Gå til innhold
Hundesonen.no

Fibi og Scilos sin tråd.


ida

Recommended Posts

Duuu! Hallo, du kan ikke bare legge ut et bilde også ikke mer assa...! :) Vi vil ha fler bilder! :)

Å, jeg er så vond å be... :) Her kommer en krympa remse:

IMG_4500.jpg

Det var veldig mye av dette.

IMG_4491.jpg

og dette...

IMG_4542.jpg

...

IMG_4506.jpg

Førstemann!

IMG_4529.jpg

Noen har funnet ut at det er lurt å sette seg ned og se på godterimaskinen for å få noe... :rolleyes:

IMG_4498.jpg

Snorre aker!

IMG_4510.jpg

Fibi har en liten Tarzanutflipping.

IMG_4503.jpg

og fotografen er plutselig og aldeles borte vekk! :ahappy:

Alle bildene er tatt av Ingvild, forresten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 435
  • Created
  • Siste svar

Takk for fin tur, og jeg lover på tro og ære at det kommer bilder... Etter hvert (overføringskabelen er borte :ahappy: )

For alle som lurer: Han er virkelig like herlig som Ida og Ingvild sier. Han er supergod, og en skikkelig trygg og stødig liten kar. Han er vakker (litt feminint vakker kanskje) og beina går alle veier når han løper... :) Han er mye mindre enn jeg hadde forestilt meg i størrelse, men han er allikevel en stor hund.

Onkel Snorre og lille Scilos fant hverandre veldig, akkurat som ventet. De løp fort og mye, og hadde t.o.m brytekamp, noe Snorre kun har med ett fåtall hunder (i grunn bare tisper, når jeg tenker meg om)...

Jeg gleder meg til fortsettelsen, og håper vi får mange fine turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må nok bli flinkere til å fly i skauen, ja. Fibi får et visst flodhestpreg over seg sammen med denne lett undervektige lille flisa. :rolleyes:

Jeg gleder meg også til mange mange turer med lekeonkel Snorre! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må nok bli flinkere til å fly i skauen, ja. Fibi får et visst flodhestpreg over seg sammen med denne lett undervektige lille flisa. :rolleyes:

Jeg gleder meg også til mange mange turer med lekeonkel Snorre! :ahappy:

*flirer* Han er helt sikkert ikke undervektig det er bare du som er vant til Smultbolla :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flirer* Han er helt sikkert ikke undervektig det er bare du som er vant til Smultbolla :) :)

Hm. Nå skal vi opp og ta en blodprøve den 12. Da veier og måler vi litt med det samme og lar den snille dyredoktoren si hva hun mener om den saken. Han får uansett to og et halvt måltid om dagen nå til å begynne med, mens prinsessa får akkurat halvparten. Han får jo plutselig mosjon, den lille kroppen. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omsider: Den som leter den finner... Jeg hadde en ekstra overføringskabel, så her kommer litt bilder fra tur:

080202-001.jpg

080202-050.jpg

Dette var det MYE av... Til tross for stor størrelsesforskjell, fant disse to gutta hverandre veldig

080202-074.jpg

080202-075.jpg

080202-078.jpg

080202-092.jpg

080202-093.jpg

080202-1021.jpg

080202-131.jpg

Mens noen løp og hadde det moro, drev andre å gnagde på trær, alternativt lette etter tarzan.

080202-149.jpg

Snøen er selvfølgelig spennende for en greker.

080202-150.jpg

Om noen lurer, så var det slik i skogen lørdag.

080202-159.jpg

080202-171.jpg

Sulten storesøster

080202-181.jpg

080202-1871.jpg

To gode venner

080202-190.jpg

080202-206.jpg

080202-2181.jpg

masse flere bilder HER

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen. Han er bare skjønn i hele seg! :blink: I dag har vi gått over til å fôre med en mix av tørrfor og V&H. Kjempestas! :blink:

EDIT: Men han er ikke noen spanjol, altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var vi på Ekeberg PetVet og fikk den siste bendelormtabletten. Nå er Skilos helt og aldeles ferdig med all medisinering og fullstendig lovlig i landet. Jeg var to dager for sent ute med denne kuren og var redd for att UDI skulle sende ham ut, men det var visst helt greit. Han veier akkurat ti kilo nå, så nå er han bortimot akkurat passe tung! :) Da vi fant ham, var han nok nærmere fem enn ti kilo, så det var en skikkelig mager liten vofs som gikk gatelangs og rotet i søpla. :wub:

Da vi tuslet hjemover fra dyrlegen, traff vi på to vakre storpuddeldamer som ville leke litt. Det er så deilig å ha en hund som bare kan kobles fra uten at jeg må sette på radaren og hele tiden se femti meter i alle retninger i tilfelle det kommer noen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...