Gå til innhold
Hundesonen.no

Beauceron


Djervekvinnen

Recommended Posts

  • 2 years later...

Kan jeg ta opp en gammel tråd når jeg lurer på det samme? Ikke aktuelt nå, men om ett år eller to kanskje? Blitt nysgjerrig på rasen..ønsker en hund som egner seg til lydighet/bruksarbeid, som er førervar, kan vokte og har lav stressterskel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kan nok passe. :whistle: Det er en brukshund som trives best med aktivitet og jobb og den er lettlært og allsidig, kan være reservert og vaktsomme. De trenger en kosekvent leder. Jeg har inntrykk av at gemyttmessig kan de ligne litt på dobermann, men de er nok mer hardfør med tanke på temperaturer.

Jeg selv valgte den bort pga den er såpass ukjent og det er få oppdrettere (hadde ikke lyst å importere). Den ser ut som en blanding og den har mye av de samme egenskapene som man kan finne i feks dobermann, som jeg valgte å satse på, på nytt.

Men syns du burde lese mer om den ja :) Kanskje du finner noe info Norsk beauceron gruppe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket en del med hun som har kennel Javisst, og jeg har fått inntrykk av at det er en rase som kan egne seg til bruksarbeid, men jeg fikk også følelsen av at det var veldig mye utstillingsfokus på mange linjer. I tillegg er de jo ganske store og tunge, så ikke en rase jeg ville valgt om man ønsker å komme veldig langt, men en fin og balansert arbeidshund ellers(om man finner riktig linjer/individ). Flere som konkurrerer i lp i Norge (eller, jeg vet om en dame som konkurrerer med mange), også i elite, men igjen, det er en stor og tung hund som kanskje mangler den ekstreme motoren mange brukshunder har. Som familie/hobbyhund tror jeg rasen er veldig fin. Jeg er litt forelsket i harleqin Beauceroner :whistle:

Anita (kennel Javisst) er i hvert fall veldig hyggelig, og forteller gjerne om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh, beauceroner er noen av de fineste rasene som finnes! :whistle:

Har lest mye om dem,og har blitt helt forelsket. Har også snakket med ei som driver på med oppdrett av beauceron i polen :P Husker ikke kennel navnet her og nå, men utrolig flotte dyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, har sjekka ut begge oppdretternes hjemmesider og skal koke sammen en mail.. Kennel Javisst planlegger jo valper allerede, men det blir nok for tidlig her i gården i alle tilfeller.

Men hvorfor landa du på Dobermann igjen? Jeg ser for meg at Beauceron likner dobermann på en del områder, og det er også en rase som er til vurdering. Syns bare det er så mange rare individer å treffe på:-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg falt på dobbis igjen fordi jeg hadde erfaring fra før, at jeg syns rasen er penere enn Beauceron (ja det er sikkert et dårlig agrument men), og fordi Beauceron er såpass sjelden fortsatt og det er så få oppdrettere. Jeg liker å ha litt å velge i, men samtidig ville jeg ikke importere.

Jeg tror også at Beauceron på sin side, tåler mer kulde og blir litt mer anvendelig sånn sett, samt stressnivået er ikke like høyt som det kan være på dobbern.

På hvilken måte har de vært rare, de du har møtt? Oppførsel? gemytt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rar som i dårlige nerver.. Piping, pistring, stress og angstbiting. Men en fin dobermann er FIN! Både mentalt og fysisk. Litt på siden det her, men er du litt bevandret i miljøet må du gjerne anbefale noen kenneler. Litt research har vel ganske fort fått meg til å avvise Beauceronen likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bare for å svare litt på siden: Angstbiting har jeg vel ikke kommet over på noen av dobberne jeg har omgått med (og det er endel), kun et par tilfeller av bitt ved alder mest sannynlig pga sykdom. Jeg klarer ikke å forstå at noen i det hele tatt lar en angsbiter av denne type hund leve.

Ja rasen er kjent for å ha lyd i seg og dette kan forværres ved stress pga understimuli. Det er mange hvermannsen som får dobber, og som ikke klarer å gi dem det de behøver, ergo får man et stresset og pipete/masete individ. Eller at man trener feil rett og slett.

For dobbern er en veldig aktiv hund, som har et relativt høyt stressnivå, som igjen gjør den kjapp, utholden og lærevillig. Det blir litt som med BC, som lett kan bli hyper-stress-mas- hund hos noen som vil ha kosehund, men topp for de som liker å trene hund. :whistle:

Jeg vil påstå at de som trives best med en dobermann, er de som er aktive innen ulike hundesporter, gjerne litt over gjennomsnittet.

Hvorfor har du avist Beauceron? (send meg gjerne PM om du ikke vil utdype her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bare for å svare litt på siden: Angstbiting har jeg vel ikke kommet over på noen av dobberne jeg har omgått med (og det er endel), kun et par tilfeller av bitt ved alder mest sannynlig pga sykdom. Jeg klarer ikke å forstå at noen i det hele tatt lar en angsbiter av denne type hund leve.

Ja rasen er kjent for å ha lyd i seg og dette kan forværres ved stress pga understimuli. Det er mange hvermannsen som får dobber, og som ikke klarer å gi dem det de behøver, ergo får man et stresset og pipete/masete individ. Eller at man trener feil rett og slett.

For dobbern er en veldig aktiv hund, som har et relativt høyt stressnivå, som igjen gjør den kjapp, utholden og lærevillig. Det blir litt som med BC, som lett kan bli hyper-stress-mas- hund hos noen som vil ha kosehund, men topp for de som liker å trene hund. :whistle:

Jeg vil påstå at de som trives best med en dobermann, er de som er aktive innen ulike hundesporter, gjerne litt over gjennomsnittet.

Hvorfor har du avist Beauceron? (send meg gjerne PM om du ikke vil utdype her)

[/quo

Jeg er muligens litt "miljøskadd" av å jobbe på dyreklinikk.. Sender deg en PM ja;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...
  • 2 weeks later...

Trente en periode ei Beaucerontispe og rent bortsett fra ene Rottweilertispa jeg hadde da var hun kjappere og bedre å jobbe med enn de andre Rottweilerene. Skulle jeg startet opp med brukshund igjen ville jeg skaffet meg en Beauceron. Dette pga mentaliteten til de individer jeg har truffe tog blitt kjent med. Videre pga den flokktilhørligheten de viser (det er jo gjeterhund), lette å jobbe med, tar ting meget kjapt og egner seg i grunnen til det meste.

Du kan jo ta en titt på den Den engelske raseklubbens hjemmesider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...