Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekjøpet går opp og ned..


Gjest

Recommended Posts

haha :blink: huff, da er du som moren min :D

I fjord sommer da vi var i Bulgaria, så sovnet jeg, så var det en mann som fikk hjertestopp på andre siden! Jeg våknet, og såg det, å la meg til å sove igjen! :o Det var litt sykt, for jeg husker jeg såg det, men registrerte ikke hva som skjedde :o Han overlevde da, så var det ikke for å skremme deg, men var litt morsomt^^

Hvor ofte skjer det at norske fly krasje da..? sjeldent :icon_redface: Blir verdt det vettu :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar
Vel, det blir ikke hund fra en av kennelene som ventet hund, valpene ble født i natt og de fikk bare 3 tisper. Jeg var vel nr 6 i køa :) Da får jeg se om det blir noe på andre siden av grensa, og fortsette med letingen...

Er det den kennelen nede ved fly plassen?

Kjedelig. Hørt noe mer fra den tispa som trolig bare får svarte valper da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

himmel! Nå er jeg spent her!

Jeg er så glad jeg ikke visste jeg skulle ha valp før valpen var ni uker gammel.. haha.. =)

(hadde dog bestemt meg for svart mops for to år siden, så var det bare så PERFEKT å få valp når jeg fikk valp!)

Jeg krysser bein, armer fingrer, hårstrå og alt.. Tilåmed forlabbene til Boris ligger i kryss her for at det blir valp på deg fra andre siden av grensen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig spennende dette er. Husker såå godt når jeg satt på samme viset selv! Jeg aner ikke hvor mange oppdrettere jeg har vært i kontakt med totalt... Det er MANGE ihvertfall.

èn oppdretter avslo meg pga det. Jeg prøvde å forklare at jeg så på det som en god ting å kontakte mange oppdrettere, for det finnes jo utrolig mye forskjellig innad linjene osv... Særlig i "min" rase. Men jeg er jo sjeleglad det ikke ble valp fra henne idag :) Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med oppdretteren og valpen som ble "min" ! :) Så det jeg prøver å si er: IKKE gi opp håpet! Vær sikker på at du finner drømmevalpen og drømmekombinasjonen snart! Jeg gikk rundt og tenkte: "jeg blir sikkert aldri å få valp" og når jeg skiftet tankegang så fikk jeg plutselig mail hos damen som er min oppdretter idag hvor hun skrev at hun hadde hatt problemer med mailen sin og ba meg ta mer kontakt på mail/tlf hvis jeg var interessert så vi kunne bli kjent! Og plutselig satt jeg jo på toget ned til Østersund i Sverige for å hente verdens skjønneste skapning... :o Jeg hadde sendt mail til oppdretteren mange uker før valpene kom til verden og regnet med at hun ikke ville selge valp til en som meg siden hun ikke svarte på henvendelsen min. Når jeg da sendte en til mail den dagen jeg våknet opp og tenkte: "pokker heller" så svarte hun samme dag og skrev det om at hun hadde hatt problemer med mailen sin. :P

Jeg fikk nesten litt lyst til å snike på labradorkull rundt omkring i "vår" sone jeg også men jeg har jo ikke peiling på rasen så jeg er neppe noe særlig til hjelp. Regner med du har snakket med norsk, dansk og eventuelt finsk kennelklubb? Eller er finland og danmark uaktuelt? Tenker som så at det finnes jo sikkert noen gode oppdrettere der, kanskje også nord i landene?

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å finne norsk oppdretter, men når den svenske som er min idag tok kontakt så kunne jeg jo ikke tenke noe annerledes. Kombinasjonen var perfekt, foreldredyrene var utrolig herlige og oppdretteren var kjempe super. Alt klaffet, det ble bare litt ekstra utgifter med tanke på reisen. Men det fikk man jo i land siden man følte at man var "nødt" ... Jeg hadde sikkert angret som en hund idag hadde jeg ikke gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det ble ikke noen brune valper i Sverige, og bare 1 tispe, jeg tror jeg var nr2 på lista uansett....... :)

Nå har jeg ingen i siktet. Aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Har trålet gjennom alle oppdrettere i hele nord-norge, nord-sverige og nord-finland.

Får bare holde øynene åpen for kull som kommer min vei, dette var bare superkjipt. Selv en golden - oppdretter jeg mailet sa klart i fra hvor lang venteliste de hadde. :) Det er så kjipt, masse flotte hunder på zett og finn, men jeg har alt for mye å gjøre på skole akkurat nå! :oSkjønner ikke hvordan folk får tak i hunder jeg! Er jo helt umulig.

Begynne litt tidligere?

