Gå til innhold
Hundesonen.no

Snart valp! men 1 eller 2?


Syntheticus

Recommended Posts

Hei alle sammen, Førstegangs poster her ;)

Samboeren min og jeg får oss en nydelig liten Basenji valp i neste uke, det blir første valpen vi har sammen.

post-3571-1204804073_thumb.jpg

Oppdretteren spurte om vi ville ha med en kamerat til denne frøkna, "fetteren" er nemlig fra et kull som ikke var planlagt, og vi vil få med han "gratis" :wub:

Dermed lurer jeg da på: Noen her som kan hjelpe med litt argumenter for/imot å ha 2 valper? Noen Tips og vink?

Vi sliter litt med å bestemme oss ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Ikke ha to valper samtidig.

Hver valp må få:

Individuell sosialisering og miljøtrening

Individuell hjemme- alenetrening

Individuell renslighetstrening

Med mindre dere begge er hjemmeværende og kan ha en valp hver, med fullt ansvar for den ene valpen, er det for de aller, aller fleste mer jobb enn glede med to valper. Å ha valp krever kjempemye, å ha unghund krever kjempemye, og når de en gang blir gamle vil dere mest sannsynlig få to gamle hunder samtidig, det er heller ikke så kjekt. Ja, hunder har mye glede av hverandre, men jeg ville definitivt ventet til valp nummer en er voksen og "problemfri". Da kan dere begynne å tenke på en hund til, og finne det riktige kullet. Det ender ofte med at det blir litt "halvveis" dersom du har to valper samtidig, at det blir for lite individuell trening, og da ender man kanskje med en hund som ikke tør gå i byen uten den andre, som ikke kan være alene uten den andre, osv. Nei, en valp er for de aller, aller fleste mer enn nok om gangen:=)

Lykke til med den lille skjønningen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. hadde dere vært drevne hundemennesker (gjerne oppdrettere) eller hadde det vært en annen rase, så KANSKJE.. Men siden dere ikke har hatt hund før (sammen?) og det i tillegg er en sær basenji dere skal ha (no offense, de er kule!), så vil jeg nok råde dere til å takke nei. En positiv ting med å ha to, vil være at hvis det blir slutt mellom dere, kan dere ta en valp hver, men sånn vil man jo ikke tenke..! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet to veldig forskjellige eiere med veldig forskjellige raser/blandinger, som begge satset på to valper på en gang - og begge endte faktisk med å innse at dette ikke gikk så bra, og omplasserte begge hver sin valp. Det er jo mye tristere, enn å si nei til en valp dere ikke har noe forhold til ennå.

Jeg kjenner også oppdrettere som har beholdt to fra kullet (forsåvidt for å se hvem som blir den beste, for så å selge den andre videre), og det blir annerledes enn når de bare sitter igjen med en valp.

Som eier bør man satse mye på at en selv blir det "viktigste" for hunden. Men jeg tror to valper, som er på omtrent samme nivå, gjør ting sammen etc, lett blir mer avhengig av hverandre - enn de blir opptatt av dere. Særlig med en såpass spesiell rase som basenji, som allerede i utgangspunktet "lever litt i sin egen verden", tror jeg det er viktig å få etablert et godt forhold til én hund først - før dere tar på dere en ny en.

Ellers blir det å kjøre "dobbelt opp", gi hver hund individuell oppfølging. Ja, dere er jo to som skal ha hund, men det blir liksom ikke samme kosen da... om dere skal gå tur hver for dere ;)

Jeg har flere hunder selv, men med ulik alder, og det kan være litt av et puslespill å håndtere dem samtidig - når den ene er inne i en "morofase", og den voksne hunden da støtter opp. Da er det en i bånd så den får lært ting på egen hånd uten støttegruppe, og så bytte på. Dere vil jo, ikke minst, få hannhund og tispe i rette "hormonalderen" samtidig - at tispen får løpetid og hannhunden "våkner" som gutt; det kan det bli mye moro utav... neida, men kanskje hannhunden risikerer å bli verre enn nødvendig av å ha egen privat dame å passe på akkurat når han er i ferd med å finne seg selv.

