Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilde av den vakreste representanten for din rase


Symra&Pippin

Recommended Posts

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Det er jo veldig mange vakre aussier, da! Men det er en tispe og en hanhund jeg tenkte på.

Hannen er en finsk rød og lekker sak. Herlig farge! Riva heter han. Sjekk ham ut her.

Den vakreste tispen synes jeg er Arns mor. Hun er søster til vår første aussie. Seadra heter hun. Hun er passe stor, lett i kroppen, kjapp og har kort rygg. Ikke minst er personligheten bra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veldig mange vakre aussier, da! Men det er en tispe og en hanhund jeg tenkte på.

Hannen er en finsk rød og lekker sak. Herlig farge! Riva heter han. Sjekk ham ut her.

Den vakreste tispen synes jeg er Arns mor. Hun er søster til vår første aussie. Seadra heter hun. Hun er passe stor, lett i kroppen, kjapp og har kort rygg. Ikke minst er personligheten bra :lol:

oi, Riva var flott!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Almanza Far & Flyg er virkelig vakker! Og at den er en god representant for rasen, sånn eksteriørmessig i allefall (kjenner ikke hunden) er den garantert så mye som den har vunnet. Nå er "Simon" desverre død - døde i sommer av borrelia.

Almanza Far & Flyg "Simon"

henger meg på den jeg.. for en fantastisk hund, det er en fryd og se den i ringen, blir helt trollbundet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal velge den flotteste aussien (av utseende) jeg kan tenke meg, må det være Jeppes bestefar, Ethan Den mørke rødfargen er bare herlig. :|

Av tisper, syns jeg Mynta er perfekt. :x

Ethan og Seadra har jo et kull sammen. Ble noen vakre aussier der, ja :x Blant annet Heart, hun er pen hun! Jeppe er bra lik sin bestefar, forresten, spesielt i ansiktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg ikke likte på Riva var at han ser så utrolig smal ut i hodet.. Smal mellom ørene liksom. Har sett flere aussier som er sånn, og det liker jeg ikke helt. Men kroppen på Riva var ufattelig flott! men liker nok litt mer spredde ører...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, ja. Heart var flott :|

Hun er helt utrolig nydelig! :x Herlig temperament og personlighet har hun også! Virkelig flott hun der :x

Eneste jeg ikke likte på Riva var at han ser så utrolig smal ut i hodet.. Smal mellom ørene liksom. Har sett flere aussier som er sånn, og det liker jeg ikke helt. Men kroppen på Riva var ufattelig flott! men liker nok litt mer spredde ører...

Tror jeg skjønner hva du mener og er enig i det. Det er fint når de har litt bredere skalle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Yodel. Hadde Basenjien hatt de samme egenskapene som boxer hadde jeg skiftet rase. De er så flotte. Jeg elsker korthårete hunder med kort rygg slik som basenjiene. Se på dette kroppbildet til venstre et stykke ned på denne siden av en amerikansk boxer så ser du en viss likhet med rasen din.

http://boxerinord.googlepages.com/egenskaper

Skulle legge inn bilde, men er trøtt og det ble bare ball.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Condux.jpg

Condux (Rugdelias L M E Condux) var en utrolig flott hannhund! Han ble avlivet rett før jul desverre

Av aussiene må det bli Isak

http://www.eskil-isak.com/isak.htm

Av labradorer er det enten min egen Cita (bilde tatt av Ingvild)

IMGP2417.jpg

eller Annvivis Tinka

http://www.umea.bonet.se/macita/AnnvivisTinkaapril02.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ikke perfekt, men Magistère Saphire, mamma'n til yngstemann' min, er uansett den vakreste sloughi jeg noensinne har sett. Hun har et uttrykk og en eleganse som er helt utrolig, og jeg ble fullstendig satt ut første gang jeg så bilde av henne. Hun er bare helt ubeskrivelig vakker, og hun er 100% ørkenjaktmynde fra alle tenkelige vinkler:

magistere_saphire_02.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Yodel. Hadde Basenjien hatt de samme egenskapene som boxer hadde jeg skiftet rase. De er så flotte. Jeg elsker korthårete hunder med kort rygg slik som basenjiene. Se på dette kroppbildet til venstre et stykke ned på denne siden av en amerikansk boxer så ser du en viss likhet med rasen din.

http://boxerinord.googlepages.com/egenskaper

Skulle legge inn bilde, men er trøtt og det ble bare ball.

Ja, det er kanskje ikke uten grunn at jeg alltid har vært fascinert av Boxeren? Selvom de tidvis er litt "mye" hund, og litt for store for min smak. Men herlige og vakre er de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er mine raserepresentanter.

Beste Tispe(untatt min egen) er:

Dobs Otezza The Rising Star

Kull søsteren til Blondie, mangler bare Stor Certet akkuratt slik som Blondie og kull Broren Orion.

Bilde her

Beste Hannhund er:

Nordv. 98-NV-99 -00-02 N.S.UCH Golden Leafs Archie

Morfaren til Blondie og Tezza(bilde over) og broren Orion.

Bilde her

Han er den til Venstre.

Nå har ikke jeg giddet å leite land og strand etter disse. De er de fineste representanete jeg fant i linker til Norske oppdrettere :icon_redface: Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare legge inn et bilde av Symra sin mamma også. Hun heter Lärkängen's Just The One And Only "Sunny" og er helt svart (med hvite tegninger). Det er en sjelden farge, så jeg har ikke turt å håpe på at Symra blir like mørk, men man vet jo aldri, eller rettere sagt vet man ikke før hunden er bortimot tre år.

sunny2005.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...