Gå til innhold
Hundesonen.no

Snart valp! men 1 eller 2?


Syntheticus

Recommended Posts

Hei alle sammen, Førstegangs poster her ;)

Samboeren min og jeg får oss en nydelig liten Basenji valp i neste uke, det blir første valpen vi har sammen.

post-3571-1204804073_thumb.jpg

Oppdretteren spurte om vi ville ha med en kamerat til denne frøkna, "fetteren" er nemlig fra et kull som ikke var planlagt, og vi vil få med han "gratis" :wub:

Dermed lurer jeg da på: Noen her som kan hjelpe med litt argumenter for/imot å ha 2 valper? Noen Tips og vink?

Vi sliter litt med å bestemme oss ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Ikke ha to valper samtidig.

Hver valp må få:

Individuell sosialisering og miljøtrening

Individuell hjemme- alenetrening

Individuell renslighetstrening

Med mindre dere begge er hjemmeværende og kan ha en valp hver, med fullt ansvar for den ene valpen, er det for de aller, aller fleste mer jobb enn glede med to valper. Å ha valp krever kjempemye, å ha unghund krever kjempemye, og når de en gang blir gamle vil dere mest sannsynlig få to gamle hunder samtidig, det er heller ikke så kjekt. Ja, hunder har mye glede av hverandre, men jeg ville definitivt ventet til valp nummer en er voksen og "problemfri". Da kan dere begynne å tenke på en hund til, og finne det riktige kullet. Det ender ofte med at det blir litt "halvveis" dersom du har to valper samtidig, at det blir for lite individuell trening, og da ender man kanskje med en hund som ikke tør gå i byen uten den andre, som ikke kan være alene uten den andre, osv. Nei, en valp er for de aller, aller fleste mer enn nok om gangen:=)

Lykke til med den lille skjønningen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. hadde dere vært drevne hundemennesker (gjerne oppdrettere) eller hadde det vært en annen rase, så KANSKJE.. Men siden dere ikke har hatt hund før (sammen?) og det i tillegg er en sær basenji dere skal ha (no offense, de er kule!), så vil jeg nok råde dere til å takke nei. En positiv ting med å ha to, vil være at hvis det blir slutt mellom dere, kan dere ta en valp hver, men sånn vil man jo ikke tenke..! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet to veldig forskjellige eiere med veldig forskjellige raser/blandinger, som begge satset på to valper på en gang - og begge endte faktisk med å innse at dette ikke gikk så bra, og omplasserte begge hver sin valp. Det er jo mye tristere, enn å si nei til en valp dere ikke har noe forhold til ennå.

Jeg kjenner også oppdrettere som har beholdt to fra kullet (forsåvidt for å se hvem som blir den beste, for så å selge den andre videre), og det blir annerledes enn når de bare sitter igjen med en valp.

Som eier bør man satse mye på at en selv blir det "viktigste" for hunden. Men jeg tror to valper, som er på omtrent samme nivå, gjør ting sammen etc, lett blir mer avhengig av hverandre - enn de blir opptatt av dere. Særlig med en såpass spesiell rase som basenji, som allerede i utgangspunktet "lever litt i sin egen verden", tror jeg det er viktig å få etablert et godt forhold til én hund først - før dere tar på dere en ny en.

Ellers blir det å kjøre "dobbelt opp", gi hver hund individuell oppfølging. Ja, dere er jo to som skal ha hund, men det blir liksom ikke samme kosen da... om dere skal gå tur hver for dere ;)

Jeg har flere hunder selv, men med ulik alder, og det kan være litt av et puslespill å håndtere dem samtidig - når den ene er inne i en "morofase", og den voksne hunden da støtter opp. Da er det en i bånd så den får lært ting på egen hånd uten støttegruppe, og så bytte på. Dere vil jo, ikke minst, få hannhund og tispe i rette "hormonalderen" samtidig - at tispen får løpetid og hannhunden "våkner" som gutt; det kan det bli mye moro utav... neida, men kanskje hannhunden risikerer å bli verre enn nødvendig av å ha egen privat dame å passe på akkurat når han er i ferd med å finne seg selv.

