Gå til innhold
Hundesonen.no

Snart valp! men 1 eller 2?


Syntheticus

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen, Førstegangs poster her ;)

Samboeren min og jeg får oss en nydelig liten Basenji valp i neste uke, det blir første valpen vi har sammen.

post-3571-1204804073_thumb.jpg

Oppdretteren spurte om vi ville ha med en kamerat til denne frøkna, "fetteren" er nemlig fra et kull som ikke var planlagt, og vi vil få med han "gratis" :wub:

Dermed lurer jeg da på: Noen her som kan hjelpe med litt argumenter for/imot å ha 2 valper? Noen Tips og vink?

Vi sliter litt med å bestemme oss ;)

Skrevet

Nei. Ikke ha to valper samtidig.

Hver valp må få:

Individuell sosialisering og miljøtrening

Individuell hjemme- alenetrening

Individuell renslighetstrening

Med mindre dere begge er hjemmeværende og kan ha en valp hver, med fullt ansvar for den ene valpen, er det for de aller, aller fleste mer jobb enn glede med to valper. Å ha valp krever kjempemye, å ha unghund krever kjempemye, og når de en gang blir gamle vil dere mest sannsynlig få to gamle hunder samtidig, det er heller ikke så kjekt. Ja, hunder har mye glede av hverandre, men jeg ville definitivt ventet til valp nummer en er voksen og "problemfri". Da kan dere begynne å tenke på en hund til, og finne det riktige kullet. Det ender ofte med at det blir litt "halvveis" dersom du har to valper samtidig, at det blir for lite individuell trening, og da ender man kanskje med en hund som ikke tør gå i byen uten den andre, som ikke kan være alene uten den andre, osv. Nei, en valp er for de aller, aller fleste mer enn nok om gangen:=)

Lykke til med den lille skjønningen!

Skrevet

Hehe.. hadde dere vært drevne hundemennesker (gjerne oppdrettere) eller hadde det vært en annen rase, så KANSKJE.. Men siden dere ikke har hatt hund før (sammen?) og det i tillegg er en sær basenji dere skal ha (no offense, de er kule!), så vil jeg nok råde dere til å takke nei. En positiv ting med å ha to, vil være at hvis det blir slutt mellom dere, kan dere ta en valp hver, men sånn vil man jo ikke tenke..! :wub:

Skrevet

Jeg har truffet to veldig forskjellige eiere med veldig forskjellige raser/blandinger, som begge satset på to valper på en gang - og begge endte faktisk med å innse at dette ikke gikk så bra, og omplasserte begge hver sin valp. Det er jo mye tristere, enn å si nei til en valp dere ikke har noe forhold til ennå.

Jeg kjenner også oppdrettere som har beholdt to fra kullet (forsåvidt for å se hvem som blir den beste, for så å selge den andre videre), og det blir annerledes enn når de bare sitter igjen med en valp.

Som eier bør man satse mye på at en selv blir det "viktigste" for hunden. Men jeg tror to valper, som er på omtrent samme nivå, gjør ting sammen etc, lett blir mer avhengig av hverandre - enn de blir opptatt av dere. Særlig med en såpass spesiell rase som basenji, som allerede i utgangspunktet "lever litt i sin egen verden", tror jeg det er viktig å få etablert et godt forhold til én hund først - før dere tar på dere en ny en.

Ellers blir det å kjøre "dobbelt opp", gi hver hund individuell oppfølging. Ja, dere er jo to som skal ha hund, men det blir liksom ikke samme kosen da... om dere skal gå tur hver for dere ;)

Jeg har flere hunder selv, men med ulik alder, og det kan være litt av et puslespill å håndtere dem samtidig - når den ene er inne i en "morofase", og den voksne hunden da støtter opp. Da er det en i bånd så den får lært ting på egen hånd uten støttegruppe, og så bytte på. Dere vil jo, ikke minst, få hannhund og tispe i rette "hormonalderen" samtidig - at tispen får løpetid og hannhunden "våkner" som gutt; det kan det bli mye moro utav... neida, men kanskje hannhunden risikerer å bli verre enn nødvendig av å ha egen privat dame å passe på akkurat når han er i ferd med å finne seg selv.

