspæra. Det er også populært med stearinlys i dag, i alle størrelser, former og farger. Før i tiden brukte man stearinlys til å lyse opp, og for å spre varme. I dag bruker man mest stearinlys til pynt, og man kan gå på butikken og kjøpe matchende stearinlys og servietter. Stearinlysene fungerer fortsatt som varme- og lyskilde den dag i dag.

Stearinlys har, som tidligere uttrykt, alltid vært en kjent og kjær følgesvenn. Til jul har man lilla stearinlys, til påske har man gule stearinlys, og slik fortsetter det til en hver anledning. Man har til og med dristet seg så langt at man har puttet stearinlys på bursdagskakene! Stearinlys er altså tilstede til enhver anledning. Om man er i det romantiske hjørnet, finnes det duftende stearinlys av alle slags dufter. Stearinlysene lager en god og rolig atmosfære, noe som kan sette enhver i det romantiske hjørnet.

Desverre er ikke alt fryd og gammen med stearinlys. Gjenglemte, påtente stearinlys er årsaken til mange husbranner i Norge. Derfor bør man aldri forlate et rom med tente stearinlys i. Man skal heller ikke ha lysene for nære brennbare materialer, og man bør være sikker på at lysestaken (evt pynd på lysestaken) ikke er brannfarlig. Heldigvis har redningen kommet for de av oss som fort kan glemme stearinlysene, nemlig selvslukkende stearinlys!

Også i religion er stearinlysene hyppig brukt.

- I buddhismen brukes stearinlysene som en del av tempelritualene, og gjerne sammen med røkelse og blomster. Høytider kan markeres med levende lys, for eksempel ved å bære de rundt et tempel.

- Hos hinduene er det vanlig å tenne en oljelampe i husalteret om morgenen, og den skal brenne hele dagen. Hinduistiske høytider ble ofte feiret med utallige levende lys som man for eksempel kan sende av gårde på en hellig elv eller fylle rom eller tempel med.

- I jødedommen tenner man lys av tre hovudgrunner: Symbolsk markering av Guds nærhet, markering av skille og markering av minne.

- I kristendommen, særlig katolisismen, tenner en gjerne lys i samband med bønner, som når en ber for sjelen til en avdød. Det er vanlig å ha levende lys brennende under gudstjenesten.

Til slutt vil jeg nevne at det i dag finnes en mobil som går på stearinlys, såkalte magiske stearinlys, som inneholder batterier, men allikevel er til å brenne, og som også skifter farge og lyser når de blir utsatt for lys.

Her er en oppskrift på hvordan man lager egne stearinlys.

Puh, ferdig! Neste utfordring sender jeg til Wheatentass, og du skal skrive om dynetrekk!

[Aya]

Gøøy:D Masse morsomme temaer man kan finne!

[HildeM]

Dynetrekk

Dynetrekk er en del av sengesettet, som består av dynetrekk, putevar og laken.

Dynetrekket er et avtagbart trekk til å trekke over dyner. Det blir mest brukt for hygienens skyld, da det lett kan taes av og vaskes. Dynetrekk finnes også i engangsversoner.

I de fleste husholdninger finnes det opptil flere forskjellige dynetrekk i alle slags farger og mønster. Dynetrekket har som oftest et matchende putevar og laken.

Dynetrekk finnes blandt annet i desse tekstilene:

-silke

-sateng

-bomull

De fleste dynetrekk vaskes ved 60 grader i vaskemaskinen. De fleste kan også tørkes i tørketrommelen og strykes.

Det er viktig å bytte sengetrekket av og til. Død hud fra kroppen fester seg på det og gjør det til et fint sted for Sengemidden.

Det finnes sengemidd i alle senger. De lever av død hud som faller av oss. Sengemidden trives best i varmen, så for å best mulig unngå sengemidd, er det lurt å re opp sengen slik at dyna ikke dekker hele sengen, og dermed gir mye varme til sengemiddene.

Sengemidden er umulig å få øye på, siden den er så liten.