Jeg hadde DEFINITIVT slått meg til ro med "frøkna" deres, hun ser jo fantastisk ut. Nyt heller henne, og tenk på nestemann om halvannet eller to år - det er ALLTID hunder å få tak i, og selv om dere da ikke får dem "gratis", så tror jeg pengene hadde vært det jeg minst av alt tenkte på nå. En valp fortjener liksom fullt fokus alene, og ikke bare være "en av to", og det blir nok mest kos på den måten også. Å være ny hundeeier er en utfordring i seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har erfaring med å ha to valper samtidig, noe jeg ikke anbefaler. Var jo egentlig ikke frivillig siden Nessie skulle vært solgt, men det var ingen som kjøpte henne før hun var 8 mnd. Så da hadde vi Nessie og Nansen som begge var valper, vi ser nå at begge burde fått enda mer sosialisering enn det de har fått, men det er jo dobbelt opp med alt. Valpens sosialisering burde være individuel og ikke sammen med en som hele tiden støtter opp. Hundene er jo fullt oppegående og uredde hunder. Men vil ikke anbefale dere å ha to valper samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

velkommen så masse til forumet!!

Og gratulere med den lille valpen som kommer neste uke!! utrolig nydelig! :)

jeg er enig med de som har skrevet her, at jeg vil fraråde å få 2 valper samtidig!

Det er krevendes med 1 valp i huset og når 2 valper skal dotrenes, å læres opp, sosialiseres, trenes, kos og omsorg, for ikke snakk om dobbelt opp med utgifter(fôrutgifter, vetrinærutgifter) og det er ikke så lett å få gitt en valp oppmerksomhet når det er 2 skjønne nurk som "sloss" om oppmerksomheten...

Det er fryktelig krevendes, men klart man får også dobbelt opp med gleder, kos og kjærlighet, hundene får selskap i hverandre å blir litt mer selvstendige..

så uansett hva dere velger så lykke til!! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere synes dere har kapasitet til å ha to hunder, så gled dere heller til å skaffe hund nummer to om et par-tre år. Da har dere hatt masse tid og overskudd til den første, den har sikkert blitt en veloppdragen hund som er behagelig å være sammen, og den vil være et fint forbilde for nummer to. Lykke til med en meget sjarmerende rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei!

Har ikke sett denne tråden før nå. Hun ser jo skjønn ut, da. Vet hvilken kombinasjon hun er fra.

Du er sikkert klar over at Basenjien kan være en sær, selvstendig og vanskelig rase, selvom den selvførgelig er verdens herligste og mest sjarmerende rase også. Jeg håper inderlig at dere kun har tatt denne vesle frøkna. Basenjien er utpregede flokk-dyr, og dersom to valper vokser opp sammen vil de bli veldig opptatt av hverandre- mest sannsynlig i større grad enn de vil være opptatt av deg, og innlæringen vansklig-gjøres.

Jeg har aldri tillatt noen av mine valpekjøpere å kjøpe to valper samtidig, selvom jeg har hatt ledige valper, og det er deres ønske. Jeg VET hvor mye en Basenjivalp krever, og at det nærmest er umulig (iallefall for en uerfaren Basenji eier) å gi to valper samtidig det de trenger. Hør på det som blir skrevet her inne, og kos deg med den dere har. Om 2-3 år vil den nok bli lykkelig- og klar- for å få en kamerat til.

Det at de er villige til å GI DEN bort sier meg noe om at de er ganske desperate etter å bli kvitt den, samtidig som de ikke tenker på det beste for noen av valpene, hvilket jeg synes er synd.

Kos dere med frøkna deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yodel skriver veldig bra synes jeg :ahappy:

Jeg er helt enig med alle andre her. Få dere først en valp. Har dere overskudd til en til, kan dere vente noen år til dere har fått god oppdragelse på hund nr 1, og belønn dere selv med å kjøpe en til valp.

Valpene skal ha sosialisering, trening, turer ol hver for seg slik at de ikke blir så avhengi av hverandre, og det tar MASSE tid. Så få dere en valp først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...