Jeg hadde DEFINITIVT slått meg til ro med "frøkna" deres, hun ser jo fantastisk ut. Nyt heller henne, og tenk på nestemann om halvannet eller to år - det er ALLTID hunder å få tak i, og selv om dere da ikke får dem "gratis", så tror jeg pengene hadde vært det jeg minst av alt tenkte på nå. En valp fortjener liksom fullt fokus alene, og ikke bare være "en av to", og det blir nok mest kos på den måten også. Å være ny hundeeier er en utfordring i seg selv :)

Skrevet

Alltid kjekt med valper, men jeg ville ikke hatt to valper som er like gamle samtidig. Er enig med noen av argumentene her som sier at de bør ha egen sosialisering ol :) Men lykke til iallfall ;)

Skrevet

Vi har erfaring med å ha to valper samtidig, noe jeg ikke anbefaler. Var jo egentlig ikke frivillig siden Nessie skulle vært solgt, men det var ingen som kjøpte henne før hun var 8 mnd. Så da hadde vi Nessie og Nansen som begge var valper, vi ser nå at begge burde fått enda mer sosialisering enn det de har fått, men det er jo dobbelt opp med alt. Valpens sosialisering burde være individuel og ikke sammen med en som hele tiden støtter opp. Hundene er jo fullt oppegående og uredde hunder. Men vil ikke anbefale dere å ha to valper samtidig.

Skrevet

velkommen så masse til forumet!!

Og gratulere med den lille valpen som kommer neste uke!! utrolig nydelig! :)

jeg er enig med de som har skrevet her, at jeg vil fraråde å få 2 valper samtidig!

Det er krevendes med 1 valp i huset og når 2 valper skal dotrenes, å læres opp, sosialiseres, trenes, kos og omsorg, for ikke snakk om dobbelt opp med utgifter(fôrutgifter, vetrinærutgifter) og det er ikke så lett å få gitt en valp oppmerksomhet når det er 2 skjønne nurk som "sloss" om oppmerksomheten...

Det er fryktelig krevendes, men klart man får også dobbelt opp med gleder, kos og kjærlighet, hundene får selskap i hverandre å blir litt mer selvstendige..

så uansett hva dere velger så lykke til!! ;)

Skrevet

Jeg anbefaler og lese igjennom det folk har skrevet lenger opp, og tenke gjennom hvor mye fritid dere har. (til begge to)

Om dere har nok til og krefter til og ta dere av to hunder.

Men lykke til uansett om det blir 1 eller 2:)!

Skrevet

Hvis dere synes dere har kapasitet til å ha to hunder, så gled dere heller til å skaffe hund nummer to om et par-tre år. Da har dere hatt masse tid og overskudd til den første, den har sikkert blitt en veloppdragen hund som er behagelig å være sammen, og den vil være et fint forbilde for nummer to. Lykke til med en meget sjarmerende rase :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Så nydelig valp, gratulerer så mye :ahappy:

Har dere tatt avgjørelsen ble/blir det en eller to (meg nysgjerrig)?

Skrevet

Hei!

Har ikke sett denne tråden før nå. Hun ser jo skjønn ut, da. Vet hvilken kombinasjon hun er fra.

Du er sikkert klar over at Basenjien kan være en sær, selvstendig og vanskelig rase, selvom den selvførgelig er verdens herligste og mest sjarmerende rase også. Jeg håper inderlig at dere kun har tatt denne vesle frøkna. Basenjien er utpregede flokk-dyr, og dersom to valper vokser opp sammen vil de bli veldig opptatt av hverandre- mest sannsynlig i større grad enn de vil være opptatt av deg, og innlæringen vansklig-gjøres.

Jeg har aldri tillatt noen av mine valpekjøpere å kjøpe to valper samtidig, selvom jeg har hatt ledige valper, og det er deres ønske. Jeg VET hvor mye en Basenjivalp krever, og at det nærmest er umulig (iallefall for en uerfaren Basenji eier) å gi to valper samtidig det de trenger. Hør på det som blir skrevet her inne, og kos deg med den dere har. Om 2-3 år vil den nok bli lykkelig- og klar- for å få en kamerat til.

Det at de er villige til å GI DEN bort sier meg noe om at de er ganske desperate etter å bli kvitt den, samtidig som de ikke tenker på det beste for noen av valpene, hvilket jeg synes er synd.

Kos dere med frøkna deres!

Skrevet

Yodel skriver veldig bra synes jeg :ahappy:

Jeg er helt enig med alle andre her. Få dere først en valp. Har dere overskudd til en til, kan dere vente noen år til dere har fått god oppdragelse på hund nr 1, og belønn dere selv med å kjøpe en til valp.

Valpene skal ha sosialisering, trening, turer ol hver for seg slik at de ikke blir så avhengi av hverandre, og det tar MASSE tid. Så få dere en valp først.

Skrevet

Så søt hun er :lol:

Håper du holder oss oppdatert om hvordan det går. Glad for å høre at dere kan konsentrere dere om denne lille frøkna i første omgang.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...