Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor god innkalling har du på hunden din?


Symra&Pippin

Hvor god innkalling har du på hunden din?  

129 stemmer

  1. 1. 100%?

    • 100%?
      15
    • 80%?
      60
    • 60%?
      25
    • 40%?
      12
    • 20%?
      14
    • 0%?
      3


Recommended Posts

Jeg har en ganske god innkalling så lenge det ikke er noe som hindrer, som hund, barn ol, mn det hender hun kommer når jeg roper om hun ser en hund eller et barn og da, så jeg vill si at jeg har 80-90% innkalling.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
Den er enkel nok - jeg har ikke innkalling på hunden min i det hele tatt! :)

Pippin kommer hvis det er helt sikkert at det ikke er noe annet i nærheten som er mer interessant, det skal han ha! ;)

Trøste meg for en forsømt hund han er når det gjelder innkallingstrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel 20% på Frodo tenker jeg. Han hører på agilitybanen, og ofte når han er løs, om han ikke finner noe mer spennende som mennesker, dyr, kanskje noen gode lukter osv.

Taiko hører ganske bra, han kan stikke om han ser dyr, men det er eneste tror jeg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går jeg alene med Tequila så har jeg 200% innkalling på henne, stopper henne i kattejakter og alle andre jakter. Når jeg går med begge to så er vel Tequila på en 97%

Lita må jeg vel si kanskje 80% Det er ekstremt vanskelig å ikke hilse på alle mennesker assa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inkalling? Hva er det? Syns å huske noe om det før hormonene gikk amokk.

Men, om kvelden/natta alene kan jeg kalle henne inn fra alt bortsett fra andre hunder. Ser hun andre hunder, så er inkallingen i minus. Ikke sjans å få tak i henne. Er hun sammen med andre hunder hun kjenner uten at det kommer fremmede hunder til så har jeg vel 70%.

Langline er en fin ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er nok svaret for Max nærmere 100% til daglig... han ER god på det, men jeg er også relativt god på forebygging vil jeg si. Antennene for folk og dyr i nærheten har blitt rimelig skjerpet de siste årene. Litt i overkant nesten. for følels jo som jeg er på jobb i krigssone av og til.... Men jeg er livredd for at det en eller annen gang skal skje noe.

Ser han katt... da må jeg jobbe. Han løper... jeg skriker hit og får panikk (kan bare innrømme det).... og etter ti, femten meter er det tussle tilbake til mor. Det har bare skjedd en gang, og det var nok.

Oliver .... tja ca 80% når han er alene på tur. Han er såpass engstelig av natur at han holder seg i nærheten av meg hvis ikke livvakten er med.. les Max. Har jeg begge med, så henger han i bakbeina på max og er dermed ganske lett å kontrollere:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig enten eller hos oss. Jeg svarte åtti prosent, for som oftest kommer hun jo - som oftest tråkker hun jo nesten oppå meg når vi går tur liksom - men så er mat veldig veldig spennende også er det jo klart at reaksjonstiden blir forlenget når det er en hund i sikte... :rolleyes:

Problemet er jo egentlig ikke at hun ikke kommer, men at hun drar i utgangspunktet. Jeg får jo ropt henne inn når hun løper for å hilse på de hundene vi trener med, men hun løper jo avgårde i håp om at jeg ikke roper på henne, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cane kommer vel 98% av gangene kanskje? Får mye skryt for innkallingen i hundemiljøet. De eneste gangene jeg kan huske at han ikke kommer er når han er midt i leken med Knott eller Varja også kan han være treg når han er med Dolly (en schäfertispe han liker godt), så det er altså lekre tisper som er utfordringen her hos oss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chili har jeg vel 90% innkalling på når jeg går med begge og 97% ellers(kanskje 99 % om jeg har gode godbiter). Hun har en del jaktinnstinkt og når hun går i jaktmodus er hun nesten umulig å kalle inn. Hun kan også ha litt selektiv hørsel når vi treffer på andre hunder, men det er særlig når jeg går med begge to.

Vesla har jeg kanskje 50% innkalling på når hun har på langline(og jeg har godbiter i lomma). Går hun uten line har jeg nesten ikke kontroll i det hele tatt, til tross for at jeg har trent på det siden hun var valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kali kommer som regel alltid til slutt fordi om det er katter rådyr hun har lyst eller har begynt å jage, men jeg må jo rope en del ganger før hun kommer da, så jeg vil ikke si vi har noen perfekt innkalling. Når det gjelder sykler og joggere så legger hun seg ned og der blir hun uansett hvor mye jeg roper :) Hunder og mennesker bryr hun seg ikke noe særlig om, så det er ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg svarte 80% da de enkelte ganger er svært interessert i å hilse på andre menneske men som regel kommer de. Begge 2 er mammadalter da, så det kan være der det ligger :P Har ikke trent særlig på dette med innkalling, eller den første hunden trente jeg masse med overalt. I skog, langs vei, osv. Jeg gjemte meg, sprang avgårde for å gjøre det spennende, og hadde alltid en godbit på lur. Nummer 2 har liksom bare hengt på, og nå er nok hun den som er mest lydig. Så kanskje nærmere 100% på nr2, og 80% på nr 1, som er noe mer selvstendig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte bare 60% og tenkte da på Linus Shibaen vår.

Han er inne i en sær periode, og vi sliter.

Stabil og hyggelig, men vips så siger ørene igjen og han fyker som et olja lyn bortover fjæra...

Etter at han tok en tur på veien og holdt på å bli påkjørt har vi nå i noen dager ikke hatt han løs.

Har henta fram langlina i dag og skal begynne fra skrætch igjen...sukk.

Noen tips?

Linus ble 1 år i november og er ellers en snill og grei fyr.

Men han har mista fokuset litt på tur i det siste, og det er skummelt.

Haqr ikke lyst å gi opp slik som mange andre Shibafolk gjør, for det er viktig for oss at hundene får løpe fritt utenfor hagen minst en gang daglig.

Hund nr 2, gårdshunden vår ville jeg svart 95& på om det hadde vært et alternativ.

Han er veldig obs på hvor vi befinner oss, og han kan man slippe omtrent hvor som helst, for han er herlig enkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.

Innkalling ja...

Det kommer an på hvor nær Snoppy er.

Altså, det er jo liten vits i å komme mot oss om vi er 100 m unna liksom :rolleyes:

(Han stakk av en dag og da jeg så han å begynte å rope sto han der og så på meg til heg var ca 50 m unna, og først da kom han springende).

Uten distrahering kommer han sånn ca 100% av gangene.

Er vi på tur og møter folk kommer han 70% av gangene, møter vi hunder kommer han 50% av gangene.

Da er det ikke sånn at han springer vekk, han bare står der og er tydeligvis helt døv blitt stakkar.

Men vi jobber med saken :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ganske god innkalling. Hun kommer når jeg roper på tur og på treninger hvis hun har tenkt å stikke en runde ekstra. Fikk skryt på funksjonsanalysen at hun var flink på innkalling. Men ser hun en katt er hun avgårde. Eller en fugl. Da blir hun helt paralysert og blokkerer alt.

Hva har innkalling med FA å gjøre? Var det momenten med halvfigurene eller noe annet? Forklar, forklar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...