Jeg begynte før nyåret i fjor, og ennå da så var jeg uheldig, så mørkt ut en god stund. Og da skulle jeg ha til sommeren. (så jeg startet over et halvt år i forveien, nesten ett år med å forhøre meg rundt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjekk ca. 5 mnd før kvalpen min var født. Det var andre kullet eg stod på venteliste hos da. Men heile kvalpekjøpet har vore planlagt i snart ett år. Men lykke til! Føler med deg, følte det litt slik når det ikkje blei født nok tisper til meg ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte rundt tidlig Oktober i fjor, før jeg fant noen jeg begynte å kontakte.... Men det er vel aldri tidlig nok :)

Nei, noen ganger er det stor forespørsel, og spesielt ang valper som er leveringsklare til sommerferien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant oppdretteren jeg ville ha hund bra 1,5 år før jeg fikk hunden jeg ville ha! Jeg stod lenge på venteliste (hun skulle ikke ha kull på en stund), men hadde bestemt meg for at jeg ville ha fra denne oppdretteren, og det fikk jeg siden jeg var tålmodig. Fikk velge som nr. to på tispe, oppdretteren skulle beholde en selv. Ventingen var definitivt verdt det. Jeg har ingen utstillingshund, men hun er aldri syk, har godt lynne og er familiens beste venn :) Ikke forhast deg. Ta den tiden du trenger for å finne akkurat den hunden du er på jakt etter. Det vil komme til å skje en dag at det du leter etter dukker opp, så jeg ville ventet på det! Såå lang tid kan det umulig ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis reisen er problemet, så får du heller ta tiden til hjelp - bruke noen dager på å kjøre bil, eller kombinere bil og tog, og beregne deg enda bedre tid på hjemreisen med en liten valp. Jeg hadde ikke latt avstand bli noe hinder, hvis du er så oppsatt på tidspunkt.

Vi hadde valpekjøpere som kjørte fra Nord-Norge og ned og hentet, så vi skulle få treffe dem begge, de tok det som ferie og hadde med seg de andre hundene sine også. Jeg har kjøpt flere hunder i Sverige, nær Stockholm, og særlig med den ene var jeg flere turer på forhånd for å se på kullet og velge.

Det er mye styr, men verdt det - når du har litt spesielle krav, som du har med farge som er uvanlig, så må du kanskje lete lenge og da er det sikkert lurt å utvide "søkeområdet". Farge ER kult og viktig, men det viktigste er jo en god, sunn og trygg og fin hund, så det er jo kanskje en ide å vurdere farge opp mot hvor mye innsats/reising og innen hvilken tidsramme du kan tenke deg den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med svaret over! Jeg måtte jo reise 70 mil for å hente hjem My. Måtte til og med besøke oppdretter en gang før valpene var leveringsklare. Da kjørte vi nedover... Mange timer i bil og litt bensinpenger ja, men absolutt verdt det - og billigere enn å fly!

Når jeg kom hjem fra besøket visste jeg at jeg ville få kjøpe valp fra oppdretteren og hadde datoen avklart for henting så da bestilte jeg togbilletter med en gang flere uker i forveien. Jeg fikk da sjangsen på miniprisbilletter og prisen for hele turen med retur ble litt over tusenlappen. Mat fikk jeg ikke i meg siden jeg gledet meg sånn :)

Så egentlig ble det ikke så utrolig mye dyrere å reise et godt stykke. Og det ER verdt det, for det er viktigere å finne rett kombinasjon og oppdretter enn å finne alt det på "riktig plass" i tillegg.. Jeg ser for meg det korter ned mulighetene utrolig mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig, vi er fordømt med avstander som kunne skremt vannet av en søring bak rattet :D

Men jeg må bare si det: Jeg tenkte på akkurat samme viset selv for sikkert 8mnd siden.. Jeg ville helst ikke dra så langt, og jeg så på 10t i bil som helt umulig. Men det er ikke umulig... Man kan fint kjøre 15t med en valp omså, alt det kommer ann på er at man har penger nok til bensin og en valp å hente. Da klarer man det meste... Særlig hvis man er sikker på at det er "drømmevalpen" man endelig skal få. Togturen min med My tok 15t. Jeg satt over 30t i tog til sammen hele turen... Men det gikk faktisk fort! Jeg snorka mye og gledet meg enda mer. My sov det meste av turen på tur hjem og hadde vi kjørt bil hadde vi nok ikke stoppet så mange ganger heller. Man skal jo ikke vekke en sovende valp :P

Hvis du kjører/tar fly/buss/whatever fra Tromsø og til Bodø så har du alle tog-muligheter framfor deg. Hvis du er heldig og finner en oppdretter du får god kontakt med og som føler at de vil selge valp til deg uten å ha møtt deg så er du enda heldigere siden du sparer mye på det å slippe å dra for å besøke dem. Men da mister man også mye "sjekking" som man kan/burde gjøre selv. Jeg ville f.eks aldri kjøpt My hvis jeg kom nedover for å se på kullet og oppdretteren var sur og gretten og valpene usikre og usosiale. Da ville jeg nok takket for meg og kjørt hjem igjen (70mil :rolleyes:)

Fra grensa og ned til Østersund brukte vi ikke mer enn 10t. Og Østersund er ca. nede ved trondheim. 4t fra trondheim og til Østersund, men vi kjørte jo over grensa ved Junkerdal og kjørte igjennom hele sverige nedover. Fin tur forresten! :)

Men ja. Nothing is impossible. Du skriver du har flyskrekk, og fly fra tromsø til bodø tar jo ikke lange stunden akkurat. Jeg har masse teit angst jeg sliter med daglig og var skikkelig nervevrak før jeg skulle ta tog nedover for å hente My men når jeg satt på toget gikk alt av seg selv. Hadde jo den største motivasjonen i verden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ikke for det, jeg har som sagt funnet en kennel med brune valper som har tilbudt meg en tispe. Den ligger ca 670 km unna meg, en 10 timers kjøretur. Men jeg ønsker enda å se nærmere på de schæferkullene som er forberedt her i nærområdet.

