Gå til innhold
Hundesonen.no

Beauceron


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har snust litt på Beauceron, og har fått litt sansen for denne rasen. Ihvertfall etter det jeg har lest om den, og så møtte jeg et fint eksemplar også en gang. Så har noen andre noen erfaringer med denne rasen?

  • 2 years later...
Skrevet

Kan jeg ta opp en gammel tråd når jeg lurer på det samme? Ikke aktuelt nå, men om ett år eller to kanskje? Blitt nysgjerrig på rasen..ønsker en hund som egner seg til lydighet/bruksarbeid, som er førervar, kan vokte og har lav stressterskel.

Skrevet

Den kan nok passe. :whistle: Det er en brukshund som trives best med aktivitet og jobb og den er lettlært og allsidig, kan være reservert og vaktsomme. De trenger en kosekvent leder. Jeg har inntrykk av at gemyttmessig kan de ligne litt på dobermann, men de er nok mer hardfør med tanke på temperaturer.

Jeg selv valgte den bort pga den er såpass ukjent og det er få oppdrettere (hadde ikke lyst å importere). Den ser ut som en blanding og den har mye av de samme egenskapene som man kan finne i feks dobermann, som jeg valgte å satse på, på nytt.

Men syns du burde lese mer om den ja :) Kanskje du finner noe info Norsk beauceron gruppe

Guest lijenta
Skrevet

Så bra det har kommet en interessegruppe for rasen. Kjente litt til noen fra Jakiras og rasen virker som du sa trenger enkonsekvent eier

Skrevet

Jeg har snakket en del med hun som har kennel Javisst, og jeg har fått inntrykk av at det er en rase som kan egne seg til bruksarbeid, men jeg fikk også følelsen av at det var veldig mye utstillingsfokus på mange linjer. I tillegg er de jo ganske store og tunge, så ikke en rase jeg ville valgt om man ønsker å komme veldig langt, men en fin og balansert arbeidshund ellers(om man finner riktig linjer/individ). Flere som konkurrerer i lp i Norge (eller, jeg vet om en dame som konkurrerer med mange), også i elite, men igjen, det er en stor og tung hund som kanskje mangler den ekstreme motoren mange brukshunder har. Som familie/hobbyhund tror jeg rasen er veldig fin. Jeg er litt forelsket i harleqin Beauceroner :whistle:

Anita (kennel Javisst) er i hvert fall veldig hyggelig, og forteller gjerne om rasen :)

Skrevet

Åååh, beauceroner er noen av de fineste rasene som finnes! :whistle:

Har lest mye om dem,og har blitt helt forelsket. Har også snakket med ei som driver på med oppdrett av beauceron i polen :P Husker ikke kennel navnet her og nå, men utrolig flotte dyr :)

Skrevet

Takk for tips, har sjekka ut begge oppdretternes hjemmesider og skal koke sammen en mail.. Kennel Javisst planlegger jo valper allerede, men det blir nok for tidlig her i gården i alle tilfeller.

Men hvorfor landa du på Dobermann igjen? Jeg ser for meg at Beauceron likner dobermann på en del områder, og det er også en rase som er til vurdering. Syns bare det er så mange rare individer å treffe på:-/

Skrevet

Jeg falt på dobbis igjen fordi jeg hadde erfaring fra før, at jeg syns rasen er penere enn Beauceron (ja det er sikkert et dårlig agrument men), og fordi Beauceron er såpass sjelden fortsatt og det er så få oppdrettere. Jeg liker å ha litt å velge i, men samtidig ville jeg ikke importere.

Jeg tror også at Beauceron på sin side, tåler mer kulde og blir litt mer anvendelig sånn sett, samt stressnivået er ikke like høyt som det kan være på dobbern.

På hvilken måte har de vært rare, de du har møtt? Oppførsel? gemytt?

Skrevet

Rar som i dårlige nerver.. Piping, pistring, stress og angstbiting. Men en fin dobermann er FIN! Både mentalt og fysisk. Litt på siden det her, men er du litt bevandret i miljøet må du gjerne anbefale noen kenneler. Litt research har vel ganske fort fått meg til å avvise Beauceronen likevel.

Skrevet

Sånn bare for å svare litt på siden: Angstbiting har jeg vel ikke kommet over på noen av dobberne jeg har omgått med (og det er endel), kun et par tilfeller av bitt ved alder mest sannynlig pga sykdom. Jeg klarer ikke å forstå at noen i det hele tatt lar en angsbiter av denne type hund leve.

Ja rasen er kjent for å ha lyd i seg og dette kan forværres ved stress pga understimuli. Det er mange hvermannsen som får dobber, og som ikke klarer å gi dem det de behøver, ergo får man et stresset og pipete/masete individ. Eller at man trener feil rett og slett.

For dobbern er en veldig aktiv hund, som har et relativt høyt stressnivå, som igjen gjør den kjapp, utholden og lærevillig. Det blir litt som med BC, som lett kan bli hyper-stress-mas- hund hos noen som vil ha kosehund, men topp for de som liker å trene hund. :whistle:

Jeg vil påstå at de som trives best med en dobermann, er de som er aktive innen ulike hundesporter, gjerne litt over gjennomsnittet.

Hvorfor har du avist Beauceron? (send meg gjerne PM om du ikke vil utdype her)

Skrevet

Sånn bare for å svare litt på siden: Angstbiting har jeg vel ikke kommet over på noen av dobberne jeg har omgått med (og det er endel), kun et par tilfeller av bitt ved alder mest sannynlig pga sykdom. Jeg klarer ikke å forstå at noen i det hele tatt lar en angsbiter av denne type hund leve.

Ja rasen er kjent for å ha lyd i seg og dette kan forværres ved stress pga understimuli. Det er mange hvermannsen som får dobber, og som ikke klarer å gi dem det de behøver, ergo får man et stresset og pipete/masete individ. Eller at man trener feil rett og slett.

For dobbern er en veldig aktiv hund, som har et relativt høyt stressnivå, som igjen gjør den kjapp, utholden og lærevillig. Det blir litt som med BC, som lett kan bli hyper-stress-mas- hund hos noen som vil ha kosehund, men topp for de som liker å trene hund. :whistle:

Jeg vil påstå at de som trives best med en dobermann, er de som er aktive innen ulike hundesporter, gjerne litt over gjennomsnittet.

Hvorfor har du avist Beauceron? (send meg gjerne PM om du ikke vil utdype her)

[/quo

Jeg er muligens litt "miljøskadd" av å jobbe på dyreklinikk.. Sender deg en PM ja;-)

Skrevet

Mitt inntrykk er at det er ingen brukshund som ligger på samme nivå som rottis, schåafer og malle.. Mer som en Hovawart etter mitt syn..

Jeg selv og noen jeg vet om, har vurdert rasen. Men den dugde ikke for våres del..

  • 8 months later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

hva som helst egentlig :P er litt begrensa info om rasen på nettet. Så om det er noen som har direkte erfaring med rasen hadde det vært fint å høre generelt om hvordan hverdagen med en slik hund er :)

Skrevet

Trente en periode ei Beaucerontispe og rent bortsett fra ene Rottweilertispa jeg hadde da var hun kjappere og bedre å jobbe med enn de andre Rottweilerene. Skulle jeg startet opp med brukshund igjen ville jeg skaffet meg en Beauceron. Dette pga mentaliteten til de individer jeg har truffe tog blitt kjent med. Videre pga den flokktilhørligheten de viser (det er jo gjeterhund), lette å jobbe med, tar ting meget kjapt og egner seg i grunnen til det meste.

Du kan jo ta en titt på den Den engelske raseklubbens hjemmesider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...