Det finnes personer som er allergisk mot sengemidd. De må passe på å bytte dynetrekk ofte, for å mest mulig unngå sengemidd.

Nå er det ikke selve midden som er problemet, men bæsjen dens.

Det er lurt å lufte dyna og dynetrekket ofte!

Dynetrekket finnes som sagt i mange versoner. Noen vil kanskje fortrekke et rosa silkedynetrekk mens andre et blått bumullstrekk med hvite striper. Mønster på dynetrekk går i moter, akkurat som klær. Mens det før var populært med rosa blomster, kan vi nå se utallige kompliserte mønstre og farger mens i går gjennom Ikea.

Da utfordrer jeg tuppetroll til å skrive om VISKELÆR !

[tuppetroll]

Viskelær

Viskelær er et hjelpemiddel laget av gummi, som oftest brukt til å fjerne blyantstreker eller tekst skrevet med blyant fra papir eller andre gjenstander. For å fjerne blekk brukes et hardere viskelær.

Den britiske kjemikeren Joseph Priestley oppdaget i 1770 ved et uhell at blyantstreker kunne fjernes ved at han gned dem med et stykke gummi (kautsjuk). Siden den gang har små stykker gummi blitt solgt som viskelær.

For tegnere er viskelæret tvetydig: En strek som er satt på papiret lar seg vanskelig fjerne helt, uten at overflaten blir uren. Derfor foretrekker mange å la feile streker balanseres ut med en som er motsatt skjev. Har man brukt blyant til å skissere for en tusjtegning, er det vanlig at blyantmerkene fjernes.

I skyggelegging er det av og til nødvendig å «løfte opp» mørke partier. Enkelte typer viskelær er gode til det. Kulltegnere bruker knetgummi, som er et formbart stoff, til å løfte vekk kull med.

Giftige viskelær

En ny rapport viser at viskelær laget av PVC-plast kan inneholde det helse- og miljøskadelige stoffet DEHP. Danske myndigheter anbefaler inntil videre å unngå viskelær laget av PVC.

Forbudt i leker...

Den danske Miljøstyrelsen har i forbindelse med et prosjekt om kjemiske stoffer i skoleutstyr funnet et høyt innhold at mykgjøreren DEHP i viskelær laget av PVC-plast. Blant annet inneholdt en type viskelær over 50 prosent DEHP. Stoffet er ikke tillatt å bruke i leker til barn under 14 år, eller i produkter til barn under tre år. Årsaken er at stoffet virker hormonforstyrrende, og det er mistanke om at de kan skade forplantningsevnen hos mennesker.Skoleutstyr er imidlertid ikke leker. Dermed er det i utganspunktet ikke forbudt å bruke DEHP i viskelær, men det forutsetter at bruk av slike viskelær ikke utgjør noen direkte helsefare. Miljøstyrelsen vurderer derfor nå om viskelær med DEHP kan utgjøre en risiko for barna. Inntil videre anbefaler de å unngå viskelær laget av PVC.

Kuriositet

Viskelær finnes i alle slags former, både løse og festet til et skriveredskap, enten penn eller blyant. De best solgte viskelærene opp igjennom tidene var den orginale typen, rektangulære hvite firkanter. Som nr. 2 på listen kommer de figurformede viskelærene som var tilsatt lukt. Disse solgte meget godt på 90-tallet. Per i dag er viskelæret mer og mer på vei ut, siden pcen har tatt over mye av skrivearbeidet for skoleelever, evt. byttet ut med penner og tipexveske.

Da utfordrer jeg Raksha til å skrive om bæsjeposer.

[Raksha]

Bæsjeposer

Bæsjeposer er et underfundig fenomen. Det er en ting alle hundeeiere har i sitt hjem, eller hvertfall burde ha. Det er opphav til store konflikter, små konflikter, middels katastrofer, sinne, glede og ikke minst, uoverkommelig flauhet.