Jeg hadde DEFINITIVT slått meg til ro med "frøkna" deres, hun ser jo fantastisk ut. Nyt heller henne, og tenk på nestemann om halvannet eller to år - det er ALLTID hunder å få tak i, og selv om dere da ikke får dem "gratis", så tror jeg pengene hadde vært det jeg minst av alt tenkte på nå. En valp fortjener liksom fullt fokus alene, og ikke bare være "en av to", og det blir nok mest kos på den måten også. Å være ny hundeeier er en utfordring i seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har erfaring med å ha to valper samtidig, noe jeg ikke anbefaler. Var jo egentlig ikke frivillig siden Nessie skulle vært solgt, men det var ingen som kjøpte henne før hun var 8 mnd. Så da hadde vi Nessie og Nansen som begge var valper, vi ser nå at begge burde fått enda mer sosialisering enn det de har fått, men det er jo dobbelt opp med alt. Valpens sosialisering burde være individuel og ikke sammen med en som hele tiden støtter opp. Hundene er jo fullt oppegående og uredde hunder. Men vil ikke anbefale dere å ha to valper samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

velkommen så masse til forumet!!

Og gratulere med den lille valpen som kommer neste uke!! utrolig nydelig! :)

jeg er enig med de som har skrevet her, at jeg vil fraråde å få 2 valper samtidig!

Det er krevendes med 1 valp i huset og når 2 valper skal dotrenes, å læres opp, sosialiseres, trenes, kos og omsorg, for ikke snakk om dobbelt opp med utgifter(fôrutgifter, vetrinærutgifter) og det er ikke så lett å få gitt en valp oppmerksomhet når det er 2 skjønne nurk som "sloss" om oppmerksomheten...

Det er fryktelig krevendes, men klart man får også dobbelt opp med gleder, kos og kjærlighet, hundene får selskap i hverandre å blir litt mer selvstendige..

så uansett hva dere velger så lykke til!! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere synes dere har kapasitet til å ha to hunder, så gled dere heller til å skaffe hund nummer to om et par-tre år. Da har dere hatt masse tid og overskudd til den første, den har sikkert blitt en veloppdragen hund som er behagelig å være sammen, og den vil være et fint forbilde for nummer to. Lykke til med en meget sjarmerende rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei!

Har ikke sett denne tråden før nå. Hun ser jo skjønn ut, da. Vet hvilken kombinasjon hun er fra.

Du er sikkert klar over at Basenjien kan være en sær, selvstendig og vanskelig rase, selvom den selvførgelig er verdens herligste og mest sjarmerende rase også. Jeg håper inderlig at dere kun har tatt denne vesle frøkna. Basenjien er utpregede flokk-dyr, og dersom to valper vokser opp sammen vil de bli veldig opptatt av hverandre- mest sannsynlig i større grad enn de vil være opptatt av deg, og innlæringen vansklig-gjøres.

Jeg har aldri tillatt noen av mine valpekjøpere å kjøpe to valper samtidig, selvom jeg har hatt ledige valper, og det er deres ønske. Jeg VET hvor mye en Basenjivalp krever, og at det nærmest er umulig (iallefall for en uerfaren Basenji eier) å gi to valper samtidig det de trenger. Hør på det som blir skrevet her inne, og kos deg med den dere har. Om 2-3 år vil den nok bli lykkelig- og klar- for å få en kamerat til.

Det at de er villige til å GI DEN bort sier meg noe om at de er ganske desperate etter å bli kvitt den, samtidig som de ikke tenker på det beste for noen av valpene, hvilket jeg synes er synd.

Kos dere med frøkna deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yodel skriver veldig bra synes jeg :ahappy:

Jeg er helt enig med alle andre her. Få dere først en valp. Har dere overskudd til en til, kan dere vente noen år til dere har fått god oppdragelse på hund nr 1, og belønn dere selv med å kjøpe en til valp.

Valpene skal ha sosialisering, trening, turer ol hver for seg slik at de ikke blir så avhengi av hverandre, og det tar MASSE tid. Så få dere en valp først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...