Om du nå endelig har fått det du har lett etter syns jeg virkelig du bør slå til om det er et bra kull som er godkjent av retrieverklubben. Hvorfor skal du begynne å tenke på schafer? Bare fordi dem ligger nærme deg? (labrador og Schafer er et lite steg mellom syns nå jeg).

Edit: Ser du har spurt litt om schaferen her, men alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig, vi er fordømt med avstander som kunne skremt vannet av en søring bak rattet :D

Men jeg må bare si det: Jeg tenkte på akkurat samme viset selv for sikkert 8mnd siden.. Jeg ville helst ikke dra så langt, og jeg så på 10t i bil som helt umulig. Men det er ikke umulig... Man kan fint kjøre 15t med en valp omså, alt det kommer ann på er at man har penger nok til bensin og en valp å hente. Da klarer man det meste... Særlig hvis man er sikker på at det er "drømmevalpen" man endelig skal få. Togturen min med My tok 15t. Jeg satt over 30t i tog til sammen hele turen... Men det gikk faktisk fort! Jeg snorka mye og gledet meg enda mer. My sov det meste av turen på tur hjem og hadde vi kjørt bil hadde vi nok ikke stoppet så mange ganger heller. Man skal jo ikke vekke en sovende valp :P

Hvis du kjører/tar fly/buss/whatever fra Tromsø og til Bodø så har du alle tog-muligheter framfor deg. Hvis du er heldig og finner en oppdretter du får god kontakt med og som føler at de vil selge valp til deg uten å ha møtt deg så er du enda heldigere siden du sparer mye på det å slippe å dra for å besøke dem. Men da mister man også mye "sjekking" som man kan/burde gjøre selv. Jeg ville f.eks aldri kjøpt My hvis jeg kom nedover for å se på kullet og oppdretteren var sur og gretten og valpene usikre og usosiale. Da ville jeg nok takket for meg og kjørt hjem igjen (70mil :rolleyes:)

Fra grensa og ned til Østersund brukte vi ikke mer enn 10t. Og Østersund er ca. nede ved trondheim. 4t fra trondheim og til Østersund, men vi kjørte jo over grensa ved Junkerdal og kjørte igjennom hele sverige nedover. Fin tur forresten! :)

Men ja. Nothing is impossible. Du skriver du har flyskrekk, og fly fra tromsø til bodø tar jo ikke lange stunden akkurat. Jeg har masse teit angst jeg sliter med daglig og var skikkelig nervevrak før jeg skulle ta tog nedover for å hente My men når jeg satt på toget gikk alt av seg selv. Hadde jo den største motivasjonen i verden :)

Det er jo mere slitsomt å kjøre bil en tog. Og tog skrekk er noe HELT annet en fly skrekk.. Du ser helt klart på HELE denne dama bare ut fra et bilde at hun har fly skrekk... Det har ikke noe si med strekning på fly tur.. det har noe med FLY turen og flyet.

~Monica~ Det har da ikke noe med hvor stor forkjell det er mellom schæfer og labrador. Hun prøver å finne ut mer om rasene ja. ganske fornuftig synes jeg. Så tror hun vil bestemme seg for rase før hun slår til på noe valper.. Hun kan da bli like god schæfer eier som Labbis eier. Det er ikke kun 1 Rase som passer til en enkelt person... Det er ofte en passer til flere raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

~Monica~ Det har da ikke noe med hvor stor forkjell det er mellom schæfer og labrador. Hun prøver å finne ut mer om rasene ja. ganske fornuftig synes jeg. Så tror hun vil bestemme seg for rase før hun slår til på noe valper.. Hun kan da bli like god schæfer eier som Labbis eier. Det er ikke kun 1 Rase som passer til en enkelt person... Det er ofte en passer til flere raser.

Har ikke sagt at det kun er 1 rase som passer en enkelt person. Men jeg mener man kanskje bør bestemme seg for en rase, og planlegge etter det. Ikke tenke på flere raser når man har begynt å lete. Kanskje heller sette seg ned og virkelig se hva man egentlig ønsker av hunden, hvilken rase som passer best.

'

Hva med å heller (om det er så viktig med å få valp til akkurat den og den datoen) begynne planleggingen for valp til neste år? Da er du tidlig ute, og du har et større spekter og gå etter. Da får du av den oppdretteren du liker best også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...