Posene kommer i varierende størrelser, farger, prisklasse og materiale. Sånn i hovedsak har det kun ett formål, nemlig å oppbevare bæsj i, ikke hvemsomhelst sin bæsj, men hundens. De vanligste er svarte, middels store, kjøpes på rull på rimi, kiwi og andre lignende matvarebutikker. De mer ekslusive kommer i farger som blant andre blå, rosa og grønn og har noen fancy holdere slik at man skal se noget fasjonabel ut når man står i grøftekanten og fomler med en pose. Både de billige svarte og de mer fancy er laget av plast. Type tynn plasposemateriale med mer eller mindre ren plast i seg. Skal man derimot være både fasjonabel OG miljøbevist, får man nå også kjøpt bæsjeposer laget av mais. Ja, du leste riktig, mais. Dette er såkaldte bioposer. Akkurat hvilken del av maisplanten og hvilke andre mer eller mindre hemmelige ingredienser den mørkegrønne posen skjuler, skal jeg ikke uttale meg videre om her. Cluet med disse fancy maisposene er at de oppløser seg selv. Dem kan man kaste i komposten eller i (fy og fy) naturen og de forsvinner etterhvert.

Bæsjeposer kan som tidligere nevnt være kilde til mye rart; man har et fryktelig fint fenomen som på folkemunnet er kjent som bæsjeposetre. Det finner man gjerne i begynnelsen/slutten av en turløype. Et tre med bæsjeposer hengende på. Hovedtanken bak dette bæsjeposetreet er at eieren skal henge opp posen i begynnelsen av turen, og ta den ned fra treet ved endt tur. Det faktumet at folk ofte glemmer den vesentlige detaljen om å plukke med seg posen igjen og kaste den på vei hjem, den overser man glatt.

Så har man flauhetsaspektet; det finner man i flere forskjellige varianter, og jeg never de vanligste: Hunden legger fra seg en udelikat klatt foran en innkjørsel, butikkdør osv. Hundeeierpersonen står å famler i lommen etter pose, man ser rødfargen stiger i ansikte og fomlingen blir mer og mer febrislk. Det som ikke skal skje, har skjedd; posen ligger igjen på gangbordet hjemme.

Så har man fjortissflauheten som går på at hunden gjør sitt fornødende, så skal man til å plukke opp, men der kommer den peneste gutten i klasse 9C gående forbi med en gjeng med kompiser, og man vil ikke bli sett død med en bæsjepose i hånden engang. Her har man også stigende rødhet som kjennetegn, og tydelig leting etter det berømmelige hullet i bakken, som forøvrig aldri er der når man trenger det, og gjerne slukøret lusking avgårde med bæsjeposen, med eller uten innhold.

Sinne hører også med til bæsjeposefenomenet, også her ser man forskjellige utløsermekanismer for sinnet. Det største og mest rettferdige er sinnet over manglende bruk av de overnevnte små plastikkposene. Tråkke i hundebæsj er aldri moro og det ødelegger definitivt en fin naturopplevelse om man må gå sikksakk mellom hundebæsjer om våren. Man skulle kanskje tro at det kun er mennesker som ikke har hund som irriterer seg over dette, men nei, så langt der i fra. Det fremkommer stadige eksempler på rettferdig harme fra hundefolk som irriterer seg fillete over sløve medhundeeiere.

En annen utløsermekanisme for sinne i denne saken er når en intetanende søppelkasseier åpner kassen for å kaste sitt eminente søppel og ser at det ligger en mer eller mindre illeluktende fancy, eller ei, pose eller ti i kassen. Dette er tydeligvis et sentralt tema for endel mennesker i vårt land, de har en eierfølelse til søppelkassen sin og tar det som en personlig fornærmelse om noen legger en bæsjepose i den. Rettferdig eller ei, slik er det.

Sist men ikke minst må det nevnes det verst tenkelige aspektet ved bæsjeposer, i min verden, nemlig: Bæsjeposen med hull i! Man står der og skal gjøre sin samfunnsplikt og fjerne hundens visittkort, man trekker posen over hånden, bøyer seg ned, tar tak, og der... Der, kjenner man at noe ikke stemmer. Varmen, konsistensen, alt er feil. Man slipper forskrekket hele posen, titter på hånden og ser at katastrofen har intruffet, man har sin elskede hunds avføring over hele hånden. Panikken stiger og man leter febrislk etter en plass å tørke hånden, før man lusker sporenstraks hjem for å ha et samvær med såpe og vann.

