Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor god innkalling har du på hunden din?


Symra&Pippin

Hvor god innkalling har du på hunden din?  

129 stemmer

  1. 1. 100%?

    • 100%?
      15
    • 80%?
      60
    • 60%?
      25
    • 40%?
      12
    • 20%?
      14
    • 0%?
      3


Recommended Posts

Jeg har en ganske god innkalling så lenge det ikke er noe som hindrer, som hund, barn ol, mn det hender hun kommer når jeg roper om hun ser en hund eller et barn og da, så jeg vill si at jeg har 80-90% innkalling.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
Den er enkel nok - jeg har ikke innkalling på hunden min i det hele tatt! :)

Pippin kommer hvis det er helt sikkert at det ikke er noe annet i nærheten som er mer interessant, det skal han ha! ;)

Trøste meg for en forsømt hund han er når det gjelder innkallingstrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel 20% på Frodo tenker jeg. Han hører på agilitybanen, og ofte når han er løs, om han ikke finner noe mer spennende som mennesker, dyr, kanskje noen gode lukter osv.

Taiko hører ganske bra, han kan stikke om han ser dyr, men det er eneste tror jeg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går jeg alene med Tequila så har jeg 200% innkalling på henne, stopper henne i kattejakter og alle andre jakter. Når jeg går med begge to så er vel Tequila på en 97%

Lita må jeg vel si kanskje 80% Det er ekstremt vanskelig å ikke hilse på alle mennesker assa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inkalling? Hva er det? Syns å huske noe om det før hormonene gikk amokk.

Men, om kvelden/natta alene kan jeg kalle henne inn fra alt bortsett fra andre hunder. Ser hun andre hunder, så er inkallingen i minus. Ikke sjans å få tak i henne. Er hun sammen med andre hunder hun kjenner uten at det kommer fremmede hunder til så har jeg vel 70%.

Langline er en fin ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er nok svaret for Max nærmere 100% til daglig... han ER god på det, men jeg er også relativt god på forebygging vil jeg si. Antennene for folk og dyr i nærheten har blitt rimelig skjerpet de siste årene. Litt i overkant nesten. for følels jo som jeg er på jobb i krigssone av og til.... Men jeg er livredd for at det en eller annen gang skal skje noe.

Ser han katt... da må jeg jobbe. Han løper... jeg skriker hit og får panikk (kan bare innrømme det).... og etter ti, femten meter er det tussle tilbake til mor. Det har bare skjedd en gang, og det var nok.

Oliver .... tja ca 80% når han er alene på tur. Han er såpass engstelig av natur at han holder seg i nærheten av meg hvis ikke livvakten er med.. les Max. Har jeg begge med, så henger han i bakbeina på max og er dermed ganske lett å kontrollere:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig enten eller hos oss. Jeg svarte åtti prosent, for som oftest kommer hun jo - som oftest tråkker hun jo nesten oppå meg når vi går tur liksom - men så er mat veldig veldig spennende også er det jo klart at reaksjonstiden blir forlenget når det er en hund i sikte... :rolleyes:

Problemet er jo egentlig ikke at hun ikke kommer, men at hun drar i utgangspunktet. Jeg får jo ropt henne inn når hun løper for å hilse på de hundene vi trener med, men hun løper jo avgårde i håp om at jeg ikke roper på henne, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cane kommer vel 98% av gangene kanskje? Får mye skryt for innkallingen i hundemiljøet. De eneste gangene jeg kan huske at han ikke kommer er når han er midt i leken med Knott eller Varja også kan han være treg når han er med Dolly (en schäfertispe han liker godt), så det er altså lekre tisper som er utfordringen her hos oss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chili har jeg vel 90% innkalling på når jeg går med begge og 97% ellers(kanskje 99 % om jeg har gode godbiter). Hun har en del jaktinnstinkt og når hun går i jaktmodus er hun nesten umulig å kalle inn. Hun kan også ha litt selektiv hørsel når vi treffer på andre hunder, men det er særlig når jeg går med begge to.

Vesla har jeg kanskje 50% innkalling på når hun har på langline(og jeg har godbiter i lomma). Går hun uten line har jeg nesten ikke kontroll i det hele tatt, til tross for at jeg har trent på det siden hun var valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kali kommer som regel alltid til slutt fordi om det er katter rådyr hun har lyst eller har begynt å jage, men jeg må jo rope en del ganger før hun kommer da, så jeg vil ikke si vi har noen perfekt innkalling. Når det gjelder sykler og joggere så legger hun seg ned og der blir hun uansett hvor mye jeg roper :) Hunder og mennesker bryr hun seg ikke noe særlig om, så det er ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg svarte 80% da de enkelte ganger er svært interessert i å hilse på andre menneske men som regel kommer de. Begge 2 er mammadalter da, så det kan være der det ligger :P Har ikke trent særlig på dette med innkalling, eller den første hunden trente jeg masse med overalt. I skog, langs vei, osv. Jeg gjemte meg, sprang avgårde for å gjøre det spennende, og hadde alltid en godbit på lur. Nummer 2 har liksom bare hengt på, og nå er nok hun den som er mest lydig. Så kanskje nærmere 100% på nr2, og 80% på nr 1, som er noe mer selvstendig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte bare 60% og tenkte da på Linus Shibaen vår.

Han er inne i en sær periode, og vi sliter.

Stabil og hyggelig, men vips så siger ørene igjen og han fyker som et olja lyn bortover fjæra...

Etter at han tok en tur på veien og holdt på å bli påkjørt har vi nå i noen dager ikke hatt han løs.

Har henta fram langlina i dag og skal begynne fra skrætch igjen...sukk.

Noen tips?

Linus ble 1 år i november og er ellers en snill og grei fyr.

Men han har mista fokuset litt på tur i det siste, og det er skummelt.

Haqr ikke lyst å gi opp slik som mange andre Shibafolk gjør, for det er viktig for oss at hundene får løpe fritt utenfor hagen minst en gang daglig.

Hund nr 2, gårdshunden vår ville jeg svart 95& på om det hadde vært et alternativ.

Han er veldig obs på hvor vi befinner oss, og han kan man slippe omtrent hvor som helst, for han er herlig enkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.

Innkalling ja...

Det kommer an på hvor nær Snoppy er.

Altså, det er jo liten vits i å komme mot oss om vi er 100 m unna liksom :rolleyes:

(Han stakk av en dag og da jeg så han å begynte å rope sto han der og så på meg til heg var ca 50 m unna, og først da kom han springende).

Uten distrahering kommer han sånn ca 100% av gangene.

Er vi på tur og møter folk kommer han 70% av gangene, møter vi hunder kommer han 50% av gangene.

Da er det ikke sånn at han springer vekk, han bare står der og er tydeligvis helt døv blitt stakkar.

Men vi jobber med saken :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ganske god innkalling. Hun kommer når jeg roper på tur og på treninger hvis hun har tenkt å stikke en runde ekstra. Fikk skryt på funksjonsanalysen at hun var flink på innkalling. Men ser hun en katt er hun avgårde. Eller en fugl. Da blir hun helt paralysert og blokkerer alt.

Hva har innkalling med FA å gjøre? Var det momenten med halvfigurene eller noe annet? Forklar, forklar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...