Bæsjeposer er et stort tema, som fortjener mye mer plass enn det har fått her, men likevel velger jeg å avslutte nå, og i samme åndedrag utforde Gullen til å skrive om Brusboks.

[SoppenCamilla]

Hahaha, genialt skrevet!

[Raksha]

Hahaha, genialt skrevet!

Takk.

[Gullen]

Her er min definisjon på ordet brusboks.

Brusbokser er som oftest laget av metall, lettmetall, aluminium...som oftest kalt blikk...altså blikkbokser. De er definert som emballasje, og er et alternativ til plast -og glassflasker.

Boksene inneholder som oftest rundt 0,33 l vare. (eller er det 0,30..? Husker ikke.. )

Brusboksene kan inneholde kullsyreholdige leskedrikker med forskjellige smaker. Sitron, appelsin og div. colavarianter er mest vanlig.

Mange mener at brusen smaker best fra boks. Grunnen til det vet jeg ikke, kanskje det bare er innbillning.

Når brusboksen avkjøles, blir metallet i boksen veldig kaldt, og dermed blir innholdet også iskaldt. De fleste synes at iskald brus smaker best, og det kan være en av grunnene til at mange synes brus fra boks er best.

Brusbokser blir også veldig lett varme når de ligger i sola, og da blir brusen veldig fort varm. Derfor bør man plassere brusboksen der det er skygge, så ikke sola skinner direkte på boksen.

På toppen av boksen, på lokket, er det en liten ring som man åpner boksen med. Man trekker opp ringen, og trekker den litt tilbake, og da vil det høres en festlig liten psssst-lyd. Det er pga kullsyren i brusen.

Hvis brusboksen har vært i bevegelse, f.eks blitt rista, så skal man være forsiktig når man åpner boksen. Det er fordi kullsyren i brusen gjør at det blir trykk i innholdet, og brusen kan sprute ukontrollert ut ved åpning av boksen. Det er ikke særlig festlig å få brus på klærne sine, og kanskje over hele ansiktet og i håret.

Brusbokser er hendige fordi de ikke kan knuses, og de tar ikke så stor plass i vesker eller bager når vi skal ta med oss brus på tur. Etter bruk kan de også presses sammen, så de tar enda mindre plass. Men da taper man panten som man får når man leverer dem inn i butikken når de er hele. Panten er på kr. 1,- tror jeg.

Noen mannfolk tror de imponerer damene når de presser sammen en sånn boks med en hånd. Det har jeg selv erfart.

Det som er upraktisk med brusbokser, er at de ikke kan lukkes når de er åpna.

Da kan innholdet renne ut hvis boksen velter. Det kan også komme insekter, sand og rusk inn i boksen hvis man setter den fra seg og ikke følger med den. Det blir vanskeligere å transportere boksen, så brusen bør helst drikkes opp før man beveger seg videre.

Det skal visst finnes spesielle lokk til å sette på boksen, men disse har jeg sjelden sett i bruk. Jeg tror ikke det er vanlig at folk husker på å ta med seg sånne lokk når de skal på tur med brusboksen sin. Jeg har heller ikke sett dem til salgs i butikker der de selger brusbokser.

Jeg kjøper nesten aldri brusbokser sjøl, så prisen på dem aner jeg ikke. Men jeg har sett tidligere at bensinstasjoner har solgt brett med brusbokser til kr. 99,-. Husker ikke antall bokser på brettet og hvor mange cl de inneholder.

Det er også populært for nordmenn å kjøpe hele brett med brusbokser når de er i Sverige eller Danmark, da disse er mye billigere der.

Dette var mine ord om brusbokser.

Nå utforder jeg Pippin/Symra-Heidi til å fortellle oss litt om hva en Brystholder er for noe.